Gå til innhold
Hundesonen.no

Ligger som en frosk med bakbeina,bra hofter eller?


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Yaris ligger som regel som en frosk med bakbeina,har fått vite at det betyr at han har gode hofter,men også fått vite at det betyr han har noe galt med hoftene.

Noen som vet??

Skrevet

Haha det er så søtt når hunder ligger slik! ;) Skulle ønske min også lå slik. Tror ikke de har noen problemer med dem, ikke som jeg har hørt. Men det er jo ikke så mange som ligger sånn, så jeg aner ikke hvorfor noen gjør det og andre ikke.

Skrevet

Min hund ligger ofte sånn ( HD fri ) og vet at det er ganske utbredt blandt rasen min.

Tror ikke det er noe feil/galt når de ligger sånn.

Søtt er det ihvertfall ....

Skrevet

Jeg fikk høre på et stretching kurs engang at det var helt umulig for en hund med hd å ligge slik.. Jeg protesterte høylydt fordi jeg hadde en hund med HD D (derfor jeg var på massasje/stretching kurs) som lå akkurat slik... Damen ville ikke være med på dette, hun påsto hardnakket at det ikke var mulig, og at jeg burde fått bikkja røntget på nytt i såfall....

Bikkja ble ikke røntget på nytt, men det skal sies at han aldri hadde noen problemer i forhold til HD'n han vistnok skulle ha... Så jeg aner ikke.. :rolleyes:

Skrevet

Gameltispa mi med HD-D lå slik. Samme gjorde en annen hund jeg kjente med HD-E. Så ville vel ikke stolt på akkurat liggestillingen om hunden er fri for HD eller ikke...

Skrevet

Tror nok dette er mer myter enn basert på fakta ja... min E-tispe ligger titt og ofte slik... men ingen av de andre gjør det :rolleyes:

Skrevet

MonicaT:

Jeg har en eventyrblanding som er 50% Breton, og hun eeeeelsker og ligge slik ;)

Veldig nusselig når hun skal strekke seg ned fra sofaen og blir stående med bakføtene i froskestilling i sofaen og forbeina på gulvet. :icon_fun:

Skrevet

Min lå ofte sånn før, men nå er det sjelden (eventuelt aldri, har ikke sett det på en stund). Han har A-hofter.

Skrevet

Forrige hunden min lå også sånn hele tiden... han ble avlivet bare 10 mnd gammel pga ødelagte hofter. Men hørte selv noen som sa den gangen at han måtte ha bra hofter som lå sånn...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ingen ting unormalt i det:)

du har nåk en sunn og frisk hund:)

og om hunden liker og ligge sånn er dt ingen problem:)

synes det er kjempe søtt jeg, kaiser guttn her sover helst sånn :icon_fun:

lykke til vidre med "froskene", hehehehe

Skrevet

Tassen lå sånn hele tiden da han var valp. Har nesten sluttet med det nå, men i går la han seg slik i gresset da vi var på tur... Komisk syn :)

Han er fri for HD (A)

Skrevet
Det er gammel "overtro" at hunder med friske hofter ligger frosk. Er mange med dårige hofter som ligger frosk.

Signerer den. Eneste måten å finne det ut på er å ta røntgen. Verre enn det er det jo ikke :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...