Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Skrevet

Zizco er vist Berner Sennen... Så da har jeg blitt enig med folk at han er sportsvarianten av rasen, orker ikke å diskutere :Laugh: . Når han var valp måtte jeg nesten gå med stamtavlen hans fordi folk mente jeg hadde blitt lurt. Han har en del likheter i fargen som en Berner har, men det får da være grenser. Jeg har forøvrig også blitt beskylt for å drive med dyremisshandling for de skal da virkelig ikke være så små eller tynne... eh nei, men dette er en border collie, da er han jammen meg for stor til det å gitt.

Schæfer vesenet har en gang blitt tatt for å være ulvemiks... han var jo så langbeint. En annen som kom til da, sa nei det kunne det ikke være for han var for god i fjeset må vite. Ingen ble helt enige i hva som bodde i den gutten. At han rett og slett er en ren, men diger schæfer slo dem ikke overhodet. Å høre på eier er vist noe tull

Folk er rare, i hvert fall når de nekter plent å gi seg.

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Belgere er stort sett schäfere, terven er bare langhåra, grønisen er sort, men schäfer er det helt sikkert! Har ikke møtt noen skrekkelig påståelige der da, må innrømme det, folk tror meg som regel når jeg sier det er belgisk fårehund :)

Med Gubbelille var det verre. Han var alt fra rev til ulv, noen ganger hund, men stort sett rev eller ulv. Med 62 cm i mankehøyde var han vel altfor stor til å være rev, og når han ikke veide mer enn 25 kg var han vel altfor lett til å være ulv, men sånt er bagateller!

Verste påståelige sjelen jeg har møtt, hadde Alaska Husky sjøl. Han var så sikker på at det var ulv i hunden min at han ikke skjønte hvorfor jeg gadd å protestere engang, det var da noe ALLE så? Det hjalp ikke at jeg sa at jeg hadde stamtavle på han, og at det eneste som ikke var alaskan der, var siberian husky :rolleyes: Så fikk jeg et lengre foredrag om at veien å gå med AH-avl (og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor JEG fikk det, som hadde en AH, og han var hannhund i tillegg, liksom) var å blande inn mynder, for da ble de såååååå kjappe! Noe som ble veldig artig etterpå, for min fine ulve-Gubbelille løp mye kjappere enn hans mynde-AH :( (Ikke for det, min venninnes labrador/berner sennen/rottis-mix løp fortere enn mynde-huskyen den og *gosser seg enda*)

Guest Just me!!
Skrevet

Margrete: Zizco ligner faktisk ganske mye på en berner på den bilderullen du har øverst på siden din (2 bilde fra venstre). :)

Skrevet
Margrete: Zizco ligner faktisk ganske mye på en berner på den bilderullen du har øverst på siden din (2 bilde fra venstre). :)

Skal du å begynne nå! Du som har hund som ikke kan se noen ting... sikkert en kremfarget schnauzer du har der for tenk! :lærer:

Skrevet
Margrete: Zizco ligner faktisk ganske mye på en berner på den bilderullen du har øverst på siden din (2 bilde fra venstre). :(

Greier ikke å se en berner i det bilde uansett hvor mye jeg prøver :)

Han har jo faktisk ikke så veldig like tegninger en gang :(

Margrete: Rart at så mange tror din er berner når ingen tipper at mine er det!

Skrevet
Margrete: Rart at så mange tror din er berner når ingen tipper at mine er det!

Det er vel nettopp derfor de tipper at Z er berner og dine ikke er det da? De har ikke peiling på hvordan en berner ser ut? hehe

Guest Just me!!
Skrevet
Skal du å begynne nå! Du som har hund som ikke kan se noen ting... sikkert en kremfarget schnauzer du har der for tenk! :lærer:

Ssj, ser du ikke at han blir litt sammenklemt på det bildet og da.. Nei, skal gi meg jeg. :rolleyes:

Skrevet

Noen fler som får høre at deres chihuahua er en rotte/gnager..? Dette er selvfølgelig mest for å irritere eieren, men dog; chihuahuaer er også hunder!

Skrevet

Gikk tur med japansk spisshund-valpen til lillesøs idag. På 100 meter fikk jeg kommentar på at det var en katt, en blanding av katt og hund eller en chihuahua. ^^

Skrevet
Det merkeligste jeg har hørt om Tulla, var om hun var labrador.:whistle: Og jepp, hun er en engelsk springer.. :rolleyes:

Labrador faktisk :Laugh: Ja, det stemmer jo egentlig med blant annet pelslengde, farge og ører :rolleyes:

Skrevet
Noen fler som får høre at deres chihuahua er en rotte/gnager..? Dette er selvfølgelig mest for å irritere eieren, men dog; chihuahuaer er også hunder!

Chihuahuaer er hunder? nå tuller du, de er jo smågnagere fra sør/mellom-amerika i marsvinfamilien med latinsk navn Cavia Porcellus Chihuahua? :whistle:

:icon_fun:

Skrevet
Labrador faktisk :Laugh: Ja, det stemmer jo egentlig med blant annet pelslengde, farge og ører :rolleyes:

Det er liksom greit at han ikke visste hvilken rase springer er, men jeg trodde alle visste hvordan en labrador ser ut?? :whistle: Selv hadde han en engelsk setter, og jeg vil vel påstå at Tulla ligner mer på en slik, enn en labrador. Har forresten også fått spørsmålet om hun er nettopp engelsk setter, eller en fuglehundblanding, men det er jo ikke så ute på viddene som labrador.. :rolleyes:

Ellers må jeg innrømme at jeg har bommet på doberman en gang. Møtte en brun en i kveldsskumring, og trodde det var en vorsteh.. Men de er litt snarlike, altså! :devil:

Skrevet

Jeg har en Breton ( med hale ) og hun har vært ganske mye rart. Breton er ingen stor rase, så at folk ikke aner hva hun er er helt ok. Men når folk spør om hun er en golden retriever da lurer jeg litt :whistle:

Ellers har hun vært irsk setter, vorsther valp (?) og en engelsk setter mann spurte meg hvor min setter kom fra og hun er blitt tatt for å være kleine mustelender. ( og selvsagt blanding )

Den jeg synes er best er da jeg traff noen småjenter som spurte om å klappe. Da de klappet henne sa hun ene" hun likner på en kanin" :devil:

Forklaringen kom etterpå, de hadde nettopp vært hos noen med en kanin og kost med den og min hund hadde like myk pels. Men det var hardt å ikke le ....jeg har en kanin :P

Skrevet

Hva skal man si..jeg har selvfølgelig en sort langhåret schãfer. Loke er i tilegg ganske grov og stor for rasen så jeg hører det mye mer med han enn med min forrige Groenendael som var av en lettere og mindre type. De fleste skjønner godt hva jeg mener når jeg sier han er en sort tervueren (terv har visst "alle" hørt om), bortsett fra en fyr jeg møtte rett etter at jeg fikk Loke som insisterte på at han måtte være en blanding av schäfer og labrador for det hadde sønnen hans og den var helt maken for tenk. Jeg for min del kunne kalle han hva jeg ville, men han visste bedre... :rolleyes:

Guest Dratini
Skrevet

Hovawart er jo ikke en så veldig stor rase i Norge, og mange rare kommentarer kommer både titt og ofte..

Odin, blond hoffe på 67 cm i skulderhøyde = "åh for en stor og fin golden, vi hadde mange sånne da æ vokste opp" - kommentar av dame på rundt 50 år. Første hoffen kom til norge i 74.

Amy, dengang 4 mnd: "e dn gammel?" - "4 mnd" - "Da va den stor!" .. "Neeei, hu e nå itj d" - "Hu!?? Det va nå en stor gordonsetter-tispe". Vel, han hadde 3 gordon settere selv og har hatt rasen i mange år.

Eller "hvilken blanding er det der" og svaret er jo veldig usannsynlig (kanskje?), vi svarer blanding av Chiahuahua, siberian husky, kinesisk nakenhund og berner sennen. :rolleyes: Når vi til slutt sier at det er en renraset Hovawart kommer det kjapt "en hvafforno!" Rasen er faktisk beskrevet langt tilbake, Søk på Eike von Repkow (fra historien: The Hovawart was first mentioned back in 1210 where in a German castle "Ordensritterburg" the son of the lord was saved by one of the "Hofwart" dogs of the castle. In spite of his injuries the dog managed to drag the child to one of the castles in the neighbourhood. This child, Eike von Repkow, who later on wrote the oldest German law book "Der Sachsenspiegel 1274").

Ellers så er det golden retriever, Flatcoated Retriever (sort hovawart), eller en berner sennen uten hvitt, noe vi veldig ofte hører...

Skrevet

I dag var det en dame som lurte på om Dvergpichere hadde lov til å bli så store?

Dvergpincheren min er da min Oscar som er en stooor Cavalier på 38,5 cm...

Skrevet

Jeg treffer mange som vet hvilke blandingshunder jeg har. For de har nemlig hatt samme blandinga selv, eller kjener noen som har hatt, eller så har tanta til søsteren til naboen hatt akkurat lik... Og som regel synes jeg det er helt greit. Folk som "vet" slike ting er som regel ikke så interessert i mitt hundehold likevel.

Den morsomste kommentaren jeg har fått var fra en eldre dame som spurte hva slags hunder jeg hadde. Etter jeg hadde sagt rasenavnet (det opprinnelige) svarte hun entusiastisk: "Næh, er det SÅNN de ser ut!!" Jeg ble meget positivt overrasket og spurte om hun kjente noe til rasen. Hun lo litt og svarte: "Nei, har aldri hørt om den en gang." :)

Skrevet
Jeg treffer mange som vet hvilke blandingshunder jeg har. For de har nemlig hatt samme blandinga selv, eller kjener noen som har hatt, eller så har tanta til søsteren til naboen hatt akkurat lik... Og som regel synes jeg det er helt greit. Folk som "vet" slike ting er som regel ikke så interessert i mitt hundehold likevel.

Den morsomste kommentaren jeg har fått var fra en eldre dame som spurte hva slags hunder jeg hadde. Etter jeg hadde sagt rasenavnet (det opprinnelige) svarte hun entusiastisk: "Næh, er det SÅNN de ser ut!" Jeg ble meget positivt overrasket og spurte om hun kjente noe til rasen. Hun lo litt og svarte: "Nei, har aldri hørt om den en gang." :)

Hvilken rase har du? :D

Skrevet
Ååå, de er fiiiine! Både kooiker og pyrineeren :)

Helt enig!!

Går og drømmer om en pyreneisk gjeterhund med tid og stunder :D

En herlig, krevende hund som hittil lever opp til mine forventninger og drømmer!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...