Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødsulykke, hund i ene bilen


Moondance

Recommended Posts

Skrevet

http://www.fvn.no/nyheter/ostre/article513640.ece

En trist sak, men det er vel ikke få hundeeiere som har lurt på hvor trygg hunden egentlig er i bilen. Da kan det jo være fint å lese akkurat denne delen:

"Det skal ifølge politiet også ha vært en hund i den ene bilen.

- Den har nok fått seg en smell, men den skal ikke være skadet, sier operasjonsleder Arne Arnesen til fvn.no."

Jeg går utifra at hunden har vært i bur bak i bilen og på tross av at dette var en kraftig kollisjon så har altså hunden klart seg. Det kan jo være fint for hundefolk å vite.

Skrevet

Stakkars de som døde må jeg si først og fremst. Trist :P

Det viser jo bare at det å ha en hund sikret i bilen er BRA! Bilen var jo ganske smadret... Vi har ikke stor nok bil til å ha bur, men vi er rett rundt hjørnet å kjøpe hundesele. Noen som har erfaring med det by the way?

Skrevet

Begge mine hunde er ganske tilfredse med at sidde i en sikerhedssele til hunde på bagsædet. Brugte det også til min forrige hund, som klarede sig ganske fint uden en skramme, da en bil kørte op bag i min.

Skrevet
Vi har ikke stor nok bil til å ha bur, men vi er rett rundt hjørnet å kjøpe hundesele. Noen som har erfaring med det by the way?

Jeg har hundeselen fra Canis til min hund, og det har fungert kjempefint. Han sitter der som en konge og følger med på alt som skjer. :P Vi har jo ikke kræsjet eller noe ennå, men. :P

Skrevet

som skrevet tidligere i andre tråder, er det i Tyskland "påbudt" med godkjent bur for å få dekket hundens skade ved en eventuell trefikk ulykke. Lignende regler er på vei i Sverige også. Så da er det vel naturlig å tenke seg at vi i Norge kommer etter om noen få år.

Så til Dere som tror hunden er sikret med sele er det en meget falsk trygghet.

Skrevet
"Det skal ifølge politiet også ha vært en hund i den ene bilen.

- Den har nok fått seg en smell, men den skal ikke være skadet, sier operasjonsleder Arne Arnesen til fvn.no."

Jeg går utifra at hunden har vært i bur bak i bilen og på tross av at dette var en kraftig kollisjon så har altså hunden klart seg. Det kan jo være fint for hundefolk å vite.

Det går greit med hunden. Den hadde fått en skade i skulderen (lurer på om skulderen var ute av ledd?) men den klarer seg.

Det er nok mer synd på de stakkars etterlatte som sitter igjen etter en 18 årings villmanns kjøring...

Skrevet
som skrevet tidligere i andre tråder, er det i Tyskland "påbudt" med godkjent bur for å få dekket hundens skade ved en eventuell trefikk ulykke. Lignende regler er på vei i Sverige også. Så da er det vel naturlig å tenke seg at vi i Norge kommer etter om noen få år.

Så til Dere som tror hunden er sikret med sele er det en meget falsk trygghet.

Jeg er uenig med deg, comit. Jeg finner ikke disse "andre trådene" som du snakker om. Hadde vært fint med litt dokumentasjon på det der!

Skrevet
Jeg er uenig med deg, comit. Jeg finner ikke disse "andre trådene" som du snakker om. Hadde vært fint med litt dokumentasjon på det der!

Står noe om det i denne tråden :)

Skrevet
Står noe om det i denne tråden :lol:

Jeg ser ingenting om bilbelte i den tråden, men kanskje jeg er blind.

Min hund er i alle fall godt sikret når han sitter med sele i bilen.

Skrevet
Jeg ser ingenting om bilbelte i den tråden, men kanskje jeg er blind.

Min hund er i alle fall godt sikret når han sitter med sele i bilen.

Hunden sitter sikkert fint med sele når dere kjører, men det er hunden sitter langt i fra like sikkert hvis det skjer en ulykke...

I tråden står det forresten om at man må ha godkjente bilbur i Tyskland, som comit nevnte... Skrev ingenting om at det sto noe om sele, men man skjønner jo ganske fort at det ikke er trygt da når det i enkelte land er påbudt med godkjente bilbur.

Håper du skjønte hva jeg mente

Skrevet
Hunden sitter sikkert fint med sele når dere kjører, men det er hunden sitter langt i fra like sikkert hvis det skjer en ulykke...

I tråden står det forresten om at man må ha godkjente bilbur i Tyskland, som comit nevnte... Skrev ingenting om at det sto noe om sele, men man skjønner jo ganske fort at det ikke er trygt da når det i enkelte land er påbudt med godkjente bilbur.

Håper du skjønte hva jeg mente

Nå er jeg utdannet trafikklærer, og jeg og fler kolleger med meg mener at en hund som er riktig spent fast med sele i bilen sitter like, om ikke vel så trygt som en hund i bur. Nå er det riktignok slik at folk flest ikke engang klarer å spenne seg selv riktig fast i bilen...så mange hunder sitter nok også utrygt pga. eiers uvitenhet.

Jeg forstår hva du mener, men jeg savner fortsatt begrunnelser bak påstanden om at sele ikke er sikkert.

Skrevet

Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Jeg syns nesten det blir dumt om vi får noe som sier det er påbudt med bur, da er det bedre å ha at enten sitter man i bur eller i sele. Det værste er vel sammenleggbare bur.

Jeg er heller ikke for og i mot noen av delene, for bruker begge, spørs bare hvilken bil som blir brukt.

Skrevet
Jeg ser ingenting om bilbelte i den tråden, men kanskje jeg er blind.

Trodde det var godkjenning av bilbur i Tyskland tråden du mente jeg.

Skrevet
Trodde det var godkjenning av bilbur i Tyskland tråden du mente jeg.

Det ble kanskje litt utydelig, ja, beklager :lol:

Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Jeg syns nesten det blir dumt om vi får noe som sier det er påbudt med bur, da er det bedre å ha at enten sitter man i bur eller i sele. Det værste er vel sammenleggbare bur.

Jeg er heller ikke for og i mot noen av delene, for bruker begge, spørs bare hvilken bil som blir brukt.

Nyere biler har såkalte deformasjonskarosserier, så utvendig er de faktisk laget for å "tåle mindre" (dvs. absorbere krefter) enn veggen inni. Nettopp derfor er det tryggest for en hund - og forsåvidt for barn i barnesete - i baksetet i midten.

*Dobbelpost, mod Nina*

Skrevet

Det hjelper ikke med bur i alle tillfeller heller, dessverre- Min mor var med i en bilulykke for noen får siden, og hunden satt i bur i baksetet. Min mor ble skadet, og ambulansesjåførene fikk først henne ut av bilen, før de åpnet buret til hunden (som var i sjokk, men ikke fysisk skadet).

Hunden la på sprang, og de fikk ikke tak i henne. Derfor kjørte de avgårde uten henne.

Jeg fikk en telefon, og kjørte i full hast oppover. Brukte vel nærmere to timer på turen. 5 min før jeg kom fram til ulykkesstedet fikk jeg en tlf fra en mann som netopp hadde kjørt på- og drept- min kjære Moyo. Hun hadde hoppet rett ut i veien. Jeg kom fram i det han bar henne vekk fra veien.

Buret hjalp henne i allefall fysisk uskadet fra selve bilulykken. Moralen her er vel å få dere til å være klar over også den psykiske belastningen det er for en hund å være med i en ulykke, og ta visse forhåndsregler FØR burdøren åpnes...

Skrevet
Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Påkjørsler bakfra som er så kraftige at bilen blir så kraftig deformert står nok for en veldig liten andel av ulykkene. Buret vil uansett ikke utgjøre noen større fare enn andre gjenstander som måtte være i bagasjerommet og nakkesleng er nok det som er den største faren for de i baksetet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...