Vetrinærenes gullgruve

[comit]

Ser i en annen tråd at noen "Rotter" seg sammen mot oss som er menn og her er mitt lille bidrag til dere .

Har igjennom flere år observert at de som har, og de som tror de har diverse sykdommer og lidelser overfører en masse "lidelser" til sine hunder også. Har overhørt disse damenes alternative behandlingsformer og all verdens salver og kremer som hundene bare må ha.

Vetrinæren har stor økonomisk glede av diss damene, for de oppsøker vetrinærvakta i tide og utide med sine hunder, det er alt fra sår til litt halt og muligens matt pels.

Førstehjelpsskrinet ser ut som et velfyllt akuttmedesin depot, både til seg selv og ikke minst, til hunden. Selvsagt skal man ta vare på helsa, men jo sykere eieren er, jo sykere er hunden.

Det er jo et medisinsk under at mine hunder har blitt så gamle, bortsett fra vaksine og en kasterasjon har jeg meget sjelden tilbragt fritiden til vetrinærer, og selv om jeg ikke har direkte stålhelse klarer jeg meg med en lege undersøkelse annenhvert år. (jada det finnes både menn og kvinner og hunder som faktisk er syke, men det er ikke de jeg sikter til nå).

Mange av disse damene er som oftest unge, uten barn (babysubstitutt?)og godt voksne damer med voksne barn som trenger en liten syklig hund å forbarme seg over.

[Caroline]

Jeg har vel igrunn lagt merke til det samme, selv om jeg er dame Men jeg er kanskje unntaket, siden jeg har barn?

Ikke for det, jeg har høy terskel for å dra til både veterinær og til lege, enten det er med meg eller ungene. Feber og annet småtteri klarer man vel som regel å takle selv..

Jeg har vel igrunn ikke så mye å bidra med her, men ja, jeg har lagt merke til det du nevner.

[Wanderlust]

Joda, man ser og hører mye om dette. Og har fått samme inntrykket selv, at mange drar for fort til veterinæren for hver minste lille ting. Men er vel det at jeg venter en stund før jeg drar selv. Hvert hos veternær med hundene når det er vaksinering, kastrering, og kraftig kennelhoste, og en skikkelig øyebetennelse.

Og ja, de kaster opp en gang i blandt, eller har diarè. Men jeg går da ikke til legen hver gang jeg er litt syk heller.

Jeg vil bruke minst mulig unødvendig på mine hunder. (så er vel et av unntakene, da uten unge, og heller ikke voksen dame)

[Nirm]

Nå er jeg mann og barnløs. Og summen jeg har lagt i hos dyrlegen fra juni til september i år, trur jeg ikke vi trenger og nevne. Men jeg kunne nok kjøpt to-tre nye hunder for det. Hunden min har dyrere krem til labbene sine enn jeg noen gang har eid til meg selv, og jeg har hatt en hund hos healer og prøvd naturmedisin også. Så aner ikke hvilken kategori jeg går under.

Noen eiere er kjempeheldige og får hunder som er friske hele livet. Som bare er inne til vaksine og slike dagligdagse ting. Mens andre av oss er kjempeuheldige. Og de som tilhører den første kategorien, klarer faktisk ikke helt å sette seg inn i hva andre opplever. En del av de førstnevnte har en holdning som om man liker å løpe til veterinæren, har en bruk og kastmentalitet fordi man kanskje har hatt noen hunder i løpet av forholdsvis kort periode, ønsker at hunden skal være syke etc.

Hvor syk må en hund være for at det skal være "grunn nok" for å dra til veterinæren egentlig? Er man noen bedre hundeeier dersom man utsetter det å gå til veterinæren til hunden er skikkelig syk, enn de som går for småskader?

Når alt kommer til stykke, så velger man jo selv hva man bruker penger på... Og hvem har rett til å dømme andres valg egentlig? Gled dere over at dere er så heldige at dere har friske hunder, og at dere slipper å gå med angsten om at nå er det hund nummer xx sin tur... Det er ikke alltid man kjenner historiene bak andres valg. Selv er jeg på tur med hund nummer 5 nå. Av 5. Og garantert en "gullgruve" siden han skal igjennom enda en ultralyd i år, og vært igjennom 2 allerede.

[molly]

Jeg er av dem som drar kjapt til dyrlegen med hunden min. Har t.o.m. vært avgårde engang pga ett myggstikk... Nå skal det sies at myggstikket var stort og at pappa'n hennes døde av kreft, men allikevel...

Men er bikkja ute av form, synes jeg det er greit å oppsøke veterinær om det vedvarer mer enn ett par dager. Det handler vel litt om at jeg vet hvor flinke hunder kan være til å skjule smerte, samt at de ikke får fortalt hva som er problemet (eller symptomet da)

Selv drar jeg svært sjelden til legen, og kan ikke huske sist foruten den årlige bedriftshelsesjekken.

[¤renate¤]

Tja, jeg er ei ung barnløs dame, med mine sykdommer som jeg sliter med, og jammen er ikke mine dyr syke fra tid til annen også, to av de har faktisk hatt veldig like plager som meg selv, det må være noe jeg har fått til fordi jeg ikke har barn å dulle med kanskje?

Ikke har jeg førstehjelpsskrin, men jeg har nok salver og medisiner til et helt apotek, og jammen har jeg ikke medisiner til mine syke dyr også. Og toppen av kaka må jo være at jeg har svindyr sjampoo og balsam til et dyr som har slitt med hudproblemer.

For folk som merker seg mine veterinærturer kan de virke veldig meningsløse, hunden har vært halt i et døgn, hva så liksom? Eller, katten er blitt litt tynnere, gjør ikke noe det heller forsåvidt.

MEN, de kjenner ikke hele historien, og i tillegg har jeg hatt rett så og si hver gang jeg har vært(etter andres mening) tidlig ute hos veterinæren, det har vært plager som ikke har kunnet fikse seg selv.

Og da er jeg himla glad at jeg var tidlig ute og fikk medisiner og andre tiltak igang så tidlig som mulig, og dermed fått dyret frisk fortere også.

Og at jeg er syk, ikke har barn og er dame har vel ingenting med saken å gjøre, jeg kan hverken trylle eller ønske mine dyr syke, det skjer av diverse grunner som jeg ikke har noen makt over.

Heldig for de som har friske dyr som aldri trenger å være innom veterinær annet enn for vaksinering, men alle er ikke like heldige, uten at de er hverken hysteriske eller innbiller sykdommer på dyret fordi de bruker hunden som babysubstitutt.

Forøvrig skjønner jeg ikke poenget med å bry seg om hvor mye penger andre velger å legge igjen hos veterinæren eller hvordan problemer de velger å gå til veterinæren for. Det blir jo deres eget problem det. Og det går ikke utover noen andre enn dems egen lommebok.

[Raksha]

Nå er jeg mann og barnløs. Og summen jeg har lagt i hos dyrlegen fra juni til september i år, trur jeg ikke vi trenger og nevne. Men jeg kunne nok kjøpt to-tre nye hunder for det. Hunden min har dyrere krem til labbene sine enn jeg noen gang har eid til meg selv, og jeg har hatt en hund hos healer og prøvd naturmedisin også. Så aner ikke hvilken kategori jeg går under.

Noen eiere er kjempeheldige og får hunder som er friske hele livet. Som bare er inne til vaksine og slike dagligdagse ting. Mens andre av oss er kjempeuheldige. Og de som tilhører den første kategorien, klarer faktisk ikke helt å sette seg inn i hva andre opplever. En del av de førstnevnte har en holdning som om man liker å løpe til veterinæren, har en bruk og kastmentalitet fordi man kanskje har hatt noen hunder i løpet av forholdsvis kort periode, ønsker at hunden skal være syke etc.

Hvor syk må en hund være for at det skal være "grunn nok" for å dra til veterinæren egentlig? Er man noen bedre hundeeier dersom man utsetter det å gå til veterinæren til hunden er skikkelig syk, enn de som går for småskader?

Når alt kommer til stykke, så velger man jo selv hva man bruker penger på... Og hvem har rett til å dømme andres valg egentlig? Gled dere over at dere er så heldige at dere har friske hunder, og at dere slipper å gå med angsten om at nå er det hund nummer xx sin tur... Det er ikke alltid man kjenner historiene bak andres valg. Selv er jeg på tur med hund nummer 5 nå. Av 5. Og garantert en "gullgruve" siden han skal igjennom enda en ultralyd i år, og vært igjennom 2 allerede.

Etter å ha avliva to hunder på åtte mnd pga. uhelbredelige sykdomer, og jeg vet at folk rista oppgitt på hodet og snakka høylydt om overhysterisk hønemor hvertfall da jeg så at noe var feil med første hunden, så kan jeg bare signere det Nirm sier. Noen har mer flaks enn andre.

[Guest 2ne]

heh - Det er vel på dette området som alle andre når det gjelder menn og helse? Det er egentlig ingen som er sjuke, sånn bortsett fra de sjøl selvsagt.. Er man mann, dør man jo nesten av en forkjølelse - man trenger i det minste stell og pleie og kjærlig omsorg døgnet rundt. Merkelig nok, for når et virkelig feiler de noe alvorlig noe, da leker de helter og går ikke til fysioterapi eller kiropraktor fordi det er bortkasta penger.

- Og trenger du mer dissing av mannfolk, må du bare si fra, jeg er god på det

Jeg er forøvrig kronisk syk selv og flyr til lege minst hver 3 mnd for kontroll - men hundene mine er stort sett friske. Vi hadde en runde med kennelhoste i våres hvor yngstetispa hadde feber, da var vi hos veterinær for sikkerhets skyld, men sånn utenom det, så er jeg sjeldent hos veterinær med hundene mine utenom vaksiner. Det har stort sett ikke vært behov for det, de har stort sett vært friske..

Jo forresten.. Jeg prøvde akupunktur på min 11 år gamle hund den gangen han levde, mot forkalkninger han fikk etter en bilulykke. Det er mulig det er hypokondrisk og at han var et slags babysubstitutt, men veit du hva? Han hadde ikke vondt av det, jeg hadde råd til å spandere på han den behandlinga, og jeg tror jeg fikk beholde han et år ekstra pga det - da er det faktisk greit i min bok.

[comit]

Det plager meg slettes ikke hva hundeeiere bruker penger på, jeg bare mener at enkelte er nærmest "hysteriske" når det gjelder vet. besøk. Ja jeg er glad for at jeg har og har hatt friske hunder, men så mener jeg også at tiden leger de fleste sår. Og er vel heldig selv også da jeg kun besøker bedriftslegen ved kontroller.

På meg virker det som at enkelte undervurderer sin hund sterkt. Har erfart at hunder er svært hardføre, og tåler mer enn vi mennesker ville tålt. Hundeverdenen kan være tøff og hard, men det kan jaggu hundene være også.

[akela]

Når man er glad i noen, enten det er hund eller unger, så bekymrer man seg jo over hva ting KAN være. Og jeg husker at det var en organisasjon, den som kalte seg Voksne for Barn, som laget en såkalt "bekymringstelefon" - dit pysete foreldre kunne ringe uten å føle seg dumme.

Man mente det var et behov for en slik telefonlinje, fordi folk nå får barn så spredt i tid - at man ikke lenger har mange kjente med barn i samme alder som man kan rådslå med. Og har man først vært gjennom noe, så "glemmer" man fort - omtrent som folk fortrenger hvor kjipt og masete det kan være å ha valp, med en gang man er over den perioden.

Det jeg ser i vår omgangskrets med hund, er at vi konfererer med hverandre - og hører om noen har vært borti noe lignende. Den ferske hundeeieren pleier å ringe meg, før hun ringer dyrlege - og noen ganger sier jeg "slapp av", andre ganger så sier jeg "det tør jeg ikke si noe om, det må du selv bestemme om du tar deg råd til å sjekke nå, eller vente til neste morgen", eller "det må du reise med nå". Andre ganger ber jeg henne ringe en annen bekjent. Jo mer avstand man får til dyr generelt, kanskje man er den eneste i familien som har et dyr, så får man mer å lure på - som man ikke "får inn" nærmest automatisk, hvis man er mye rundt dyr.

Men idag handler det også om at man KAN gjøre mye for folk og fe - bare man kommer i tide. Når man hele tiden interpes av "alle" hvor kjapp man bør være, så man "kommer i tide", så skjønner jeg at folk ER raske.

Og hvor mange menn er det ikke som må "tvinges" til legen - av konene sine? Jeg tror de synes dete er ganske greit. når det kommer til stykket, når det viser seg at konas mas var til nytte - og kreften eller hjertegreiene ble oppdaget i tide...

Alternativ medisin.. vel, se på en middels travbane eller galoppbane, så bruker de både det ene og det andre - fordi de ser det har en effekt, og da snakker vi ikke om dillemor, men om mannlige travtrenere og svært så realistiske folk.

[molly]

Det plager meg slettes ikke hva hundeeiere bruker penger på, jeg bare mener at enkelte er nærmest "hysteriske" når det gjelder vet. besøk. Ja jeg er glad for at jeg har og har hatt friske hunder, men så mener jeg også at tiden leger de fleste sår. Og er vel heldig selv også da jeg kun besøker bedriftslegen ved kontroller.

På meg virker det som at enkelte undervurderer sin hund sterkt. Har erfart at hunder er svært hardføre, og tåler mer enn vi mennesker ville tålt. Hundeverdenen kan være tøff og hard, men det kan jaggu hundene være også.

Jeg synes i grunn at når vi har tatt på oss ett dyr, så har vi også ansvaret for at de skal ha det best mulig.... Om en hund har det vondt på en eller annen måte, og det finnes muligheter for å begrense eller forkorte tiden med smerter ved feks medisiner, synes jeg det er vår plikt å gjøre det... Selv om tiden leger de fleste sår.

[Guest 2ne]

Det plager meg slettes ikke hva hundeeiere bruker penger på, jeg bare mener at enkelte er nærmest "hysteriske" når det gjelder vet. besøk. Ja jeg er glad for at jeg har og har hatt friske hunder, men så mener jeg også at tiden leger de fleste sår. Og er vel heldig selv også da jeg kun besøker bedriftslegen ved kontroller.

På meg virker det som at enkelte undervurderer sin hund sterkt. Har erfart at hunder er svært hardføre, og tåler mer enn vi mennesker ville tålt. Hundeverdenen kan være tøff og hard, men det kan jaggu hundene være også.

Det jeg ikke skjønner, er hvorfor man skal vente og se om noe går over av seg selv, om man kan dra til veterinær og få hjelp så dyret kommer seg raskere? Samme hvor hardføre de er..

Jeg har påtatt meg ansvaret for levende vesner som ikke valgte å komme til meg, da forplikter jeg å gi de best mulig stell. Jeg har 2 barn, så jeg føler ikke at de er noe barnesubstitutter, men hvorfor skal jeg vente og se og satse på at de "tåler" det? Hva om DET gjør sykdomsforløpet verre? Hva om DET utgjør forskjellen på "kan behandles" og "bør avlives"?

Jeg har forøvrig hatt praksis på veterinærklinikk. Mitt inntrykk er at det er like vanlig å slå seg til ro med "det går over, de tåler såpass", som det er vanlig å ringe for hver lille filleting. Og av erfaring så syns jeg at om man er usikker, så er det bedre å være hysterisk en gang for mye, enn en gang for lite.

[comit]

potesår, og til dels dype rift på kroppen vil oppstå ved daglige turer og trening i skogen, de fleste vil leges helt fint selv om du er flink til å vaske såret og ikke la hunden slikke på det.

De fleste hunde eiere er jo sitt ansvar bevist og lar ikke sitt dyr lide unødvendig, og jeg tok heller ikke mine barn til legevakta når såret kunne leges av et plaster.

Ser ikke på meg selv som uansvarlig om jeg ikke løper til vetrinæren for alle sår som måtte komme. Og det jeg startet innlegget med var jo alle de ekstreme damene med medisinskapet fullt av remedier. Og samenhengen med litt "syke" damer med litt mere "syke" hunder og til dels menneskeligjøring av hunden.

[akela]

Alt er en læringsprosess, og det er ikke så lett for ferske eiere alltid å se hva som er en filleting, og hva som bør behandles. Mer erfarne eiere har gjerne et medisinskap med nettopp de tingene som gjør at de IKKE behøver å fly til veterinær raskt; litt ymse preparater samt ekspertisen på når de bør brukes - og når man bør gå til veterinær, for eksempel for å få et sår sydd så det gror raskere og penere (og da har man jo en "tidsfrist" som det bør gjøres innen).

Jada, alt gror - men noen ganger gror ting både bedre og raskere, dersom de rette tingene gjøres av fagfolk. Å rense for eksempel bitt- eller stikksår bør gjøres ordentlig; er man usikker på det, så bør man jo oppsøke folk - og det ER litt annerledes enn et overflatisk skrubbsår.

Du får det til å høres ut som om hundeeiere med lav terskel for å gå til dyrlegen, nærmest lider av Munchhausens syndrom by Proxy, som altså er betegnelsen på foreldre som påfører eller "ønsker" syke barn - for å få oppmerksomhet selv. Det blir veldig, veldig pussig for meg - jeg tror ikke det finnes så mange slike?

Derimot tror jeg det finnes mange samvittighetsfulle hundeeiere som innser sin begrensning, og oppsøker fagfolk når de er usikre - og faktisk HAR syke hunder, slik for eksempel Nirm beskriver. Det er vel ingen normale mennesker som drar oftere til dyrlege enn nødvendig, for å si det slik - jeg har vært der noen flere ganger nå i det siste enn jeg liker, og det er det SISTE jeg skulle ønske at jeg hadde behøvd.

Men det er ikke så lett: En venn her var livredd, hun hadde en hund som hostet så hinsides at den stod helt dobbelt. Det var hennes første møte med en alvorlig kennelhoste, og det VAR ikke lett å se forskjell på at det "bare" var hoste - eller om det kunne dreie seg om mavedreining, siden det virket som om hunden prøvde å kaste opp for henne og hun ikke var kyndig nok til å kjenne etter andre symptomer på sistnevnte, men bare hadde hørt om det. Ja, hun dro til veterinær på nattestid, det kostet en liten formue, men hun syntes det var verdt det - siden hun var redd. Er hun da dum og hysterisk? Nei, hun er bare uerfaren og KLAR over det - og vil heller ta en tur for mye. Det er sånt man lærer av.

[¤renate¤]

potesår, og til dels dype rift på kroppen vil oppstå ved daglige turer og trening i skogen, de fleste vil leges helt fint selv om du er flink til å vaske såret og ikke la hunden slikke på det.

De fleste hunde eiere er jo sitt ansvar bevist og lar ikke sitt dyr lide unødvendig, og jeg tok heller ikke mine barn til legevakta når såret kunne leges av et plaster.

Ser ikke på meg selv som uansvarlig om jeg ikke løper til vetrinæren for alle sår som måtte komme. Og det jeg startet innlegget med var jo alle de ekstreme damene med medisinskapet fullt av remedier. Og samenhengen med litt "syke" damer med litt mere "syke" hunder og til dels menneskeligjøring av hunden.

Jeg er ikke vant med at hundene drar på seg sår på hverken poter eller kropp av å være ute i skogen, selvom vi er i skogen hver dag, så om noe slikt hadde oppstått på mine ville jeg nok vært kjapp med å dra til veterinæren.(Dog, jeg har så mye vett at jeg ville ikke dratt for et lite rift liksom)

Jeg vet ikke hvor stort såret kan være før det burde syes f.eks. Fordi jeg ikke har erfaring på det området.

Og når noe er ukjent for meg så er jeg mer "hysterisk".

Om det er helt dustete av meg å dra til veterinæren for folk som har mer erfaring med slike skader og vet at dette leges av seg selv så javell. Det bryr meg ikke, jeg sitter ikke på hendene og håper på at ting skal leges av seg selv, hva da om såret er så alvorlig at det burde behandles av vet og bare blir verre mens jeg sitter å venter på at det skal leges av seg selv?

Da får jeg plutselig større vet utgifter.

Jeg har en katt som klarte å knekke ei klo f.eks(ganske langt inn så nerver o.l. stakk frem), ikke særlig alvorlig forsåvidt, men ikke noe jeg har erfaring med så jeg dro til vet for å få de til å se på det og bedømme skaden. Det eneste de gjorde var å klippe kloen lengre inn også fikk det bare gro av seg selv. Sikkert en unødvendig vet tur i andres øyne, men for meg var det betryggende å få den bekreftelsen på at dette ikke var noe alvorlig som burde gjøres mer med. Og da vet jeg det til neste gang slike skader oppstår.

Og slikt betaler jeg gjerne penger for.

Også blir jeg mer erfaren og klokere etterhvert, og kan bedømme ting litt mer selv, og slipper et par vet turer i fremtiden.

Men jeg starter ikke som helt grønn på skader/sykdommer og bedømmer alvorlighetsgrad av ting selv, det kan gjerne få følger for dyret som ikke er helt bra.

Jeg har og en hund som jeg tok til veterinær etter 1dag halting, selvom jeg visste at folk ville mene at jeg var hysterisk.

Og gjett hva? Min hund har gått på medisiner i mange mnd, vært røntget og undersøkt flere ganger, og vil mest sannsynlig aldri bli 100% bra igjen. Og hva ville skjedd om jeg lot han gå rundt i ei uke eller to etter denne skaden uten å dra til vet? Jo, han ville gjort foten verre og gått rundt med smerter som kunne vært døyvet med medisiner. + at tiden han ville brukt på å bli frisk ville blitt forlenget.

Så innimellom lønner det seg å være en "hysterisk hønemor"

[Bajas]

Jaja det sa også en bekjent av meg når hunden hans hadde kuttet opp labben sin i skogen, dette gror uproblematisk gidder ikke å kaste penga ut av vinduet, dette renser jeg sjøl! (1cm bred rift..) Denne såkalte "overfladiske"fille skaden kom på langt over 9000kr fordi mannen valgte å rense såret selv. Det viste seg at det var oversett en bitte liten glass skår, som gjorde at det revnet opp innvendig selvom "såret fikk skorpe utvendig. Hunden er i dag halt, pga at halve labben måtte amputeres, men dette skjedde først etter 4 veterinær besøk og 3 sterke antibiotika kurer!Stakkars hund, å dette har jeg slått inn i hodet hans etterpå. Pga eiers gjerrighet så ble hunden halt forlivet, tillegg led den unødvendig!

Beste av det hele var at forsikringen ga 0kr i erstatning siden hunden ikke ble behandlet av veterinær innen rimelig tid. Jeg renner ikke ned dørene hos veterinær, men min tvil går hundene mine til gode!

[comit]

slike episoder kan man selvsagt oppleve, og det kan man jaggu gjøre andre veien også, feilbedømminger og feilbehandlinger skjer til vet. også. Og siden du nevnte dette spesifikke tilfellet kan jeg også fortelle at min hund fikk et dypt potekutt påført av en skiløper, Den lokale vet`n snurpet sammen poten men siden den fortsatte å blø var jeg innom vet. vakta i Oslo, som fjernet stingene, bandasjerte og poten grodde pent sammen på noen dager.

Selvsagt kontakter man vetrinær ved mistanke om noe alvorlig, det jeg skrev som trådstarter var alle søm løp ned vetrinær kontorene, og i tillegg løp ned dørstokkene til sin fastlege. Bare spør legestanden om hvor mange "syke" som kommer jevnlig innom,

Og de som tydlig mistenker meg for å være gnien, siden jeg sjelden oppsøker vet, tar desverre veldig feil. Er så heldig at jeg har en vetrinær som nabo og omgangsvenn. Så de tilfellene jeg trenger hjelp betaler jeg bare for medisin og forbruksmatriale.

[akela]

Men ER det mange som "løper ned veterinærkontorene"????????

Det er din PÅSTAND, og jeg ser ikke at du kan underbygge den noe sted? Det hadde unektelig gjort hele greia atskillig mer interessant...

[Lockheed]

Vet om et par personer som godt passer inn under denne definisjonen, og de må være en gullgruve for veterinærene. Selv har jeg høy terskel for å dra til veterinæren, da skal hunden være syk og ikke ha et lite sår av diverse typer, disse kan alle, om de gidder, og har et minimum av kunnskap slik de burde ha om hund, behandle i 99% av tilfellene hjemme.

Signerer Comit sine innlegg. Ser også en tendens til at disse personene med "syke hunder" ofte er mer syke selv enn andre mennesker...

[SnowDOG_]

Jaja det sa også en bekjent av meg når hunden hans hadde kuttet opp labben sin i skogen, dette gror uproblematisk gidder ikke å kaste penga ut av vinduet, dette renser jeg sjøl! (1cm bred rift..) Denne såkalte "overfladiske"fille skaden kom på langt over 9000kr fordi mannen valgte å rense såret selv. Det viste seg at det var oversett en bitte liten glass skår, som gjorde at det revnet opp innvendig selvom "såret fikk skorpe utvendig. Hunden er i dag halt, pga at halve labben måtte amputeres, men dette skjedde først etter 4 veterinær besøk og 3 sterke antibiotika kurer!Stakkars hund, å dette har jeg slått inn i hodet hans etterpå. Pga eiers gjerrighet så ble hunden halt forlivet, tillegg led den unødvendig!

Beste av det hele var at forsikringen ga 0kr i erstatning siden hunden ikke ble behandlet av veterinær innen rimelig tid. Jeg renner ikke ned dørene hos veterinær, men min tvil går hundene mine til gode!

Her snakker vi om worst case scenario. Man skal ha en viss mengde kunnskap om man skal "overta" veterinær rollen når det gjelder kutt og sår. Selv har eg fått "opplæring" fra min far som var akuttlege og har selv fulgt nøye med ka veterinær gjør. Har renset og stelt til i så mange potesår at eg klarer å telle på hendene uten at det noen gang har vært komplikasjoner. Analkjertler har også blitt "fikset" her. Hmm når eg tenker over det så kan jo eg studere og bli veterinær...

Skal man først behandle sin egen hund må man vite ka man gjør. Selvsagt tar man hunden til lege om man ser at det er noe som er litt mer alvorlig.

Men ja eg kjenner til folk som tar hunden inn til veterinær bare hunden har fått en rift i huden.

[Mud]

Jeg går ikke til dyrlegen pga rift, omgangssyke eller såre poter, der har jeg fått veldig is i magen. Jeg var vel litt sånn på første hunden, ringte dyrlegen helt hysterisk fordi han hadde fått stor kul i nakken..tilfeldigvis en ukes tid etter vaksinen *flir*

Men jeg HAR mistet 2 unge hunder rett etterhverandre pga skjelettproblemer og der har jeg blitt påpasselig. Den siste var det bare jeg som mente var syk helt til alle forkalkningene dukket opp ved 2 år alder. Den første hadde de verste hoftene vetrinæren hadde sett (og dette var en leddspesialist) så der var det liksom aldri noen tvil.

Han jeg har nå har ryggproblemer, og får den gjengse hundeier virker han nå helt frisk på gode dager og når han ikke belastets så mye. Vetrinærer, enkelte utstillingsdommere og folk som har hatt hunder med samme problemet ser det med en gang, det er noe rart med måten han belaster den ene foten på og han har en urytmisk rar gange. Folk som ikke har peil derimot mener stort sett jeg er overhysterisk fordi jeg "plutselig" holder han helt i ro, bruker flere tusen kroner på behandling og ser at han har blitt verre når de ikke klarer å se noenting.

" Heldigvis" skjønner det fleste tegninga de gangene han plutselig legger seg ned i runderingsløypa etter bare tre slag (denne gutten elsker å rundere) og etterpå sleper bakparten med seg eller avstår fra all lek og virker plaget.

Jeg vil at Loke skal bli en gammel hund, dette er hunden jeg bare ikke orker å miste for tidlig, så om det betyr å legge alle konkuranseambisjoner på hylla og å bruke penger jeg ikke har på vetrinær so be it. Jeg kommer ikke til å lukke øynene og late som om han er frisk slik jeg vet om flere andre som gjør med sine hunder.

Nei, jeg har hverken mann, barn eller leddproblemer, men jeg har ansvaret for hans livskvalitet.

[ida]

Hm, dette har da vel noe med kunnskap og erfaring å gjøre, har det ikke? Selvfølgelig er det noen som er så ensomme og kanskje rike at de bruker legen eller veterinæren hvis de har dyr, som sosialt substitutt. Andre kan være hypokondere på dyrenes vegne, kanskje fordi de nettopp har erfart med tidligere dyr at de søkte hjelp for sent, eller aldri helt lærer seg å tolke symptomer selv og ikke minst stole på egne vurderinger.

Et eksempel fra eget hundehold, kan jeg komme med: I fjor sommer hadde Solo diarè i noen dager. Vi tok henne til dyrlegen og hun ble lagt med drypp noen timer. Hun fikk også noen stoppende medisiner. Solo var på denne tiden ganske tynn, hadde akkurat vært gjennom en ørebetennelse og ble fort rimelig slapp. Væsketilførselen og medisinen fikk systemet og bikkja i orden igjen på null komma nix.

Hadde Fibi (Solos datter) hatt den samme magesjauen over det samme tidsrommet, ville jeg ha sett det an en dag eller to til. Hun var på den tiden rimelig rund (ikke tjukk akkurat, mere smultbolle, liksom ), i god form og ville sannsynligvis blitt frisk helt av seg selv.

Derimot reiser jeg kjapt til dyrlegen hvis Fibi får vepsestikk, noe de fleste andre hunder takler uten noe som helst hjelp i det hele tatt. Erfaringen tilsier at Fibi blir veldig syk og hovner opp på de merkeligste steder ved stikk og jeg synes det er best å ha henne under profesjonell overvåkning til kortisonsprøyta virker og symptomene roer seg.

Når det er sagt, er det faktisk et år siden prinsessa har blitt stukket av noe som helst og har vel igrunnen bare vært på klinikken for å få vaksine det siste året.

Det er på en måte ikke fysiske plager som er den største bekymringen når det gjelder gullungen....

[Lockheed]

Alle burde ha erfaring nok til å påføre Hydrogenperoksid 10% , et middel som rensker alle sår, stopper blødninger og fjerner bakterier. Dette kan fint brukes på mennesker, det svir ganske godt, det koker sårene, men satser på at de fleste ikke er så pysete at de ikke tåler litt smerte, det er bedre å ha vondt i 2 minutter enn i 2 dager.

Hydrogenperoksid 10% fåes hos alle apotek uten resept, mulig de må bestille, men alle har inne 3%, og mange 6%, du kan jo velge litt styrke og prøve deg frem hva som fungerer for deg.. 30% fåes også, men denne er på resept mener jeg, og høres utrolig brutal ut.

Funker flott på våteksem bla. og sår, men jeg ville vært noe forsiktig om det er snakk om dype kutt/veskebyller.

[Payamon]

For en merkelig diskusjon.

Ekstreme tilfeller kan man vel finne begge veier? De som renner ned dørene til veterinærer fordi de selv er hypokondere, og de som aldri drar til veterinæren og heller lar bikkja stå ute i garasjen og dø. Personlig sympatiserer jeg mer med den første gruppen av ekstreme tilfeller enn den andre.