Gå til innhold
Hundesonen.no

To tisper sammen når den ene får valper


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet
Hvordan er det å ha to voksne tisper i samme hus når en får valper? Går det bra, eller vil de andre prøve å "stjele" valpene eller at moren blir mer beskyttende etc? Noen som har erfaring med dette?

Dette er meget individuellt- alt avhengig av tispene, deres forhold, personlighet og erfaring.

Får en uerfaren tispe valper, og det finnes en eldre, erfaren tispe i huset, er det ofte slik at den erfarne tispa kan ville ta over en eller flere valper- dvs at hun produserer melk, og tar seg av det meste.

Det mest vanlige (som jeg også opplever her i huset) er at tispa som har valper er veldig beskyttende ovenfor disse de første par ukene, og lar ikke de andre hundene i flokken få ha nærkontakt med dem.

Dette løste vi ved at tispa og valpene fikk et eget rom. Dette sparer også tispa for unødvendig stress.

Nå som valpene er blitt så store ( 5 uker) er det fritt fram for både tispene og hannhundene her hjemme og være "leke onkel/ tante" og barnevakt når mor ikke orker.

Skrevet

Enig med Yodel der :D

Men husk og fortelle historie om begynnelsen, og alt det der.. Vi du skal ha et kull! :icon_redface:

Det er lurt for deg og, for da er det mange her som leser tråden din, og spør du et spørsmål, svarer de :)

Og, så er det VELDIG spennende og lærerikt for oss andre :P

Lykke til!

Skrevet

Takk for svar. Så det beste vi kan gjøre som eiere er å la tispen med valpene få eget rom og ikke bli forstyrret av den andre? Nårtid vet man at man kan slippe valpene løs i huset? Må man bare se an holdningen til moren om hun fortsetter å være veldig beskyttende eller om hun godtar det? Andre råd?

Hvis flere har erfaringer med dette, håper dere deler dem. :icon_redface:

Skrevet

Jeg ville latt henne få et eget rom, og sett an oppførselen hennes mht den andre tispen. Hun sier tydelig fra om hun vil ha besøk eller ikke :icon_redface:

Valpene trenger gradvis mer og mer plass fra den andre uka.

Vi byttet fra liten fødekasse til stor leke- kasse når de var 3 uker gamle, og når de var 4 (+) uker flyttet de inn på kjøkkenet.

Når de var flyttet inn hit fikk de andre hundene lov til å hilse / leke litt med dem.

Nå som de er 5 uker har de vært på oppdagelsesferd i hele overetasjen, og vært endel ute... De løper fort etterhvert, og krever stadig større tumleplass :)

Lykke til!

  • 1 month later...
Skrevet

Hvis en har flere tisper sammen, kan en i verste fall risikere at den andre tispen avliver valpene. Dette hendte nylig for en oppdretter av Tibbetanske jævler i nærheten av meg...det er kanskje ikke vanlig, men likevell noe å tenke over :rolleyes:

Skrevet

Har sett bilder av flere tilfeller hvor en av de andre tispene i huset har gått inn og "lånt" valpene som ligger i valpekassa mens moren har vært ute på luftetur eller noe lignende. De har bare spasert inn, stellet litt med valpene og lagt seg ned og latt valpene krype rundt å lete etter melk som ikke fantes. :whistle:

Skrevet

Hihi nåh så søtt. Sikkert litt misunnelig på hundemor :whistle:

Ja klart, ekstreme hendelser kan skje, og det er jo greit å være forberedt på alt mulig. Jeg ville nok ikke latt den andre tispa være uten oppsyn i nærheten av valpene. Sann for sikkerhetskyld.

Skrevet

På Småen sitt siste kull så stjal Tinka valpene hennes og når vi fjernet bestemor så ble hun rimelig desperat for vi tok henne vekk fra "valpene hennes" hun lå å søt utenfor valperommet i 2 dager før hun skjønnte at hun ikke slapp innigjen der med det første, og etter de dagene så hadde Småen blitt mere knyttet til valpene så da fikk ikke bestemor komme inn til dem av henne så da ga gammlemor opp en stund.

De hadde jo løpetid ganske tett de to så Tinka hadde jo litt melk når valpene ble født da, så hun kunne faktisk amme valpene.

Her kan dere se Småen til venstre og Tinka til høyre med 3 valper hver, valpene er 1 uke gammle og bestemor hadde sneket seg inn til dem uten at vi merket det, og jeg fant dem slik som dette.

post-18-1194521146_thumb.jpg

Skrevet

Vel.. Det kommer jo litt an på tispa, sant? Noen tisper vil ikke slippe hva som helst inn på valperommet til seg - det være seg folk eller andre dyr - når valpene er små, mens andre igjen er mer "slepphendte" med sånt og syns det er fint å "få hjelp".

Jeg ville vel uansett latt moren ha mest mulig ro og trygghet de første 3 ukene. Å satse på at det går bra at de "deler" ville jeg ikke gjort - jeg veit om ei tispe som jagde moren ut av rommet når hun adopterte et kull, det er ikke videre søtt, det er heller ikke ønskelig og det ble oss menneskene som måtte fjerne henne..

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal ha andre hunder enn moren inn på valperommet når de er små heller jeg, og det er ingen grunn til å forstyrre henne eller utsette henne for sånt stress når hun har kull. At de får hilse på resten av husets medlemmer når de blir større er en ting, men når de er spevalper så er det ingen grunn til at det skal være andre hunder i valperommet i det hele tatt..

Skrevet

Hvis en tar utgangspunkt i vilhunders atferd, da kanskje spesielt ulven - vil valpene treffe resten av flokken ved ca 5 ukers alder. Dette mener jeg personlig er et godt utgangspunkt for når våre tamhunder kan treffe valpene i huset, så fremt moren tillater det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...