Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din bortskjemt?


MariaN

Recommended Posts

Skjemmer du bort hunden din? På hvilken måte?

Min lille-store er sinnsykt mammadalt. Det er bare meg meg meg hele tiden. Kanskje ikke så rart, jeg har ikke arbeid for tiden, og samboeren er på jobb om dagene. Jeg har vært sammen med Diesel hver eneste dag og natt siden han kom i hus syv uker gammel og nå er han syv mnd. Vi har knyttet et sterkt bånd.

Er jeg 'borte' leter han etter meg, og evt står å venter utenfor baderomsdøren til jeg kommer ut.

Jeg skjemmer han bort en del, mener mange.

Noen eks. Tar han med meg overalt (det er ikke å skjemmes bort, men sosialisering) og han ligger i senga mi og kooser seg etter far har dratt <3 Han er aldri alene lenger enn noen timer mens vi er på shopping eller besøk(han er som oftes med).

Men er en hund egentlig bortskjemt om den ligger i sofaen? Er opp til hver enkelt eier å vurderer det da..

På en annen side. Han er ikke bortskjemt når det kommer til dressur og oppdragelse. Vil ikke ha en bortskjemt dritbikkje på det området. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortskjemt, ja. Knøtta går og sover stort sett hvor hun vil. Sitte på fanget får hun, være med på ting. Ekte familimedlem. Sånn har alle hundene mine hatt det. Men de får ikke tigge ved bordet, de får ikke være uhøfflige, masete osv. Ikke får de gneldre hverken inne eller ute. Men stort sett har vi kardemommebyloven her i huset. Det ser ut til å funke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høy enebarnfaktor her i huset. Jeg har alltid tid til å gi hunden oppmerksomhet hvis den ønsker det. Samtidig er det visse ting jeg ikke godtar, som bjeffing, hopping, tigging, masing. Mye kardemommelov her også - så lenge du er grei og snill får du gjøre som du vil :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nok omtale min lille Xena-Baby for bra bortskjemt, ja...

Har henne nå liggende mellom beina på rygg i sofaen her, med tastaturet balansert over brystkassen på henne.

Dette er en av favorittstillingene hennes. Om dette ikke går, og at jeg har beina på gulvet, så ligger hun gjerne inntil meg i sofaen med hodet i fanget.

Kroppskontakt er VELDIG viktig for denne jenta.

Ellers så er det alltid en liten, enn hvor liten den måtte være, smakebit av middagen min.

Da etter at jeg er ferdig å spise, og har fått ryddet opp.

Hun tigger aldri hverken når jeg lager eller spiser maten, så da får hun stort sett sleike av fatet bare for kosens skyld.

Populær som hun er i området her, så blir hun også bortskjemt med både kos og godbiter av folk i nabolaget.

Ellers så går og gjør hun som hun vil her i huset, da hun enda ikke har funnet på noe fanteskap, ikke bjeffer, ikke stjeler, ikke ødelegger og heller ikke leker inne.

Hun har selv funnet ut at inne skal det kun spises, soves og koses så dermed er det ikke noen spesielle regler her heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaizer sover i senga mi, får være i sofaen når han vil, er vant til å få kos og oppmerksomhet hele tiden, og når vi er hos en gammel dame vi kjenner får han alltid en godbit eller to på kjøkkenet mens hun står og lager mat (og nei, han tigger ikke hjemme av den grunn, han har nemlig ikke adgang til kjøkkenet). Så ja, han får det vel stort sett som han vil... :P Men han har også strenge regler, så jeg har ikke HELT mistet taket på ham, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tekla er nok litt bortskjemt, ja. Hun er sammen med meg hele dagen, foruten når jeg er på skolen. Dog får hun ikke ligge i seng/sofa, men får komme på fanget i en stol nå og da.

Familien min skjemmer henne nok mer bort enn jeg, der får hun all den oppmerksomhet hun vil ha og mer enn det, de ligger stadig strødd på gulvet her med Teklusen flyende strålende fornøyd rundt og snuser dem i halsgropa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke er grundig bortskjemt av meg og enda mer bortskjemt av venner og familie.. Mammaen min er allergisk så han får ikke være med inn hos henne, men hver gang jeg er der og spiser middag lager hun en egen porsjon til Loke. Sist fikk han en stoor porsjon grillet laks, ostepølser, biff og grundig vaskede svinekoteletter :P

Godt han er herdet...

Har en kompis vi er mye hos i Oslo og han tok kaka når han lot Loke stjele pizza fra bordet når jeg dusjet fordi han ikke hadde hjerte til å si nei.. :glare: Flott at hunden min er godt likt men noen ganger går det litt langt.. Han gjør ikke slikt når jeg er i nærheten for å si det sånn..

Men jeg forstår de jo, det er noe med blikket hans som er så gjennomført godhjertet og rampete at det er vanskelig å bli sint på han. Når han i tilegg gir inntrykk av å elske alt og alle som om de var hans aller aller nærmeste hjertevenner og sitter og skakker så søtt han bare kan på hodet og ikke minst "forstår" alt du sier og ler av alle vitsene dine så blir man bløthjertet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hunde er lidt bortskjemt, men Charlie er lidt mere end Einstein. Har altid haft store hunde, så de har ikke haft lov til at komme i mine møbler medmindre de er inviteret op, men har en hundeseng i soveværelset til hver og et vattæppe i stuen. Charlie er min første "lille" hund, så han endte op lidt mere bortskjemt, så ham allerede den dag han blev født. han har ligget på armen som valp med alle 4 ben i vejret( lå på armen til han var 1 år), koser sig hvis han kan ligge mellem mine ben hvis det er koldt om natten. Dog har han lært at alle møbler er off limit hvis han er våd, og må kun hoppe op hvis der er et tæppe der dækker møblet. hundene får næsten alle madrester her, undtagen stærk mad, men først ved sengetid. får ben af råhud ca 2- 3 gange om ugen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg vil ikke si hun er bortskjemt. I mange andre hundeeiers øyne er vi nok ganske strenge.

Hun får ikke ligge i sofaen/møblene, ikke ligge i sengen eller på soverommet, hun får ikke menneskemat eller slik mat fra hånden ( alt legges isåfall i skålen hvis det er noe hun skal ha) , hun får heller ikke all den kosen hun ønsker (fordi da ville hun stått ved vår side dagen lang). Itillegg har vi en rekke andre regler som hun må følge, som feks å sitte i gangen til vi har gått opp trappen, før hun får komme opp.

Eneste måten jeg kan se hun er "botskjemt" på er at hun er så og si aldri alene. Jeg er litt hønemor når det kommer til å forlate henne, pga hun ikke liker å være alene. Så har sagt nei endel ganger til ting pga hunden, og har fått endel blikk (litt sånn: " uff, snakker om å gjøre alt for hunden- blikk")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... kan jo egentlig si det, kan noen definere bortsjemt egentlig???

Han får sove i sengen, noe jeg egentlig angrer litt på pga han snorker utrolig høyt, og hvis jeg dulter borti han eller legger han på siden, så får han hikke. Og han vekker meg et par ganger hver natt pga han ikke klarer å hoppe opp i sengen fordi han sklir på parketten. Men dette er min skyld som lot han ligge i senga fra dag 1.

Han har sin plass i sofaen på et teppe og en egen stol som han ligger i, men jeg vet at når vi ikke er hjemme, så går han i alle møblene.

han får somregel litt rester fra middagen hvis det er noe uten krydder (pasta, ris, kylling, fisk ovs) dette blander jeg i hans måltid som han får etter vårt måltid.

Han er somregel med meg hvis jeg skal et sted hvor jeg kan ha med hund. Hundeholdet er endel av livet mitt og Mike er et familiemedlem så han er en stor del av min hverdag. Vi koser oss mye på tur og har det mye morro sammen.

Han vet hvor grensene går hjemme, og vet hva et nei betyr.

Men han går nok under kategorien bortsjemt ja... hvis jeg hiver en godbit bortover gulvet, og han ikke finner den med en gang,så gidder han ikke å lete så hardt for han vet at det kommer fler :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja! Og jeg får høre det til stadighet av flere.. Han sover i sofaen og sengen,han er med meg veldig mye og jeg drar sjelden ifra han på hverdager( synes han har vært nok alene mens jeg har vært på jobb). Mye av helgene går også med til lengre turer og treninger. Men dette er ikke ting jeg ser på som bortskjemthet egentlig.

Det er verre med den avhengigheten jeg har lært han. Han liker dårlig å stå ute alene,og hvis jeg er ute,men binder han et sted så han ikke rekker bort til meg,ja da blir det piiiip piiiiiip.. Og da kan det være snakk om to meter.. Han er utrolig dårlig på å slappe av i slike situasjoner,men jeg har meg selv å takke for den.

Tigger gjør han og,men der har jeg fått god hjelp av familiemedlemmer til å lære det inn :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av det som kalles bortskjemthet her er reinspikka kjærlighet! Jeg synes det er fint å lese om hvor glad soniser er i bissevovvene sine.

Pipsemann og Symra bor sammen to menneskefolk som er helt tussete etter dem, da blir det mye smask, godbit og sofaligging. I tillegg kommer Sara på besøk veldig ofte, og hun og hundene har et helt spesielt forhold. Jeg tror ikke det kan bli for mye kosing og degging jeg, poenget er at man må gjøre det med litt klokskap så det ikke skaper problemer for hverken mennesker eller dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er sofaer fritt frem, jo flere hunder i den jo bedre og hyggeligere, synes jeg. Her er ingen masse dumme regler, her er det relativt fritt frem fordi jeg ikke synes det gjør noe. Minsten spaserer gjerne en tur oppom bordet, og det synes jeg bare er festlig.

Og samtidig er det ikke mange som har så lydige hunder... fordi NÅR jeg sier at noe er nok, så er det tvert å høre på. Har jeg gjester som er litt ikke-hundete, eller er på besøk hos et par av mine mer fornemme bekjente, så må de ligge stille og ikke mase og ikke herje og ikke gjøre noe særlig i det hele tatt, og det er helt greit - da oppfører de seg så vestkantdannet som bare det. Men når vi er blant likesinnede venner, så oppfører vi oss mer over mot ekte white trash, både to- og firbeinte; da er det lov med beina på bordet, hunder overalt som må føyses ut av maten, og så ler vi oss i hjel over alt det rare vi gjør...

Bortskjemt er for meg noe negativt. Så det er ikke mine. De er bare livsglade, høyt elsket og gjenstand for høy toleranse - til jeg bestemmer at nå skal vi oppføre oss litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen hemmelighet at Tassa er bortskjemt :rolleyes: Hun har egen hodepute i dobbelsenga, samt dyne :) Jeg hater å si det, for jeg liker det ikke...

Hunden som skulle være bruks/treningshund, ligger også i sengen. Men hun har kun plass nederst i sengen (dette skulle liksom være en hund som ikke skulle få gå i senger/sofa+++. Merkelig hvordan det blir nok man får de i hus :o ).

Ellers så er sofaen fritt frem, men bad og kjøkken har de ikke lov å ligge på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, han er vel ganske bortskjemt... Det vanker menneskemat og snacks litt for ofte, han har mer utstyr og ting enn jeg har og han får masse oppmerksomhet. Eneste er at han ikke får ligge i andre møbler enn sin egen stol (jada, egen stol har han :rolleyes), og han får sjelden ligge i sengen min. Sengen er han ikke så glad i uansett, så det er jo ikke noe problem.

Når vi er hos besteforeldrene mine derimot, er det fritt fram i møbler og der vanker det alltid hauger med godbiter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de er nok ganske bortskjemte her. Aysha har fast plass i sengen, men det er det eneste møbelet hun får gå i da(hos mamma). Og man må da skjønne at alle vakre søte hunder må ha 7 forskjellige hålsbånd! :o Når jeg er hos faren min bor hun også i sengen men da er jo det kuleste å sitte på mammas fang i sofaen :) Oscar ligger også i sengen, men ikke alltid for han synes det er litt varmt så han går heller inn på rommet sitt og legger seg der.

Godbiter får de nok av, men Oscar er labbis og Aysha er halvt labbis så jeg holder litt igjen på godbitene siden de legger på seg med en gang. Feite labbisdyr skal de ikke bli :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ingen masse dumme regler, her er det relativt fritt frem fordi jeg ikke synes det gjør noe. Minsten spaserer gjerne en tur oppom bordet, og det synes jeg bare er festlig.

Da Pippin var bitteliten hoppet han en dag elegant opp på sofabordet fra sofaen, der løftet han freidig på beinet og tisset på en lysestake. Da slo det meg plutselig at kanskje det går en grense på hva som er lov her et sted. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Pippin var bitteliten hoppet han en dag elegant opp på sofabordet fra sofaen, der løftet han freidig på beinet og tisset på en lysestake. Da slo det meg plutselig at kanskje det går en grense på hva som er lov her et sted. :)

*flir* gjorde han virkelig det??? da tror jeg at jeg hadde dødd av latter. Mike tisset på juletreet vi hadde i stua i jula han, fikk meg en god latter, og ut å kjøpe et nytt tre :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaa jeg vet ikke helt, vi har ikke så mange regler her i huset så kanskje de er det? De fikk begge lov å ligge i sengen frem til for et par mnd siden. Da ble de flyttet ut i stua, det ble litt trangt i 150 sengen vår med dem oppi (de var veeeldig flinke til å breie seg for å si det sånn). Sofaen er til for alle, leke får de lov til så lenge det ikke er oppå meg, vinduskarmen kan klatres i (minstemann har pleid å løpe i den :rolleyes: ) og de får matrester titt og ofte. Den siste der bruker jeg mye i å lære eldstemann at jo flere vi er sammen jo mere godis det blir. Han har tendenser til å forsvare sånt mot Decoy, så vi trener på at å dele er veldig fint, og det har hjulpet veldig syns jeg. Men - å dele ut matrester er kanskje ikke å skjemme bort når jeg har en baktanke med det? :o Anyway, her får de stort sett gjøre hva de vil utenom å stjele fra bordet eller gå på kjøkkenet. Det finnes forresten ikke noe bedre enn to trøtte hunder i hver armkrok sene høstkvelder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...