Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet


Lilleulv

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan gjør whippeten det innen konkurranser som agility og lp? Med farten og smidigheten skulle en jo tro den er rå på agilitybanen :lol:

Skrevet
Lurer litt på en ting bare, er Whippeten kresen når det gjelder mat?

Er det mye allergi i rasen?

Hvordan sykdommer er mest å se i rasen?

-håper ikke jeg kupper tråden nå, bare noen spørsmål jeg har lurt litt på :lol:

Opplever ikke whippeten som generelt kresen på mat, men som valp/unghund kan det være vanskelig å holde vekten oppe på de mer aktive.

Har ikke inntrykk at det er spesielt mye allergi på rasen, nei.

Svenska whippetklubben har en del informasjon når det gjelder helse på whippeten - se under "RAS":

http://www.whippetklubben.nu

PRA finnes i svært begrenset omfang, mest på enkelt kappløpslinjer på kontinentet, etter det jeg har skjønt. Mange oppdrettere øyelyser nå avlsdyrene sine.

Kryptorkisme er forholdsvis utbredt.

Hvordan gjør whippeten det innen konkurranser som agility og lp? Med farten og smidigheten skulle en jo tro den er rå på agilitybanen :P

De fysiske forutsetningene (med unntak av solid pels) har alle whippeter, men det er VELDIG individuelt hvor lett det er å motivere dem for denne type jobbing - og jeg tror ikke det er sånn at du bare kan peke på spesielle linjer og si at de produserer "agility-whippets".

Spesielt i Sverige er det mange som bruker whippet på viltspor med ganske stor suksess.

Skrevet
Det varierer en del - men alle mynder er jo opprinnelig hetsjakthunder, så jaktinstinkt har de. Forskjellen fra f.eks. støvere, er at de først og fremst jakter på ting de ser (derav det engelske ordet for mynde - sighthound). Det vil si at de som regel ikke vil legge ut på lange søk etter vilt, spesielt ikke sprintere som whippeten - men det finnes unntak. Det varierer nok en del hvor greit det går å stoppe en mynde som har fått øye på ei katt eller en hare, men det kreves som regel en del trening.

Tusen takk for svar :P Men hvordan er det med små hunder da?

Nei du kupper absolutt ikke, Renate! Kjempebra at du kommer med spørsmål :P

Og Marianne&Rikke: :P:P:lol:

:P

Skrevet

Nå syns jeg dere skal slutte å fortelle så mye om denne rasen :P

Har selv hatt ett par på kurs og sett potensialle i valp og unghund til å klare å gjøre noe med dem, om du som trener bare klarer å "lure" whippe-dippen til å tro at det er den som ønsker det :P :

(selv syns jeg dem som er mørke i fargen og/eller spesielle tegninger er noe jeg kunne slippi inn i huset som en tredje hund... Men ikke si det til noen)

Skrevet

Er mye man kan fortelle om whippeten både på godt og vondt :P Har kjent rasen noen år nå og syntes de er utrolige morsomme hunder. :D Min neste hund blir nok ikke en whippet, men mye fordi jeg nå vil ha en hund som dekker de sidene whippeten ikke gjør :P Men er apsolutt en hund og anbefale hvis man eier en ekstra posjon tålmodighet, har sans for humor :) Og har masse kjærlighet og gi til en hund som elsker og ligge inntil enn i sofan eller i sengen :P

Skrevet

Whippet er kjent som en sunn rase - men går man dem nøyere etter i sømmene så vil man få vite at immunsviktproblematikk ikke er ukjent på enkelte linjer. (- og joda, det finnes unge whippeter som kan mistenkes for å ha "spisevegring"...)

Skrevet

Det aller største irritasjons momentet til tider med min whippet er stjælingen da.. glemte og nevne det i sted, men har snakket med whippet eiere som ikke det aller største prob. med det, så det er nok noe med personligheten og gjøre også vil jeg tro :P og jo, kanskje trening???? ( vi har prøvd ) MEN tro meg... Min gutt er den fødte tyv, og ingen ting står tryggt så lenge han kan rekke opp eller for den saks skyld hoppe opp.. joda, jeg har funnet han stående på kjøkkenbenken med nesa godt plantet nedi gryta :rolleyes:

Eller han kan få det for seg at den godbiten som matmor/matfar har på tallerkenen sin der, er min. Og komme plutselig farende inn i stua, med øynene på stilker.. rett bort når noen er uoppmerksom og gnabbe til seg det man får tak i. Han er grusom frekk til tider... Men etter og ha kjent han nå i over 4 år så vet vi som regel om hans triks og er stort sett blitt nesten instinktivt oppmerksom ang dette.. så det skjer ikke like ofte lengre som før :P

Men så lenge man whippet/mynde sikkrer kjøkkenet eller hvor nå man har godbiter,søppelposer eller mat så er det nok ikke noe prob. Men er greit og ta det med seg når man velger whippeten eller en annen mynde rase, at de kan være ganske så frekke og ta det som en selvfølge at de kan gjøre som de vil ved enkelte annledninger... Unntak finnes vel altid unansett rase :)

Men for all del.. man blir noe eget når man er myndeeier, man lærer fort og leve med dem, og deres gode og rare og noen dårlige uvaner.. :P og vi har nok fått ganske mange morsome historier etterhvert som vi ler av i ettertid og ofte der og da.. Alle skryter av deres eleganse og stolthet , men jammen meg er det en klumsete klovn der inne også som til tider popper ut :D

Skrevet

Hei

Jeg deler hus med 2 whippet og kunne ikke vært mere fornøyd med valg av rase.Jeg har vært heldig å ikke fått sånne småspiste,jeg har heller hatt problemer med å holde vekten nede fordi de er så veldig glad i mat begge to.Er ikke så aktiv her på forumet,men send meg en Pm så kan jeg fortelle masse om rasen

Skrevet

Det er også endel ymse gemytt etterhvert blitt, som det har kommet til importer herfra og derfra - og man har fått litt mistenksomme, "mørkere" hunder enn jeg husker fra før. De skal ha futt, pågangsmot, men også være tolerante og lettvinte å ha med å gjøre. Hundeaggressive whippeter ER en pussig ting å se for den som har hengt med litt.

Potensialet deres er da forlengst "bevist" - av en håndfull med dyktige hundefolk som har funnet rette individet, og hatt tålmodigheten. Men det skal stemme akkurat - for det er ikke noen "lett" rase å få til den siste innspurten på. Men svenske Hundsport skrev om noen som hadde whippet som redningshund, husker selv en whippet som fikk brukshundfolket til å måpe når den stilte opp i konkurranser for sikkert 20 år siden, den første whippeten gikk vel agility for minst like lenge siden her til lands, og blodspor er jo forøvrig noe som vil motivere ellers "sære" raser med jaktbakgrunn. Og så det de er skapt for da, løping og lurecoursing.

Men som sagt... det er noe om både hund og fører som skal stemme - de er neppe generelt noen "uoppdagede perler" konkurransemessig sånn generelt. De ER en gammel jakthundrase, som skulle jakte selvstendig - den pakka har de med seg. Da kan man finne rette individet som man kommer langt med, hvis man gjør hjemmeleksen sin og vet hva man skal se etter.

Men de er flotte HUNDER da - uavhengige av prestasjonsnivå, er de ikke?

Skrevet
Whippet er kjent som en sunn rase - men går man dem nøyere etter i sømmene så vil man få vite at immunsviktproblematikk ikke er ukjent på enkelte linjer. (- og joda, det finnes unge whippeter som kan mistenkes for å ha "spisevegring"...)

Kan ikke si jeg har hørt eller lest om at immunsvikt skulle være noe utbredt problem. Noen tilfeller av autoimmune sykdommer har dog dukket opp - det er ikke disse du tenker på? Vanskelig å si noe om årsaker og arvbarheten på disse, da det dreier seg om flere ulike typer sykdommer og symptomer, og svært få hunder som har blitt rammet av de enkelte lidelsene - så de helseundersøkelsene som er gjennomført, tyder i hvert fall ikke på at det er mer utbredt på noen linjer enn på andre. Dessuten er de ofte vanskelige å diagnostisere.

Skrevet
Kan ikke si jeg har hørt eller lest om at immunsvikt skulle være noe utbredt problem. Noen tilfeller av autoimmune sykdommer har dog dukket opp - det er ikke disse du tenker på?

Joda - feil terminologi - det er det jeg tenker på, gikk "litt" fort i svingene her..

Vanskelig å si noe om årsaker og arvbarheten på disse, da det dreier seg om flere ulike typer sykdommer og symptomer, og svært få hunder som har blitt rammet av de enkelte lidelsene - så de helseundersøkelsene som er gjennomført, tyder i hvert fall ikke på at det er mer utbredt på noen linjer enn på andre. Dessuten er de ofte vanskelige å diagnostisere.

Tja - jeg gir personlig ikke 5 øre for "helseundersøkelser" - det er jo ikke akkurat noen hemmelighet at det er særs "tilfeldig" og vilkårlig hva som framkommer i slike - og ikke minst er det avhengig av de spurtes (oppdretters og eier) integritet... - den varierer antagelig ikke mindre blant whippetfolk enn hos andre hundefolk?

Forøvrig var jo temperamentsproblematikken det jeg syntes var vanskeligst da vi sonderte terrenget etter ny whippet i en lang periode - både mht "utagering" og seperasjonsangst - noe mange gamle travere i rasen mente kunne spores spesielt tilbake til amerikanske importer. Men hva vet jeg...

Skrevet

Ettersom seprasjonsangst er nevnt så har jeg ett par spørsmål:

  • Er dette veldig utbredt?
  • Er dette noe mann opplever når mann bare har en hund, eller utvikler det seg også selv om hunden lever i flokk på 1-2 andre hunder som ikke har seprasjonsangst?

Skrevet
Kan ikke si jeg har hørt eller lest om at immunsvikt skulle være noe utbredt problem. Noen tilfeller av autoimmune sykdommer har dog dukket opp - det er ikke disse du tenker på? Vanskelig å si noe om årsaker og arvbarheten på disse, da det dreier seg om flere ulike typer sykdommer og symptomer, og svært få hunder som har blitt rammet av de enkelte lidelsene - så de helseundersøkelsene som er gjennomført, tyder i hvert fall ikke på at det er mer utbredt på noen linjer enn på andre. Dessuten er de ofte vanskelige å diagnostisere.

På mennesker er det antatt at autoimmune lidelser har en arvelig karakter, men at arveligheten består i en disposisjon for å utvikle autoimmune lidelser, ikke nødvendigvis en bestemt autoimmun lidelse. Altaå at man har en disposisjon i utgangspunktet, men at den kan gi seg utslag i f.eks. sjøgrens syndrom, stoffskiftelidelse, vitiligo eller en annen autoimmun lidelse. Se f.eks. http://en.wikipedia.org/wiki/Autoimmune_disease for informasjon. Hvis det tilsvarende er tilfelle på hunder, kan man kanskje se en opphopning av slike lidelser på enkelte linjer. For å dra et konkret eksempel: i min familie hadde mormoren min struma (stoffskiftelidelse), moren min har diverse reumatiske lidelser og en annen stoffskiftelidelse og jeg har vitiligo, en pussig sak som er et utslett man bare får en gang, samt tendenser til en type stoffskiftelidelse.

Skrevet
Ettersom seprasjonsangst er nevnt så har jeg ett par spørsmål:
  • Er dette veldig utbredt?
  • Er dette noe mann opplever når mann bare har en hund, eller utvikler det seg også selv om hunden lever i flokk på 1-2 andre hunder som ikke har seprasjonsangst?

Jeg er ikke akkurat whippetspesialist, men jeg har spurt en oppdretter om det samme og svaret var at ja, det er mer utbredt hos whippet enn hos andre raser, men med selskap av en eller flere hunder er det sjelden noe problem. For oss som har hunder fra før så burde det da ikke være et problem i det daglige, men noen ganger skjer det jo at man kanskje bare tar med den ene på tur (når det er veldig kaldt feks, Loke må jo få tur selv om whippetsaken ikke har lyst), til vetrinæren e.l... Så det er i høyeste grad noe å ta i betraktning. Jeg vil ikke at den ene hunden skal måtte ha den andre i nærheten hele tiden, så en whippet på utstilling som måtte trøstes og skjermes når den andre hunden (en a.c btw) skulle inn i ringen. Søtt, men da har det gått altfor langt og blir bare strevsomt for eier vil jeg tro..

Skrevet
Joda - feil terminologi - det er det jeg tenker på, gikk "litt" fort i svingene her..

Fort gjort å blande sammen begreper - men følte det var viktig å klare opp i. Autoimmune sykdommer er jo nærmest det motsatte av immunsvikt, og er sjelden like alvorlig. De "vanlige" AI-sykdommene hypothyreose og hyperthyreose er det ikke rapportert om på whippet - men det betyr neppe at de ikke finnes.

Tja - jeg gir personlig ikke 5 øre for "helseundersøkelser" - det er jo ikke akkurat noen hemmelighet at det er særs "tilfeldig" og vilkårlig hva som framkommer i slike - og ikke minst er det avhengig av de spurtes (oppdretters og eier) integritet... - den varierer antagelig ikke mindre blant whippetfolk enn hos andre hundefolk?

Nei, men om man velger å delta i en frivillig, anonymisert undersøkelse, har man vel mindre interesse av å lyve? Slike helseundersøkelser har selvsagt svakheter, men jeg vet sannelig ikke hvilke andre kilder man kan stole mer på.

Forøvrig var jo temperamentsproblematikken det jeg syntes var vanskeligst da vi sonderte terrenget etter ny whippet i en lang periode - både mht "utagering" og seperasjonsangst - noe mange gamle travere i rasen mente kunne spores spesielt tilbake til amerikanske importer. Men hva vet jeg...

Nei, hva vet egentlig noen? Dette er vanskelig målbare atferdstendenser. Tror uansett det er en god idé å snakke med mange forskjellige oppdrettere og eiere for å prøve å danne sitt eget bilde av hva som kjennetegner ulike linjer - på godt og vondt.

Skrevet
Fort gjort å blande sammen begreper - men følte det var viktig å klare opp i. Autoimmune sykdommer er jo nærmest det motsatte av immunsvikt, og er sjelden like alvorlig.

Eh.. Nå veit ikke jeg hvordan du definerer alvorlig, men som en med autoimmun sykdom selv må jeg si at jeg er sterkt uenig med deg! Det er ikke spesielt mye bedre med et overaktivt immunforsvar som angriper eget kroppsvev i hytt og pine, og medisinene man går på for å holde det i sjakk, setter ut/ned immunforsvaret i ymse grader, sånn at man blir mer mottakelig for annen sykdom. Jeg vil vel si at det ene ikke er noe spesielt mye bedre enn det andre.

Skrevet
Eh.. Nå veit ikke jeg hvordan du definerer alvorlig, men som en med autoimmun sykdom selv må jeg si at jeg er sterkt uenig med deg! Det er ikke spesielt mye bedre med et overaktivt immunforsvar som angriper eget kroppsvev i hytt og pine, og medisinene man går på for å holde det i sjakk, setter ut/ned immunforsvaret i ymse grader, sånn at man blir mer mottakelig for annen sykdom. Jeg vil vel si at det ene ikke er noe spesielt mye bedre enn det andre.

Beklager, det var ikke meningen å bagatellisere autoimmune sykdommer, eller gi inntrykk at jeg har særlig peiling på verken behandling eller forløp. Immunsvikt hørtes bare i mine ører veldig dramatisk ut, sammenlignet med kløe og reumatiske symptomer (som er noen av de autoimmune lidelsene som har vært nevnt hos whippet).

Igjen - sorry.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...