Gå til innhold
Hundesonen.no

Strekkmerker


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Å bli kvitt dem er vanskelig/umulig (i hvertfall uten plastisk kirurgi av en eller annen art, såvidt jeg vet), men du kan bruke f.eks. kakaokrem eller kokosnøttkrem som vil gjøre strekkmerkene mindre røde (over tid), det vil også gjøre huden noe fastere. Det krever at man bruker den over tid, den gir ikke resultater over natta.

Har også fått tips om å bruke hvetekimolje (tror jeg det var), men jeg syntes den luktet så motbydelig at jeg ikke klarte å åpne flaska uten å brekke meg :)

Skrevet

Det er nok ganske umulig å bli kvitt dem... men med tiden blir de mindre røde og etterhvert hvite.

Det skal vist heller ikke være mulig å drive preventivt arbeid, da mye av grunnen til at man får dem er genetisk...

Skrevet
Ved laserbruk, så kan du fjerne "fargen" på strekkmerkene betraktelig mye, men de vil nok aldri bli helt borte, men laser vil hjelpe veldig mye, men det koster skjorta da :whistle:

hm. ja det jeg tenkte på. men spørs HVOR dyrt det er også.

Skrevet

Lev med det.

Omtrent alle jeg kjenner(flest jenter :whistle: ) har strekkmerker,tilogmed JEG!

Det er naturlig,det du kan gjøre er å prøve å få strekkmerkene under kontroll,om du ikke vil ha flere.

Trene mer,spise nogenlunde sunt

Skrevet

De er og blir der <_< Jeg har pupper som ser ut som verdenskart etter min første graviditiet, og ganske mye interessante streker her og der ellers også :rolleyes: Hurra..

Skrevet

Jeg hadde noen utrolig røde strekkmerker på lårene rundt jul. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men bestemte meg for å ta meg en tur på apoteket og der fant jeg en krem som faktisk funket supert!:whistle: Den fjernet jo selvsagt ikke strekkmerkene, men jeg kan ikke dem lenger en gang. :devil:

Kremen het anti stretchmark ellns. fra Vichy. :P

Kanskje litt dyr, men den var såå verdt det! :P

Skrevet
Jeg hadde noen utrolig røde strekkmerker på lårene rundt jul. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men bestemte meg for å ta meg en tur på apoteket og der fant jeg en krem som faktisk funket supert!:devil: Den fjernet jo selvsagt ikke strekkmerkene, men jeg kan ikke dem lenger en gang. :whistle:

Kremen het anti stretchmark ellns. fra Vichy. :P

Kanskje litt dyr, men den var såå verdt det! :P

Kanskje prøve den da, så får jeg se :P Skader vel ikke å prøve.

Vet det er vanlig med strekkmerker, men jeg syns det er rart at jeg har fått det (legene også), jeg har aldri hvert overvektig, eller skyti fort opp i vekt. (det siste året kanskje, men det er før dette det begynte). Allerede som 15 år, tynneste jenta i klassen så fikk jeg det. Mamma skøyt opp i vekt etter første fødsel, men ho har ikke antydninger til strekkmerker. Selv når jeg står stille på vekt og alt så kommer de. Og som sagt, legene syns det er veldig merkelig, også når jeg fikk det så ung, og var spiker (som alle kalte meg).

Men men, man må vel bare leve med det, men får jeg de vekk, eller minsker synligheten vil jeg gjerne det. Selvtilliten er ikke den høyeste, og strekkmerker gjør ikke saken lettere, hehe.

Skrevet

De kommer ofte på de rareste plassene, disse strekkmerkene... :rolleyes: Jeg har faktisk ett par strekkmerker (lite synlige nå, men) Under knerna, altså på baksiden av foten!:whistle:

Skrevet
Kanskje prøve den da, så får jeg se :devil: Skader vel ikke å prøve.

Vet det er vanlig med strekkmerker, men jeg syns det er rart at jeg har fått det (legene også), jeg har aldri hvert overvektig, eller skyti fort opp i vekt. (det siste året kanskje, men det er før dette det begynte). Allerede som 15 år, tynneste jenta i klassen så fikk jeg det. Mamma skøyt opp i vekt etter første fødsel, men ho har ikke antydninger til strekkmerker. Selv når jeg står stille på vekt og alt så kommer de. Og som sagt, legene syns det er veldig merkelig, også når jeg fikk det så ung, og var spiker (som alle kalte meg).

Men men, man må vel bare leve med det, men får jeg de vekk, eller minsker synligheten vil jeg gjerne det. Selvtilliten er ikke den høyeste, og strekkmerker gjør ikke saken lettere, hehe.

Jeg fikk også mine da jeg var ganske ung, og jeg var også veldig tynn da (hvordan det står til nå er en annen sak :P ). Legene jeg var hos mente at de kom såpass tidlig fordi jeg vokste så fort (i høyden) - altså fortere enn huden klarte å strekke seg, og dermed fikk jeg strekkmerker.

De kremene jeg nevnte (kakao/kokos) får du kjøpt på BodyShop og koster ca 150 kr :whistle:

Skrevet

Takk jeg skal nok prøve noen av disse rådene selv..Magen min er full av strekkmerker..

LITT kraftig, men skal ned i vekt fra 01/09, så siste helgen med noe snop nå ;D

Da hadde det vært fint å få "bleket" dem litt..

Har åsså noen på siden på puppene....

Lekkert :whistle:

Skrevet
Hallo jenter...ok, jeg skjønner at strekkmerker kan være plagsomt for mange, men det er et naturlig resultat av graviditet eller rask vektøkning. Jeg synes ikke at dette er noen man skal skjemmes over eller føle seg uvell med. Har tidligere trent litt og har sett mange gutter med strekkmerker på skulderpartiet og over biceps fordi muskelmassen har vokst raskere enn huden. Selv fikk jeg tre små merker på ene rumpeballen etter en periode med tunge knebøy... (det var tider da man var veltrent :) ) Tror ikke at noen bryr seg om de merkene, iallefall ingen som betyr noe. Er man glad i noen så ser man forbi de ytre "skavankene" og personen bak fasaden. Så vær heller stolt av det man har og vri fokuset over på deres positive egenskaper. Jeg velger når som helst en varm, kjærlig og omsorgsfull kvinne med noen ytre "skavanker", fremfor en plettfri diva uten tanker for andre enn seg selv og sitt utseende.

Det som er det rare er at det begynte når jeg var tynn, ikke antydning til å legge på meg, og legene syntes det er merkelig. Ikke ligger det til familien heller. Men men, selvfølgelig får jeg nok leve med det. Bare at kan jeg minske synligheten gjør jeg heller det. Jeg føler meg bare ikke komfortabel med det. fordi selvtilliten er lav nok fra før

Skrevet
Hallo jenter...ok, jeg skjønner at strekkmerker kan være plagsomt for mange, men det er et naturlig resultat av graviditet eller rask vektøkning. Jeg synes ikke at dette er noen man skal skjemmes over eller føle seg uvell med. Har tidligere trent litt og har sett mange gutter med strekkmerker på skulderpartiet og over biceps fordi muskelmassen har vokst raskere enn huden. Selv fikk jeg tre små merker på ene rumpeballen etter en periode med tunge knebøy... (det var tider da man var veltrent :) ) Tror ikke at noen bryr seg om de merkene, iallefall ingen som betyr noe. Er man glad i noen så ser man forbi de ytre "skavankene" og personen bak fasaden. Så vær heller stolt av det man har og vri fokuset over på deres positive egenskaper. Jeg velger når som helst en varm, kjærlig og omsorgsfull kvinne med noen ytre "skavanker", fremfor en plettfri diva uten tanker for andre enn seg selv og sitt utseende.

Nåmmin, du er så søt og omsorgsfull! Flott at du poengtere hvor lite viktig dette faktisk er når det kommer til hva andre måtte tenke eller tro.

Det som er det rare er at det begynte når jeg var tynn, ikke antydning til å legge på meg, og legene syntes det er merkelig. Ikke ligger det til familien heller. Men men, selvfølgelig får jeg nok leve med det. Bare at kan jeg minske synligheten gjør jeg heller det. Jeg føler meg bare ikke komfortabel med det. fordi selvtilliten er lav nok fra før

Men dette er jo ikke så rart da? Altså, ja jo.. du var slank men fikk strekkmerker. Det er vel igrunnen ganske så avklart innenfor medisinen at noen får lettere strekkmerker enn andre, og det hele bunner i den personens "hudkvalitet"? Altså, din huds evne til å tilføre det som trengs av mykgjørende midler? Arg.. jeg er ingen lege altså (det skjønner man jo godt ved mitt valg av ord, hehe.. ), men skjønte du hva jeg mente? Noen har en hud som evner fort å lege seg selv, sår gror raskere, mindre sjanser til å få arr osv.. Det samme gjelder når det kommer til strekkmerker.

Skrevet

Her fant jeg et bilde og litt tekst om strekkmerker.

Og her

EDIT: Dæven, nå ble det plutselig veldig mange med linker her *ler*

Skrevet

Jeg har aldri hatt røde strekkmerker selv... Jeg har noen få, men de har aldri vært røde. De er egentlig samme farge som hudfargen, men med noe grønnhvitt skjær (av alle ting). Er det jeg som er unormal? :)

Uansett: jeg synes ikke folk skal stresse og styre med strekkmerkene sine. De er naturlige og alle har/får dem.

Skrevet
Jeg har aldri hatt røde strekkmerker selv... Jeg har noen få, men de har aldri vært røde. De er egentlig samme farge som hudfargen, men med noe grønnhvitt skjær (av alle ting). Er det jeg som er unormal? :D

Uansett: jeg synes ikke folk skal stresse og styre med strekkmerkene sine. De er naturlige og alle har/får dem.

De kommer vel i varierende styrke disse strekkmerkene... Nå er mine blitt hvite og ser ut som små arr... Stresser ikke med det nå lenger, men jeg erindrer at jeg ikke syntes det var spesielt kult å ha strekkmerker da jeg var 12 år :DOg jeg fikk jo aldri høre at det var noe "alle" fikk, men at gravide fikk det ble det fortalt meg ettertrykkelig mange ganger :)

Skrevet
De kommer vel i varierende styrke disse strekkmerkene... Nå er mine blitt hvite og ser ut som små arr... Stresser ikke med det nå lenger, men jeg erindrer at jeg ikke syntes det var spesielt kult å ha strekkmerker da jeg var 12 år :)Og jeg fikk jo aldri høre at det var noe "alle" fikk, men at gravide fikk det ble det fortalt meg ettertrykkelig mange ganger :D

Ja, det er nok her problemet ligger. Folk assosierer dette hovedsaklig med graviditet og det blir jo et voldsomt slag for en ung pike å høre!

Skrevet
Ja, det er nok her problemet ligger. Folk assosierer dette hovedsaklig med graviditet og det blir jo et voldsomt slag for en ung pike å høre!

Det hører jo også med til historien at mine medelever kanskje ikke var til så veldig stor hjelp heller... Sånn som jeg har hørt at det er for mange andre også :rolleyes: Nesten så jeg får lyst til å starte en forening for opplysning om strekkmerker :)

Skrevet

Jeg hadde også på lår osv. da jeg var rundt 12, unntatt mage og pupper, det kom av graviditet.

Dere skriver at det henger sammen med vektøkning osv., men det er ikke helt riktig, for det er nemlig hormonelt, og kan dermed komme i forbindelse med f.eks. pubertet :)

En nydelig illustrasjon :rolleyes: ;

i197514089_62298_2.jpg

Heldigvis er de fleste under navlen og synes minimalt allerede nå etter et par mnd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...