Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering igjen Lang historie litt kortere: Rett før jul virket hun stivere og stølere enn normalt, ville ikke hoppe inn i bilen på samme måte, "stålsatte" se

Noen av dere har sikkert fått det med dere allerede, men verdens fineste, morsomste og vakreste Tollerfrøken er ikke mer… ? Hun ble akutt dårlig på kvelden 16. juni i år, og dessverre var det ingentin

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering nå nesten et halvt år etter operasjonen. Josie har vært mye bedre i ryggen etter operasjonen, og jeg ville valgt det samme om igjen hvis jeg måtte velge

Posted Images

  • 1 year later...
  • 1 year later...
Skrevet

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering igjen :)

Lang historie litt kortere: Rett før jul virket hun stivere og stølere enn normalt, ville ikke hoppe inn i bilen på samme måte, "stålsatte" seg liksom litt før hun hoppet opp i sofaen, og flyttet mye mer på seg enn hun pleier. Vi dro til veterinæren her vi bor, og de tok noen bilder som viste blant annet spondylose. De henviste oss videre til Veterinærhøgskolen/NMBU for CT, som viste "bløtvevsfortykkelse" i L7/S1 (helt nederst i ryggen). Jeg snakket litt med forskjellige veterinærer for å få litt mer input, blant annet Thomas Sissener ved Din Dyreklinikk i Sandefjord. Han tittet på bildene og vi snakket en del sammen før vi ble enige om at hun sannsynligvis ville bli bedre med en operasjon.

I skrivende stund er det 11 dager siden hun ble operert for skiveprolapsen, ironisk nok har hun sin på akkurat samme sted som jeg har min prolaps. Operasjonen gikk kjempefint, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med hjelpen vi har fått der, både i forkant av operasjonen, under og etter. Selv om det er en god kjøretur unna ville jeg gjort det igjen på et blunk.

Etter operasjonen hadde hun fått et smerteplaster som skal gi mye smertelindring, samt at skulle hun få en del smertestillende, blant annet Tramagetic - som jeg har vært mye borti selv med min egen rygg. På meg virker de veldig dårlig, og det gjorde de visst for henne også. På torsdagen ville hun ikke legge seg, og skrek hver gang hun prøvde. Når hun omsider fikk lagt seg ned, og hadde sovet en liten stund (sånn ca 10 min) våknet hun igjen og skrek når hun skulle reise seg opp igjen.

Jeg hadde løpende kontakt med Sissener, og han foreslo en annen smertestillende, Neurontin, som vi etter litt om og men klarte å få tak i på et apotek et stykke unna. Hun fikk en Rimadyl og en Neurontin-tablett, og det gjorde visst susen. Helt utslitt og utrolig trøtt sovnet hun omsider i senga si, og sov hele natten gjennom. Dagen etter var hun merkbart veldig mye bedre, og kunne både reise seg og legge seg uten at det kom noen ulyder.

Hun virker mye piggere allerede, det virker som om hun tror at hun er frisk som en fisk igjen :P Nå skal hun holdes i ro i 4-6 uker, og får ikke hoppe opp i sofaen før det. Hun skal også bæres i trapper, så nå er jeg veldig glad for at vi bor i et hus så og si helt uten trapper!

Jeg må si at jeg er veldig imponert over henne, hvor godt hun har taklet alt dette - jenta er snart ni år og "kom ikke til å bli mer enn to år" i følge en veterinær vi var hos da hun var valp. Vi fikk også høre at hun ikke er den "tøffeste hunden i gata", og det er jeg uenig nå, kjenner jeg :P Det hun mangler i mot til å møte skumle ting i en mentaltestløype, tar hun godt igjen for i smertemestring, tålmodighet og "guts" av den andre typen - den man trenger for å møte motgang og smerter over tid.

Godt med fullforsikring, var det også, og ekstra godt at Din Dyreklinikk har direkteoppgjør med Agria (og litt godt at jeg har vært fremsynt nok til at jeg hadde forsikret henne for så høye summer som mulig, for dette hadde ikke gått om jeg måtte betalt av egen lomme). Og selvfølgelig godt at Thomas Sissener var tilgjengelig på relativt kort varsel, han fortjener all verdens ros. En mer medfølende og kompetent veterinær har jeg aldri møtt på, og nå har det jo tross alt blitt noen veterinærbesøk i løpet av årenes løp.

Så alt i alt har jenta mi det veldig bra, og vi ser begge frem mot sommeren og litt flere turer i tiden som kommer!

  • Like 9
Skrevet

Så godt å lese at det ser ut til å gå bedre med jenta di! :wub:

Sånn på sidelinjen, så er det merkverdig rart at dere har/hadde problemer på samme sted, og at samme smertestillende ikke funket. Selvsagt kan det være tilfeldig at dere har problemer på samme sted, og at smertestillende sånn generelt sett funker dårlig på akkurat det, men noen ganger tenker jeg at det er påfallende med likheter mellom hund og eier.. Noen ganger virker det også som om at hvis det går over for den ene, så går det over for den andre også.. Tenker ikke på sånne alvorlige ting som operasjon, men feks halting og smerter. Interessant egentlig. :) God bedring fremover begge to! :heart:

  • 5 months later...
Skrevet

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering nå nesten et halvt år etter operasjonen. Josie har vært mye bedre i ryggen etter operasjonen, og jeg ville valgt det samme om igjen hvis jeg måtte velge på nytt. Jeg har imidlertid ikke følt at hun er kommet seg 100 % etter at hun ble så stiv og rar i fjor vinter.
Hun har virket veldig gammel, unormalt stiv og vil ikke være med på tur, vil ha masse kos (og dét er uvanlig, det!), det stinker død og fordervelse av munnen hennes, og hun har bare vært veldig annerledes i det siste. Vi var innom veterinæren her vi bor for å få fjernet noen små kuler som hun får med ujevne mellomrom, men plutselig hadde hun gått opp fem kilo siden forrige innveiing (tre uker tidligere)! 

Jeg skjønte ingenting, og trodde det var noe galt med vekta hos veterinæren, men etter å ha veid en fôrsekk fant vi ut at den viste riktig antall kilo. Det ble tatt videre prøver av henne, og når vi fikk resultatene viste de klart og tydelig at hun har lavt stoffskifte. Heldigvis, får jeg vel si, siden det har vist seg å være veldig lett å behandle. 
Nå har hun gått på medisiner i snart to uker, og NÅ kjenner jeg henne igjen; lykke på fire labber, smiler fra øre til øre fra morgen til kveld, drar i båndet og snuser på tur, hopper lettere opp i sofa og stoler, og har ikke like intenst kosebehov lenger (akkurat det er leit, men sånn har hun alltid vært). Hun kommer igjen løpende for å hjelpe til når hun hører at jeg holder på med klesvasken, henter tøfler etter turer, sover mindre og er bare mye mer opplagt! :D  Ikke er hun like "bollete" lenger, heller, så hun virker mye lettere i kroppen nå enn for noen uker siden. 

Hun imponerer meg stadig med livsgnisten sin, og evnen til å "si i fra" når noe er galt (selv om jeg har litt tungt for å skjønne hva hun mener innimellom), og at hun - som "kom til å bli maks to år" i følge enkelte veterinærer - er blitt NI år nå vitner bare om hvor tøff den lille tuppa mi kan være! 

  • Like 3
  • 2 years later...
Skrevet

Den som gir seg er en dritt, sies det, så etter halvannet år med intens utredning har veterinærene på Evidensia Oslo Dyresykehus funnet ut at min søte lille Josie har lupus…  Hvorvidt hun har SLE (systemisk) eller DLE ("hudvarianten") har de ikke helt klart å konkludere med, men jeg skal ta henne med til en annen veterinær som skal ha mer kompetanse på området.
Veldig godt å endelig få svar på hva som har feilet jenta mi siden hun var liten, selv om det er en kjip beskjed å få.
Hun står på kortison og responderer veldig bra så langt - bare skrekkelig sulten!

  • Sad 2
  • 1 year later...
Skrevet

Noen av dere har sikkert fått det med dere allerede, men verdens fineste, morsomste og vakreste Tollerfrøken er ikke mer… ? Hun ble akutt dårlig på kvelden 16. juni i år, og dessverre var det ingenting å gjøre for å redde henne, selv om vi dro rett til veterinær. På ca to timer gikk jeg fra å være hundeeier til å være uten den beste lille røde pelsballen som finnes. Det viste seg at hun hadde en aggressiv type kreft i milten (hemangiosarkom), med spredning til leveren. Denne krefttypen gir ofte ingen symptomer før en av svulstene sprekker, og hunden viser symptomer på indre blødninger (som var tilfellet her). En mager trøst er at jeg fikk følge henne på den siste reisen. 

Det er utrolig trist, og huset er veldig tomt uten alle påfunnene hennes, den søte trampingen hennes når hun ville ha oppmerksomhet, og den evigvarende siklingen når noen åpnet en sjokolade her i huset ❤️

IMG_2549.jpg.3a51373f749bafdd673eb7324321f03d.jpg

IMG_2504.thumb.jpeg.a28df6054cb428d11ffe917a7b071359.jpeg

 

  • Sad 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...