Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Zizco er vist Berner Sennen... Så da har jeg blitt enig med folk at han er sportsvarianten av rasen, orker ikke å diskutere :Laugh: . Når han var valp måtte jeg nesten gå med stamtavlen hans fordi folk mente jeg hadde blitt lurt. Han har en del likheter i fargen som en Berner har, men det får da være grenser. Jeg har forøvrig også blitt beskylt for å drive med dyremisshandling for de skal da virkelig ikke være så små eller tynne... eh nei, men dette er en border collie, da er han jammen meg for stor til det å gitt.

Schæfer vesenet har en gang blitt tatt for å være ulvemiks... han var jo så langbeint. En annen som kom til da, sa nei det kunne det ikke være for han var for god i fjeset må vite. Ingen ble helt enige i hva som bodde i den gutten. At han rett og slett er en ren, men diger schæfer slo dem ikke overhodet. Å høre på eier er vist noe tull

Folk er rare, i hvert fall når de nekter plent å gi seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar

Belgere er stort sett schäfere, terven er bare langhåra, grønisen er sort, men schäfer er det helt sikkert! Har ikke møtt noen skrekkelig påståelige der da, må innrømme det, folk tror meg som regel når jeg sier det er belgisk fårehund :)

Med Gubbelille var det verre. Han var alt fra rev til ulv, noen ganger hund, men stort sett rev eller ulv. Med 62 cm i mankehøyde var han vel altfor stor til å være rev, og når han ikke veide mer enn 25 kg var han vel altfor lett til å være ulv, men sånt er bagateller!

Verste påståelige sjelen jeg har møtt, hadde Alaska Husky sjøl. Han var så sikker på at det var ulv i hunden min at han ikke skjønte hvorfor jeg gadd å protestere engang, det var da noe ALLE så? Det hjalp ikke at jeg sa at jeg hadde stamtavle på han, og at det eneste som ikke var alaskan der, var siberian husky :rolleyes: Så fikk jeg et lengre foredrag om at veien å gå med AH-avl (og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor JEG fikk det, som hadde en AH, og han var hannhund i tillegg, liksom) var å blande inn mynder, for da ble de såååååå kjappe! Noe som ble veldig artig etterpå, for min fine ulve-Gubbelille løp mye kjappere enn hans mynde-AH :( (Ikke for det, min venninnes labrador/berner sennen/rottis-mix løp fortere enn mynde-huskyen den og *gosser seg enda*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Zizco ligner faktisk ganske mye på en berner på den bilderullen du har øverst på siden din (2 bilde fra venstre). :)

Skal du å begynne nå! Du som har hund som ikke kan se noen ting... sikkert en kremfarget schnauzer du har der for tenk! :lærer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Zizco ligner faktisk ganske mye på en berner på den bilderullen du har øverst på siden din (2 bilde fra venstre). :(

Greier ikke å se en berner i det bilde uansett hvor mye jeg prøver :)

Han har jo faktisk ikke så veldig like tegninger en gang :(

Margrete: Rart at så mange tror din er berner når ingen tipper at mine er det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Rart at så mange tror din er berner når ingen tipper at mine er det!

Det er vel nettopp derfor de tipper at Z er berner og dine ikke er det da? De har ikke peiling på hvordan en berner ser ut? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Skal du å begynne nå! Du som har hund som ikke kan se noen ting... sikkert en kremfarget schnauzer du har der for tenk! :lærer:

Ssj, ser du ikke at han blir litt sammenklemt på det bildet og da.. Nei, skal gi meg jeg. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen fler som får høre at deres chihuahua er en rotte/gnager..? Dette er selvfølgelig mest for å irritere eieren, men dog; chihuahuaer er også hunder!

Chihuahuaer er hunder? nå tuller du, de er jo smågnagere fra sør/mellom-amerika i marsvinfamilien med latinsk navn Cavia Porcellus Chihuahua? :whistle:

:icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador faktisk :Laugh: Ja, det stemmer jo egentlig med blant annet pelslengde, farge og ører :rolleyes:

Det er liksom greit at han ikke visste hvilken rase springer er, men jeg trodde alle visste hvordan en labrador ser ut?? :whistle: Selv hadde han en engelsk setter, og jeg vil vel påstå at Tulla ligner mer på en slik, enn en labrador. Har forresten også fått spørsmålet om hun er nettopp engelsk setter, eller en fuglehundblanding, men det er jo ikke så ute på viddene som labrador.. :rolleyes:

Ellers må jeg innrømme at jeg har bommet på doberman en gang. Møtte en brun en i kveldsskumring, og trodde det var en vorsteh.. Men de er litt snarlike, altså! :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Breton ( med hale ) og hun har vært ganske mye rart. Breton er ingen stor rase, så at folk ikke aner hva hun er er helt ok. Men når folk spør om hun er en golden retriever da lurer jeg litt :whistle:

Ellers har hun vært irsk setter, vorsther valp (?) og en engelsk setter mann spurte meg hvor min setter kom fra og hun er blitt tatt for å være kleine mustelender. ( og selvsagt blanding )

Den jeg synes er best er da jeg traff noen småjenter som spurte om å klappe. Da de klappet henne sa hun ene" hun likner på en kanin" :devil:

Forklaringen kom etterpå, de hadde nettopp vært hos noen med en kanin og kost med den og min hund hadde like myk pels. Men det var hardt å ikke le ....jeg har en kanin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal man si..jeg har selvfølgelig en sort langhåret schãfer. Loke er i tilegg ganske grov og stor for rasen så jeg hører det mye mer med han enn med min forrige Groenendael som var av en lettere og mindre type. De fleste skjønner godt hva jeg mener når jeg sier han er en sort tervueren (terv har visst "alle" hørt om), bortsett fra en fyr jeg møtte rett etter at jeg fikk Loke som insisterte på at han måtte være en blanding av schäfer og labrador for det hadde sønnen hans og den var helt maken for tenk. Jeg for min del kunne kalle han hva jeg ville, men han visste bedre... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Hovawart er jo ikke en så veldig stor rase i Norge, og mange rare kommentarer kommer både titt og ofte..

Odin, blond hoffe på 67 cm i skulderhøyde = "åh for en stor og fin golden, vi hadde mange sånne da æ vokste opp" - kommentar av dame på rundt 50 år. Første hoffen kom til norge i 74.

Amy, dengang 4 mnd: "e dn gammel?" - "4 mnd" - "Da va den stor!" .. "Neeei, hu e nå itj d" - "Hu!?? Det va nå en stor gordonsetter-tispe". Vel, han hadde 3 gordon settere selv og har hatt rasen i mange år.

Eller "hvilken blanding er det der" og svaret er jo veldig usannsynlig (kanskje?), vi svarer blanding av Chiahuahua, siberian husky, kinesisk nakenhund og berner sennen. :rolleyes: Når vi til slutt sier at det er en renraset Hovawart kommer det kjapt "en hvafforno!" Rasen er faktisk beskrevet langt tilbake, Søk på Eike von Repkow (fra historien: The Hovawart was first mentioned back in 1210 where in a German castle "Ordensritterburg" the son of the lord was saved by one of the "Hofwart" dogs of the castle. In spite of his injuries the dog managed to drag the child to one of the castles in the neighbourhood. This child, Eike von Repkow, who later on wrote the oldest German law book "Der Sachsenspiegel 1274").

Ellers så er det golden retriever, Flatcoated Retriever (sort hovawart), eller en berner sennen uten hvitt, noe vi veldig ofte hører...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer mange som vet hvilke blandingshunder jeg har. For de har nemlig hatt samme blandinga selv, eller kjener noen som har hatt, eller så har tanta til søsteren til naboen hatt akkurat lik... Og som regel synes jeg det er helt greit. Folk som "vet" slike ting er som regel ikke så interessert i mitt hundehold likevel.

Den morsomste kommentaren jeg har fått var fra en eldre dame som spurte hva slags hunder jeg hadde. Etter jeg hadde sagt rasenavnet (det opprinnelige) svarte hun entusiastisk: "Næh, er det SÅNN de ser ut!!" Jeg ble meget positivt overrasket og spurte om hun kjente noe til rasen. Hun lo litt og svarte: "Nei, har aldri hørt om den en gang." :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer mange som vet hvilke blandingshunder jeg har. For de har nemlig hatt samme blandinga selv, eller kjener noen som har hatt, eller så har tanta til søsteren til naboen hatt akkurat lik... Og som regel synes jeg det er helt greit. Folk som "vet" slike ting er som regel ikke så interessert i mitt hundehold likevel.

Den morsomste kommentaren jeg har fått var fra en eldre dame som spurte hva slags hunder jeg hadde. Etter jeg hadde sagt rasenavnet (det opprinnelige) svarte hun entusiastisk: "Næh, er det SÅNN de ser ut!" Jeg ble meget positivt overrasket og spurte om hun kjente noe til rasen. Hun lo litt og svarte: "Nei, har aldri hørt om den en gang." :)

Hvilken rase har du? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...