Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med jobbelinjer


siljestokka

Recommended Posts

Vet at noen her på sonen har en golden retriver i fra "working lines" . Hva går dette ut på?.

Hvilke raser er delt inn i "show" og "working" lines. Har tolleren dette.. Hvordan ser disse ut da :icon_redface:

Hvis du foreksempel kjøper en hund fra jobbelinjer, kan du brue den i utstilling da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder fra working linjer er vel generellt hunder som kommer fra linjer som er avlet på bruksegenskaper, ikke utseende. Vet ikke om det er noen working "utgave" av toller, men det kan godt hende, sikkert noen toller mennesker her inne som vet det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren er ikke delt inn i show og jobbelinjer, heldigvis :icon_redface: Her kan en og samme hunden både få høye premieringer på utstilling og i forskjellige andre hundesporter. En av de høyest premierte tollerne på jakt i Norge er norsk utstillingschampion for eksempel (og er et arbeidsjern uten like.!) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene jeg kommer på som er delt inn i bruks- /jaktlinjer og showlinjer er schæfer, golden,eng springer spaniel, cocker labrador, tervuren, groendal(?), border collie, aussie.

Som nevnt over ivaretar brukslinjene hovedsakelig egenskapene og derfor er det mangen "stygge", men dyktige brukshunder ute å går...

Dersom man skal drive aktivt med utstilling er det nok greiest å styre unna brukslinjene.

Selvfølgelig kan du stille en hund fra brulslinjer, men man bør vel ikke frvente så fantastiske resultater.

Feks som på jakt labben har jeg møtt individer med krøllete/bølgete pels (bl a Merethes søster) korte bein, laaang rygg, rosêører, gule øyner, oppstoppernese, mangel på underull.

Min erfaring til nå, er at helsen også ivaretaes bedre på brukslinjene, kan jo være en tilfeldighet da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å virke helt dum, hva bør man velge om man skal ha en BC elle aussie som skal brukes til AG og LP da? bruks-linjer eller show-linjer?

Tenker da at bruksegenskapene dems da er gjeting? En venninne av meg sa man brurde velge show-linjer om man kun ville bruke til AG og LP..

(ikke at jeg har planlagt noe BC eller aussie nå da, men bare lurte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Showlinjer av BC finns knappt i Norge och Sverige. I princip alla hundar som hävdar sig på hög nivå i bruks, lydnad och agility är från vallande linjer. I de länder där det finns en uppdelning (Finland, England, USA, Kanada etc.) verkar det som att i princip alla som tävlar på hög nivå i agility har hundar från arbetande linjer.

När det gäller aussien är rasen i allra högsta grad uppdelad i Norge och Sverige (majoritet showlinjer). Jag skulle absolut välja en som var avlad på arbetsegenskaper om jag skulle ha en lydnads-, bruks- eller agilityhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ironiske er jo at verken malinois eller schäfer, som begge har veldig sterke og veldig atskilte arbeids/brukslinjer, IKKE brukes til sitt opprinnelige formål (eller det stamrasene ble brukt til) - nemlig gjeting :rolleyes:

De brukes derimot til noe helt annet, altså tjenestehund og såkalt brukshund - altså spor/rundering/søk - og er avlet i mange generasjoner for det. Schäferrasen i sin helhet skriver seg fra gjeterhunder som ble avlet vekk fra sitt opprinnelige formål av von Stephanitz, rasens grunnlegger, som ville ha en slik tjenestehund som også hadde et spesifikt utseende. Det var først etter mange år og generasjoner at det etterhvert skilte seg ut i to grener, arbeids- og utstillingslinjer.

Og hvor mange av aussiene brukes rent faktisk til GJETING da? De som gjerne hever hodet og kaller de "andre" for "showlinjer", har svært ofte hunder som brukes til andre hundesporter eller redningshund - men ikke gjeting, er min uoffisielle lille statistikk over x antall bekjente :glare:

Så det er vel egentlig bedre å si at såkalte arbeidslinjer avles med bruksegenskaper slik vi idag ønsker dem høyest, mens man i varierende grad ser bort fra eksteriøret. Hvilket forsåvidt er synd, fordi gode brukshunder trenger gode, velkonstruerte kropper. Det er ikke tilfeldig at man ønsker godt vinklede skuldre, for eksempel, og "riktige" mellomhender - det gir hunder som tåler mer aktivitet uten skader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt interessert i akurat dette med toller. Der er fordi jeg aldri har sett, hørt om eksakte eksempler eller vet om andre som har sett en toller i jaktbruk. Rasen skal jo kunne tiltrekke seg endre ved å lage noen lyder og plaske i vannet, for deretter å hente byttet når jegeren har skutt det. Er det noen som har hørt om, sett eller vet om noen tollere som bruker nettopp denne unike egenskapen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal bare svare litt for aussien jeg..

I Norge er det ikke mange som driver med gjeting med sine aussier, det er noen få, og her er også majoriteten såkalte show-linjer. I Sverige, Finland, Danmark og nedover Europa er det derimot ganske mange som gjeter med sine aussier. Ønsker du linker til hjemmesider om oppdrettere, eller enkeltpersoner som driver med gjeting (og da tenker jeg litt høyere nivå enn å drive kyrne inn i fjøsen, for det greier mange hunder), så kan du få det;)

Nå er aussien en relativt ny rase i Norge, og det er ikke mange hunder her. Det er heller ikke så mange som topper listene akkurat. Mye av det kan jo ha noe med hvem som kjøper aussien, evt hvem de blir solgt til. Nå er det jo en del aussier som er til omplassering fordi de rett og slett ble for mye hund for eierene...Akkurat det er vel en annen diskusjon.

Edit: Pratet med noen dommere på FA her en gang, og fikk en bekreftelse på mine tanker.. Av de gjeterhundene som kommer i gjennom en godkjent FA har de fleste en del WTCH, tjenestehunder, brukschampioner o.l. nært i stamtavla si. Jeg sier ikke at dette er hunder som hvermansen skal ha for å trene litt lydighet eller litt agility, men det er jo noe å tenke over. Spesielt det intrykket dommerene hadde av at mange shcäfere, belgere, aussier o.l. fra "showlinjer" går igjennom som en utstillingsgolden..

red 2: De fleste aussier som er oppdrettet i Norge har showlinjer i seg, i varierende grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt interessert i akurat dette med toller. Der er fordi jeg aldri har sett, hørt om eksakte eksempler eller vet om andre som har sett en toller i jaktbruk. Rasen skal jo kunne tiltrekke seg endre ved å lage noen lyder og plaske i vannet, for deretter å hente byttet når jegeren har skutt det. Er det noen som har hørt om, sett eller vet om noen tollere som bruker nettopp denne unike egenskapen?

Uten å si noe helt sikkert så mener jeg at de har slike "tollingprøver" i sverige eller danmark hvor man kan melde på tolleren sin for å se om den har det i seg. Alikevel har jeg også forstått det slik at de fleste tollere innehar denne egenskapen enda siden rasen enda er såppass ny, og at atferden (lokke ender ved vannkanten ved å leke rundt) ligger såppass langt ut i huden på hunden at den bare dukker opp av seg selv når den kommer i de rette situasjonene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når det gjelder tolleren så er det mye forkjellig. sånn som hvis jeg går i en park med ender med han her så bryr han seg ikke om endene (noe som er riktig) og en del ender kan begynne å følge etter han. Der er grunnlaget for å trene opp en toller i da apportering under jakt. Men i norge er det ingen som er utdannet til å holde tolling kurs så da må man leie inn instruktør fra sverige eller danmark (noe flere jeg vet om har vært inn epå før), eller dra dit.

Det finnes ingen ren working linje eller show linje på tolleren , men det blir bevisst avlet mer og mer på forskjellig bruksmål ettersom hva oppdretter driver med. F.eks en oppdretter avler tollere for å få frem gode brukshunder med mye motor og gode egenskaper for å brukes i rundering, jakt, tjenestehund o.l . Disse egner seg da bedre enn en oppdretter som ikke bruker hundene sine til annet enn å gå på utstilling og avler bevisst på utseendemessig vinnere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt interessert i akurat dette med toller. Der er fordi jeg aldri har sett, hørt om eksakte eksempler eller vet om andre som har sett en toller i jaktbruk. Rasen skal jo kunne tiltrekke seg endre ved å lage noen lyder og plaske i vannet, for deretter å hente byttet når jegeren har skutt det. Er det noen som har hørt om, sett eller vet om noen tollere som bruker nettopp denne unike egenskapen?

Jeg vet om flere med tollere som bruker hundene sine på denne måten, men siden det er litt lite miljø for det enda så er det ikke så mange aktive. Blant annet oppdretterene til Decoy har gått tollingkurs og holdt litt på med dette, med blant annet faren til Decoy, men de fokuserer mest på "vanlige" jaktprøver siden de må til sverige for å konkurrere i tolling stort sett. Det som gjør tolleren godt egnet til tolling er at de har veldig lekne og livlige bevegelser.

Tollingen foregår ved at fører sitter i skjul og kaster enten en ball, pinne eller lignende som hunden skal apportere, gjerne mange ganger etter hverandre, og skal vekke fuglenes oppmerksomhet. Når fuglene begynner å nærme seg av nysgjerrighet, skal hunden gjemme seg i skjulet sammen med fører og sitte der helt stille. Så lenge fuglene kommer inn mot land skal hunden sitte skjult, men stopper de eller begynner å svømme andre veien skal den ut å lokke/apportere igjen. Apporteringen skal gjennomføres lekent og med hurtige bevegelser, og lekenheten til tolleren er en viktig egenskap for tollingen. Hunden skal helst ikke uti vannet, men løpe langs kanten.

Tollarklubben står det endel om tolling og tollingjaktprøver, og på Trøndertollerne sin side ligger det bilder fra et tollingkurs som var her i Norge i 2005.

Det finnes ingen ren working linje eller show linje på tolleren , men det blir bevisst avlet mer og mer på forskjellig bruksmål ettersom hva oppdretter driver med. F.eks en oppdretter avler tollere for å få frem gode brukshunder med mye motor og gode egenskaper for å brukes i rundering, jakt, tjenestehund o.l . Disse egner seg da bedre enn en oppdretter som ikke bruker hundene sine til annet enn å gå på utstilling og avler bevisst på utseendemessig vinnere.

Men heldigvis så er det mange oppdrettere som fokuserer på begge deler :icon_redface: Jeg håper ikke tolleren blir delt opp på samme måte som f.eks labradoren der det er ganske store forskjeller på show og bruks/jaktlinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant!

Nå synes ikke jeg det er særlig inponerende med vanlig apportering... det er en treningssak de aller fleste hunder/eiere kan få til (ja, de skal holde løst og masse sånn, men det er tross alt en treningssak der noen hunder har mer potensiale enn andre), men dette med å tiltrekke seg endre er noe annet! Skulle gjerne sett en video eller lydopptak av dette :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ummm... Litt sånn halvveis søvnig og i febertåke:

Tollerens opprinnelige bruksområde var å lokke ender nær stranda, så jegeren kunne skyte dem. Måten tolleren skulle få endene til strandkanten var ved å leke, f.eks. ved at jeger/eier/fører står litt på avstand og kaster en leke el.l. Jeg har merket at Josie kan ha litt sånne tendenser når vi er ved et vann og Josie vil at jeg skal kaste en leke eller en pinne; etter noen repetisjoner med det begynner endene å samle seg så smått nærmere vannkanten.

Når jegeren har skutt sitt "bytte" skal tolleren finne og apportere dette, uten å bite hull i fuglen. Derfor er det nødvendig at de kan bruke nesa, samt apportere i vann.

Sikkert masse jeg har glemt, men det er det jeg klarer å komme på nå :) Vet ikke om det ble noe klarere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, prøv å gjøre noe som HELST i vannkanten nær ender eller andre vannfugler i Oslo-området, så kommer de! Dette fungerer både alene og med en hvilken som helst fugl... :)

Inne ved et vann i Nordmarka kom det til og med svømmende et svanepar etter å ha observert folk fra den andre siden av vannet - de skulle tigge mat gitt, fra "sommerresidensen" sin. Det spørs om det ikke er tigge- og ernæringsvettet til fuglene som trår i funksjon....? Jeg hevet armen og kastet en godbit til hunden nær en andedam, og dermed kom førti ender fossvømmende mot oss; bevegelsen min var tydeligvis noe som lignet noe kjent og kjært.

Så det spørs vel ikke om det er de virkelig ville fuglene som kan tenkes å bli nysgjerrige på en lekende rødtopp. Husker en gang vi gikk på vidda med gamlehundene. De var svært store, og hadde sterke og kontrasterende farger - og vi tiltrakk oss villrein! Som sirklet rundt oss på trygg avstand, og tittet fælt på disse underlige dyrene de neppe hadde sett maken til. En ny jaktform? Villreinjakt med lokkehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, prøv å gjøre noe som HELST i vannkanten nær ender eller andre vannfugler i Oslo-området, så kommer de! Dette fungerer både alene og med en hvilken som helst fugl... :)

Inne ved et vann i Nordmarka kom det til og med svømmende et svanepar etter å ha observert folk fra den andre siden av vannet - de skulle tigge mat gitt, fra "sommerresidensen" sin. Det spørs om det ikke er tigge- og ernæringsvettet til fuglene som trår i funksjon....? Jeg hevet armen og kastet en godbit til hunden nær en andedam, og dermed kom førti ender fossvømmende mot oss; bevegelsen min var tydeligvis noe som lignet noe kjent og kjært.

Så det spørs vel ikke om det er de virkelig ville fuglene som kan tenkes å bli nysgjerrige på en lekende rødtopp. Husker en gang vi gikk på vidda med gamlehundene. De var svært store, og hadde sterke og kontrasterende farger - og vi tiltrakk oss villrein! Som sirklet rundt oss på trygg avstand, og tittet fælt på disse underlige dyrene de neppe hadde sett maken til. En ny jaktform? Villreinjakt med lokkehund?

Hehehheee... jeg hadde akkurat samme opplevelse i sommer oppe ved Storøyungen på Romeriksåsen. Jeg var der for å kaste ball til hunden ut i vannet sånn at hun fikk trimmet seg litt. Jeg hadde holdt på ei stund da det kom en andemor med 11 unger på slep svømmende rett mot oss. Hun passerte med ungene bare meter fra min svømmende hund, og de la seg fint tilrette for å hvile bare 7-8 meter fra der jeg lekte med dyret ;). Og min hund er da ikke akkurat noen toller *flir*.

Ellers opplevde også jeg en gang på Norefjell å bli omringet av en diger reinsflott som nok lurte på hvilke rare kreaturer vi var - jeg og mine to hunder... ;). De stod vel bare rundt 20 m fra oss og glodde... hehehehe... skal se også briarden egner seg som reinsdyrlokkehund :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar hvilken som helst hund kan leke i vannkanten med en pinne, og tiltrekke seg nysgjerrige ender (for hvis man ser poenget med min lille historie, så er poenget ikke å ta feil av tamenders atferd overfor en toller, kontra dette med ville dyrs nysgjerrighet - som villreineksemplet gir) så da blir jo tollerens største arbeidsområde egentlig søks- og apporteringsbiten da?

Det interessante er jo det såkalt "opprinnelige" bruksområdet. Se på kontinentale fuglehundraser, som gjerne hadde et bredere bruksområde enn de engelske - og hvordan de tilpasses i Norge til høyfjellsbruk, mens man i Sverige har egne prøver for vorsteher og münsterländerne iallfall. Så hva er "opprinnelig" - og er nye bruksmåter for eksempel jaktlig noe "bedre" enn det å bruke hunder til agility eller sporing? For det har jo, på noen raser, endel betydning for hva raseklubbene vil anbefale av kull, for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...