Gå til innhold
Hundesonen.no

Straff og slikt


Margrete

Recommended Posts

Skrevet
Selv syns jeg grenser er et dårlig uttrykk når det gjelder hund. Det er mer forståelig for oss mennesker, men jeg ser forbindelsen og jo klart de har grenser.

Å forholde seg til grenser/forbud er på en måte genialt. Man slipper unna med å lære hunden 1 kommando, "Nei!" :rolleyes:

Det handler uansett om å styre adferd, men det kan jo gjøres på flere måter.

Kan jo ta et konkret eksempel:

Det bor flere hunder i vårt nærmeste nabolag. Fort gjort at når en hund begynner å bjeffe så kaster de andre seg med i koret.

Her kunne jeg definert en grense for min hund. Bjeffing er ikke lov!

Det jeg har gjort er å lære hunden min å storme inn til meg hver gang en av nabohundene begynner. Da vanker det ett eller annet i belønning.

Et annet eksempel:

Hunden min var en tid som besatt på småfugler. Jeg rakk ikke engang å si "Hey!" før hun hadde rukket å sette avgårde.

Så tok jeg fram klikkerboksen og begynte å speide etter småfugler når vi gikk på tur, dyypt konsentrert om oppgaven fordi jeg måtte være kjappere enn hunden, hehe. Klikkeren er et fint verktøy når man må være rask med tilbakemeldingen. Jeg klikket hver gang det fløy en liten fugl opp foran oss, og fikk belønnet hunden skikkelig. Det gikk med en del repetisjoner fordi adferden var godt besfestet. Men smått om senn la jeg merke til at hunden begynte å nøle mer og mer hver gang hun så fugl. Jeg har ikke vært 100% konsekvent på treningen her, så hunden snur ikke på femøringen tilbake til meg når hun ser fugl (men det hender det også) Men hun bremser opp (noe hun overhodet ikke gjorde tidligere) og er blitt mye lettere å kalle inn/få kontakt med når det dukker opp fugl. Når kontakten er der (om enn bare ett stakket sekund) så får jeg mulighet til å gi en kontrabeskjed Kom!

Kan ikke påstå at jeg aldri må sette ned en fot og stoppe hunden fysisk av og til for å forhindre at hun tar seg til rette. Men når jeg bestemmer meg for å trene konkret på noe, så blir det innlæring av ønsket adferdsmønster istedet for å innføre "grenser" i betydningen "ikke lov"

  • Svar 254
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Men når jeg bestemmer meg for å trene konkret på noe, så blir det innlæring av ønsket adferdsmønster istedet for å innføre "grenser" i betydningen "ikke lov"

Ja ikke sant? Jeg også finner det langt mer hensiksmessig og heller forsterke ønsket fremfor å gi oppmerskomhet til uønsket atferd

Men jeg har signal som forteller hunden noe slikt som at "det du gjør nå fører ikke fram". At signalet har den betydningen er noe den har lært seg selv ut av konsekvensene atferden har fått. Så når vi jobber i lag/trener og hunden ser/hører det signalet, stopper den med hva den ev. er i ferd med å gjøre. Noen bruker ordet "feil".

Skrevet
eg tror du ser dette i lys av hvordan du selv trener? Det er vel to ulike filosfier kanskje og for å forstå gangen i det eller logikken, må man faktisk trene slik selv og bruke filosofien konsekvent. Da ser man i praksis at det virker og man får aha opplevelser. Det er ikke noe mystisk med det bare rett og slett læring.

Føler at disse linjene fra ingar egentlig er ganske så nyttige å tenke på for alle i denne debatten. vi trener tydeligvis utifra ulike metoder og da er det ikke alltid like lett å se grunnlaget for metoden om man ikke er inne i den.

Jeg trener ikke klikker og ser og kan derfor bare begrenset om metodens metodikk, logikk og filosofi. Jeg kan tenke og mene mye om den, men det er ikke sikkert at det er rett.

På samme måte er det nok en del her inne som ikke skjønner seg på alle sider av de andre treningsmetodene.

og i et forsøk på å forklare mine tanker rundt "naturlig grensesetting" for nirm:

En hund gjør noe den ikke skal.

EkS:

en unghund sniker seg mot matskålen til en eldre hund. Først vil kanskje den voksne hunden bare fortsette å spise uten å bry seg mer om unghunden (evt et kroppspråk som sier: dette er mitt). Unghunden gir seg ikke og for å gjøre det tydeligere for unghunden vil den voksne hunden gi et advarende knurr: "hei, dette er min mat kom deg vekk".

Unghunden er en tøffing og veldig sulten og prøver seg videre på matskålen. Da glefser den voksne etter ungunden. Om selv ikke dette får unghunden til å fatte tegningen om at matskålen er "no-go" for den irrettesetter den voksne hunden unghunden ved å fysisk gå til angrep. Den glefser, tar kanskje et bitetak over nakken, holder den nede og knurrer (unghunden legger seg ned som et tegn på underkastelse). Unghunden gir seg, den voksne slipper og går tilbake til matskålen som ingenting skulle ha skjedd, mens unghunden går med halen mellom bena til plassen sin. Senere vil den nok prøve å smiske for den voksne og si unnskyld. Helle irrettesettelsen kan være over iløpet av 15 sekunder om unghunden er kjapp til å gi seg.

Når dette er sagt sitter fysisk angrep langt inne i de aller fleste hunder og dermed er dette absolutt siste rettelse for hundene. På lik linje som det burde være det for oss hundetrenere. Vi overser uønsket/ feil atferd om ikke det får hunden på rett vei sier vi kanskje nei eller brummer litt og for oss som tror på "naturens metode" irrettesetter vi hunden fysisk om den enda ikke har skjønt tegningen. Å måtte gå inn fysisk er som sagt siste løsning og terskelen er høy for å utføre dette. Vanligvis (om lederskap og dressur er på plass) så vil man ikke trenge å gå så langt. Jeg snakker nå om unghunder og voksne hunder som begynner å se verden slik vi vil ha den, valper er på "valpekvote" og for i stor grad slippe unna med en del "uriktigheter".

hmm, ble dette noe som helst klart? Er ikke så lett å få alle tanker ned på skjermen. Men håper du (og de med Nirm som måtte lure) skjønte tanken min. Jeg er motstander av å "banke" bikkja, og tar sterk avstand fra de som tror at å løte hunden høy opp for å kaste dem i bakken, eller de som velter hunden over på rygg. Disse vil jeg si har misforstått både lederskap og "ulvemetoden". Vet ikke med dem, men jeg har iallefall aldri sett en hund kaste en hund høyt opp i lufta og pælme den i bakken for å irettesette den...

Skrevet
Men jeg har signal som forteller hunden noe slikt som at "det du gjør nå fører ikke fram". At signalet har den betydningen er noe den har lært seg selv ut av konsekvensene atferden har fått. Så når vi jobber i lag/trener og hunden ser/hører det signalet, stopper den med hva den ev. er i ferd med å gjøre. Noen bruker ordet "feil".

Hehe..tviler på at et feil-signal hadde ført frem i skogen med min hund. Der blir det lina som må sørge for at adferden ikke fører frem, inntil ny ønsket adferd er befestet godt nok. Men når vi trener på sånt, går jeg ikke akkurat og venter på at hunden skal feile heller da... Må jobbe aktivt med hunden og følge med det som skjer i miljøet hele tiden. Ren og skjær hjernevasking krever sin innsats :) Men fruktene av slitet nytes i fulle drag når hunden begynner å pirke en på ryggen: "hei, så du den eller? Hvor er betalinga?" ;)

Skrevet
Hehe..tviler på at et feil-signal hadde ført frem i skogen med min hund. Der blir det lina som må sørge for at adferden ikke fører frem, inntil ny ønsket adferd er befestet godt nok. Men når vi trener på sånt, går jeg ikke akkurat og venter på at hunden skal feile heller da... Må jobbe aktivt med hunden og følge med det som skjer i miljøet hele tiden. Ren og skjær hjernevasking krever sin innsats :) Men fruktene av slitet nytes i fulle drag når hunden begynner å pirke en på ryggen: "hei, så du den eller? Hvor er betalinga?" ;)

Ja er det ikke hærlig når hunden pirker en på ryggen "skal vi jobbe eller?" :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...