Gå til innhold
Hundesonen.no

Sorg hos mor ved valpesalg?


Sølvjenta

Recommended Posts

Har et kull valper dvergschnauzer som skal reise til helgen. Jeg tenker på mammaen, som tydelig elsker sine små. Hun riktig koser seg sammen med dem, leker og ruller rundt med dem, vasker og steller. Er det noen med erfaring på om hun opplever savn, sorg? Vi skal beholde en av valpene, men vil hun lete etter de andre? Har lest at tispene skal være ganske leie av ungene nå, de blir 9,5 uker til helgen, men hun elsker dem virkelig. Er det noe måte vi kan gjøre det lettere for henne på? Gruer på hennes vegne, og får vondt i meg når jeg ser dem sammen.. Så onde vi er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt valpekull, men kattunger! Jeg har hørt hund og katt er like på denne måten..

Kattemorern merket ikke at en og en dro, tror jeg? Hun ble roligere.. vi hadde SYV kattunger da.hehe.

Det eneste vi merket var da den siste kattungen vi beholdte selv skrek etter den siste dro.

For å si det sånn, det var JEG som tuta mest når kullet forlot hjemmet.hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, det der har jeg også lurt på. Har prøvd å trøste meg selv med at hundemoren sikkert er så sliten og lei at hun opplever det mest som en lettelse, selv om det sikkert er rart i begynnelsen.

Pippin sin mor og den ene valpen dro hjem til familien som hadde dem på for mens resten av valpene ble igjen hos oppdretter for å selges. Symra sin mor skulle også beholde en valp (for å si det sånn), oppdretteren der skulle i tillegg være dagmamma for en valp en stund framover, så der ble overgangen ganske myk.

Men hvordan er det der alle valpene plutselig forsvinner? Spent på å høre om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for hun virker ikke lei dem i det hele tatt, bare lykkelig og glad, og koser seg med dem. Det er 6 stykker, så det vil merkes at de reiser. Men man føler seg unektelig litt slem som selger ungene hennes uten hennes viten og vilje. Er veldig spent på hvordan det vil gå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en god del år siden hadde mine foreldre ett kull på nå sin avdøde rottis tispe, det var 11 valper.

Hun var en super mor og brukte masse tid og krefter på dem.. Litt sørmodig var hun da det ble tomt i huset etter valpene var dratt, men tok ikke lenge før det var "ute av syne ,ute av sinn"..

Så lenge man selv ikke lager stor sene, og legger ved alt for mye mennekelige følelser i tispa, lar dagene gå som normalt, kanskje ta henne ut på en ekstra tur.. så vil nok livet går helt fint videre ;)Hunder er gode signal lesere og hvis man driver og ser på henne , og blir veldig mye * ååå stakkars deg* og ellers forandrer oppførsel ovenfor tispa, vil hun selv kanskje ikke pga valpene, men pga eiers rare oppførsel bli litt urolig også :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har jeg aldri hatt valpekull, men kattunger. Vet ikke om det blir det samme, men uansett: gamlekatta vår var en skikkelig gårdskatt som ofte kunne være ute på vift et par dager og det som skulle vært et fint system med p-piller hver dag gikk rett i dass. Resultatet ble som dere kanskje kan tenke dere en god del kull. Men så er det jo sånn at det er veldig mange flere katter enn gode hjem her i verden og da ble det ofte til at vi avlivet alle kattungene mens de var veldig små. Fikk hun f.eks. 6 kattunger avlivet vi først tre med en gang, da merket hun ikke at noen mangla en gang. Også tok vi de andre noen dager senere (for at hun skulle få minst mulig melkespreng). Og da begynt hun å lete. Gikk rastløs rundt i huset og mjaua og lette etter kattungene. Men det tok bare et par dager så var de ungene glemt.

Men, så var det også noen ganger vi så muligheten til å få gitt bort noen kattunger til gode hjem, og da fikk de selvfølgelig vokse opp. Men da reagerte hun ikke i det hele tatt når kattungene ble henta en etter en i 8-9 ukers alder. Ikke no leting i det hele tatt. Før den siste kattungen ble henta. Da var det litt roping, men snart glemt den og. Hehe katter kan ihvertfall ikke telle:P

Så jeg vet ikke jeg. Jeg følte det alltid slemt eller ondskapsfult å måtte avlive en liten kattunge på bare noen få dager, men tenkte aldri på at det var noe ille å gi bort en kattunge til et nytt godt hjem. Men sånn egentlig så er det vel litt slemt å ta fra et flokkdyr ungene sine ja. Men sånn er jo livet. Du kan jo ikke akkurat beholde alle 6. Ville isåfall blitt ganske livat :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tispe var en fantastisk mor, og stelte, oppdro og ordnet med valpene sine på en måte jeg aldri før har sett- og tviler på at jeg noensinne vil se igjen- det var virkerlig utrolig å se måten hun var med dem på.

Snakk om fulltidsmamma!

Hver gang det dro en lette hun i lang tid, og når den siste var dratt gikk hun regelrett inn i depresjoner, og hadde i en periode også spisevegring- Hun ble skrekkelig tynn.

Etter hennes andre kull fikk vi en ny valp i hus 3 dager etter at hennes siste forlot redet, og makan til gledesutbrudd har jeg sjelden sett. Tispa- som egentlig ikke likte andre hunder i særlig grad- rundslikket den stakkars valpen, hoppet opp i senga for en liten gledesdans, jodlet høyt og lenge, hoppet ned, rundslikket valpen igjen, jodlet, tok en liten runddans, jodlet, rundslikket valpen osv..... i over en halvtime holdt hun på slik. Det var virkerlig en opplevelse. Jeg har aldri opplevd makan til gledesutbrudd på en hund noen gang. Iallefall ikke på en hund som så det #under sin verdighet" å vrikke på halen mer enn to ganger ved en gledelig anledning, og ellers var royaliteten og selvbeherskelsen selv. De to ble senere uskillbare, hun oppdro valpen som sin egen (det var pent lite jeg trengte å gjøre. Alt fra husren- trening- til innkalling tok hun seg av. Selv ved matfatet- der de måtte gjøre triks for å få maten servert- Lærte eldstehunden hva valpen skulle gjøre for å få maten.)

Ved mine senere kull - der tispene også har vært veldig gode mødre- har de blitt litt lei av valpene når de når en 6-7 uker, og innen de er 8-10 uker er det litt "Good riddons"- attitude ute og går...

Jeg vil ikke si at det er normalt for tispene å savne valpene når de forlater redet i moden alder. Det er iallefall ikke inntrykket jeg sitter inne med, trass i min første erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...