Gå til innhold
Hundesonen.no

Kinghavens Dios aka Töddel


Mari

Recommended Posts

For et liv han har hatt den stakkars dumme hunden min... Men han har taklet hver eneste utfordring på strak arm. :lol:

Han ble født i USA, og flydd til Tyskland da han var 8 uker gammel sammen med søsteren sin. På grunn av nye bestemmelser der måtte han stå i karantene på flyplassen i noen uker. Der ble han stemplet som aggressiv forresten. lol "Tispen er snill, men hannhunden vil ikke slippe buksebena våre!". Hehe, det høres definitivt ut som Töddel det. :P

Mine gode venner (en oppdretter i Tyskland) fikk de ut av karantene, og valpene stod i valpekarantene hos de fram til rabies vaksiner og blodprøver var i orden. I Tyskland ble han dessverre flydd på av ei tispe som bet han i foten. Dette har i etterkant vist seg å være en ganske stor skade som muligens betyr at han må opereres. Der kan lese mer om den historien HER.

Så kom han endelig til Norge sammen med søsteren sin den 1. juni, og dro videre til forvert på vestlandet. Foten ble verre og verre, og jeg tok han med til min veterinær i Oslo og fant ut der at skaden var så alvorlig som den er. Derfor ble det opplagt at han skulle være hos meg, siden det er litt bedre behandlingsmuligheter i Oslo enn der han bodde.

Etter et par dager skjønte jeg at han kunne jo ikke flytte herfra igjen. Nå skal han være hos meg til han finner det for godt å forlate denne verden. :blink: Hans femte "hjem" får være det siste synes jeg.

Töddel er en "happy go lucky" fyr, full av det meste. Han har et jaktinstinkt som ikke ligner grisen, han digger sosial kamp med hva man enn har å tilby (alt fra kamerareim til ovnsvott :rolleyes: ), han går over ild og kaldt vann for mat, avreagerer på en plett, har masse arbeidslyst og er utholdene som fy. Han er rett og slett en hund med mye motor som spinner oppover veggene om han ikke får nok stimuli. Jeg simpelthen digger ham! :)

Töddel er en selvsikker og tillitsfull kar som elsker alt på to bein. Han skal hilse på hvert et menneske vi går forbi, noe som til tider er litt slitsomt siden jeg bor veldig sentralt i Oslo... Det er nok av folk her. Vi trener litt på det. :P

Han skal være med på alt som skjer, og er en mammadalt uten like.

Åsså er han VAKKER! Det er noe spesielt med det blikket hans, og aldri har jeg fått så mye oppmerksomhet når jeg har gått rundt med hund. Alle har vært positive også, selv om han er livsfarlig kamphund! Yay, Töddel! :)

Töddels eneste aber (so far...) er en penis og to testikler. Jeg er nemlig en notorisk tispeeier...

Han blir nok aldri en bråkmaker, han er for selvsikker til det. Men jeg ser tendenser til at han ikke er sen om å svare opp om andre hanner prøver å provosere ham. Det er forventet av en bullegutt, spesielt en av hans kaliber, så det er ikke noe jeg har et problem med.

I går brøt jeg veterinærens strenge formaninger og slapp han løs slik at han kunne bare være hund i en times tid. Det satte han stoor pris på, og det var verdt et evt setback i foten.

Her er noen bilder av fiiine tassen min fra turen. ;)

Bildene er klikkbare, slik at dere kan se dem i stort format.

Det hodet kommer til å bli skummelt stort. :P

1312145885_7f8d700d42.jpg

I believe I can fly...

1312110963_cfc1b0e3ba.jpg

I believe I can touch the sky...

1312117125_a986c44166.jpg

Han kan å ta seg bra ut.

1313035444_1d98436141.jpg

Got head?

1313017354_8c1fdef1f2.jpg

Første dukkert i Oslofjorden

1312099689_956dbf574a.jpg

Alle bulldogeiere vet at de ser rimelig elegante ut når de løper... Som en svale i flukt, liksom.

1312983604_aafebfbb65.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Takk takk folkens! Han er noe for seg selv den gutten. :lol:

Marianne: Jo, det var det! Jeg tenkte at det kanskje kunne være deg serru, men siden jeg hadde sagt til deg at du måtte komme bort å hilse og du ikke gjorde det, så turte liksom ikke jeg heller... :blink:

Syntes jeg kjente igjen en black & tan gudinne der ja. :) Alt vel med ryggen hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk folkens! Han er noe for seg selv den gutten. ;)

Marianne: Jo, det var det! Jeg tenkte at det kanskje kunne være deg serru, men siden jeg hadde sagt til deg at du måtte komme bort å hilse og du ikke gjorde det, så turte liksom ikke jeg heller... :)

Syntes jeg kjente igjen en black & tan gudinne der ja. :P Alt vel med ryggen hennes?

:Laugh::Laugh: Hahahaha du assa! Sist jeg så deg så hadde du amstaffen med deg så da tenkte jeg liksom ikke at du skulle komm med en annen..! Men når jeg så bildene så måtte jeg tenke godt hvor jeg hadde sett han før :P

Næh ryggen er litt bæsj igjen så derfor leker vi med Zoë nå.. Men hun har hatt kjempe god framgang med nåler så snart er hun oppe og hopper igjen! :P

Men lov meg at neste gang jeg vemer og ikke følger med så si hei da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen, folkens! Han er en en fin fyr med en sinnsyk utstråling. :) Ikke sant Raksha og Anebanana? :P

Kjært barn har mange navn, og Töddel skifter flere ganger pr dag mellom Pøbel, Møkkabikkja, Beibien Til Mammaen Sin og Dissimilis-gutten.

Flere bilder kommer nok etterhvert!

Marianne: Jeg lover om du lover! :P Hadde vært hyggelig med en ny hundevenn både for meg og Töddel. :)

Vi blir vel fast inventar på AlternatiVet framover pga foten hans, så våre veier møtes nok igjen. ;) Lykke til med ryggen! Håper hun blir frisk fortere enn svint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne: Jeg lover om du lover! ;) Hadde vært hyggelig med en ny hundevenn både for meg og Töddel. :)

Vi blir vel fast inventar på AlternatiVet framover pga foten hans, så våre veier møtes nok igjen. :) Lykke til med ryggen! Håper hun blir frisk fortere enn svint.

Takker det håper jeg også! :P Og god bedring til pelsen din også :P

Hadde vært koselig å tasse en tur en dag da, se om monstrene kan finne tonen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Får bare beklage at dette er på engelsk, men jeg skrev det for et engelsk forum og oversettelse er uaktuelt i forkjølelsens klamme dis. :D

(PS, Töddel betyr brystvorte, så han er Nipple på engelsk)

It was a chilly autumn day. The air was clean and crisp, full of promise of the snow that unevitably is coming. All was peaceful, but as we all know there is always calm before the storm...

Nipple is a good ninja, working with fine precision. He was doing is everyday routine with his Alpha female this morning, and knew nothing of the hazard coming their way.

1762902370_7c62bc11eb_o.jpg

There! He spots it! This evil monstrosity that is out to get everything he holds dear! What is this creature? It must be some threat from another galaxy! I must kill it with all my might! says Nippledog.

1762057131_c94de2eafb_o.jpg

It tries to escape? Oh my, this is a cunning little thing... But no one can outsmart a Nipple! He has the power of flingy limbs, and he is as sharp as the egg he chases.

1762906322_f0a1424417_o.jpg

Suddenly a young vixen appears! What are thee? asks Nipple. Turns out it is a damsel in distress! Oh no,The Blue Possessed Alien Egg has come to reep our young of their souls and take over the EarthPlanet!

1762899938_ce9511e8e3_o.jpg

I shall protect her with all my might, he promises, and goes off on the hunt. You are a slippery little sucker, but I will stalk you down if it is the last thing I do. Resistance is futile!

1762905204_1613a61246_o.jpg

Halt! You have been exposed, you must stop and hand over all your accompliceseseses!

But the Evil Egg still goes a runnin', oblivious to the power of the Nipple. Now a refugee on a strange planet, running on instinct, high on adrenaline. Yes, the most dangerous state of all eggs...

1762059699_ff46e5c0da_o.jpg

You dare to go after my momma?! Oh, you really have some eggs don't you?!

1762898110_f928c5c479_o.jpg

I shall use my flingy limbs to capture you, for they are my special power! Hah! You have met your match, and shall soon be Blue Omelet.

1762050857_e453083873_o.jpg

And finally... In this exact moment... He finishes off Earths biggest threat. So quick even the camera can't focus on him. With his impeccible strength and precision you can see he even bends gravity.

1762054477_a7fc935dc1_o.jpg

The Damsel willingly shows her gratitude, showering him with kisses and drowns him in adoration. Which he well deserves. Of course he gives her a peck on the cheek, so she knows she is loved, and that she is now safe from harm.

1762049489_5d3f8cad26_o.jpg

Millions of lives were saved this day, most oblivios to the fact that there is a Nipple that risks his life every part of the day so we all can sleep safe at night. He should be adored as the hero, protector and all time hunk that he is. You can breath easy, go do your every day stuff knowing nothing bad is going to happen. Until next time...

All bow to the allmighty! I give you, Nippledog!

1762903098_0185e76b5c_o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Töddel har vært Herr Umuligus i det siste. Jeg er sterkt overbevist om at dette slett ikke har med en 14 måneders hormonbefengt kropp å gjøre, men mer at han føler at han får altfor lite tilbedelse fra Hundesonens eminente medlemmer.

Full av seg selv som han er, krever han oppbygging av sitt oppblåste ego slik at det blir nær bristepunktet, men ikke slik at han sprekker som en ballong. Han sier at han helt klart kan leve på bristepunktet, adrenalinjunkie som han er.

Siden det er jeg som må holde ut med alvorlig intelligensmangel, suping av jenteurin (han er en gourmet må vite!) og total mangel på konsentrasjon synes jeg det er på tide at dere gir ham de overdrevne komplimenter han krever. Slik at jeg får litt fred i hverdagen. Vi holder da sammen, gjør vi ikke?

Click the pics to make them explode in delight!

1651990592_7ca67c18e0.jpg

1651115279_154269bee7.jpg

Give bitepølse! (Han lider forøvrig dessverre av Kronisk Lebestift Syndrom. :lol: )

1651125705_1ab4c7dd6d.jpg

Give bitepølse sa jeg!

1651993576_92a840a5e0.jpg

Sånn ja.

1651991560_f9b62ea181.jpg

Weeee!

1651124271_5ac2401e9b.jpg

Hei!

1586550151_e12cf74564.jpg

Det oppblåste hodet. Og munnen som liker kjøttkaker og pølse.

1381170308_5192603074.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...