Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjortelusflua


Argon

Recommended Posts

flere som har hilst på vår "nye" statsborger hjortelusflua?

Jeg og samboer var i skogen med schæferdyret i dag og jaktet på kantareller, fant ikke så mye kantareller (da kira trodde hun skulle markere på all sopp, mulig min feil?:blink: ) , men vi fant derimot noe som krøyp på min samboers arm i bilen på vei hjem. Har kun sett hjortelusflua dø og gjennom et glass på en veterinærforelesning så husket ikke nøyaktig hvordan den så ut og knipset den bare vekk. Da vi kom hjem fant han enda en kravlende på seg og vi sjekket opp på internett. og jada, jippi, jeg har nå en hjortelusflue med vinger i bilen et sted, en uten vinger i stua et sted, har nå gredd håret, dusjet og orker ikke tenke på å gå over bikkja enda. Lus kan jeg klare, flått er på grensen men kan gå, men så har du det dyret som er blanding av flått og lus med vinger da og kommer ofte i flertall.... i østmarka... fantastisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva? Jeg har aldri hørt om denne... Noen som har bilde?

Fikk litt grøsninger her nå skal jeg innrømme :blink:

bare å søke på det et eller annet sted så får du opp bilder. Minner meg litt om en flått med litt tykkere ben og med vinger, også var den litt rødbrun de få tiendels sekundene jeg observerte den før jeg knipset den vekk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare å søke på det et eller annet sted så får du opp bilder. Minner meg litt om en flått med litt tykkere ben og med vinger, også var den litt rødbrun de få tiendels sekundene jeg observerte den før jeg knipset den vekk:)

Fant noen bilder ja, lite sjarmerende... Hvor store er de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og for å trøste dere, så er det ingen kjente middler mot denne forferdelige parasitten, det eneste er å bruke birøkterhatt med nett. Er du heldig så havner du midt i en stim av disse parasittene, de klorer seg fast, slipper/mister sine vinger og småbiter deg :bug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, takk. Da vet jeg hva skal se etter (og eventuelt løpe skrikende i motsatt retning i samme slengen) :blink:

Du merker dem ikke før de har krøpet skikkelig godt innunder klærne :lol:. Også bare "aner" du at det er "noe" der - det kraver litt, men ikke mye, men nok til at du skjønner at du har fått besøk liksom *flir*.

Jeg har aldri blitt bitt av hjortelusflua, men jammen er den ekkel - og nesten umulig å få has på når den først har invadert hodet ditt... herlig liten skapning det der :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er et selskapelig vesen man kan ha glede av i laaaaaang tid med sin diskret kravling.. videre er den ganske så tøff - overlever flere hårvask! Dermed så kan den kravle på en i flere dager - og virkelig gir en en total paranoia hvor man synes det kryper og kravler på en hele tiden.

Gubben har hjortelusflue-sveis og det har i grunnen basenjien også - å være kortpelset er absolutt en fordel - mens flat-tomsingen og jeg sliter litt mer.. vi plukker lus i dagesvis her. Skal ikke se bortifra at man ikke selv faller for fristelsen å anlegge hjortelusflue-sveis, et par rødvin, en dram eller 2 en lørdagskveld etter en dag i skauen med de krivlende kravlende lusa, og med barbermaskinen lett tilgjengelig.. jaja kanskje både Kakkelakken og jeg stiller i ny og skrellet utgave..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om disse finnes i Oslo? Har aldri sett dem eller hørt om dem her, men skrekk og gru hvis jeg faktisk kan risikere å dra med meg slike hjem...

det er nettopp i oslo de er mest utbredt (østmarka). Hørte en del om de i fjor også men så aldri noe til dem da , men nå har de funnet meg hvertfall:) Får krysse fingrene for en del dager med skikkerlig kulde så de blir tatt knekken på:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp litt av folkens!

Den overfører ingen smittsomme sykdommer, så personlig foretrekker jeg hjortelusflua fremfor flått.

Jada, den kravler og den er flattrykt og vanskelig å plukke av. Jeg har hatt den på meg flere ganger (har bodd noen år på Ås og Vestby, Akershus) men jeg har aldri blitt bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Usj, har prøvd å finne ut hva slags ekle skapninger det der er.. hele skauen rundt skaptjern lier/spikkestad i buskerud er dekket av det.. de kravler over alt når man har gått en tur rundt i skauen der.. jammen ikke lette å få av heller... finne annet sted å gå nå ja etter å ha "studert" bilde gitt. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...