Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehunden Shiba


bardmand

Recommended Posts

Nå skulle jo jeg vente med å få meg en til hund til jeg kunne ha en litt større en - men "life intervenes" som det heter, og nå er jeg visst blitt lundehundeier...

Dette er sju år gamle Shiba, som flyttet inn hos meg og whippeten Gullet for ei uke siden, etter at eieren døde. Hun er nokså overvektig, men vi har allerede begynt å jobbe med det. Gullet var ikke helt overbegeistret med det samme, men det ser ut til å gå seg fint til.

Har alltid vært fascinert av lundehunden, men har ikke bare hørt positive ting om dem. Med en "gammel og velprøvd" hund som trengte hjelp, klarte jeg ikke å si nei, og så langt er jeg mer enn fornøyd. Shiba er foreløpig en utrolig lettvint hund. Ikke helt til å stole på løs har jeg blitt fortalt, så foreløpig er vi litt forsiktige med det, og har gått til anskaffelse av langline. Håper hun har mange gode år igjen.

shiba.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Hun var rund og god ja, men utrolig nydelig! Jeg har alltid vært svak for lundehunden :whistle:

Gleder meg til å få høre hvordan det går med dere, og håper på flere bilder etter hvert. Og sist, men ikke minst: gratulerer så mye med en hund til!

Edit: whippet og lundehund på tur sammen er forøvrig en kombinasjon jeg kunne tenke meg å se :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk!

Ja, foreløpig utgjør de i hvert fall en betydelig kontrast til hverandre, men rasene er kanskje ikke så ulike når man går dem nærmere etter i sømmene: Begge har en anatomi spesialtilpasset hver sin form for jakt, og begge er forholdsvis sta, men "snille"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Lill! Hun har nok vært litt preget av omstillingen, så jeg antar at hun vil vise flere sider etter hvert - ikke minst tror jeg at hun nok vil kunne bli livligere og mer leken når jeg får av henne litt fett (og på litt muskler)... Hun er nok litt avventende til fremmede folk, men hun tør fort opp. I forhold til andre hunder er hun veldig fin - demper fint, men er verken redd eller hysterisk sosial. Når det kommer besøk, eller noen går forbi, bjeffer hun to ganger, og så er hun ferdig. Veldig kosete med de hun kjenner. Om hun på noen måte er representativ for rasen, synes jeg absolutt at lundehunden fortjener flere tilhengere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle hyggelige kommentarer!

Vi jobber på med slankinga, men er forberedt på at det kan ta tid. Shiba er både godt voksen og kastrert (etter livmorbetennelse) - dessuten er hun matglad! Heldigvis liker hun seniorforet vi har gått over på også.

Inntil videre er hun nok penest på portrettbilder, men se for et uttrykk:

shiba1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefin Lundehund. Er noe spesielt med disse gamle norske rasene. De har litt sånn sjel over seg og sin historie. :lol:

Har endel lundehunder her som jeg har møtt på, og de er desverre noe gneldrete. Skikkelig gjennomtrengende skarpe hyl/bjeff . Så det er jo veldig bra at du slipper det! :P

Lykke til med slankingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg SYNES hun ser slankere ut, og hun er piggere når vi er ute på tur. Veide henne hos veterinæren sist mandag, da hun var inne for vaksine. Jeg visste at hun var tung, men ble likevel overrasket over akkurat HVOR tung hun er - 11 kg!

Nå skal det sies at hun er ei stor tispe for rasen i utgangspunktet, men hun må nok ned noe før hun begynner å nærme seg noe som kan kalles idealvekten. Har tenkt å ta turen innom hver mandag framover for å følge med litt hvordan det går. Kan gjerne oppdatere her - kanskje det kan bidra til litt ekstra motivasjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt å ta turen innom hver mandag framover for å følge med litt hvordan det går. Kan gjerne oppdatere her - kanskje det kan bidra til litt ekstra motivasjon...

Ja! Gjør det, jeg vil mer enn gjerne vite hvordan det går med henne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, takk! Nå må jeg ile og minne om at muskler veier mer enn fett, så om hun ikke går ned så mye til å begynne med, velger jeg å tro at det er fordi hun bygger muskler...

--------------------------------------

Oppdatering 24. september

Vel, i går var jeg hos veterinæren og veide Shiba: 10,6 kilo - det vil si at hun har gått ned 400 gram på ei uke! Det er vel temmelig mye for en så liten hund, eller? Hun virker pigg og frisk, og spiser godt av seniorforet, så jeg tror ikke det er for mye. Jeg er også forberedt på at hun ikke kommer til å fortsette å gå like fort ned i vekt, men vi er i hvert fall på riktig vei!

---------------------------------------

Oppdatering 1. oktober

I morgen er det dags for ny veiing, og med det nydelige været vi har hatt de siste dagene, har det blitt lange og mange turer. Håper det gir utslag på vekta, men jeg skal prøve å ikke bli så altfor skuffet om så ikke er tilfelle.

På dette bildet ser man i hvert fall at Shiba begynner å få midje. Litt igjen til hun er like elegant som lundehund-lookaliken hun er avbildet med her, men det går riktig vei! Flere bilder fra helgas uteliv ligger på Gullets (nå også Shibas) blogg: http://gullet.blogs.no

shiba_lilleplutt.jpg

*Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Josie&Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ny veiing i går: Shiba er nå 10,4 kilo, det vil si at hun har gått ned 2 hekto den siste uka.

Litt mindre enn ved forrige veiing. Vi har dog hatt til dels nydelig vær den siste uka, så hun har faktisk fått mer mosjon enn tidligere. Hun virker også strammere i fisken, og har mer sprett og fremkommelighet, så jeg velger å tro hun har lagt på seg en del muskler. Litt midje begynner hun å få, også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss- to kilo på en uke??? Hun får vel litt mat håper jeg? :rolleyes:

Du gjør en kjempejobb med henne :icon_redface: Minking av overskuddsfett kan gjøre mirakler for livskvaliteten til små boffser.

Lundehunder er herlige...Vil gjerne lære mer om dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeeei! Ikke to kilo - to HEKTO - altså tohundre gram!

Sorry krigstypene, men den misforståelsen måtte jeg klare opp i - jeg sulteforer henne på ingen måte!

Ikke allverdens, men nok for en såpass liten hund, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes fortsatt at hun er kjempefin! Hvor mye har hun gått ned tilsammen nå? Ja, jeg kan regne det sammen selv, men i febertåka virker ikke de fra før dårlig mattekunnskapene spesielt godt ;):)

Nå veide jeg henne ikke før ei uke etter at jeg fikk henne, men tror nok hun hadde gått ned noe allerede da (hun spiste ikke så veldig godt de første dagene). Første gang veide hun 11 kg. To uker seinere har hun gått ned 0,6 kg. Ikke så verst det, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...