Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Zizco er vist Berner Sennen... Så da har jeg blitt enig med folk at han er sportsvarianten av rasen, orker ikke å diskutere :Laugh: . Når han var valp måtte jeg nesten gå med stamtavlen hans fordi folk mente jeg hadde blitt lurt. Han har en del likheter i fargen som en Berner har, men det får da være grenser. Jeg har forøvrig også blitt beskylt for å drive med dyremisshandling for de skal da virkelig ikke være så små eller tynne... eh nei, men dette er en border collie, da er han jammen meg for stor til det å gitt.

Schæfer vesenet har en gang blitt tatt for å være ulvemiks... han var jo så langbeint. En annen som kom til da, sa nei det kunne det ikke være for han var for god i fjeset må vite. Ingen ble helt enige i hva som bodde i den gutten. At han rett og slett er en ren, men diger schæfer slo dem ikke overhodet. Å høre på eier er vist noe tull

Folk er rare, i hvert fall når de nekter plent å gi seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar

Belgere er stort sett schäfere, terven er bare langhåra, grønisen er sort, men schäfer er det helt sikkert! Har ikke møtt noen skrekkelig påståelige der da, må innrømme det, folk tror meg som regel når jeg sier det er belgisk fårehund :)

Med Gubbelille var det verre. Han var alt fra rev til ulv, noen ganger hund, men stort sett rev eller ulv. Med 62 cm i mankehøyde var han vel altfor stor til å være rev, og når han ikke veide mer enn 25 kg var han vel altfor lett til å være ulv, men sånt er bagateller!

Verste påståelige sjelen jeg har møtt, hadde Alaska Husky sjøl. Han var så sikker på at det var ulv i hunden min at han ikke skjønte hvorfor jeg gadd å protestere engang, det var da noe ALLE så? Det hjalp ikke at jeg sa at jeg hadde stamtavle på han, og at det eneste som ikke var alaskan der, var siberian husky :rolleyes: Så fikk jeg et lengre foredrag om at veien å gå med AH-avl (og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor JEG fikk det, som hadde en AH, og han var hannhund i tillegg, liksom) var å blande inn mynder, for da ble de såååååå kjappe! Noe som ble veldig artig etterpå, for min fine ulve-Gubbelille løp mye kjappere enn hans mynde-AH :( (Ikke for det, min venninnes labrador/berner sennen/rottis-mix løp fortere enn mynde-huskyen den og *gosser seg enda*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Zizco ligner faktisk ganske mye på en berner på den bilderullen du har øverst på siden din (2 bilde fra venstre). :)

Skal du å begynne nå! Du som har hund som ikke kan se noen ting... sikkert en kremfarget schnauzer du har der for tenk! :lærer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Zizco ligner faktisk ganske mye på en berner på den bilderullen du har øverst på siden din (2 bilde fra venstre). :(

Greier ikke å se en berner i det bilde uansett hvor mye jeg prøver :)

Han har jo faktisk ikke så veldig like tegninger en gang :(

Margrete: Rart at så mange tror din er berner når ingen tipper at mine er det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Rart at så mange tror din er berner når ingen tipper at mine er det!

Det er vel nettopp derfor de tipper at Z er berner og dine ikke er det da? De har ikke peiling på hvordan en berner ser ut? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Skal du å begynne nå! Du som har hund som ikke kan se noen ting... sikkert en kremfarget schnauzer du har der for tenk! :lærer:

Ssj, ser du ikke at han blir litt sammenklemt på det bildet og da.. Nei, skal gi meg jeg. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen fler som får høre at deres chihuahua er en rotte/gnager..? Dette er selvfølgelig mest for å irritere eieren, men dog; chihuahuaer er også hunder!

Chihuahuaer er hunder? nå tuller du, de er jo smågnagere fra sør/mellom-amerika i marsvinfamilien med latinsk navn Cavia Porcellus Chihuahua? :whistle:

:icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador faktisk :Laugh: Ja, det stemmer jo egentlig med blant annet pelslengde, farge og ører :rolleyes:

Det er liksom greit at han ikke visste hvilken rase springer er, men jeg trodde alle visste hvordan en labrador ser ut?? :whistle: Selv hadde han en engelsk setter, og jeg vil vel påstå at Tulla ligner mer på en slik, enn en labrador. Har forresten også fått spørsmålet om hun er nettopp engelsk setter, eller en fuglehundblanding, men det er jo ikke så ute på viddene som labrador.. :rolleyes:

Ellers må jeg innrømme at jeg har bommet på doberman en gang. Møtte en brun en i kveldsskumring, og trodde det var en vorsteh.. Men de er litt snarlike, altså! :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Breton ( med hale ) og hun har vært ganske mye rart. Breton er ingen stor rase, så at folk ikke aner hva hun er er helt ok. Men når folk spør om hun er en golden retriever da lurer jeg litt :whistle:

Ellers har hun vært irsk setter, vorsther valp (?) og en engelsk setter mann spurte meg hvor min setter kom fra og hun er blitt tatt for å være kleine mustelender. ( og selvsagt blanding )

Den jeg synes er best er da jeg traff noen småjenter som spurte om å klappe. Da de klappet henne sa hun ene" hun likner på en kanin" :devil:

Forklaringen kom etterpå, de hadde nettopp vært hos noen med en kanin og kost med den og min hund hadde like myk pels. Men det var hardt å ikke le ....jeg har en kanin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal man si..jeg har selvfølgelig en sort langhåret schãfer. Loke er i tilegg ganske grov og stor for rasen så jeg hører det mye mer med han enn med min forrige Groenendael som var av en lettere og mindre type. De fleste skjønner godt hva jeg mener når jeg sier han er en sort tervueren (terv har visst "alle" hørt om), bortsett fra en fyr jeg møtte rett etter at jeg fikk Loke som insisterte på at han måtte være en blanding av schäfer og labrador for det hadde sønnen hans og den var helt maken for tenk. Jeg for min del kunne kalle han hva jeg ville, men han visste bedre... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Hovawart er jo ikke en så veldig stor rase i Norge, og mange rare kommentarer kommer både titt og ofte..

Odin, blond hoffe på 67 cm i skulderhøyde = "åh for en stor og fin golden, vi hadde mange sånne da æ vokste opp" - kommentar av dame på rundt 50 år. Første hoffen kom til norge i 74.

Amy, dengang 4 mnd: "e dn gammel?" - "4 mnd" - "Da va den stor!" .. "Neeei, hu e nå itj d" - "Hu!?? Det va nå en stor gordonsetter-tispe". Vel, han hadde 3 gordon settere selv og har hatt rasen i mange år.

Eller "hvilken blanding er det der" og svaret er jo veldig usannsynlig (kanskje?), vi svarer blanding av Chiahuahua, siberian husky, kinesisk nakenhund og berner sennen. :rolleyes: Når vi til slutt sier at det er en renraset Hovawart kommer det kjapt "en hvafforno!" Rasen er faktisk beskrevet langt tilbake, Søk på Eike von Repkow (fra historien: The Hovawart was first mentioned back in 1210 where in a German castle "Ordensritterburg" the son of the lord was saved by one of the "Hofwart" dogs of the castle. In spite of his injuries the dog managed to drag the child to one of the castles in the neighbourhood. This child, Eike von Repkow, who later on wrote the oldest German law book "Der Sachsenspiegel 1274").

Ellers så er det golden retriever, Flatcoated Retriever (sort hovawart), eller en berner sennen uten hvitt, noe vi veldig ofte hører...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer mange som vet hvilke blandingshunder jeg har. For de har nemlig hatt samme blandinga selv, eller kjener noen som har hatt, eller så har tanta til søsteren til naboen hatt akkurat lik... Og som regel synes jeg det er helt greit. Folk som "vet" slike ting er som regel ikke så interessert i mitt hundehold likevel.

Den morsomste kommentaren jeg har fått var fra en eldre dame som spurte hva slags hunder jeg hadde. Etter jeg hadde sagt rasenavnet (det opprinnelige) svarte hun entusiastisk: "Næh, er det SÅNN de ser ut!!" Jeg ble meget positivt overrasket og spurte om hun kjente noe til rasen. Hun lo litt og svarte: "Nei, har aldri hørt om den en gang." :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer mange som vet hvilke blandingshunder jeg har. For de har nemlig hatt samme blandinga selv, eller kjener noen som har hatt, eller så har tanta til søsteren til naboen hatt akkurat lik... Og som regel synes jeg det er helt greit. Folk som "vet" slike ting er som regel ikke så interessert i mitt hundehold likevel.

Den morsomste kommentaren jeg har fått var fra en eldre dame som spurte hva slags hunder jeg hadde. Etter jeg hadde sagt rasenavnet (det opprinnelige) svarte hun entusiastisk: "Næh, er det SÅNN de ser ut!" Jeg ble meget positivt overrasket og spurte om hun kjente noe til rasen. Hun lo litt og svarte: "Nei, har aldri hørt om den en gang." :)

Hvilken rase har du? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...