Gå til innhold
Hundesonen.no

Straff og slikt


Margrete

Recommended Posts

Alturisme

Alturisme er en uegennyttig handling, dvs noe du gjør for andre uten å tenke på hva du selv får igjen for det. Egoisme er det motsatte, det er å tenke bare eller mest på å oppnå egne fordeler.

At en handling er reint alturistisk er sikkert sjeldent, men den kan være det i større eller mindre grad. Jo mindre altursitisk den er mere egosistisk vil den jo bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 254
  • Created
  • Siste svar
Alturisme

Alturisme er en uegennyttig handling, dvs noe du gjør for andre uten å tenke på hva du selv får igjen for det. Egoisme er det motsatte, det er å tenke bare eller mest på å oppnå egne fordeler.

At en handling er reint alturistisk er sikkert sjeldent, men den kan være det i større eller mindre grad. Jo mindre altursitisk den er mere egosistisk vil den jo bli.

Ja hele evolusjonen er tuftet på hva som "lønner" seg. Uten hadde utviklingen stoppet opp. Alturisme.. (hmm, merklig ord)

Jeg tror egentlig ikke en handlig tufet på "alturisme" er så skjelden. Heller helt vanlig fordi atferder skjer stup i ett og svært mange av dem er uegennyttige. Men de slokner om de ikke forsterkes og da er vi tilbake til det som driver ting framover..utvikling. Prøving og feiling er naturens egen fremgangsmåte. For å dra det litt ut på viddene, så er hva som lønner seg innbakt i våre genetiske atferder. Vi vet som barn instinkivt at å høre på og å lyde sine foreldre er livsviktig for å overleve. Dette behovet av å ha noen utenfor oss selv å stole på har vi med oss, av en eller annen ukjent grunn opp i voksen alder og vi lager derfor religioner og guder som da overtar far og mors rolle. Det er derfor, mener en del at mange av oss tror på Gud, Allah, osv. (Dawkins) Men dette ble selvsagt endel OT... og en digresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alturisme

Alturisme er en uegennyttig handling, dvs noe du gjør for andre uten å tenke på hva du selv får igjen for det. Egoisme er det motsatte, det er å tenke bare eller mest på å oppnå egne fordeler.

At en handling er reint alturistisk er sikkert sjeldent, men den kan være det i større eller mindre grad. Jo mindre altursitisk den er mere egosistisk vil den jo bli.

Men i hvilken grad har dyr evne til å utføre uegennyttige handlinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i hvilken grad har dyr evne til å utføre uegennyttige handlinger?

Caplex:

altruisme (av lat.), uselviskhet, nestekjærlighet, mots.: egoisme. — økol., fenomen i dyreverdenen der et individ hjelper andre på bekostning av egen vinning. Det diskuteres om ekte altruisme egentlig finnes i naturen, mange mener at den hjelpende part alltid får noe igjen for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Caplex:

altruisme (av lat.), uselviskhet, nestekjærlighet, mots.: egoisme. — økol., fenomen i dyreverdenen der et individ hjelper andre på bekostning av egen vinning. Det diskuteres om ekte altruisme egentlig finnes i naturen, mange mener at den hjelpende part alltid får noe igjen for det.

Har du noen gode eksempler på hva som er slike handlinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen gode eksempler på hva som er slike handlinger?

Hva med fugler som gulper opp mat til ungene sine selvom de sulter selv, dyremødre som lokker rovdyr vekk fra ungene og derved setter eget liv i fare osv.? Man kan selvsagt argumentere med genetiske forutsetninger, arvemateriale som føres videre osv, men dette har ikke dyr så mye forhold til, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altruisme er vel et begrep som best hører hjemme i menneske-psykologien. Jeg tror ikke et hund er i stand til å ofre seg selv for andre.

Jeg kan ikke komme på gode eksempler på en atferd motivert av altruisme. Noen hevder at det å donere bort penger til veledige organisasjoner som man ikke har spesiell interesse for er en altruistisk handling, fordi det gagner mottakeren og ikke giveren. Jeg mener at en slik handling bunner i 1) for å bedre samvittigheten eller 2) å "motta applaus"

Et annet eksempel ofte brukt i forbindelse med altruismen er omsorgen vi føler for familiemedlemmer, og de uselviske handlinger vi gjør for å hjelpe dem. Jeg mener dette er et resultat av at vi i alle tider har vært avhengig av hverandre, og til syvende og sist tjener det oss selv å hjelpe dem som er nærmest.

For mange høres sikkert teorien om rasjonell egoisme ut som en kald og lite romantisk teori, fordi dagens samfunn har gjort ordet egoisme til et fy-ord. I virkeligheten vil rasjonelt egoistiske handlinger ikke bare gagne en selv, men også dem rundt seg.

Alle har jo hørt ordtaket om at man ikke kan elske andre før man kan elske seg selv, ikke sant?

Hva med fugler som gulper opp mat til ungene sine selvom de sulter selv, dyremødre som lokker rovdyr vekk fra ungene og derved setter eget liv i fare osv.? Man kan selvsagt argumentere med genetiske forutsetninger, arvemateriale som føres videre osv, men dette har ikke dyr så mye forhold til, tror jeg.

Nei nettopp. Dyrene har ikke et forhold til det, og kan ikke sette ord på det slik vi kan. Det er en tilsynelatende altruistisk atferd, men tufter i virkeligheten på evolusjon og videreføring av gener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altruisme er vel et begrep som best hører hjemme i menneske-psykologien. Jeg tror ikke et hund er i stand til å ofre seg selv for andre.

Jeg kan ikke komme på gode eksempler på en atferd motivert av altruisme. Noen hevder at det å donere bort penger til veledige organisasjoner som man ikke har spesiell interesse for er en altruistisk handling, fordi det gagner mottakeren og ikke giveren. Jeg mener at en slik handling bunner i 1) for å bedre samvittigheten eller 2) å "motta applaus"

Et annet eksempel ofte brukt i forbindelse med altruismen er omsorgen vi føler for familiemedlemmer, og de uselviske handlinger vi gjør for å hjelpe dem. Jeg mener dette er et resultat av at vi i alle tider har vært avhengig av hverandre, og til syvende og sist tjener det oss selv å hjelpe dem som er nærmest.

For mange høres sikkert teorien om rasjonell egoisme ut som en kald og lite romantisk teori, fordi dagens samfunn har gjort ordet egoisme til et fy-ord. I virkeligheten vil rasjonelt egoistiske handlinger ikke bare gagne en selv, men også dem rundt seg.

Alle har jo hørt ordtaket om at man ikke kan elske andre før man kan elske seg selv, ikke sant?

Syns det høres litt for galt ut at ALT skal bunne i egoisme og jeg da..

Hva med Mor Theresa, f.eks? Var det egoisme som lå bak hennes handlinger? Man hører vel og stadig om historier om folk som redder andre med fare for eget liv, er det egoisme som ligger bak det og? Nei, jeg kommer ikke på noen konkrete eksempler nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med fugler som gulper opp mat til ungene sine selvom de sulter selv, dyremødre som lokker rovdyr vekk fra ungene og derved setter eget liv i fare osv.? Man kan selvsagt argumentere med genetiske forutsetninger, arvemateriale som føres videre osv, men dette har ikke dyr så mye forhold til, tror jeg.

Vil et dyr risikere livet sitt for et fremmed dyr, eller gjør de det bare for dyr de er i slekt med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres litt for galt ut at ALT skal bunne i egoisme og jeg da..

Hva med Mor Theresa, f.eks? Var det egoisme som lå bak hennes handlinger? Man hører vel og stadig om historier om folk som redder andre med fare for eget liv, er det egoisme som ligger bak det og? Nei, jeg kommer ikke på noen konkrete eksempler nå..

Hvorfor er det for galt at alt skal bunne i egoisme? Dette understreker bare det jeg skrev isted om at det er synd at vi i dag har satt et minus foran ordet egoisme. Egoisme er det som gjør at artene overlever. Altruisme blir skapt mens vi lever.

Først må jeg få forklare to uttrykk: Genotype og fenotype. Genotype er den type egenskap som er arvelig, mens fenotyper er egenskaper som er utsatt for miljøpåvirkning.

Eksempelet du kommer med om folk som redder andre med fare for eget liv er et godt eksempel på en fenotype. Forklaringen kan være mange. En forklaring kan være at mottakeren (den som trenger redning) får en større gevinst av handlingen enn det det koster giveren. Han som prøver å redde noen har altså "regnet ut" at sannsynligheten er stor for at han klarer det. Andre forklaringer er at det kan være en urasjonell handlinger motivert av f.eks en følelse som ovetar styringen der og da. Han kan også være styrt av verdier som en tillærte.

Det er en grunn til at Mor Theresa ble så kjent som hun ble. Nettopp fordi dette er noe man sjelden ser. Hun hadde en tro som var sterk og som overstyrte alt annet. Hun hadde et såkalt "kall" til å hjelpe de fattige.

Interessant diskusjon dette, og man blir nok aldri enige.. men det begynner kanskje å bli litt OT også...

Vil et dyr risikere livet sitt for et fremmed dyr, eller gjør de det bare for dyr de er i slekt med?

Så langt jeg vet vil et dyr bare risikere sitt eget liv for slektninger. Dette er en form for egoisme hvis man setter det på spissen: De ofrer seg selv, for å tjene sine etterkommere, og derfor også seg selv: de får ført genene sine videre.

*Dobbeltpost. Bruk redigerfunksjonen. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å dreie det inn på litt mer hunderelaterte greier igjen da, så kan vel en hund utføre det den får beskjed om utelukkende for å gjøre eier fornøyd, fordi at en fornøyd eier gir en fornøyd hund, mens en misfornøyd eier kan gi en misfornøyd hund, sånn for å sette det på spissen. Da er den både egoist, OG jobber for å få en fornøyd eier.. Og da tar ikke Shilamon feil, sant? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å dreie det inn på litt mer hunderelaterte greier igjen da, så kan vel en hund utføre det den får beskjed om utelukkende for å gjøre eier fornøyd, fordi at en fornøyd eier gir en fornøyd hund, mens en misfornøyd eier kan gi en misfornøyd hund, sånn for å sette det på spissen. Da er den både egoist, OG jobber for å få en fornøyd eier.. Og da tar ikke Shilamon feil, sant? :wub:

Trur nok den fortsatt jobber enten for å oppnå noe eller unngå noe. Ikke kun for å gjøre eier fornøyd. Men den kan ha erfart hva som skjer ut fra eiers sinnstemning.

Det er vel heller mennesket ønsker om at hundene skal jobbe for å glede oss? Ikke for at vi sitter på godene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å dreie det inn på litt mer hunderelaterte greier igjen da, så kan vel en hund utføre det den får beskjed om utelukkende for å gjøre eier fornøyd, fordi at en fornøyd eier gir en fornøyd hund, mens en misfornøyd eier kan gi en misfornøyd hund, sånn for å sette det på spissen. Da er den både egoist, OG jobber for å få en fornøyd eier.. Og da tar ikke Shilamon feil, sant? :wub:

Hehe, jeg er nødt til å være uenig. For en altruistisk handling KAN ikke være egoistisk og omvendt. Det går rett og slett ikke sammen. Hunden oppnår et gode ved å gjøre eier fornøyd, dermed er handlingen egoistisk. Å være altruistisk er en selvdestruktiv atferd. Og hvis hunden oppnår noe ved å gjøre noe, er det ikke selvdestruktivt.

Du skriver at hunden er egoist samtidig som den jobber for å få en fornøyd eier. Jeg mener det er delvis sant. Den er egoistisk, og at eieren blir fornøyd er en heldig konsekvens. Den jobber tilsynelatende for at eier skal bli fornøyd, men i virkeligheten er den motivert av goden som hunden (av erfaring) vet er følgen av en fornøyd eier. Hund og eier har altså samme mål. Forstår du hva jeg mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur nok den fortsatt jobber enten for å oppnå noe eller unngå noe. Ikke kun for å gjøre eier fornøyd. Men den kan ha erfart hva som skjer ut fra eiers sinnstemning.

Det er vel heller mennesket ønsker om at hundene skal jobbe for å glede oss? Ikke for at vi sitter på godene?

Å oppnå å få en fornøyd eier er å oppnå noe..

Hehe, jeg er nødt til å være uenig. For en altruistisk handling KAN ikke være egoistisk og omvendt. Det går rett og slett ikke sammen. Hunden oppnår et gode ved å gjøre eier fornøyd, dermed er handlingen egoistisk. Å være altruistisk er en selvdestruktiv atferd. Og hvis hunden oppnår noe ved å gjøre noe, er det ikke selvdestruktivt.

Du skriver at hunden er egoist samtidig som den jobber for å få en fornøyd eier. Jeg mener det er delvis sant. Den er egoistisk, og at eieren blir fornøyd er en heldig konsekvens. Den jobber tilsynelatende for at eier skal bli fornøyd, men i virkeligheten er den motivert av goden som hunden (av erfaring) vet er følgen av en fornøyd eier. Hund og eier har altså samme mål. Forstår du hva jeg mener?

Var det ikke det jeg skreiv da? "en fornøyd eier gir en fornøyd hund" - sa ingenting om at den gjorde det kun av sitt gode hjerte, jeg? Da har det vel neppe noe med å være uselvisk å gjøre, den jobber for å få en fornøyd eier fordi at det lønner seg for den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant diskusjon dette, og man blir nok aldri enige.. men det begynner kanskje å bli litt OT også...

Så langt jeg vet vil et dyr bare risikere sitt eget liv for slektninger. Dette er en form for egoisme hvis man setter det på spissen: De ofrer seg selv, for å tjene sine etterkommere, og derfor også seg selv: de får ført genene sine videre.

For å spinne ørlitt videre på off topicen:

Siden vi begynte å snakke om egoisme ift læringsprinsipper (all adferd er egoistiskt motivert pga tidligere erfaringer), er jeg ikke helt enig i tolkningen din over.

Det har ikke foregått noen læring når et dyr ofrer seg for sine etterkommere, det har ingen forståelse av at konsekvensene (videreførte gener) tjener det selv, altså mener jeg det ikke kan defineres som egoisme. Videreførte gener tjener heller ikke individet, men artens overlevelse. Det er evolusjon i praksis, javel, men ikke egoisme.

Trur nok den fortsatt jobber enten for å oppnå noe eller unngå noe. Ikke kun for å gjøre eier fornøyd. Men den kan ha erfart hva som skjer ut fra eiers sinnstemning.

Det er vel heller mennesket ønsker om at hundene skal jobbe for å glede oss? Ikke for at vi sitter på godene?

Mener du den ikke oppnår noe med at eier er fornøyd? Må den ha en ball, godbit el. for at noe er verd en innsats?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å spinne ørlitt videre på off topicen:

Siden vi begynte å snakke om egoisme ift læringsprinsipper (all adferd er egoistiskt motivert pga tidligere erfaringer), er jeg ikke helt enig i tolkningen din over.

Det har ikke foregått noen læring når et dyr ofrer seg for sine etterkommere, det har ingen forståelse av at konsekvensene (videreførte gener) tjener det selv, altså mener jeg det ikke kan defineres som egoisme. Videreførte gener tjener heller ikke individet, men artens overlevelse. Det er evolusjon i praksis, javel, men ikke egoisme.

Mener du den ikke oppnår noe med at eier er fornøyd? Må den ha en ball, godbit el. for at noe er verd en innsats?

Interessant vinkling Therese. Jeg tror vi mer må forholde oss til operant atferd når vi snakker om dette. Jeg vet ikke om responsatferd er rett utrykk å bruke, men det var i alle fall det foreleseren på veterinærhøyskolen brukte når han forklarte dette. Respons(d)atferd er en atferd et individ har og som blir trigget automatisk som en respond på et stimuli som finns i miljøet og er ikke påvirkbar for læring. man kan f. eks ikke avlære hunden å reise bust når den blir redd. Jeg tror at når et individ "ofrer seg for sine etterkommere, så er det nettopp en slik "respondatferd". Et annet eksempel er gjøkungen som kaster ut vertsfuglens egg og unger. den atferden pågår og pågår så lenge triggeren er tilstede. Det vil si egg og unger. legger man hele tiden et egg tilbake i redet, så vil gjøkungen til slutt dø av utmattelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du den ikke oppnår noe med at eier er fornøyd? Må den ha en ball, godbit el. for at noe er verd en innsats?

Nei, jeg trur ikke at hunder gjør ting kun for å "gjøre oss glade". Men at den gjør det som lønner seg for den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å oppnå noe i form av en belønning eller unngå straff. Ikke for å "glede oss".

Nei, jeg trur ikke at hunder gjør ting kun for å "gjøre oss glade". Men at den gjør det som lønner seg for den.

Så det lønner seg ikke for hunden din at du er fornøyd og "gledet"? Når man allikevel spikker fliser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det lønner seg ikke for hunden din at du er fornøyd og "gledet"? Når man allikevel spikker fliser..

Det lønner seg for dem at jeg er fornøyd, fordi at da vanker det oppmerksomhet, kos, lek, godis. Og det er nok det de er ute etter. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det lønner seg ikke for hunden din at du er fornøyd og "gledet"? Når man allikevel spikker fliser..

Nei, det lønner seg for oss som eiere at vi er fornøyde og har blitt gledet. Hunden har bare lært seg at når vi viser en slik reaksjon, så vanker det noe bra.

For å spinne ørlitt videre på off topicen:

Siden vi begynte å snakke om egoisme ift læringsprinsipper (all adferd er egoistiskt motivert pga tidligere erfaringer), er jeg ikke helt enig i tolkningen din over.

Det har ikke foregått noen læring når et dyr ofrer seg for sine etterkommere, det har ingen forståelse av at konsekvensene (videreførte gener) tjener det selv, altså mener jeg det ikke kan defineres som egoisme. Videreførte gener tjener heller ikke individet, men artens overlevelse. Det er evolusjon i praksis, javel, men ikke egoisme.

Mener du den ikke oppnår noe med at eier er fornøyd? Må den ha en ball, godbit el. for at noe er verd en innsats?

Jeg er enig med deg i at det har mer med evolusjon å gjøre, men det har likevel ingenting med altruisme å gjøre. Når et dyr ofrer seg for etterkommere, gjør den det ikke "ut av sitt gode hjerte".

Og ja, jeg mener at en hund må ha, eller forvente å få en ball, godbit el. for at det skal være verdt innsatsen.

Jeg tror også at trener man godt med hunden sin så vil hunden til slutt også vise en atferd (jobber uten belønning) som for oss kan tolkes dithen at den gjør det kun fordi den er "glad i oss".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bare sakse deg litt Nirm...

En hund som jobber for "å glede lederen". Hva jobber den egentlig for? Lederen er glad = unngå straff. Ergo, hunden jobber for å unngå straff.

Et av klikkerverdenens mest yndede bedrag, men ikke noe mer logisk av den grunn.

Hunder er egoistiske. De jobber for å oppnå noe, eller unngå noe.

Erfaringsmessig sett, så er det de som går rundt og snakker som at hunden jobber for "å glede sin eier" som gjerne skal hevde sitt lederskap ved å knøvle valpen gjennom kjøkkengulvet for å sette ting litt på spissen. Og som bruker "ulvemetoder" og andre omskrivninger av driverse kraftige korrigeringer under trening.

Helt enig i at hunder er grunnleggende egoistiske, MEN kan det være du har overtolket formuleringene en smule?

Selv prater jeg svært lite om lederskap, samarbeid eller lignende fraser. Det jeg derimot kan se, er at hunder finner tilfredstillelse i andre ting enn leker og godbiter. Hunden kan utføre en adferd fordi den synes selve adferden er morsom (f.eks. halsing eller triks), og den kan utføre adferder fordi eieren synes det er morsomt/bra noe som igjen fører til en kontakt hunden liker. Det trenger altså ikke være frykt for straff.

Trur nok den fortsatt jobber enten for å oppnå noe eller unngå noe. Ikke kun for å gjøre eier fornøyd. Men den kan ha erfart hva som skjer ut fra eiers sinnstemning.

Det er vel heller mennesket ønsker om at hundene skal jobbe for å glede oss? Ikke for at vi sitter på godene?

Det kommer jo helt an på hva du definerer som goder. Hvis noen klapp i siden og oppmuntrende toneleie er et gode vi besitter, så har jeg ingen problemer med å være med på at hunden jobber for godene. Misforstå meg rett; jeg belønner mye med leke/godbit, men likevel ser jeg at hunden kan syns det er fabelaktig å bli forsterket med førerkontakt også. Syns den delen blir litt borte i klikkerverdenen når man skal bli trær, ikke snakke med bikkjene og helst bare servere forsterker uten noe "fuss".

Nei, jeg trur ikke at hunder gjør ting kun for å "gjøre oss glade". Men at den gjør det som lønner seg for den.

Kanskje lønner det seg at vi er glade? Sånn bortsett fra at vi da ikke vil straffe.

Det lønner seg for dem at jeg er fornøyd, fordi at da vanker det oppmerksomhet, kos, lek, godis. Og det er nok det de er ute etter. :wub:

Her sier du det jo selv. Oppmerksomhet og kos, mener du at de setter pris på det kun fordi det signaliserer fravær av straff?

Nei, det lønner seg for oss som eiere at vi er fornøyde og har blitt gledet. Hunden har bare lært seg at når vi viser en slik reaksjon, så vanker det noe bra.

Jeg er enig med deg i at det har mer med evolusjon å gjøre, men det har likevel ingenting med altruisme å gjøre. Når et dyr ofrer seg for etterkommere, gjør den det ikke "ut av sitt gode hjerte".

Og ja, jeg mener at en hund må ha, eller forvente å få en ball, godbit el. for at det skal være verdt innsatsen.

Jeg tror også at trener man godt med hunden sin så vil hunden til slutt også vise en atferd (jobber uten belønning) som for oss kan tolkes dithen at den gjør det kun fordi den er "glad i oss".

Først; om det er altruisme eller ei, vet jeg ikke, men det er ihvertfall ikke egoisme.

Jeg tror absolutt ikke hunder gjør noe fordi de er så glade i oss, men de kan synes det er morsomt å få kontakt med oss uten at vi har godbit eller ball.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror absolutt ikke hunder gjør noe fordi de er så glade i oss, men de kan synes det er morsomt å få kontakt med oss uten at vi har godbit eller ball.

Her er jeg helt enig med deg. "kontakt" kan godt komme inn under "el" i "ball, godbit el." MEN jeg tror ikke den kontakten oppnås uten at man har skapt en positiv sirkel over tid, der hunden gang på gang har opplevd at glad eier = tradisjonell belønning som godbit eller leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...