Gå til innhold
Hundesonen.no

Straff og slikt


Margrete

Recommended Posts

Skrevet
Selv syns jeg grenser er et dårlig uttrykk når det gjelder hund. Det er mer forståelig for oss mennesker, men jeg ser forbindelsen og jo klart de har grenser.

Å forholde seg til grenser/forbud er på en måte genialt. Man slipper unna med å lære hunden 1 kommando, "Nei!" :rolleyes:

Det handler uansett om å styre adferd, men det kan jo gjøres på flere måter.

Kan jo ta et konkret eksempel:

Det bor flere hunder i vårt nærmeste nabolag. Fort gjort at når en hund begynner å bjeffe så kaster de andre seg med i koret.

Her kunne jeg definert en grense for min hund. Bjeffing er ikke lov!

Det jeg har gjort er å lære hunden min å storme inn til meg hver gang en av nabohundene begynner. Da vanker det ett eller annet i belønning.

Et annet eksempel:

Hunden min var en tid som besatt på småfugler. Jeg rakk ikke engang å si "Hey!" før hun hadde rukket å sette avgårde.

Så tok jeg fram klikkerboksen og begynte å speide etter småfugler når vi gikk på tur, dyypt konsentrert om oppgaven fordi jeg måtte være kjappere enn hunden, hehe. Klikkeren er et fint verktøy når man må være rask med tilbakemeldingen. Jeg klikket hver gang det fløy en liten fugl opp foran oss, og fikk belønnet hunden skikkelig. Det gikk med en del repetisjoner fordi adferden var godt besfestet. Men smått om senn la jeg merke til at hunden begynte å nøle mer og mer hver gang hun så fugl. Jeg har ikke vært 100% konsekvent på treningen her, så hunden snur ikke på femøringen tilbake til meg når hun ser fugl (men det hender det også) Men hun bremser opp (noe hun overhodet ikke gjorde tidligere) og er blitt mye lettere å kalle inn/få kontakt med når det dukker opp fugl. Når kontakten er der (om enn bare ett stakket sekund) så får jeg mulighet til å gi en kontrabeskjed Kom!

Kan ikke påstå at jeg aldri må sette ned en fot og stoppe hunden fysisk av og til for å forhindre at hun tar seg til rette. Men når jeg bestemmer meg for å trene konkret på noe, så blir det innlæring av ønsket adferdsmønster istedet for å innføre "grenser" i betydningen "ikke lov"

  • Svar 254
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Men når jeg bestemmer meg for å trene konkret på noe, så blir det innlæring av ønsket adferdsmønster istedet for å innføre "grenser" i betydningen "ikke lov"

Ja ikke sant? Jeg også finner det langt mer hensiksmessig og heller forsterke ønsket fremfor å gi oppmerskomhet til uønsket atferd

Men jeg har signal som forteller hunden noe slikt som at "det du gjør nå fører ikke fram". At signalet har den betydningen er noe den har lært seg selv ut av konsekvensene atferden har fått. Så når vi jobber i lag/trener og hunden ser/hører det signalet, stopper den med hva den ev. er i ferd med å gjøre. Noen bruker ordet "feil".

Skrevet
eg tror du ser dette i lys av hvordan du selv trener? Det er vel to ulike filosfier kanskje og for å forstå gangen i det eller logikken, må man faktisk trene slik selv og bruke filosofien konsekvent. Da ser man i praksis at det virker og man får aha opplevelser. Det er ikke noe mystisk med det bare rett og slett læring.

Føler at disse linjene fra ingar egentlig er ganske så nyttige å tenke på for alle i denne debatten. vi trener tydeligvis utifra ulike metoder og da er det ikke alltid like lett å se grunnlaget for metoden om man ikke er inne i den.

Jeg trener ikke klikker og ser og kan derfor bare begrenset om metodens metodikk, logikk og filosofi. Jeg kan tenke og mene mye om den, men det er ikke sikkert at det er rett.

På samme måte er det nok en del her inne som ikke skjønner seg på alle sider av de andre treningsmetodene.

og i et forsøk på å forklare mine tanker rundt "naturlig grensesetting" for nirm:

En hund gjør noe den ikke skal.

EkS:

en unghund sniker seg mot matskålen til en eldre hund. Først vil kanskje den voksne hunden bare fortsette å spise uten å bry seg mer om unghunden (evt et kroppspråk som sier: dette er mitt). Unghunden gir seg ikke og for å gjøre det tydeligere for unghunden vil den voksne hunden gi et advarende knurr: "hei, dette er min mat kom deg vekk".

Unghunden er en tøffing og veldig sulten og prøver seg videre på matskålen. Da glefser den voksne etter ungunden. Om selv ikke dette får unghunden til å fatte tegningen om at matskålen er "no-go" for den irrettesetter den voksne hunden unghunden ved å fysisk gå til angrep. Den glefser, tar kanskje et bitetak over nakken, holder den nede og knurrer (unghunden legger seg ned som et tegn på underkastelse). Unghunden gir seg, den voksne slipper og går tilbake til matskålen som ingenting skulle ha skjedd, mens unghunden går med halen mellom bena til plassen sin. Senere vil den nok prøve å smiske for den voksne og si unnskyld. Helle irrettesettelsen kan være over iløpet av 15 sekunder om unghunden er kjapp til å gi seg.

Når dette er sagt sitter fysisk angrep langt inne i de aller fleste hunder og dermed er dette absolutt siste rettelse for hundene. På lik linje som det burde være det for oss hundetrenere. Vi overser uønsket/ feil atferd om ikke det får hunden på rett vei sier vi kanskje nei eller brummer litt og for oss som tror på "naturens metode" irrettesetter vi hunden fysisk om den enda ikke har skjønt tegningen. Å måtte gå inn fysisk er som sagt siste løsning og terskelen er høy for å utføre dette. Vanligvis (om lederskap og dressur er på plass) så vil man ikke trenge å gå så langt. Jeg snakker nå om unghunder og voksne hunder som begynner å se verden slik vi vil ha den, valper er på "valpekvote" og for i stor grad slippe unna med en del "uriktigheter".

hmm, ble dette noe som helst klart? Er ikke så lett å få alle tanker ned på skjermen. Men håper du (og de med Nirm som måtte lure) skjønte tanken min. Jeg er motstander av å "banke" bikkja, og tar sterk avstand fra de som tror at å løte hunden høy opp for å kaste dem i bakken, eller de som velter hunden over på rygg. Disse vil jeg si har misforstått både lederskap og "ulvemetoden". Vet ikke med dem, men jeg har iallefall aldri sett en hund kaste en hund høyt opp i lufta og pælme den i bakken for å irettesette den...

Skrevet
Men jeg har signal som forteller hunden noe slikt som at "det du gjør nå fører ikke fram". At signalet har den betydningen er noe den har lært seg selv ut av konsekvensene atferden har fått. Så når vi jobber i lag/trener og hunden ser/hører det signalet, stopper den med hva den ev. er i ferd med å gjøre. Noen bruker ordet "feil".

Hehe..tviler på at et feil-signal hadde ført frem i skogen med min hund. Der blir det lina som må sørge for at adferden ikke fører frem, inntil ny ønsket adferd er befestet godt nok. Men når vi trener på sånt, går jeg ikke akkurat og venter på at hunden skal feile heller da... Må jobbe aktivt med hunden og følge med det som skjer i miljøet hele tiden. Ren og skjær hjernevasking krever sin innsats :) Men fruktene av slitet nytes i fulle drag når hunden begynner å pirke en på ryggen: "hei, så du den eller? Hvor er betalinga?" ;)

Skrevet
Hehe..tviler på at et feil-signal hadde ført frem i skogen med min hund. Der blir det lina som må sørge for at adferden ikke fører frem, inntil ny ønsket adferd er befestet godt nok. Men når vi trener på sånt, går jeg ikke akkurat og venter på at hunden skal feile heller da... Må jobbe aktivt med hunden og følge med det som skjer i miljøet hele tiden. Ren og skjær hjernevasking krever sin innsats :) Men fruktene av slitet nytes i fulle drag når hunden begynner å pirke en på ryggen: "hei, så du den eller? Hvor er betalinga?" ;)

Ja er det ikke hærlig når hunden pirker en på ryggen "skal vi jobbe eller?" :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...