Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr oppdretteren din for deg?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Både Pippin og Symra sine oppdrettere bor mange timers biltur unna, derfor treffer jeg dem sjelden. Symra sin oppdretter bor i Sverige, henne har vi ikke sett siden vi hentet Symra, men vi håper vi kommer til å treffes på en og annen utstilling i fremtiden. Men mailkontakt har vi flere ganger i måneden, jeg synes det er trivelig å ha kontakt med henne, sende bilder av Symra og fortelle hvordan det går. Og hun er veldig interessert, det setter jeg stor pris på.

Pippin sin oppdretter har vi også endel mailkontakt med, men det har blitt litt mindre etter hvert, det var jo mye mer å spørre om da han var liten og vi var nye både med rasen og med hund i det hele tatt. (Jeg har en liten følelse av at hun ikke ble så glad for at vi fikk hund nr 2, hun er vel litt redd for at Pippin skal komme litt i bakgrunnen. Men det er ok, det viser jo bare at hun bryr seg om Pippin).

Og så har jeg så veldig lyst til at oppdretterne skal bli stolte av oss! Jeg har lurt litt på hvorfor det føles så viktig. Hvis Symra gjør det godt på utstilling i framtida, så vil halve moroa bli å fortelle det til oppdretteren :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Det tristeste med hele hundeholdet her er vel den ikke tilstedeværende kontakten med oppdretter...Ask og kullet var en tjuvparring, og "oppdretterene" et gammelt par i 60-70 årene. Jeg vet ikke en gang om de er i live. :lol: Har ikke prøvd å finne det ut heller, så mye av skylden er jo min egen, men jeg ser ikke for meg at de kan være så veldig mye hjelp med noe, selv om de setter pris på å få høre hvordan det går med hundene. Hører aldri fra dem heller..

Skulle ønske ting hadde vært annerledes, ser verdien i en oppdretter som støtte, backup og "fan" ( i mangel på annet ord..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde noe kontakt med oppdretteren til Emma i begynnelsen, og jeg fikk faktisk en SMS hos henne igår tror jeg det var hvor hun lurte på om jeg skal ha ny valp. (ikke fra henne altså! :lol:)

Iallefall, jeg har aldri følt at jeg kan ringe og få mye hjelp hos oppdretteren til Emma. Jeg aner ikke hvorfor, men har av og til følt meg litt... Avvist på en måte. Jeg mistenker henne for å gi mye bedre oppfølging til de renrasede valpene sine, og kanskje "dekke over" mest mulig det faktum at hun har hatt 3 blandingskull.

Nå som jeg skal ha valp igjen, og denne gangen en renraset hund, så har jeg vært veldig nøye med dette oppdretter-greierne. Jeg er ikke verdensmester, og syns det er utrolig greit å vite at oppdretter ER der hvis man trenger dem, og at de mer enn gjerne vil høre hvordan det går og se litt bilder og slikt. Jeg er glad i å fortelle om hundene mine, og like glad i å ta bilder ;) Så langt har jeg et utrolig godt inntrykk av min (forhåpentligvis) neste oppdretter - og jeg håper så veldig at jeg "går igjennom" hos henne og at hun føler seg trygg på å sende en av sine håpefulle opp til nord-norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt et totalt "enveisforhold" med oppdretterne til Buffy (vi var vel der på besøk med Buffy engang tror jeg, men etter det høte vi ikke noe), så er jeg nå super glad for å ha fått hund fra en oppdretter som BRYR SEG!

Med Hanne kan jeg skravle hund, sende bilder, få mld tilbake om det skjer noe der, eller bare høre på henne i 30 min på tlf når hu klager over telenor :lol: Jeg veit jeg kan komme dit om jeg trenger råd, tips, eller bare vise frem bilder av snuppa. Alt er like godt mottatt. Og hu hjelper meg så godt hu kan.

Veldig fornøyd. Og glad jeg har noen å be om hjelp om jeg trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jóga ble videresolgt av en norsk oppdretter etter bytte av valp, men jeg tok kontakt med hennes svenske oppdretter selv, og oppdaterer nå og da. Vet hun setter pris på litt oppdatering :lol: Dog har jeg aldri møtt henne, men håper hun i det minste har tenkt seg som tilskuer på Verdensutstillingen neste år, for dit skal jeg ;)

Oppdretteren til Villa betyr jobb :rolleyes: Hehe.. Jeg pleier ofte å hjelpe henne med stell og handling på utstillinger, men jeg liker det jo også da :P

Saeta er jo mitt eget oppdrett.. Men jeg kan jo si at jeg selv ønsker å ha god kontakt med mine valpekjøpere. Har kun solgt én valp foreløpig, og møter dem et par ganger i året kanskje (så langt, kan godt bli oftere nå som vi bor nærmere). Men over lang sikt ønsker jeg veldig gjerne valpekjøpere som holder kontakten, det være seg via telefon, sms eller mail, eller ved møter. Jeg kommer til å tilby meg å følge opp og å hjelpe til med pelsstell osv. om de er usikre, og gjerne også ringtrening om de ønsker å stille ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner også en oppdretter som viser litt mer interesse. Vi sender mail og meldinger noen ganger i året,og det er det.

Det kommer til å telle litt neste gang ja.Ikke at oppdretteren skal bli en nær venn( selvfølgelig fint om det skjer),men en som virkelig bryr seg om hvordan det går med hundene,og vil følge opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke verdens beste kontakt med oppdretter.

Klart vi har utvekslet mailer, og jeg føler jeg kan spørre henne om hva som helst. Men hun får den "infoen" hun trenger gjennom hjemmesiden + diverse mailer jeg har sendt.

Trodde egentlig at det skulle være fryktelig mye spørsmål og ting jeg lurte på da jeg fikk valp, siden alle sammen sa at "denne rasen passer ikke deg" - men så fikk jeg en herlig liten krabat, uten noen som helst problemer. Trengte ikke å vende ham til bur, være hjemme alene eller noe. Han bare fant seg i alt som skulle være.

På min neste hund skal jeg velge en oppdretter som jeg holder god kontakt med, da jeg garantert kommer til å satse høyere med neste hunden, i forhold til "familiehunden" jeg har nå :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter var til stor hjelp da jeg fikk min første hund, hun bor 4timer unna så det blir ikke til at vi møtes annet enn på utstillinger, men vi har hatt endel mailkontakt. Og hun hjalp meg med klipping og slikt når jeg var helt nybegynner.

Også hadde jeg kodas mor her hos meg noen dager siden hun skulle sendes med fly herfra når hun skulle parres, så jeg fikk virkelig oppleve hvordan hun er..

Hun har alltid vært hjelpsom og hyggelig, og bryr seg om hvordan det går med hundene og min eldste blir alltid ekstremt glad når han møter henne, smiler fra øre til øre og danser rundtom ^_^

Så jeg er evig takknemmlig for å ha en slik oppdretter, når king var valp var hun til enorm hjelp når jeg kom med mine dumme nybegynnerproblemer :lol:

Jeg vil nok alltid velge oppdrettere som virker til å ville ha kontakt også etter at hunden er levert, selvom jeg ikke i like stor grad "trenger" denne kontakten siden jeg nå har hatt hund en stund og er sikkrere på hva jeg driver med, men det er alltids hyggelig å sende bilder, møtes på utstillinger og snakke om hunden, og hund generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til Nirm treffer jeg med ujamne mellomrom på stevner. Ellers har jeg ikke noe mer kontakt med henne, enn en SMS med et resultat en sjelden gang. Vært på ferie der et par somre de to første leveårene til Nirm da, men nå er kontakten veldig liten.

Vidas oppdretter trener jeg med i hundeklubben, så han ser jeg ganske ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter bor et stykke unna. Men jeg kan ringe når som helst og vi sender melding av og til til dem(Det er 2 stk).

Også møter vi dem på utstilling 1 gang i året (men det er jo vår feil at det ikke blir flere ganger). Også sender vi mail av og til osv. Jeg syns det er viktig å ha kontakt med oppdretter. Jeg hadde nok blitt lei meg om jeg hadde vært oppdretter og måtte selge en valp som jeg hadde elsket så mye også ikke få vite noe mer om den. Den bare dro liksom... Det å ha en spørre om når du trenger hjelp er også viktig.

Ellers så er jeg også litt sånn at jeg vil at oppdretteren skal være stolt av meg og det har jeg fått "bevist" at hun er.

På Nesbyen utstillingen i fjord da Blondie tok Certet så gikk hun med en anna tispe i Vinner klassen. Og når hun ringsekretæren delte ut cært båndet til meg så sa oppdretteren min til ringsekretæren: Det der er en valp fra mei! (Eller noe lignende, som f.eks hund fra meg) og hørtes kjempe glad ut. Da ble jeg glad da. Også fikk jeg gå med en av de beste hundene hennes i ringen en gang også men jeg tror det bare var fordi hun så hvilken plassering han hadde fått før og viste at han kom til å gjøre det dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter tror jeg gir blaffen i alle kjøpere.. H*n tenker nok bare penger. Har møtt h*n to-tre ganger på hundeutstillinger og hver gang er det jeg som har måttet ta kontakt. Jeg sendte h*n en mail en gang og spurte om h*n skulle på en utstilling jeg selv skulle på, og for å gratulere med resultater på en hund av denne oppdretterens oppdrett - fikk et meget kort svar, og ikke noe "takk" eller "hvordan går det med Chantana?".

Chantana er tredje hunden vår fra denne oppdretteren, og jeg angrer på at vi ikke valgte en annen når vi skulle kjøpe hund igjen...

Men på den annen side - Chantana hadde jo ikke vært min om jeg ikke kjøpte fra h*n - og Chantana er helt perfekt! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bacons oppdretter har jeg ikke akkurat mye til overs for. Det forholdet endte da jeg tok henne hjem fra kennelen.

Moshis oppdretter har jeg nær kontakt med, og jeg kan definitivt kalle han min venn. Han har hjulpet meg uendelig med informasjon om blodslinjer og egenskaper, det er jo en jungel der ute. Jeg har ikke trengt hjelp sånn hundeholdsmessig.

Da Moshi ble syk og senere døde (av en hjertefeil som ikke har dukket opp på hennes linjer før) var han en stor støtte for meg. Jeg får også gratis valp når jeg vil, fra hvilken kombinasjon jeg ønsker. Det synes jeg er å gå lengre enn han må, og det setter jeg pris på.

Töddel er importert fra USA, og med de har jeg ikke annen kontakt enn bilder på mail og oppdateringer i ny og ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan snakke i flere timer i telefonen med begge mine oppdrettere, har kjempegod kontakt med de. :lol:

Har også veldig god kontakt med hun som har pappan til Teq, samt Oldefaren til Oscar, men hun bor i USA da så da blir det bare mail. ;) Jeg oppdaterer henne om hva som skjer her i norge og hun oppdaterer meg om hva som skjer over there. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God kontakt med oppdretter er jo trivelig, men det er bedre med ingen kontakt, enn når det tar helt av.

Oppdretteren til en av mine gamle hunder tok "litt" av. Da hunden levde var det jo hyggelig med så engasjerte oppdrettere, og de fortsatte å ha kontakt med meg etter at den ble syk og måtte avlives. De ville gi meg en valp gratis som erstatning for hunden min. Veldig hyggelig det, men jeg takket høffelig nei. Det taklet de tydeligvis ikke, og jeg ble bombadert med trussler, beskyldinger om alt mellom himmel og jord, telefonopprigninger i det uendelige, de starta å melde meg inn i flere hundeklubber i utlandet, bestilte varer i mitt navn mm. Sluttet å ta telefonen når de ringte, og da starta de å plage familien min. Sendte alle brev i retur uåpnet. Til slutt døde en av de, og da gav de seg... :lol: Så sånn passe engasjerte oppdrettere er å foretrekke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God kontakt med oppdretter er jo trivelig, men det er bedre med ingen kontakt, enn når det tar helt av.

Oppdretteren til en av mine gamle hunder tok "litt" av. Da hunden levde var det jo hyggelig med så engasjerte oppdrettere, og de fortsatte å ha kontakt med meg etter at den ble syk og måtte avlives. De ville gi meg en valp gratis som erstatning for hunden min. Veldig hyggelig det, men jeg takket høffelig nei. Det taklet de tydeligvis ikke, og jeg ble bombadert med trussler, beskyldinger om alt mellom himmel og jord, telefonopprigninger i det uendelige, de starta å melde meg inn i flere hundeklubber i utlandet, bestilte varer i mitt navn mm. Sluttet å ta telefonen når de ringte, og da starta de å plage familien min. Sendte alle brev i retur uåpnet. Til slutt døde en av de, og da gav de seg... :lol: Så sånn passe engasjerte oppdrettere er å foretrekke. ;)

Tuller du?? :P Huffameg, de kan jo ikke ha vært helt gode i topplokket!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter stor pris på oppdrettere som er hjelpsomme, hyggelig og generelt interessert i hvordan ting går.

Jeg er veldig fornøyd med Orrys oppdrettere. De er utrolig hyggelige og sjarmerende, har masse kunnskap om rasen, trening og hund generelt, man kan stille alt av spørsmål og man er alltid velkommen til å komme på besøk. I tillegg har de alltid hyggelige kommentarer og tips å komme med.

Vi hadde mye kontakt de første to årene jeg hadde Orry. De siste årene har det blitt mindre fordi vi ikke har gjort noe særlig, men nå som jeg og Orry har kommet litt mer fram i "søkelyset" igjen har vi hatt en del kontakt igjen. Har truffet dem to ganger nå på kort tid, i forbindelse med klipp av Orry og på utstilling. Utrolig hyggelig å se dem igjen :lol: De er også interessert i å vite om våre planer og resultater, noe jeg mer enn villig sender dem (uansett resultat :rolleyes:).

Edit: Nirm, du må da ha funnet oppdretterne fra *******! :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mia & Minnies oppdrettere er mamma og pappa, så der kan jeg på en måte ringe alt jeg vil uansprett :lol: Aces oppdretter har jeg vært råheldig med, der har jeg både venninne, oppdretter, lpinstruktør og hundepasser i en og samme person. Både hun og mannen hennes har vært fantastiske med å hjelpe meg både med svar på spørsmål og andre ting. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig god kontakt med oppdtetteren til Mira, og hennes familie. Kom lett i kontakt med hun, og følte meg fort vell. Jeg kan spørre om hva som helst, og er veldig åpen og erlig. Det setter jeg pris på.

Jeg treffer henne ganske så ofte, siden jeg har Mira på for for henne. Jeg er også alltid velkommen hjem til de, for å kose med valper osv :lol:

Håper jeg får en slik kontakt med fremmtidige oppdrettere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til Tussie bor i sørsverige og vi ser henne sjelden. I begynnelsen så hadde vi kontakt ukentlig, da alt var nytt og rart ogvi hadde tusen spørsmål. Nå mailes vi kanskje et par ganger i året.

Om det er noe vi har spørsmål om som har med rasen og gjøre så har vi fått et veldig godt nettverk i rasehundklubben og treffer dyktige folk der, og de hjelper oss mer enn gjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig god kontakt med min oppdretter - ja vi er blitt gode venner! De bor jo på andre siden av landet så det blir ikke til at vi ser hverandre så mye, men vi mailer, sender sms og prater i telefonen. Og vi har vært på besøk hos dem og omvendt.

Jeg er sjeleglad for den kontakten vi har - og vi utfyller hverandre på en fin måte. Jeg kan mest om sportrening og de kan mest om avl og utstilling og rasen generelt. Så der utveksler vi synspunkter og erfaringer.

Snart skal vi på utstilling sammen og da leier vi en hytte for hele helgen slik at vi virkelig kan kose oss og bare preike hund hund hund :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er forverter, og skal ha to kull på Phoebe, derfor er kontakten med oppdretter ganske god. Er så utrolig glad for den kontakten vi har med henne, i og med at Phoebe er min første hund, og jeg har lært så utrolig mye av henne.

Da Phoebe var mindre, kom oppdretteren på besøk 2-4 ganger i mnd, hun tok meg med på trening hver søndag, hun stiller Phoebe for oss (og i tilegg får jeg være med) og hun har passet henne i 2 uker da vi var i Italia.

Kunne ikke tenke meg en bedre oppdretter, hun er en utrolig flink lærer, som har mye peiling og erfaring.

Hun bor ikke så alngt borte heller :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med min oppdretter. Vi sender en del mail og sms til hverandre, jeg sender oppdateringer om hvordan det går og stiller spørsmål dersom jeg har noen. Får masse tips hos henne, og hun takker for oppdateringene. Synes vi har akkurat passe kontakt, og hun svarer alltid på spørsmålene mine. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig fornøyd med min oppdretter, har hatt mye kontakt siden jeg fikk Mike, prater sammen et par ganger i uken ca, og de bor ikke langt fra oss, så vi er på besøk innimellom. De har hjulpet meg mye med pelsstell, og hvordan jeg skal klippe han. De passer Mike skal jeg bort og jeg passer en av dem sine når de skal bort. Alltid hjepsomme og hyggelige. Står alltid på pinne for meg hvis jeg trenger hjelpe med Mike eller lurer på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt god kontakt med oppdretter hele tiden. Vi sender mailer med bilder og info, vi sender sms'er og vi ringes. De har også vært på besøk hos oss. Jeg vet jeg kan spørre de om alt, og at de vil gjøre alt for å hjelpe meg! Har fått hjelp med pelsstell og utstillingstips. I tillegg så var de så greie at de kjørte hjemmefra grytidligen morgen bare for å komme og se på/stille Tessa på valpeshow for meg en gang:)

Jeg tror jeg har syntes det har vært veldig kjedelig med en oppdretter som ikke hadde brydd seg nevneverdig. For mye kontakt (på grensa til mas) er heller ikke bra, men å vite at man kan få hjelp om det trengs er viktig synes jeg. Nå er det sikkert verre for oppdrettere å holde kontakten med absolutt alle etter å ha hatt mange, mange kull, men.. Jeg var vel heldig sånn, i og med at jeg har valp fra oppdretters første kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi godt kontakt. Blitt litt mindre etterhvert, men det er nok naturlig. Atheo var fra deres første egne kull, så vi ble tett oppfulgt i starten. Så valgte vi selv å legge utstilling på hylla, siden han overhodet ikke fungerte i ringen... :rolleyes: Men nå har vi tatt opp igjen treninga, og han er så flink! :lol: Oppdretterne stillte opp på flekken når vi sa vi måtte ha hjelp med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...