Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjortelusflua


Argon

Recommended Posts

flere som har hilst på vår "nye" statsborger hjortelusflua?

Jeg og samboer var i skogen med schæferdyret i dag og jaktet på kantareller, fant ikke så mye kantareller (da kira trodde hun skulle markere på all sopp, mulig min feil?:blink: ) , men vi fant derimot noe som krøyp på min samboers arm i bilen på vei hjem. Har kun sett hjortelusflua dø og gjennom et glass på en veterinærforelesning så husket ikke nøyaktig hvordan den så ut og knipset den bare vekk. Da vi kom hjem fant han enda en kravlende på seg og vi sjekket opp på internett. og jada, jippi, jeg har nå en hjortelusflue med vinger i bilen et sted, en uten vinger i stua et sted, har nå gredd håret, dusjet og orker ikke tenke på å gå over bikkja enda. Lus kan jeg klare, flått er på grensen men kan gå, men så har du det dyret som er blanding av flått og lus med vinger da og kommer ofte i flertall.... i østmarka... fantastisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva? Jeg har aldri hørt om denne... Noen som har bilde?

Fikk litt grøsninger her nå skal jeg innrømme :blink:

bare å søke på det et eller annet sted så får du opp bilder. Minner meg litt om en flått med litt tykkere ben og med vinger, også var den litt rødbrun de få tiendels sekundene jeg observerte den før jeg knipset den vekk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare å søke på det et eller annet sted så får du opp bilder. Minner meg litt om en flått med litt tykkere ben og med vinger, også var den litt rødbrun de få tiendels sekundene jeg observerte den før jeg knipset den vekk:)

Fant noen bilder ja, lite sjarmerende... Hvor store er de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og for å trøste dere, så er det ingen kjente middler mot denne forferdelige parasitten, det eneste er å bruke birøkterhatt med nett. Er du heldig så havner du midt i en stim av disse parasittene, de klorer seg fast, slipper/mister sine vinger og småbiter deg :bug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, takk. Da vet jeg hva skal se etter (og eventuelt løpe skrikende i motsatt retning i samme slengen) :blink:

Du merker dem ikke før de har krøpet skikkelig godt innunder klærne :lol:. Også bare "aner" du at det er "noe" der - det kraver litt, men ikke mye, men nok til at du skjønner at du har fått besøk liksom *flir*.

Jeg har aldri blitt bitt av hjortelusflua, men jammen er den ekkel - og nesten umulig å få has på når den først har invadert hodet ditt... herlig liten skapning det der :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er et selskapelig vesen man kan ha glede av i laaaaaang tid med sin diskret kravling.. videre er den ganske så tøff - overlever flere hårvask! Dermed så kan den kravle på en i flere dager - og virkelig gir en en total paranoia hvor man synes det kryper og kravler på en hele tiden.

Gubben har hjortelusflue-sveis og det har i grunnen basenjien også - å være kortpelset er absolutt en fordel - mens flat-tomsingen og jeg sliter litt mer.. vi plukker lus i dagesvis her. Skal ikke se bortifra at man ikke selv faller for fristelsen å anlegge hjortelusflue-sveis, et par rødvin, en dram eller 2 en lørdagskveld etter en dag i skauen med de krivlende kravlende lusa, og med barbermaskinen lett tilgjengelig.. jaja kanskje både Kakkelakken og jeg stiller i ny og skrellet utgave..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om disse finnes i Oslo? Har aldri sett dem eller hørt om dem her, men skrekk og gru hvis jeg faktisk kan risikere å dra med meg slike hjem...

det er nettopp i oslo de er mest utbredt (østmarka). Hørte en del om de i fjor også men så aldri noe til dem da , men nå har de funnet meg hvertfall:) Får krysse fingrene for en del dager med skikkerlig kulde så de blir tatt knekken på:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp litt av folkens!

Den overfører ingen smittsomme sykdommer, så personlig foretrekker jeg hjortelusflua fremfor flått.

Jada, den kravler og den er flattrykt og vanskelig å plukke av. Jeg har hatt den på meg flere ganger (har bodd noen år på Ås og Vestby, Akershus) men jeg har aldri blitt bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Usj, har prøvd å finne ut hva slags ekle skapninger det der er.. hele skauen rundt skaptjern lier/spikkestad i buskerud er dekket av det.. de kravler over alt når man har gått en tur rundt i skauen der.. jammen ikke lette å få av heller... finne annet sted å gå nå ja etter å ha "studert" bilde gitt. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...