Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødsulykke, hund i ene bilen


Moondance

Recommended Posts

Skrevet

http://www.fvn.no/nyheter/ostre/article513640.ece

En trist sak, men det er vel ikke få hundeeiere som har lurt på hvor trygg hunden egentlig er i bilen. Da kan det jo være fint å lese akkurat denne delen:

"Det skal ifølge politiet også ha vært en hund i den ene bilen.

- Den har nok fått seg en smell, men den skal ikke være skadet, sier operasjonsleder Arne Arnesen til fvn.no."

Jeg går utifra at hunden har vært i bur bak i bilen og på tross av at dette var en kraftig kollisjon så har altså hunden klart seg. Det kan jo være fint for hundefolk å vite.

Skrevet

Stakkars de som døde må jeg si først og fremst. Trist :P

Det viser jo bare at det å ha en hund sikret i bilen er BRA! Bilen var jo ganske smadret... Vi har ikke stor nok bil til å ha bur, men vi er rett rundt hjørnet å kjøpe hundesele. Noen som har erfaring med det by the way?

Skrevet

Begge mine hunde er ganske tilfredse med at sidde i en sikerhedssele til hunde på bagsædet. Brugte det også til min forrige hund, som klarede sig ganske fint uden en skramme, da en bil kørte op bag i min.

Skrevet
Vi har ikke stor nok bil til å ha bur, men vi er rett rundt hjørnet å kjøpe hundesele. Noen som har erfaring med det by the way?

Jeg har hundeselen fra Canis til min hund, og det har fungert kjempefint. Han sitter der som en konge og følger med på alt som skjer. :P Vi har jo ikke kræsjet eller noe ennå, men. :P

Skrevet

som skrevet tidligere i andre tråder, er det i Tyskland "påbudt" med godkjent bur for å få dekket hundens skade ved en eventuell trefikk ulykke. Lignende regler er på vei i Sverige også. Så da er det vel naturlig å tenke seg at vi i Norge kommer etter om noen få år.

Så til Dere som tror hunden er sikret med sele er det en meget falsk trygghet.

Skrevet
"Det skal ifølge politiet også ha vært en hund i den ene bilen.

- Den har nok fått seg en smell, men den skal ikke være skadet, sier operasjonsleder Arne Arnesen til fvn.no."

Jeg går utifra at hunden har vært i bur bak i bilen og på tross av at dette var en kraftig kollisjon så har altså hunden klart seg. Det kan jo være fint for hundefolk å vite.

Det går greit med hunden. Den hadde fått en skade i skulderen (lurer på om skulderen var ute av ledd?) men den klarer seg.

Det er nok mer synd på de stakkars etterlatte som sitter igjen etter en 18 årings villmanns kjøring...

Skrevet
som skrevet tidligere i andre tråder, er det i Tyskland "påbudt" med godkjent bur for å få dekket hundens skade ved en eventuell trefikk ulykke. Lignende regler er på vei i Sverige også. Så da er det vel naturlig å tenke seg at vi i Norge kommer etter om noen få år.

Så til Dere som tror hunden er sikret med sele er det en meget falsk trygghet.

Jeg er uenig med deg, comit. Jeg finner ikke disse "andre trådene" som du snakker om. Hadde vært fint med litt dokumentasjon på det der!

Skrevet
Jeg er uenig med deg, comit. Jeg finner ikke disse "andre trådene" som du snakker om. Hadde vært fint med litt dokumentasjon på det der!

Står noe om det i denne tråden :)

Skrevet
Står noe om det i denne tråden :lol:

Jeg ser ingenting om bilbelte i den tråden, men kanskje jeg er blind.

Min hund er i alle fall godt sikret når han sitter med sele i bilen.

Skrevet
Jeg ser ingenting om bilbelte i den tråden, men kanskje jeg er blind.

Min hund er i alle fall godt sikret når han sitter med sele i bilen.

Hunden sitter sikkert fint med sele når dere kjører, men det er hunden sitter langt i fra like sikkert hvis det skjer en ulykke...

I tråden står det forresten om at man må ha godkjente bilbur i Tyskland, som comit nevnte... Skrev ingenting om at det sto noe om sele, men man skjønner jo ganske fort at det ikke er trygt da når det i enkelte land er påbudt med godkjente bilbur.

Håper du skjønte hva jeg mente

Skrevet
Hunden sitter sikkert fint med sele når dere kjører, men det er hunden sitter langt i fra like sikkert hvis det skjer en ulykke...

I tråden står det forresten om at man må ha godkjente bilbur i Tyskland, som comit nevnte... Skrev ingenting om at det sto noe om sele, men man skjønner jo ganske fort at det ikke er trygt da når det i enkelte land er påbudt med godkjente bilbur.

Håper du skjønte hva jeg mente

Nå er jeg utdannet trafikklærer, og jeg og fler kolleger med meg mener at en hund som er riktig spent fast med sele i bilen sitter like, om ikke vel så trygt som en hund i bur. Nå er det riktignok slik at folk flest ikke engang klarer å spenne seg selv riktig fast i bilen...så mange hunder sitter nok også utrygt pga. eiers uvitenhet.

Jeg forstår hva du mener, men jeg savner fortsatt begrunnelser bak påstanden om at sele ikke er sikkert.

Skrevet

Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Jeg syns nesten det blir dumt om vi får noe som sier det er påbudt med bur, da er det bedre å ha at enten sitter man i bur eller i sele. Det værste er vel sammenleggbare bur.

Jeg er heller ikke for og i mot noen av delene, for bruker begge, spørs bare hvilken bil som blir brukt.

Skrevet
Jeg ser ingenting om bilbelte i den tråden, men kanskje jeg er blind.

Trodde det var godkjenning av bilbur i Tyskland tråden du mente jeg.

Skrevet
Trodde det var godkjenning av bilbur i Tyskland tråden du mente jeg.

Det ble kanskje litt utydelig, ja, beklager :lol:

Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Jeg syns nesten det blir dumt om vi får noe som sier det er påbudt med bur, da er det bedre å ha at enten sitter man i bur eller i sele. Det værste er vel sammenleggbare bur.

Jeg er heller ikke for og i mot noen av delene, for bruker begge, spørs bare hvilken bil som blir brukt.

Nyere biler har såkalte deformasjonskarosserier, så utvendig er de faktisk laget for å "tåle mindre" (dvs. absorbere krefter) enn veggen inni. Nettopp derfor er det tryggest for en hund - og forsåvidt for barn i barnesete - i baksetet i midten.

*Dobbelpost, mod Nina*

Skrevet

Det hjelper ikke med bur i alle tillfeller heller, dessverre- Min mor var med i en bilulykke for noen får siden, og hunden satt i bur i baksetet. Min mor ble skadet, og ambulansesjåførene fikk først henne ut av bilen, før de åpnet buret til hunden (som var i sjokk, men ikke fysisk skadet).

Hunden la på sprang, og de fikk ikke tak i henne. Derfor kjørte de avgårde uten henne.

Jeg fikk en telefon, og kjørte i full hast oppover. Brukte vel nærmere to timer på turen. 5 min før jeg kom fram til ulykkesstedet fikk jeg en tlf fra en mann som netopp hadde kjørt på- og drept- min kjære Moyo. Hun hadde hoppet rett ut i veien. Jeg kom fram i det han bar henne vekk fra veien.

Buret hjalp henne i allefall fysisk uskadet fra selve bilulykken. Moralen her er vel å få dere til å være klar over også den psykiske belastningen det er for en hund å være med i en ulykke, og ta visse forhåndsregler FØR burdøren åpnes...

Skrevet
Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Påkjørsler bakfra som er så kraftige at bilen blir så kraftig deformert står nok for en veldig liten andel av ulykkene. Buret vil uansett ikke utgjøre noen større fare enn andre gjenstander som måtte være i bagasjerommet og nakkesleng er nok det som er den største faren for de i baksetet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...