Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Det er en kjent sak at mange (av en eller annen grunn) forveksler raser som rottweiler og dobermann, samme er det visst ofte med schæfer og tervueren også.

Men hvorfor må noen være så enormt påståelige?

Tror de ikke at vi vet hva hunder vi har?

Tispeskinnet her blir enten tatt for å være den største og fæleste rottisgutten de har sett, en grosser sennenhund eller av noen, for å være en svart broholmer.

Ellers så har jeg hørt dobermann om henne, noe som IHVETFALL er rart, da hun nå er 15 kg tyngre enn dobergutten som var med å oppdra henne.

Er dette fordi hun er black´n tan at folk automatisk skal koble henne med doberdyr?

Det er sikkert flere her som har opplevd lignende ting som meg, og det hadde vært spennende å høre hva folk mener og tror at akkurst din hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar

Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Jeg fikk et foredrag av en som hadde holdt på med schnauzere i alle år om hvilken fantastisk utgave av en schnauzer Nemi var. og i tillegg da jeg fortalte at hun slett ikke var en schnauzer, virket det som han ble fornærmet, og han prøvde å påstå at jo, hun måtte i det minste ha en del schnauzer i seg. det så han jo! han kunne alt om schnauzere.... HEHE

Opplevd flere også som påstår at nemi er en kongepuddel, og når jeg sier at nei, hun er en portis så: ja, men er ikke det nesten det samme da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir til stadighet fortalt at hunden min er halvt Border Collie, og ikke halvt Østsibirsk Laika, som hun faktisk er. Har opplevd at folk sier jeg har blitt lurt, selv om hunden min er som snytt ut av nesen på faren sin, og det ikke er tvil om farskapet der i gården. Det er Border Collie i henne, det kan man se på den hvite stripa i ansiktet, må vite. Og jeg er ikke rent lite frekk som sier imot heller. De har nemlig hatt Border Collie i alle år og kjenner igjen en når de ser den.

Selv om det er latterlig at vilt fremmede ikke gir seg på svarte møkka og vet bedre enn meg hva slags hund jeg har, blir jeg likevel provosert. Nå har jeg bilde av begge foreldrene hennes i lommeboka, i håp om å møte de samme idiotene igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det var morsomt da Irsk terrieren min ble tatt for en daks tihi.

Men at de tror han er en schnauzer, det kan jeg heller forstå! Og ei dame som hadde hatt Airdal Terrier var sikker på at min var det... Men han manglet både krøllene og den sorte fargen de har på ryggen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for noen år tilbake gikk jeg tur med følgende hunder: en stoooor st.bernard hann, en cavalier, en dvergpuddel, en eng setter, en terrier, og en border collie. møtte en dame med hund og følgende spørsmål kom : å, er det mor med valper????????? :D:Laugh::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får høre ofte mine chihuahua lh er pappillon :D

Forrige uke fikk jeg høre at mine chi ikke ser meksikanske ut av en mann som er fra meksiko. først nektet han for at de i det hele tatt var chihuahua, og da jeg ble irritert og sa at je kunne da gå opp og hente stamtavlene deres, av han seg med kommentaren "de ser i alle fall ikke meksikanske ut" :rolleyes:

kanskje fordi mine chi følger rasestandard mens stakkarene på gaten i Meksiko bærer preg av gatehundparringer... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sankt bernhard er jo standard da. Eller "sånn der Båtsmann". En trodde til og med at de var st.b. fordi de har jo samme farve! Når ble sankt bernharden svart?

Før helga var det ei som lurte på om Bella var labrador :D

Ellers så hører jeg ikke så mye rart.

Men "Mor og barn" fenomenet er jeg godt kjent med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Josie er en rev rett som det er! Selv voksne sier det :rolleyes: Ellers får jeg høre at hun er blanding av dachs og jaktgolden, curly coated retriever, langhåra labrador (!) og har også fått høre at hun er en litt rar border collie :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vår dachs var mindre ble han tatt for å være rottis-valp eller labrador av noen, vi skjønte ikke helt hvordan. :D Men de fleste vet hva en dachs er så vi slipper en del misforståelser, bortsett fra noen som lurer på hvorfor han har så stri "ukoselig" pels istedetfor å være glatt slik han skal i forhold til de dachsene de har sett før. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min ene hund er en al. husky. riktignok er han tricolor, men heeeelt ulik en shæfer. likevel begynner folk å påstå at han er enten en feil shæfer, eller blandet med en. er ikke noe spørsmål, men de forteller meg hva min egen hund er, hehe :D han er bl av: husky,grønnlender,og vorsther :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom til å tenke på en episode jeg hadde med dobergutten jeg hadde.

En dame koste og klappet på han da hun sa, Så fiiin labrador...

Hæ? svarer jeg, Han er en dobermann!

Hehehe, neeei... Du må ikke skremme meg sånn, sier dama, Dobere har jo ikke hale.

Da jeg fortalte henne at det ikke var lovlig å kappe hale og ører her i landet lengre, gikk hun og mumlet noe om hvor mange dobere hun kanskje hadde klappet, og hva dette landet var kommet til og sikkert mye mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei har faktisk aldri møtt noen som har tatt feil eller vært påståelig, men heller det at de er usikkre og spør hvilken rase det er. Det er endel som spør om dette, og mange virker litt overassket når jeg sier det er en dobermann, for tror nok mange har det bildet med spisse ører og uten hale.

Min hund er overhodet ikke noe lik rottweiler, så faktisk er det ingen som har tatt feil av det.

Skjønner at folk kan være usikkre, men det beste er jo da å spørre. Det har jeg gjort flere ganger, selv om jeg har visst hvilken rase det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble kjefta huden full på et AG stevne en gang av ei voksen dame (jeg var vel 14 år da trur jeg) for at jeg misshandla dobermannvalpen min og gikk agility med en så liten valp. Det nyttet ikke å fortelle henne at jeg hadde en manchester terrier for hu hadde drevet med dobermann i så mange år, at jeg ikke måtte kommer her og fortelle henne noe annet...

Bogar ble tippet til mye rart, men det var ingen som var så påståelig ang ham egentlig. Feilpelsa groendaelvalp, feilpelsa kelpie, feilpelsa buhund, pumi, puli, bichon frise (??). Den siste var litt merkelig tipping synes jeg. Han var jo sort med ståører...

Nirm. Vel han er nå enten en karelsk bjørnehund (han har nå helt annen pels, ingen krøllhale og ører som er alle veier...) eller blandis med fuglehund og mye border collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det i blanding eller Aussie på Rex. Og Jack Russell på Bocca (av folk som selv har jack R.)

(hørte f.eks flere på bjerke som sa "å der er sånn rase jeg ønsker meg, en jack russell", eller at alle kom bort og regnet med at jeg viste hvilken ring jack russellen gikk i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja... mange tar feil - men helt alvorlig - det er da vel ingenting å ta sånn på vei for?

Tross alt - vi må ikke glemme at vi som frekventerer fora som dette tilhører en gruppe med spesielt interesserte - dvs. vi er hundeinteressert ektraordinær.......... vi kjenner stort sett til hauger og lass med raser og kan kjenne igjen de fleste selv om de er feil i både størrelse farge og pels - men det er da litt i overkant å forvente at en normal hundeeier som har hund for kosens skyld skal kunne navnet på 400 raser liksom.... eller?

De fleste vet hva en labrador, golden og schæfer er og der stopper også kunnskapen - mine foreldre kjenner folk som har hatt hund i 40-50 år - allikevel måtte jeg fylle bilen med belgere for å vise frem for de ante ikke hva det var for noe, og Parson hadde de aldri engang hørt om..... Ser ikke noe rart med det - de liker hunden de har og forholder seg til den og kanskje vet de også hvilken rase de nærmeste naboene har - men utover det så blåser de vel stort i hvordan en Alaska Husky ser ut, eller en border collie, en airdale terrier og whatever..... sånn er det - og det er ikke det minste rart......

Det er vel ingen som driver med f.eks. akvariefisk som ville blitt dødelig fornærmet om jeg kalte sverddrageren en guppy - eller om jeg kalte scalaren en flyndre (den er jo flat liksom)......... blir det samme med hund...

Når det er sagt så har jeg fått min del av ukvalifiserte gjetninger på mine hunder *ler* - blant annet insisterte en labrador oppdretter i sin tid at jeg nok hadde blitt lurt når jeg fikk min golden, det var garantert en labrador nemlig....... var glad jeg hadde papirer på han da liksom *ler* (han var ung og kortpelset).

Det som imidlertid tok kaka var en gang jeg hadde med meg gammelterven på jobb og skulle hjem, nede på perrongen kom en far med sitt lille barn (3-4 år eller noe sånt), og spurte om å få klappe - jeg sa ja, og ungen spurte faren sin hva slags hund det var, faren svarte at det var en blanding av collie og schæfer - hvorpå jeg smilende sa at det var det nok ikke, og forklarte at han var en belgisk fårehund - barnefaren ble rasende - røska ungen vekk og opp på armen og freste "jeg skal ha meg frabedt at du fremstiller meg som en uvitende idiot foran datteren min"........... Gulp tenke jeg - er det mulig *ler* - alle rundt oss flira i barten da............. Veldig morsomt å tenke tilbake på......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine skye terriere var alltids "se på valpene!" når vi tok med noen beardeiser og skyene på tur...

I pre-historien (når man hadde bare èn) fikk jeg av og til sp.målet om hva den er blanding av. Dødlig fornærmet svarte jeg at han er en utstillingschampion!

Nå skjønner folk jo at når man kommer med 3-4-5 "heeelt like" at de faktisk er en og samme rase, i det minste (med skye-valper, men, men..).

Men moro likevel når noen sier "AT du ser forskjell på dem?!?" - når jeg har en brune, sorte og en blå beardis med meg - i tillegg til helt forskjellige tegninger, pels, størrelse og en er kortklippet...

Vi er dog aller mest "Labbetusser", selvsagt. Og etter noen og tyve år så har jeg gitt meg litt på det punktet, og sier at det er sånne små labbetuss-hunder hvis folk ikke har peiling (og jeg ikke har med noen av dem).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Josie er en rev rett som det er! Selv voksne sier det :rolleyes: Ellers får jeg høre at hun er blanding av dachs og jaktgolden, curly coated retriever, langhåra labrador (!) og har også fått høre at hun er en litt rar border collie :D

hahah, jeg kjenner igjen det med rev. Tessa har også fått betegnelsen rev ganske ofte. Også er hun såklart Collievalp da..Det er jo forsåvidt ikke den mest utenkelige sammenligningen, men det må jo gå an å innse at man har feil;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...