Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødsulykke, hund i ene bilen


Moondance

Recommended Posts

Skrevet

http://www.fvn.no/nyheter/ostre/article513640.ece

En trist sak, men det er vel ikke få hundeeiere som har lurt på hvor trygg hunden egentlig er i bilen. Da kan det jo være fint å lese akkurat denne delen:

"Det skal ifølge politiet også ha vært en hund i den ene bilen.

- Den har nok fått seg en smell, men den skal ikke være skadet, sier operasjonsleder Arne Arnesen til fvn.no."

Jeg går utifra at hunden har vært i bur bak i bilen og på tross av at dette var en kraftig kollisjon så har altså hunden klart seg. Det kan jo være fint for hundefolk å vite.

Skrevet

Stakkars de som døde må jeg si først og fremst. Trist :P

Det viser jo bare at det å ha en hund sikret i bilen er BRA! Bilen var jo ganske smadret... Vi har ikke stor nok bil til å ha bur, men vi er rett rundt hjørnet å kjøpe hundesele. Noen som har erfaring med det by the way?

Skrevet

Begge mine hunde er ganske tilfredse med at sidde i en sikerhedssele til hunde på bagsædet. Brugte det også til min forrige hund, som klarede sig ganske fint uden en skramme, da en bil kørte op bag i min.

Skrevet
Vi har ikke stor nok bil til å ha bur, men vi er rett rundt hjørnet å kjøpe hundesele. Noen som har erfaring med det by the way?

Jeg har hundeselen fra Canis til min hund, og det har fungert kjempefint. Han sitter der som en konge og følger med på alt som skjer. :P Vi har jo ikke kræsjet eller noe ennå, men. :P

Skrevet

som skrevet tidligere i andre tråder, er det i Tyskland "påbudt" med godkjent bur for å få dekket hundens skade ved en eventuell trefikk ulykke. Lignende regler er på vei i Sverige også. Så da er det vel naturlig å tenke seg at vi i Norge kommer etter om noen få år.

Så til Dere som tror hunden er sikret med sele er det en meget falsk trygghet.

Skrevet
"Det skal ifølge politiet også ha vært en hund i den ene bilen.

- Den har nok fått seg en smell, men den skal ikke være skadet, sier operasjonsleder Arne Arnesen til fvn.no."

Jeg går utifra at hunden har vært i bur bak i bilen og på tross av at dette var en kraftig kollisjon så har altså hunden klart seg. Det kan jo være fint for hundefolk å vite.

Det går greit med hunden. Den hadde fått en skade i skulderen (lurer på om skulderen var ute av ledd?) men den klarer seg.

Det er nok mer synd på de stakkars etterlatte som sitter igjen etter en 18 årings villmanns kjøring...

Skrevet
som skrevet tidligere i andre tråder, er det i Tyskland "påbudt" med godkjent bur for å få dekket hundens skade ved en eventuell trefikk ulykke. Lignende regler er på vei i Sverige også. Så da er det vel naturlig å tenke seg at vi i Norge kommer etter om noen få år.

Så til Dere som tror hunden er sikret med sele er det en meget falsk trygghet.

Jeg er uenig med deg, comit. Jeg finner ikke disse "andre trådene" som du snakker om. Hadde vært fint med litt dokumentasjon på det der!

Skrevet
Jeg er uenig med deg, comit. Jeg finner ikke disse "andre trådene" som du snakker om. Hadde vært fint med litt dokumentasjon på det der!

Står noe om det i denne tråden :)

Skrevet
Står noe om det i denne tråden :lol:

Jeg ser ingenting om bilbelte i den tråden, men kanskje jeg er blind.

Min hund er i alle fall godt sikret når han sitter med sele i bilen.

Skrevet
Jeg ser ingenting om bilbelte i den tråden, men kanskje jeg er blind.

Min hund er i alle fall godt sikret når han sitter med sele i bilen.

Hunden sitter sikkert fint med sele når dere kjører, men det er hunden sitter langt i fra like sikkert hvis det skjer en ulykke...

I tråden står det forresten om at man må ha godkjente bilbur i Tyskland, som comit nevnte... Skrev ingenting om at det sto noe om sele, men man skjønner jo ganske fort at det ikke er trygt da når det i enkelte land er påbudt med godkjente bilbur.

Håper du skjønte hva jeg mente

Skrevet
Hunden sitter sikkert fint med sele når dere kjører, men det er hunden sitter langt i fra like sikkert hvis det skjer en ulykke...

I tråden står det forresten om at man må ha godkjente bilbur i Tyskland, som comit nevnte... Skrev ingenting om at det sto noe om sele, men man skjønner jo ganske fort at det ikke er trygt da når det i enkelte land er påbudt med godkjente bilbur.

Håper du skjønte hva jeg mente

Nå er jeg utdannet trafikklærer, og jeg og fler kolleger med meg mener at en hund som er riktig spent fast med sele i bilen sitter like, om ikke vel så trygt som en hund i bur. Nå er det riktignok slik at folk flest ikke engang klarer å spenne seg selv riktig fast i bilen...så mange hunder sitter nok også utrygt pga. eiers uvitenhet.

Jeg forstår hva du mener, men jeg savner fortsatt begrunnelser bak påstanden om at sele ikke er sikkert.

Skrevet

Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Jeg syns nesten det blir dumt om vi får noe som sier det er påbudt med bur, da er det bedre å ha at enten sitter man i bur eller i sele. Det værste er vel sammenleggbare bur.

Jeg er heller ikke for og i mot noen av delene, for bruker begge, spørs bare hvilken bil som blir brukt.

Skrevet
Jeg ser ingenting om bilbelte i den tråden, men kanskje jeg er blind.

Trodde det var godkjenning av bilbur i Tyskland tråden du mente jeg.

Skrevet
Trodde det var godkjenning av bilbur i Tyskland tråden du mente jeg.

Det ble kanskje litt utydelig, ja, beklager :lol:

Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Jeg syns nesten det blir dumt om vi får noe som sier det er påbudt med bur, da er det bedre å ha at enten sitter man i bur eller i sele. Det værste er vel sammenleggbare bur.

Jeg er heller ikke for og i mot noen av delene, for bruker begge, spørs bare hvilken bil som blir brukt.

Nyere biler har såkalte deformasjonskarosserier, så utvendig er de faktisk laget for å "tåle mindre" (dvs. absorbere krefter) enn veggen inni. Nettopp derfor er det tryggest for en hund - og forsåvidt for barn i barnesete - i baksetet i midten.

*Dobbelpost, mod Nina*

Skrevet

Det hjelper ikke med bur i alle tillfeller heller, dessverre- Min mor var med i en bilulykke for noen får siden, og hunden satt i bur i baksetet. Min mor ble skadet, og ambulansesjåførene fikk først henne ut av bilen, før de åpnet buret til hunden (som var i sjokk, men ikke fysisk skadet).

Hunden la på sprang, og de fikk ikke tak i henne. Derfor kjørte de avgårde uten henne.

Jeg fikk en telefon, og kjørte i full hast oppover. Brukte vel nærmere to timer på turen. 5 min før jeg kom fram til ulykkesstedet fikk jeg en tlf fra en mann som netopp hadde kjørt på- og drept- min kjære Moyo. Hun hadde hoppet rett ut i veien. Jeg kom fram i det han bar henne vekk fra veien.

Buret hjalp henne i allefall fysisk uskadet fra selve bilulykken. Moralen her er vel å få dere til å være klar over også den psykiske belastningen det er for en hund å være med i en ulykke, og ta visse forhåndsregler FØR burdøren åpnes...

Skrevet
Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Påkjørsler bakfra som er så kraftige at bilen blir så kraftig deformert står nok for en veldig liten andel av ulykkene. Buret vil uansett ikke utgjøre noen større fare enn andre gjenstander som måtte være i bagasjerommet og nakkesleng er nok det som er den største faren for de i baksetet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...