Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din bortskjemt?


MariaN

Recommended Posts

Skjemmer du bort hunden din? På hvilken måte?

Min lille-store er sinnsykt mammadalt. Det er bare meg meg meg hele tiden. Kanskje ikke så rart, jeg har ikke arbeid for tiden, og samboeren er på jobb om dagene. Jeg har vært sammen med Diesel hver eneste dag og natt siden han kom i hus syv uker gammel og nå er han syv mnd. Vi har knyttet et sterkt bånd.

Er jeg 'borte' leter han etter meg, og evt står å venter utenfor baderomsdøren til jeg kommer ut.

Jeg skjemmer han bort en del, mener mange.

Noen eks. Tar han med meg overalt (det er ikke å skjemmes bort, men sosialisering) og han ligger i senga mi og kooser seg etter far har dratt <3 Han er aldri alene lenger enn noen timer mens vi er på shopping eller besøk(han er som oftes med).

Men er en hund egentlig bortskjemt om den ligger i sofaen? Er opp til hver enkelt eier å vurderer det da..

På en annen side. Han er ikke bortskjemt når det kommer til dressur og oppdragelse. Vil ikke ha en bortskjemt dritbikkje på det området. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortskjemt, ja. Knøtta går og sover stort sett hvor hun vil. Sitte på fanget får hun, være med på ting. Ekte familimedlem. Sånn har alle hundene mine hatt det. Men de får ikke tigge ved bordet, de får ikke være uhøfflige, masete osv. Ikke får de gneldre hverken inne eller ute. Men stort sett har vi kardemommebyloven her i huset. Det ser ut til å funke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høy enebarnfaktor her i huset. Jeg har alltid tid til å gi hunden oppmerksomhet hvis den ønsker det. Samtidig er det visse ting jeg ikke godtar, som bjeffing, hopping, tigging, masing. Mye kardemommelov her også - så lenge du er grei og snill får du gjøre som du vil :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nok omtale min lille Xena-Baby for bra bortskjemt, ja...

Har henne nå liggende mellom beina på rygg i sofaen her, med tastaturet balansert over brystkassen på henne.

Dette er en av favorittstillingene hennes. Om dette ikke går, og at jeg har beina på gulvet, så ligger hun gjerne inntil meg i sofaen med hodet i fanget.

Kroppskontakt er VELDIG viktig for denne jenta.

Ellers så er det alltid en liten, enn hvor liten den måtte være, smakebit av middagen min.

Da etter at jeg er ferdig å spise, og har fått ryddet opp.

Hun tigger aldri hverken når jeg lager eller spiser maten, så da får hun stort sett sleike av fatet bare for kosens skyld.

Populær som hun er i området her, så blir hun også bortskjemt med både kos og godbiter av folk i nabolaget.

Ellers så går og gjør hun som hun vil her i huset, da hun enda ikke har funnet på noe fanteskap, ikke bjeffer, ikke stjeler, ikke ødelegger og heller ikke leker inne.

Hun har selv funnet ut at inne skal det kun spises, soves og koses så dermed er det ikke noen spesielle regler her heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaizer sover i senga mi, får være i sofaen når han vil, er vant til å få kos og oppmerksomhet hele tiden, og når vi er hos en gammel dame vi kjenner får han alltid en godbit eller to på kjøkkenet mens hun står og lager mat (og nei, han tigger ikke hjemme av den grunn, han har nemlig ikke adgang til kjøkkenet). Så ja, han får det vel stort sett som han vil... :P Men han har også strenge regler, så jeg har ikke HELT mistet taket på ham, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tekla er nok litt bortskjemt, ja. Hun er sammen med meg hele dagen, foruten når jeg er på skolen. Dog får hun ikke ligge i seng/sofa, men får komme på fanget i en stol nå og da.

Familien min skjemmer henne nok mer bort enn jeg, der får hun all den oppmerksomhet hun vil ha og mer enn det, de ligger stadig strødd på gulvet her med Teklusen flyende strålende fornøyd rundt og snuser dem i halsgropa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke er grundig bortskjemt av meg og enda mer bortskjemt av venner og familie.. Mammaen min er allergisk så han får ikke være med inn hos henne, men hver gang jeg er der og spiser middag lager hun en egen porsjon til Loke. Sist fikk han en stoor porsjon grillet laks, ostepølser, biff og grundig vaskede svinekoteletter :P

Godt han er herdet...

Har en kompis vi er mye hos i Oslo og han tok kaka når han lot Loke stjele pizza fra bordet når jeg dusjet fordi han ikke hadde hjerte til å si nei.. :glare: Flott at hunden min er godt likt men noen ganger går det litt langt.. Han gjør ikke slikt når jeg er i nærheten for å si det sånn..

Men jeg forstår de jo, det er noe med blikket hans som er så gjennomført godhjertet og rampete at det er vanskelig å bli sint på han. Når han i tilegg gir inntrykk av å elske alt og alle som om de var hans aller aller nærmeste hjertevenner og sitter og skakker så søtt han bare kan på hodet og ikke minst "forstår" alt du sier og ler av alle vitsene dine så blir man bløthjertet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hunde er lidt bortskjemt, men Charlie er lidt mere end Einstein. Har altid haft store hunde, så de har ikke haft lov til at komme i mine møbler medmindre de er inviteret op, men har en hundeseng i soveværelset til hver og et vattæppe i stuen. Charlie er min første "lille" hund, så han endte op lidt mere bortskjemt, så ham allerede den dag han blev født. han har ligget på armen som valp med alle 4 ben i vejret( lå på armen til han var 1 år), koser sig hvis han kan ligge mellem mine ben hvis det er koldt om natten. Dog har han lært at alle møbler er off limit hvis han er våd, og må kun hoppe op hvis der er et tæppe der dækker møblet. hundene får næsten alle madrester her, undtagen stærk mad, men først ved sengetid. får ben af råhud ca 2- 3 gange om ugen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg vil ikke si hun er bortskjemt. I mange andre hundeeiers øyne er vi nok ganske strenge.

Hun får ikke ligge i sofaen/møblene, ikke ligge i sengen eller på soverommet, hun får ikke menneskemat eller slik mat fra hånden ( alt legges isåfall i skålen hvis det er noe hun skal ha) , hun får heller ikke all den kosen hun ønsker (fordi da ville hun stått ved vår side dagen lang). Itillegg har vi en rekke andre regler som hun må følge, som feks å sitte i gangen til vi har gått opp trappen, før hun får komme opp.

Eneste måten jeg kan se hun er "botskjemt" på er at hun er så og si aldri alene. Jeg er litt hønemor når det kommer til å forlate henne, pga hun ikke liker å være alene. Så har sagt nei endel ganger til ting pga hunden, og har fått endel blikk (litt sånn: " uff, snakker om å gjøre alt for hunden- blikk")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... kan jo egentlig si det, kan noen definere bortsjemt egentlig???

Han får sove i sengen, noe jeg egentlig angrer litt på pga han snorker utrolig høyt, og hvis jeg dulter borti han eller legger han på siden, så får han hikke. Og han vekker meg et par ganger hver natt pga han ikke klarer å hoppe opp i sengen fordi han sklir på parketten. Men dette er min skyld som lot han ligge i senga fra dag 1.

Han har sin plass i sofaen på et teppe og en egen stol som han ligger i, men jeg vet at når vi ikke er hjemme, så går han i alle møblene.

han får somregel litt rester fra middagen hvis det er noe uten krydder (pasta, ris, kylling, fisk ovs) dette blander jeg i hans måltid som han får etter vårt måltid.

Han er somregel med meg hvis jeg skal et sted hvor jeg kan ha med hund. Hundeholdet er endel av livet mitt og Mike er et familiemedlem så han er en stor del av min hverdag. Vi koser oss mye på tur og har det mye morro sammen.

Han vet hvor grensene går hjemme, og vet hva et nei betyr.

Men han går nok under kategorien bortsjemt ja... hvis jeg hiver en godbit bortover gulvet, og han ikke finner den med en gang,så gidder han ikke å lete så hardt for han vet at det kommer fler :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja! Og jeg får høre det til stadighet av flere.. Han sover i sofaen og sengen,han er med meg veldig mye og jeg drar sjelden ifra han på hverdager( synes han har vært nok alene mens jeg har vært på jobb). Mye av helgene går også med til lengre turer og treninger. Men dette er ikke ting jeg ser på som bortskjemthet egentlig.

Det er verre med den avhengigheten jeg har lært han. Han liker dårlig å stå ute alene,og hvis jeg er ute,men binder han et sted så han ikke rekker bort til meg,ja da blir det piiiip piiiiiip.. Og da kan det være snakk om to meter.. Han er utrolig dårlig på å slappe av i slike situasjoner,men jeg har meg selv å takke for den.

Tigger gjør han og,men der har jeg fått god hjelp av familiemedlemmer til å lære det inn :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av det som kalles bortskjemthet her er reinspikka kjærlighet! Jeg synes det er fint å lese om hvor glad soniser er i bissevovvene sine.

Pipsemann og Symra bor sammen to menneskefolk som er helt tussete etter dem, da blir det mye smask, godbit og sofaligging. I tillegg kommer Sara på besøk veldig ofte, og hun og hundene har et helt spesielt forhold. Jeg tror ikke det kan bli for mye kosing og degging jeg, poenget er at man må gjøre det med litt klokskap så det ikke skaper problemer for hverken mennesker eller dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er sofaer fritt frem, jo flere hunder i den jo bedre og hyggeligere, synes jeg. Her er ingen masse dumme regler, her er det relativt fritt frem fordi jeg ikke synes det gjør noe. Minsten spaserer gjerne en tur oppom bordet, og det synes jeg bare er festlig.

Og samtidig er det ikke mange som har så lydige hunder... fordi NÅR jeg sier at noe er nok, så er det tvert å høre på. Har jeg gjester som er litt ikke-hundete, eller er på besøk hos et par av mine mer fornemme bekjente, så må de ligge stille og ikke mase og ikke herje og ikke gjøre noe særlig i det hele tatt, og det er helt greit - da oppfører de seg så vestkantdannet som bare det. Men når vi er blant likesinnede venner, så oppfører vi oss mer over mot ekte white trash, både to- og firbeinte; da er det lov med beina på bordet, hunder overalt som må føyses ut av maten, og så ler vi oss i hjel over alt det rare vi gjør...

Bortskjemt er for meg noe negativt. Så det er ikke mine. De er bare livsglade, høyt elsket og gjenstand for høy toleranse - til jeg bestemmer at nå skal vi oppføre oss litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen hemmelighet at Tassa er bortskjemt :rolleyes: Hun har egen hodepute i dobbelsenga, samt dyne :) Jeg hater å si det, for jeg liker det ikke...

Hunden som skulle være bruks/treningshund, ligger også i sengen. Men hun har kun plass nederst i sengen (dette skulle liksom være en hund som ikke skulle få gå i senger/sofa+++. Merkelig hvordan det blir nok man får de i hus :o ).

Ellers så er sofaen fritt frem, men bad og kjøkken har de ikke lov å ligge på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, han er vel ganske bortskjemt... Det vanker menneskemat og snacks litt for ofte, han har mer utstyr og ting enn jeg har og han får masse oppmerksomhet. Eneste er at han ikke får ligge i andre møbler enn sin egen stol (jada, egen stol har han :rolleyes), og han får sjelden ligge i sengen min. Sengen er han ikke så glad i uansett, så det er jo ikke noe problem.

Når vi er hos besteforeldrene mine derimot, er det fritt fram i møbler og der vanker det alltid hauger med godbiter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de er nok ganske bortskjemte her. Aysha har fast plass i sengen, men det er det eneste møbelet hun får gå i da(hos mamma). Og man må da skjønne at alle vakre søte hunder må ha 7 forskjellige hålsbånd! :o Når jeg er hos faren min bor hun også i sengen men da er jo det kuleste å sitte på mammas fang i sofaen :) Oscar ligger også i sengen, men ikke alltid for han synes det er litt varmt så han går heller inn på rommet sitt og legger seg der.

Godbiter får de nok av, men Oscar er labbis og Aysha er halvt labbis så jeg holder litt igjen på godbitene siden de legger på seg med en gang. Feite labbisdyr skal de ikke bli :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ingen masse dumme regler, her er det relativt fritt frem fordi jeg ikke synes det gjør noe. Minsten spaserer gjerne en tur oppom bordet, og det synes jeg bare er festlig.

Da Pippin var bitteliten hoppet han en dag elegant opp på sofabordet fra sofaen, der løftet han freidig på beinet og tisset på en lysestake. Da slo det meg plutselig at kanskje det går en grense på hva som er lov her et sted. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Pippin var bitteliten hoppet han en dag elegant opp på sofabordet fra sofaen, der løftet han freidig på beinet og tisset på en lysestake. Da slo det meg plutselig at kanskje det går en grense på hva som er lov her et sted. :)

*flir* gjorde han virkelig det??? da tror jeg at jeg hadde dødd av latter. Mike tisset på juletreet vi hadde i stua i jula han, fikk meg en god latter, og ut å kjøpe et nytt tre :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaa jeg vet ikke helt, vi har ikke så mange regler her i huset så kanskje de er det? De fikk begge lov å ligge i sengen frem til for et par mnd siden. Da ble de flyttet ut i stua, det ble litt trangt i 150 sengen vår med dem oppi (de var veeeldig flinke til å breie seg for å si det sånn). Sofaen er til for alle, leke får de lov til så lenge det ikke er oppå meg, vinduskarmen kan klatres i (minstemann har pleid å løpe i den :rolleyes: ) og de får matrester titt og ofte. Den siste der bruker jeg mye i å lære eldstemann at jo flere vi er sammen jo mere godis det blir. Han har tendenser til å forsvare sånt mot Decoy, så vi trener på at å dele er veldig fint, og det har hjulpet veldig syns jeg. Men - å dele ut matrester er kanskje ikke å skjemme bort når jeg har en baktanke med det? :o Anyway, her får de stort sett gjøre hva de vil utenom å stjele fra bordet eller gå på kjøkkenet. Det finnes forresten ikke noe bedre enn to trøtte hunder i hver armkrok sene høstkvelder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...