Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødsulykke, hund i ene bilen


Moondance

Recommended Posts

http://www.fvn.no/nyheter/ostre/article513640.ece

En trist sak, men det er vel ikke få hundeeiere som har lurt på hvor trygg hunden egentlig er i bilen. Da kan det jo være fint å lese akkurat denne delen:

"Det skal ifølge politiet også ha vært en hund i den ene bilen.

- Den har nok fått seg en smell, men den skal ikke være skadet, sier operasjonsleder Arne Arnesen til fvn.no."

Jeg går utifra at hunden har vært i bur bak i bilen og på tross av at dette var en kraftig kollisjon så har altså hunden klart seg. Det kan jo være fint for hundefolk å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars de som døde må jeg si først og fremst. Trist :P

Det viser jo bare at det å ha en hund sikret i bilen er BRA! Bilen var jo ganske smadret... Vi har ikke stor nok bil til å ha bur, men vi er rett rundt hjørnet å kjøpe hundesele. Noen som har erfaring med det by the way?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke stor nok bil til å ha bur, men vi er rett rundt hjørnet å kjøpe hundesele. Noen som har erfaring med det by the way?

Jeg har hundeselen fra Canis til min hund, og det har fungert kjempefint. Han sitter der som en konge og følger med på alt som skjer. :P Vi har jo ikke kræsjet eller noe ennå, men. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som skrevet tidligere i andre tråder, er det i Tyskland "påbudt" med godkjent bur for å få dekket hundens skade ved en eventuell trefikk ulykke. Lignende regler er på vei i Sverige også. Så da er det vel naturlig å tenke seg at vi i Norge kommer etter om noen få år.

Så til Dere som tror hunden er sikret med sele er det en meget falsk trygghet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det skal ifølge politiet også ha vært en hund i den ene bilen.

- Den har nok fått seg en smell, men den skal ikke være skadet, sier operasjonsleder Arne Arnesen til fvn.no."

Jeg går utifra at hunden har vært i bur bak i bilen og på tross av at dette var en kraftig kollisjon så har altså hunden klart seg. Det kan jo være fint for hundefolk å vite.

Det går greit med hunden. Den hadde fått en skade i skulderen (lurer på om skulderen var ute av ledd?) men den klarer seg.

Det er nok mer synd på de stakkars etterlatte som sitter igjen etter en 18 årings villmanns kjøring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som skrevet tidligere i andre tråder, er det i Tyskland "påbudt" med godkjent bur for å få dekket hundens skade ved en eventuell trefikk ulykke. Lignende regler er på vei i Sverige også. Så da er det vel naturlig å tenke seg at vi i Norge kommer etter om noen få år.

Så til Dere som tror hunden er sikret med sele er det en meget falsk trygghet.

Jeg er uenig med deg, comit. Jeg finner ikke disse "andre trådene" som du snakker om. Hadde vært fint med litt dokumentasjon på det der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingenting om bilbelte i den tråden, men kanskje jeg er blind.

Min hund er i alle fall godt sikret når han sitter med sele i bilen.

Hunden sitter sikkert fint med sele når dere kjører, men det er hunden sitter langt i fra like sikkert hvis det skjer en ulykke...

I tråden står det forresten om at man må ha godkjente bilbur i Tyskland, som comit nevnte... Skrev ingenting om at det sto noe om sele, men man skjønner jo ganske fort at det ikke er trygt da når det i enkelte land er påbudt med godkjente bilbur.

Håper du skjønte hva jeg mente

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden sitter sikkert fint med sele når dere kjører, men det er hunden sitter langt i fra like sikkert hvis det skjer en ulykke...

I tråden står det forresten om at man må ha godkjente bilbur i Tyskland, som comit nevnte... Skrev ingenting om at det sto noe om sele, men man skjønner jo ganske fort at det ikke er trygt da når det i enkelte land er påbudt med godkjente bilbur.

Håper du skjønte hva jeg mente

Nå er jeg utdannet trafikklærer, og jeg og fler kolleger med meg mener at en hund som er riktig spent fast med sele i bilen sitter like, om ikke vel så trygt som en hund i bur. Nå er det riktignok slik at folk flest ikke engang klarer å spenne seg selv riktig fast i bilen...så mange hunder sitter nok også utrygt pga. eiers uvitenhet.

Jeg forstår hva du mener, men jeg savner fortsatt begrunnelser bak påstanden om at sele ikke er sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Jeg syns nesten det blir dumt om vi får noe som sier det er påbudt med bur, da er det bedre å ha at enten sitter man i bur eller i sele. Det værste er vel sammenleggbare bur.

Jeg er heller ikke for og i mot noen av delene, for bruker begge, spørs bare hvilken bil som blir brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde det var godkjenning av bilbur i Tyskland tråden du mente jeg.

Det ble kanskje litt utydelig, ja, beklager :lol:

Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Jeg syns nesten det blir dumt om vi får noe som sier det er påbudt med bur, da er det bedre å ha at enten sitter man i bur eller i sele. Det værste er vel sammenleggbare bur.

Jeg er heller ikke for og i mot noen av delene, for bruker begge, spørs bare hvilken bil som blir brukt.

Nyere biler har såkalte deformasjonskarosserier, så utvendig er de faktisk laget for å "tåle mindre" (dvs. absorbere krefter) enn veggen inni. Nettopp derfor er det tryggest for en hund - og forsåvidt for barn i barnesete - i baksetet i midten.

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper ikke med bur i alle tillfeller heller, dessverre- Min mor var med i en bilulykke for noen får siden, og hunden satt i bur i baksetet. Min mor ble skadet, og ambulansesjåførene fikk først henne ut av bilen, før de åpnet buret til hunden (som var i sjokk, men ikke fysisk skadet).

Hunden la på sprang, og de fikk ikke tak i henne. Derfor kjørte de avgårde uten henne.

Jeg fikk en telefon, og kjørte i full hast oppover. Brukte vel nærmere to timer på turen. 5 min før jeg kom fram til ulykkesstedet fikk jeg en tlf fra en mann som netopp hadde kjørt på- og drept- min kjære Moyo. Hun hadde hoppet rett ut i veien. Jeg kom fram i det han bar henne vekk fra veien.

Buret hjalp henne i allefall fysisk uskadet fra selve bilulykken. Moralen her er vel å få dere til å være klar over også den psykiske belastningen det er for en hund å være med i en ulykke, og ta visse forhåndsregler FØR burdøren åpnes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om sele eller bur er best skal jeg ikke utdype meg rundt. Men tenker jo litt på dette med bur, og leste vel et sted litt om dette. Du har kanskje dette bak i en stasjonsvogn. En kjører inn i deg bakfra (nå snakker vi ikke om et lite smell). Og hva vil da skje? Enten så ødelegges vel buret helt, dette vil ikke stå i mot kreftene, eller buret vil presset fremover (den veggen holder neppe om ikke karroseriet gjør det). HVA med de i baksetet?

Påkjørsler bakfra som er så kraftige at bilen blir så kraftig deformert står nok for en veldig liten andel av ulykkene. Buret vil uansett ikke utgjøre noen større fare enn andre gjenstander som måtte være i bagasjerommet og nakkesleng er nok det som er den største faren for de i baksetet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...