Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoren Tinka


Ingvild

Recommended Posts

  • Svar 248
  • Created
  • Siste svar

Fine Tinka! Tulla syns det er på tide å treffes snart.. ble så lite herjing under Hoinndagan, og Tulla skjønner ikke hvorfor en lp-konkurranse skulle være viktigere enn leking med henne??? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine Tinka! Tulla syns det er på tide å treffes snart.. ble så lite herjing under Hoinndagan, og Tulla skjønner ikke hvorfor en lp-konkurranse skulle være viktigere enn leking med henne??? :whistle:

Tinka sier seg enig, hun syns det er alt for lenge siden de har herjet nå.

Du får komme på treff en gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tinka på toppen av bakken som huser verdens eneste sykkelheis (late trøndere? haha):

IMG_7246.jpg

Og! Jeg har lenge klaget på at Tinka overhodet ikke får til å sitte bamse, men nå får hun det faktisk til. Bare legge på kommando som fungerer nå, så...

IMG_7272.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

For tiden går det veldig mye i lydighet her i huset. Vi tar det veldig rolig og pent, jeg har kommet fram til at Tinka ikke er noen god konkurransehund, men hun skal få et såpass godt grunnlag at opprykk til klasse to forhåpentligvis ikke blir noe problem etterhvert. Større ambisjoner har jeg ikke, men man skal jo sette opp mål etter både hund og eier, sant?

Som sagt trener vi en del lydighet for tiden, noe vi har hatt mulighet til å gjøre det siste halvåret i langt større grad enn tidligere. Etter kastreringa i desember har Tinka blitt en helt annen hund, og vi kan endelig ha treninger hvor vi bare koser oss. Hun slipper å ha hormonforstyrrelser og jeg slipper en hund som bare rir på meg.

Etter kastreringa har hun også - faktisk! - gått litt ned i vekt og ligger nå på ca 25,5-26 kilo. En ypperlig vekt for en labrador på hennes størrelse, og vi får også mange kommentarer på hvor fin og slank hun er i forhold til labbiser man møter rundt omkring ellers.

Her er litt bilder fra dagens tur:

IMGP1927.jpg

IMGP1930.jpg

IMGP1939.jpg

IMGP1941.jpg

IMGP1943.jpg

IMGP1944.jpg

IMGP1946.jpg

IMGP1966.jpg

IMGP1969.jpg

Og selvsagt har hun jo fremdeles en av sine sjarmørfaktorer - det gigantiske overbittet...

IMGP1979.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Beist, nei? Aldri, hun er bare litt for glad i mat og sikler litt for mye, men beist er hun ikke.

Tinka er ikke no beist nei, enig i den! :D

Bare en litt irritert Christine som slenger med leppa når hu får vondt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Noen nye høstbilder! Først fra tur sist lørdag:

IMGP2194.jpg

IMGP2204.jpg

En tur hvor det forresten blåste en del...

IMGP2239.jpg

IMGP2241.jpg

Og så noen bilder tatt i den fine høstsola. :icon_redface:

IMGP2091.jpg

IMGP2097.jpg

IMGP2102.jpg

IMGP2119.jpg

IMGP2123.jpg

Og til slutt et par bilder av Tinka som syns det er veldig kult å hoppe opp på ting. Hun gjør det hele tida, søtingen...

IMG_8184.jpg

IMG_8177.jpg

IMG_8181.jpg

IMG_8210.jpg

Vi har forresten begynt å gå en del bruksspor, og hva annet kan jeg si enn at bikkja er et naturtalent? To uker etter at hun gikk sitt første spor gikk hun et en time gammelt spor på ca 250 meter med 5 vinkler og 5 pinner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...