Gå til innhold
Hundesonen.no

To tisper sammen når den ene får valper


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet
Hvordan er det å ha to voksne tisper i samme hus når en får valper? Går det bra, eller vil de andre prøve å "stjele" valpene eller at moren blir mer beskyttende etc? Noen som har erfaring med dette?

Dette er meget individuellt- alt avhengig av tispene, deres forhold, personlighet og erfaring.

Får en uerfaren tispe valper, og det finnes en eldre, erfaren tispe i huset, er det ofte slik at den erfarne tispa kan ville ta over en eller flere valper- dvs at hun produserer melk, og tar seg av det meste.

Det mest vanlige (som jeg også opplever her i huset) er at tispa som har valper er veldig beskyttende ovenfor disse de første par ukene, og lar ikke de andre hundene i flokken få ha nærkontakt med dem.

Dette løste vi ved at tispa og valpene fikk et eget rom. Dette sparer også tispa for unødvendig stress.

Nå som valpene er blitt så store ( 5 uker) er det fritt fram for både tispene og hannhundene her hjemme og være "leke onkel/ tante" og barnevakt når mor ikke orker.

Skrevet

Enig med Yodel der :D

Men husk og fortelle historie om begynnelsen, og alt det der.. Vi du skal ha et kull! :icon_redface:

Det er lurt for deg og, for da er det mange her som leser tråden din, og spør du et spørsmål, svarer de :)

Og, så er det VELDIG spennende og lærerikt for oss andre :P

Lykke til!

Skrevet

Takk for svar. Så det beste vi kan gjøre som eiere er å la tispen med valpene få eget rom og ikke bli forstyrret av den andre? Nårtid vet man at man kan slippe valpene løs i huset? Må man bare se an holdningen til moren om hun fortsetter å være veldig beskyttende eller om hun godtar det? Andre råd?

Hvis flere har erfaringer med dette, håper dere deler dem. :icon_redface:

Skrevet

Jeg ville latt henne få et eget rom, og sett an oppførselen hennes mht den andre tispen. Hun sier tydelig fra om hun vil ha besøk eller ikke :icon_redface:

Valpene trenger gradvis mer og mer plass fra den andre uka.

Vi byttet fra liten fødekasse til stor leke- kasse når de var 3 uker gamle, og når de var 4 (+) uker flyttet de inn på kjøkkenet.

Når de var flyttet inn hit fikk de andre hundene lov til å hilse / leke litt med dem.

Nå som de er 5 uker har de vært på oppdagelsesferd i hele overetasjen, og vært endel ute... De løper fort etterhvert, og krever stadig større tumleplass :)

Lykke til!

  • 1 month later...
Skrevet

Hvis en har flere tisper sammen, kan en i verste fall risikere at den andre tispen avliver valpene. Dette hendte nylig for en oppdretter av Tibbetanske jævler i nærheten av meg...det er kanskje ikke vanlig, men likevell noe å tenke over :rolleyes:

Skrevet

Har sett bilder av flere tilfeller hvor en av de andre tispene i huset har gått inn og "lånt" valpene som ligger i valpekassa mens moren har vært ute på luftetur eller noe lignende. De har bare spasert inn, stellet litt med valpene og lagt seg ned og latt valpene krype rundt å lete etter melk som ikke fantes. :whistle:

Skrevet

Hihi nåh så søtt. Sikkert litt misunnelig på hundemor :whistle:

Ja klart, ekstreme hendelser kan skje, og det er jo greit å være forberedt på alt mulig. Jeg ville nok ikke latt den andre tispa være uten oppsyn i nærheten av valpene. Sann for sikkerhetskyld.

Skrevet

På Småen sitt siste kull så stjal Tinka valpene hennes og når vi fjernet bestemor så ble hun rimelig desperat for vi tok henne vekk fra "valpene hennes" hun lå å søt utenfor valperommet i 2 dager før hun skjønnte at hun ikke slapp innigjen der med det første, og etter de dagene så hadde Småen blitt mere knyttet til valpene så da fikk ikke bestemor komme inn til dem av henne så da ga gammlemor opp en stund.

De hadde jo løpetid ganske tett de to så Tinka hadde jo litt melk når valpene ble født da, så hun kunne faktisk amme valpene.

Her kan dere se Småen til venstre og Tinka til høyre med 3 valper hver, valpene er 1 uke gammle og bestemor hadde sneket seg inn til dem uten at vi merket det, og jeg fant dem slik som dette.

post-18-1194521146_thumb.jpg

Skrevet

Vel.. Det kommer jo litt an på tispa, sant? Noen tisper vil ikke slippe hva som helst inn på valperommet til seg - det være seg folk eller andre dyr - når valpene er små, mens andre igjen er mer "slepphendte" med sånt og syns det er fint å "få hjelp".

Jeg ville vel uansett latt moren ha mest mulig ro og trygghet de første 3 ukene. Å satse på at det går bra at de "deler" ville jeg ikke gjort - jeg veit om ei tispe som jagde moren ut av rommet når hun adopterte et kull, det er ikke videre søtt, det er heller ikke ønskelig og det ble oss menneskene som måtte fjerne henne..

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal ha andre hunder enn moren inn på valperommet når de er små heller jeg, og det er ingen grunn til å forstyrre henne eller utsette henne for sånt stress når hun har kull. At de får hilse på resten av husets medlemmer når de blir større er en ting, men når de er spevalper så er det ingen grunn til at det skal være andre hunder i valperommet i det hele tatt..

Skrevet

Hvis en tar utgangspunkt i vilhunders atferd, da kanskje spesielt ulven - vil valpene treffe resten av flokken ved ca 5 ukers alder. Dette mener jeg personlig er et godt utgangspunkt for når våre tamhunder kan treffe valpene i huset, så fremt moren tillater det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...