Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoren Tinka


Ingvild

Recommended Posts

Er jo en grunn til at Ask vokter tinka som gull :D Hun er herlig, og med en sjarm som slår alt nermest :) selv om det blir i meste laget når hun kommer frivillig inn fri ved fot, og holder seg der til hun er 100%sikker på at frolicen i lommen ikke kommer hennes vei :D men hallo, det er jo det som gir henne sjarm :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 248
  • Created
  • Siste svar
  • 1 month later...

Tinka på 17. mai, pynta med bånd rundt halsen. Flagg holdt hun i ei stund også, men hun har ikke helt lært seg å ikke tygge på apportgjenstander - i alle fall ikke når de er så tynne som et flagg er. Batteriene på kameraet døde rimelig fort, men jeg fikk tatt noen bilder av Tinka da vi gikk opp på skolen for å se på det lokale barnetoget. Venninna mi tok en del bilder av Tinka, jeg kan legge ut dem når hun har fått lastet dem opp.

IMG_4975.jpg

IMG_4976.jpg

IMG_4979.jpg

Tinka og meg:

IMG_4982.jpg

IMG_4985.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom over et par gamle valpebilder...

Tinka sju uker, hos oppdretter:

104181345SYUBEz_ph.jpg

Tinka tre uker, hos oppdretter:

104181562UwQaBE_ph.jpg

Fra da vi hentet Tinka (oppdretteren med ungene sine, jeg med Tinka på fanget, og schæferen Kira som også vil være med på bildet):

108324871jhqnlR_ph.jpg

Tinka, jula 2003 (to og en halv måned gammel):

108325336JrddQW_ph.jpg

To bilder av noen av valpene i kullet, tatt av og hos oppdretter. Er ikke helt sikker på alderen her:

104181172EzSDEW_ph.jpg

104181846EgBdNW_ph.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var Tinka og jeg ute og tok en del bilder til fotokonkurransen NKK har (ja jeg veit det er frist i morra). Hun var ikke særlig samarbeidsvillig, hadde forbausende lite lyst til å leke. Og jeg var litt nervøs siden hun gikk helt løs uten halsbånd og det var litt uoversiktlig der (fryktet at det skulle komme hunder og Tinka skulle fyke avgårde mens jeg fortvilet stod igjen og lurte på hva som egentlig skjedde). Jeg lånte søstra mi sitt speilreflekskamera, og selv om det var veldig moro å ta bilder av Tinka med det, tror jeg ikke at jeg skal kjøpe meg speilrefleks. Det var så mye å holde orden på - hund og bånd og vann som lukta kloakk og kameraveske og kamera og godbiter og tennisball (den rota vi forresten bort) og mennesker og i det hele tatt.

Også gikk vi ut litt senere på ettermiddagen og tok noen bilder da også, men da var hun bare sliten og molefonken. Hadde egentlig tenkt til å ta bilde av Tinka som jager vannslangen, men siden hun mye heller ville smake på vafflene til naboen ble ikke det noe av.

Det ble ikke så veldig mange fine bilder som passer til fotokonkurransen sitt tema (moro med sport og lek) men det ble da i det minste en del andre bilder.

Ut på tur og Tinka gjør det hun er flinkest til - rusle rundt og være daff og se pen ut.

_IGP0821.jpg

_IGP0823.jpg

_IGP0826.jpg

_IGP0828.jpg

_IGP0829.jpg

Tinka fanger ball (og roter den bort siden hun ikke fikk tak i den, gudene veit hvor den ble av).

_IGP0830.jpg

Pinner er alltid moro.

_IGP0834.jpg

_IGP0836.jpg

_IGP0837.jpg

Også begynner hun på det hun er flinkest til igjen - være rolig og pen og se flott og arrogant ut.

_IGP0840.jpg

Dele opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stor og nydelig hun har blitt, Ingvild! :D Synes ikke det er lenge siden du fikk henne, jeg ;) Flotte bilder.

Tusen takk!

Syns det har gått fort selv jeg (i alle fall på en del områder). Skremmende å tenke på at hun er nærmere tre år enn to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Da har vi vært på ferie, og Tinka har selvsagt vært med. Vi har vært på hytta til besteforeldrene mine på Hvaler utenfor Fredrikstad i et par uker, også var vi i Sverige et par dager midt inni der. Tok ingen bilder av henne på Hvaler, men i Sverige var vi og besøkte oppdretteren til Tinka, og da tok jeg selvsagt en del bilder. Tinka og kullsøstra Ebba lekte og koste seg, de var nokså like selv om vi så enkelt forskjell på dem også. Ebba var høyere, Tinka hadde lengre snute (pga overbitt) og mer halsskinn og mens Tinka har hvit flekk på innsida av venstre framlabb har Ebba flekk på høyre framlabb. I alle fall, her er bildene jeg tok av dem:

Tinka til venstre og Ebba til høyre

IMG_5487.jpg

IMG_5488.jpg

IMG_5493.jpg

Lorca's Dropmore Scarlet - Ebba

IMG_5497.jpg

IMG_5499.jpg

IMG_5500.jpg

Labradorlek på høyt nivå

IMG_5508.jpg

IMG_5509.jpg

IMG_5511.jpg

Ebba sitter pent og vil ha mat, mens Tinka har glemt alt av kommandoer og kunnskaper

IMG_5516.jpg

Kommer mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...