Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehunden Shiba


bardmand

Recommended Posts

Nå skulle jo jeg vente med å få meg en til hund til jeg kunne ha en litt større en - men "life intervenes" som det heter, og nå er jeg visst blitt lundehundeier...

Dette er sju år gamle Shiba, som flyttet inn hos meg og whippeten Gullet for ei uke siden, etter at eieren døde. Hun er nokså overvektig, men vi har allerede begynt å jobbe med det. Gullet var ikke helt overbegeistret med det samme, men det ser ut til å gå seg fint til.

Har alltid vært fascinert av lundehunden, men har ikke bare hørt positive ting om dem. Med en "gammel og velprøvd" hund som trengte hjelp, klarte jeg ikke å si nei, og så langt er jeg mer enn fornøyd. Shiba er foreløpig en utrolig lettvint hund. Ikke helt til å stole på løs har jeg blitt fortalt, så foreløpig er vi litt forsiktige med det, og har gått til anskaffelse av langline. Håper hun har mange gode år igjen.

shiba.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Hun var rund og god ja, men utrolig nydelig! Jeg har alltid vært svak for lundehunden :whistle:

Gleder meg til å få høre hvordan det går med dere, og håper på flere bilder etter hvert. Og sist, men ikke minst: gratulerer så mye med en hund til!

Edit: whippet og lundehund på tur sammen er forøvrig en kombinasjon jeg kunne tenke meg å se :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk!

Ja, foreløpig utgjør de i hvert fall en betydelig kontrast til hverandre, men rasene er kanskje ikke så ulike når man går dem nærmere etter i sømmene: Begge har en anatomi spesialtilpasset hver sin form for jakt, og begge er forholdsvis sta, men "snille"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Lill! Hun har nok vært litt preget av omstillingen, så jeg antar at hun vil vise flere sider etter hvert - ikke minst tror jeg at hun nok vil kunne bli livligere og mer leken når jeg får av henne litt fett (og på litt muskler)... Hun er nok litt avventende til fremmede folk, men hun tør fort opp. I forhold til andre hunder er hun veldig fin - demper fint, men er verken redd eller hysterisk sosial. Når det kommer besøk, eller noen går forbi, bjeffer hun to ganger, og så er hun ferdig. Veldig kosete med de hun kjenner. Om hun på noen måte er representativ for rasen, synes jeg absolutt at lundehunden fortjener flere tilhengere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle hyggelige kommentarer!

Vi jobber på med slankinga, men er forberedt på at det kan ta tid. Shiba er både godt voksen og kastrert (etter livmorbetennelse) - dessuten er hun matglad! Heldigvis liker hun seniorforet vi har gått over på også.

Inntil videre er hun nok penest på portrettbilder, men se for et uttrykk:

shiba1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefin Lundehund. Er noe spesielt med disse gamle norske rasene. De har litt sånn sjel over seg og sin historie. :lol:

Har endel lundehunder her som jeg har møtt på, og de er desverre noe gneldrete. Skikkelig gjennomtrengende skarpe hyl/bjeff . Så det er jo veldig bra at du slipper det! :P

Lykke til med slankingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg SYNES hun ser slankere ut, og hun er piggere når vi er ute på tur. Veide henne hos veterinæren sist mandag, da hun var inne for vaksine. Jeg visste at hun var tung, men ble likevel overrasket over akkurat HVOR tung hun er - 11 kg!

Nå skal det sies at hun er ei stor tispe for rasen i utgangspunktet, men hun må nok ned noe før hun begynner å nærme seg noe som kan kalles idealvekten. Har tenkt å ta turen innom hver mandag framover for å følge med litt hvordan det går. Kan gjerne oppdatere her - kanskje det kan bidra til litt ekstra motivasjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt å ta turen innom hver mandag framover for å følge med litt hvordan det går. Kan gjerne oppdatere her - kanskje det kan bidra til litt ekstra motivasjon...

Ja! Gjør det, jeg vil mer enn gjerne vite hvordan det går med henne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, takk! Nå må jeg ile og minne om at muskler veier mer enn fett, så om hun ikke går ned så mye til å begynne med, velger jeg å tro at det er fordi hun bygger muskler...

--------------------------------------

Oppdatering 24. september

Vel, i går var jeg hos veterinæren og veide Shiba: 10,6 kilo - det vil si at hun har gått ned 400 gram på ei uke! Det er vel temmelig mye for en så liten hund, eller? Hun virker pigg og frisk, og spiser godt av seniorforet, så jeg tror ikke det er for mye. Jeg er også forberedt på at hun ikke kommer til å fortsette å gå like fort ned i vekt, men vi er i hvert fall på riktig vei!

---------------------------------------

Oppdatering 1. oktober

I morgen er det dags for ny veiing, og med det nydelige været vi har hatt de siste dagene, har det blitt lange og mange turer. Håper det gir utslag på vekta, men jeg skal prøve å ikke bli så altfor skuffet om så ikke er tilfelle.

På dette bildet ser man i hvert fall at Shiba begynner å få midje. Litt igjen til hun er like elegant som lundehund-lookaliken hun er avbildet med her, men det går riktig vei! Flere bilder fra helgas uteliv ligger på Gullets (nå også Shibas) blogg: http://gullet.blogs.no

shiba_lilleplutt.jpg

*Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Josie&Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ny veiing i går: Shiba er nå 10,4 kilo, det vil si at hun har gått ned 2 hekto den siste uka.

Litt mindre enn ved forrige veiing. Vi har dog hatt til dels nydelig vær den siste uka, så hun har faktisk fått mer mosjon enn tidligere. Hun virker også strammere i fisken, og har mer sprett og fremkommelighet, så jeg velger å tro hun har lagt på seg en del muskler. Litt midje begynner hun å få, også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss- to kilo på en uke??? Hun får vel litt mat håper jeg? :rolleyes:

Du gjør en kjempejobb med henne :icon_redface: Minking av overskuddsfett kan gjøre mirakler for livskvaliteten til små boffser.

Lundehunder er herlige...Vil gjerne lære mer om dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeeei! Ikke to kilo - to HEKTO - altså tohundre gram!

Sorry krigstypene, men den misforståelsen måtte jeg klare opp i - jeg sulteforer henne på ingen måte!

Ikke allverdens, men nok for en såpass liten hund, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes fortsatt at hun er kjempefin! Hvor mye har hun gått ned tilsammen nå? Ja, jeg kan regne det sammen selv, men i febertåka virker ikke de fra før dårlig mattekunnskapene spesielt godt ;):)

Nå veide jeg henne ikke før ei uke etter at jeg fikk henne, men tror nok hun hadde gått ned noe allerede da (hun spiste ikke så veldig godt de første dagene). Første gang veide hun 11 kg. To uker seinere har hun gått ned 0,6 kg. Ikke så verst det, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...