Slåsskamp

[comit]

Har opplevd litt småslossing igjennom årene men det har løst seg, eller rettere sagt det har vel vært mest lyd. Men ikke denne gangen.

Min riesen hanne på 50 kg+, røk i tottene på en stoor rottis hanne, vi som eide hundene gikk hver vår retning og prøvde å kalle inn uten å lykkes. Så vi måtte gripe fysisk inn . Hundene hadde festet skikkelig grep i hverandres kjever, så vi fikk tredd imellom et kosteskaft, og så tok vi tak i bakbena (2 voksne på hver hund) og dro og dro og dro, men du verden hvor de hadde bitt seg fast, mens vi 4 dro , kom 5. mann med vannslange uten at det hjalp. Og like før vi 4 voksne gikk tom for krefter så slapp den ene (eller begge) hunden taket så vi kunne få ro i rekkene og pleie våre sår.

Heldigvis ble det bare ett hull i kinnet på min, og det samme på den andre hunden, så etter sår rensing så det ikke ille ut i det hele tatt, med tanke på hva slutt resultatet kunne blitt. Har aldri opplevd noe slikt før, med over 100 kg muskler og flere tonn kjevetrykk.Hva i all verden kan man gjøre når det først skjer? Hundene var tydligvis i en slik modus at det var absolutt ingen ytre påvirkning som virket. Min nabo sa at hun hadde gått imellom hundene uansett fare for å bli alvorlig bitt!?? Selvsagt er jeg glad i min hund men å sette liv og helse på spill det hadde jeg ikke gjort. Hva ville Dere gjort?

[Emilie]

Hadde det vært meg som kom opp i en slik situasjon med min hund hadde jeg gjort det samme som deg/dere. Jeg hadde ALDRI gått i mellom to hunder som slåss såpass intenst.

[akela]

Skilt dem... hvis det først hadde kommet så langt som til slåssing.

Å håpe at det "går over" hadde jeg ikke tatt sjansen på, fordi hunder nå engang kan ha mer eller mindre "riktig" språk - der en følger reglene, kan en annen ha lært av erfaring at det ikke nytter å gi seg og vil fortsette. Eller, som hvis det er stor og liten hund, så kan den ene hunden bli redd og hyle og den overlegne hunden skifte til byttedrift istedet og det kan visstnok gå litt dårlig også (jfr Runar Næss). Man vet aldri, og jeg tør ikke lenger helt stole på andre hundeeiere selv om de hevder at "han skal bare vise seg litt"... med mindre det er hunder jeg har sett i lignende småknuff før da, og vet at de er "greie". Men synd om man tar feil liksom, særlig hvis det er stor størrelsesforskjell/styrkeforskjell eller motparten ikke vil gi seg.

Så jeg hiver meg inn, men nå har jeg nå fått litt ymse erfaring - så jeg er kjapp og vet godt hvordan jeg bør passe meg. Det er nesten umulig å beskrive det, men det gjelder å få hundene til å slippe, og ikke kun "dra dem i bakbeina" - da kan det bli rivesår, av det som egentlig "bare" var en som hadde bitt seg fast. Har mine små triks. Men det gjelder virkelig å passe seg... så at jeg personlig gjør dette, er ikke noe "råd" til andre.

Det beste er jo å unngå det etter beste evne, for å si det mildt, og se an andre hunder etter beste evne. Det er skummelt når det blir slåsskamp, det er ikke lett å rydde opp i, og det gjelder for andre hundeeiere å holde sine hunder unna de to slåsskjempene - for ellers risikerer man i hvert fall at ingen av dem tør å gi seg, når det tyter med andre "bidragsytere" i nærheten.

[Jane]

Jeg glemmer aldri en hundetrening der 2 voksne Rottis hanner røk i tottene på hverandre og får å skille dem så begynte den ene eieren å sparke løs på hundene ihåp om at de skulle slippe, uheldigvis fikk den Rottis han ikke eide de fleste sparkene og da ble den andre bare mere ivrig for å ta`n siden han så eieren også gøv løs på den andre hunden.

Heldigvis var det en med en lang hageslange som stod i nærheten og spylte vann på de og det var faktisk det som skilte de to slosskjempene, eller skilte de såpass at eierene hoppet over hver sin hund.

Hundeslossing er det aller verste jeg vet om og bank i bordet og HELDIGVIS har jeg aldri sett noen av mine hunder sloss, hvordan jeg reagerer vet jeg ikke, det er lett å være smart før det skjer og si at jeg kommer til å gjøre ditten & datten, men hva jeg faktisk gjør i en slik situasjon er det vanskelig å si.

Håper jeg aldri får oppleve det.

En ting jeg vet ihvertfall, er at jeg aldri skal straffe hunden min dersom den havner i en slosskamp, har sett det også at eiere har nesten banket videre løs på sin egen hund etter å ha skilt den fra en annen og da får du bare mere aggresivitet i bikkja.

[Huldra]

Jeg har aldri vært borti så alvorlige slåsskamper som det du beskriver. For meg har det alltid holdt å ta tak i den ene hunden, fortrinnsvis rundt hoftene, dratt opp og bak. (En gang ble det halen jeg fikk tak i.) To så store hunder som de dere skilte, har jeg heller aldri trengt å skille.

Men jeg er enig med deg; jeg hadde ikke gått imellom på en mer fysisk måte enn hva dere gjorde, i alle fall ikke med så store hunder som riesen og rottis. Det gjør vondt nok når små hunder biter i en slik situasjon, og jeg risikerer ikke mitt liv og helse for en hunds liv og helse. Når det er sagt, er det jo helt utrolig at de ikke ga seg! Og man kan jo bare spekulere i hva resultatet ville vært om dere ikke hadde vært så mange, men bare fx to..

[Guest Gråtass]

Jeg har en gang stått i en forferdelig situasjon der en stor schäfer hanne og en Grand Danois begynnte og sloss. Schäferen var hjemme i sin hage og GD'n hadde stukket av. Vi var to jenter på 50 kg hver og to hunder på 40-60 kg.. Rått parti! Eneste løsningen var å stå stille og holde de og vente på takskifte og da få dratt de fra hverandre. Det tok 20 min, jeg har aldri vært så sliten noengang! Vi prøvde først med "skremsel", vann og også vold (slo de i hodet med en metallkopp) men ingenting hjalp. Det var ingen av dem som hadde mot nok til å slippe..

Dette er god nok grunn for meg til å ikke la mine hunder omgåes andre hunder..

[Huldra]

Jeg har en gang stått i en forferdelig situasjon der en stor schäfer hanne og en Grand Danois begynnte og sloss. Schäferen var hjemme i sin hage og GD'n hadde stukket av. Vi var to jenter på 50 kg hver og to hunder på 40-60 kg.. Rått parti! Eneste løsningen var å stå stille og holde de og vente på takskifte og da få dratt de fra hverandre. Det tok 20 min, jeg har aldri vært så sliten noengang! Vi prøvde først med "skremsel", vann og også vold (slo de i hodet med en metallkopp) men ingenting hjalp. Det var ingen av dem som hadde mot nok til å slippe..

Dette er god nok grunn for meg til å ikke la mine hunder omgåes andre hunder..

Og logikken er? Hunder bør ikke omgås fordi de kan begynne å slåss? I de fleste tilfeller av hundemøter, så utarter det seg jo ikke slåsskamper..! I alle fall ikke hvis man bruker litt sunn fornuft, og går inn og styrer hunden når man ser at det kan oppstå konflikter. Etterhvert lærer man seg å skjønne hva som kan trigge en hund og oppfatte små signaler. Da vet man at man enten må trene på det, eller unngå situasjonen/hunden. At slåsskamper kan skje, er ikke for meg en god nok grunn til å ikke la min hund hilse på andre hunder, eller ha hundevenner. Det blir som å si at siden man kan komme utfor en trafikkulykke, så kjører man ikke bil..

Har forresten vært borti en lignende situasjon som din, der to vorsteh-hanner røk i tottene på hverandre. Jeg var alene med de på kveldslufting, men klarte å skille de ved å holde i halsbåndene deres, ut til hver side. Du kan si at det var temmelig tungt i armene etterhvert,stod vel sånn i ca ti min med brølende hunder i hver arm, men heldigvis kom det ei dame med litt guts og hjalp meg. Selvsagt var det kveld, og ikke så veldig mange hørte mine stakkars rop om hjelp..

[Jane]

Dette er god nok grunn for meg til å ikke la mine hunder omgåes andre hunder..

Skal ikke gå inn i denne sosialdiskusjonen med deg engang til, men for meg så virker det litt motsigende, er jo derfor man skal fra tidlig alder på valpen lære den å omgås andre hunder så ikke den flyr på andre hunder en dag den er løs og har sjangsen.

[Guest Christine]

Jeg ville skilt dem jeg også.

Hunden min kan være en virkelig hissigpropp iblandt, og i vinter møtte vi en dame med en blandingshund som Milo alltid klikker på. Dama gikk med flexi et par meter forbi oss og prøvde å holde igjen sin hund, men da hun kom til en rått parti med speilblank is så fløy hu rett på trynet og blandingen løp på Milo. Der endte jeg med å sitte på bakken med to hunder som bare ville ta hverandre omtrent over meg. Fikk tak i begge halsbåndene så jeg satt jo der med en sterk hund i hver arm. Hadde jeg mistet de og de hadde gått på hverandre så hadde jeg ikke nølt med å skilt de.

Jeg er litt sånn at hunden min er viktigst, og havner han i en alvorlig situasjon så kan jeg ofre en del for å få han inn på trygg bane igjen...

[Guest Just me!!]

Uff, så utrolig ekkelt. Har opplevd at to jevnstore hanner sloss, men det var egentlig ikke farlige greiene. Mest knurring og glefsing, men det ble noen småsår. Var mindre og korttenkt, og skilte derfor begge bikkjene med hendene straks. Heldgvis respekterte hannen "min" meg såpass at det var slutt der og da, og sluttet da jeg grep inn. Flaks!

Archie har lett for å plutselig reagere noe voldsomt på hunder som går forbi/som han ikke får hilse på. I sommer klarte han å komme seg innpå broren sin (som han ikke har sett på ca 1 år) og de begynte å sloss øyeblikkelig. Halsbåndene hekta seg fast, så de fikk ikke bitt, men sto på to og "klemte" mens de knurra. Etterpå fikk de ikke være sammen, men vendte seg til hverandre.

[CWL]

Der endte jeg med å sitte på bakken med to hunder som bare ville ta hverandre omtrent over meg. Fikk tak i begge halsbåndene så jeg satt jo der med en sterk hund i hver arm.

Hi hi, akkurat det der har jeg også vært med på Jeg skulle passe dobermantispen til venninen min mens jeg hadde den forrige hunden min (korthåret vorsteher). De gikk vanligvis supert sammen, men utpå kvelden røyk de i hop. Jeg aner ikke hvem som startet det, men de var vanligvis ingen slosskjemper noen av dem. Jeg aner ikke hvordan jeg havnet på gulvet, men jeg krampholdt i halsbåndet til dobbisen og i nakkeskinnet på min hund (hun hadde ikke på seg halsbånd). Det var ingen hyggelig situasjon med to illsinte tisper over seg, og jeg turte ikke å slippe noen av dem. Jeg klarte heldigvis å komme meg på bena og fikk dratt hundene med meg bort til badet, for så å få stengt en av dem inne på badet. Det gikk heldigvis bra med begge to, mens jeg hadde vondt i armene i flere dager etterpå.

[Guest 2ne]

Jeg skiller alltid samme hvor store bikkjene er, men har vel etter noen år i hunderiet lært meg noen triks som gjør at jeg ikke blir bitt sjøl..

Når hundene førstes har barka sammen og henger i hverandre sånn som det blir fortalt om i første innlegget, så hjelper det sjeldent med vann - da må det være så mye og så kaldt at de faktisk får med seg at de blir dynka. Å stå og trekke i hver sine hundebakdeler, kan som Akela skriver gi rivesår, man må nesten vente til det skiftes tak eller man får de til å slippe på annet vis. Og det beste er - selvsagt - å unngå at det i det hele tatt blir slossing.. Å gå i mellom FØR de henger fast i hverandre (jada, jeg veit at det kan gå veldig fort)

Og logikken er? Hunder bør ikke omgås fordi de kan begynne å slåss? I de fleste tilfeller av hundemøter, så utarter det seg jo ikke slåsskamper..! I alle fall ikke hvis man bruker litt sunn fornuft, og går inn og styrer hunden når man ser at det kan oppstå konflikter. Etterhvert lærer man seg å skjønne hva som kan trigge en hund og oppfatte små signaler. Da vet man at man enten må trene på det, eller unngå situasjonen/hunden. At slåsskamper kan skje, er ikke for meg en god nok grunn til å ikke la min hund hilse på andre hunder, eller ha hundevenner. Det blir som å si at siden man kan komme utfor en trafikkulykke, så kjører man ikke bil..

Det er vel forskjell på å ha noen hundevenner, og å hilse på fremmede hunder?

Skal ikke gå inn i denne sosialdiskusjonen med deg engang til, men for meg så virker det litt motsigende, er jo derfor man skal fra tidlig alder på valpen lære den å omgås andre hunder så ikke den flyr på andre hunder en dag den er løs og har sjangsen.

Sosialisering gjør man når hunden er liten valp, og det er IKKE sosialisering å hilse på alle hunder man møter?

Syns mange hundefolk er naive jeg, de forventer liksom at hunder skal gå overens bare fordi de er hunder. Det er ikke normalt eller naturlig å være venn med alt, selv om de kan læres å omgåes med mange. Det er ikke alle hunder som har et godt språk, det er ikke alle hunder som har disse "naturlige sperrene", og det er helt klart et fåtall av hundeeiere som KAN se an en situasjon og lese hundene - både sine og andres - godt nok til å klare å gå i mellom FØR det smeller! Det er enda færre som VEIT åssen de skiller en slosskamp og som enten bryter sammen i gråt (jo, det skjer oftere enn en skulle tro) når det viser seg at den "uskyldige" familiehunden faktisk ikke er noe annet enn en hund når alt kommer til alt, eller blir stående og tafse sånn tafatt oppi slosskampen (og blir bitt i prosessen) uten å være til hjelp i det hele tatt..

[Guest Jonna]

Jeg har sett resultatet av fingre som ble borte etter å ha prøvd å gå imellom Så det gjør jeg aldri... Da får dem heler slåst om jeg ikke greier å skille dem uten å gå imellom.

Jeg har skillt noen ordentlige bulker imellom store hunder, men har heldigvis da vært to. Da er det en hund vær, ta tak i bakbena, slenge dem rundt på rygg og vendte til dem skifter tak. Om du er kjapp og hunden blir litt "forfjamset" og litt flaks så slipper dem i denne prosessen. Og for alt i verden, ikke slipp bakbena før hunden er under kontroll og ikke lengre er svart i øynene. Har selv slept en 10m etter bena og ventet i 10 min før den sluttet å kampe for å komme tilbake for å sloss.

[Huldra]

Det er vel forskjell på å ha noen hundevenner, og å hilse på fremmede hunder?

Det kommer vel litt an på hvordan man tolker "omgås andre hunder". Det kan jo være å ha hundevenner, eller å omgås hunder på utstilling (hvor snusing nesten ikke er til å unngå). Men jo selvsagt er det forskjell. Jeg mener likevel ikke at hunden min skal være venner med alt som har fire bein og en snute, men at hun skal kunne oppføre seg skikkelig, det er noe jeg setter pris på. Om jeg ser at ting er på kollisjonskurs (har lært meg å kjenne igjen signalene hos Tulla), så griper jeg inn og kommanderer, tar henne fysisk vekk, går bort selv, alt etter situasjonen. Men jeg holder henne ikke borte fra alt som fins av hunder, i tilfelle det kan bli slåssing.. Jeg har jo også lært meg å kjenne igjen hunder hun kan reagere negativt på, og signaler fra hunder som kan reagere på henne.

[Guest 2ne]

Det kommer vel litt an på hvordan man tolker "omgås andre hunder". Det kan jo være å ha hundevenner, eller å omgås hunder på utstilling (hvor snusing nesten ikke er til å unngå).

Javel.. I akkurat denne diskusjonen vil jeg anta at "omgåes andre hunder" betyr at de er i en setting hvor de kan begynne å sloss - og vi "omgåes" ikke andre hunder på utstilling heller, vi passerer, står i nærheten (evt hilser på hunder vi kjenner), men barke sammen slik det er beskrevet i første innlegget her, er IKKE å omgåes andre hunder.. Ikke i min hundeverden ihvertfall..

JeanetteH - nei, man putter ikke fingrene ned mellom hunder som sloss, men all håndtering av hunder i slosskamp kan resultere i bitt - jeg har sett bikkjer så blokkerte og forbanna at de har bitt selv etter at den andre hunden er borte, så en viss risiko er det alltid når man skiller hunder som sloss.. Det er en risk jeg tar, selv om jeg prøver å forhindre å miste mine egne kroppsdeler

[Guest Just me!!]

Dette blir kanskje å forstyrre tråden litt, men jeg lurer på hvordan man kan trene på det? Som sagt terger Archie hannhunder lett, men jeg vet ikke om det er alderen eller at han bare er sånn? Det er ikke så fryktelig "koselig" at han skal reagere på hver bidige hund som går forbi.

[Huldra]

Javel.. I akkurat denne diskusjonen vil jeg anta at "omgåes andre hunder" betyr at de er i en setting hvor de kan begynne å sloss - og vi "omgåes" ikke andre hunder på utstilling heller, vi passerer, står i nærheten (evt hilser på hunder vi kjenner), men barke sammen slik det er beskrevet i første innlegget her, er IKKE å omgåes andre hunder.. Ikke i min hundeverden ihvertfall..

Rolig nå! Vi definerer vel bare "omgås" forskjellig. I min verden er det nemlig det man gjør på utstillinger, og det kan faktisk skje at slåsskamper starter der også. I min verden er det heller ikke sånn at å omgås hunder inkluderer å slåss, men det handler om å oppføre seg ordentlig, uten noe bråk eller tullball. Vi omgås også hunder på treninger, eller når vi er med hundevenner, eller møter fremmede hunder i skogen, osv osv. Uansett (hvordan vi definerer omgås), så vil jeg ha en hund som ikke flyr på en annen hund ved første og beste anledning, og det har jeg fått ved å sosialisere henne som valp, trene henne til å oppføre seg fint blant andre hunder når hun ble eldre, velge ut hunder hun får ha mer nærkontakt med (hilse, leke osv) og å lese signaler om når det er på tide å gjøre noe (trekke seg unna, kommandere hunden, osv).

[comit]

forebyggende tiltak og sosialisering er for meg litt sent når hundene henger fast i hverandre.......................Dette er min 3. hanne og dette er første gangen jeg opplever noe sånt. Det jeg startet tråden med var: Hva kan man gjøre?

Vi var på besøk til en ukjent, og sto utenfor garasjen, og siden rottisen var inne kunne jeg bare slippe ut min riesen. Men rottisen kom seg ned bakveien og hundene møttes i garasjen under en bil som var heist opp, så det var veldig trangt og vi som eiere kom ikke til slik at vi fikk slukket "brannen".

Å stille seg imellom to slike er vel det få med vettet i behold som gjør. Og i tillegg så vil aggresjonen/forsvaret forsterkes når hunden har eieren på nakken men vi var egentlig nødt til å gripe inn, eller var vi det...........? Kanskje de hadde trukket seg unna, eller skadet hverandre kraftig.

[akela]

Ingen kan jo si noe konkret om DEN situasjonen, fordi ingen av oss var der - og ingen av oss aner noe om verken hundene eller dere eiere

Jeg har da plukket vekk både rottweilere og amstaff som har flydd på andre; amstaffen var vi to som løftet og holdt i luften med alle fire beina oppe fra bakken - i flere minutter, til den slapp taket i den gamle tispen den hadde bitt seg fast i etter å ha flerret opp et solid nakkestykke. Løft og hold, ikke kjeft - og så fikk eieren av drittbikkja holde på den mens vi andre løp langt vekk...

Nei, man skal IKKE begynne å hyle og skrike og sparke og hisse opp stemningen, ja, man skal være kontant og vite hva man gjør og ikke stikke fingrene imellom som en idiot (det har hittil gått bra, og jeg har skilt diverse episoder - fordi det er fælt å se på en hund som i det ene tilfellet ble tynt til døde mens eieren til den angrepne stod maktesløst og skrek og eieren av angriperen ikke klarte å sparke sin hund vekk, eller se på en liten hund bli flydd på av en diger bøllete møkkablanding som veide fem ganger mer).

Det gjelder å være kjapp, som 2ne beskriver, og å finne frem til hageslanger og denslags... ja, fint hvis man har tid til det. Ulempen med å holde i bakbeina er nettopp at man risikerer at hunden snur seg og biter den som angriper bakfra... etter å ha sluppet den andre hunden.

En VELDIG grei regel er å treffe andre hunder, og sørge for å ha kontroll fra første stund - fra hannhunden er valp, fordi det høyst sannsynlig kan bli en slåsskamp eller flere når den blir voksen. Har man en hund som er vant til å lyde når den omgås andre hunder, og ikke bare lukke ørene og leke til eier kommer for å slepe den vekk, så går alt meget lettere. Er jeg alene og har måttet ordne opp, som har skjedd en liten håndfull ganger, så tar jeg den andre hunden vekk - og brøler til mine, som jeg vet kobler greit av og ikke kjekser etter meg og hører på en kommando, selv om den kanskje må brøles.

Har man ikke kontroll, og hunden begynner å svare eller bli yppete, får man holde den i bånd og holde seg unna andre hunder - det hadde vært kjekt for mange, tror jeg. Men i 95 prosent av tilfellene BLIR det ikke slåssing - slåsskamper er unntaket, for hunder som ellers er godt sosialisert og får vedlikeholdt sin miljøtrening, det er heller utrolig så bra det går det meste av tiden - jeg synes det er nærmest imponerende.

Jeg blir rasende derimot når jeg treffer eiere som skal "instruere" meg til å "gå unna, så klarer de det selv" eller "du må slippe din, min hund liker ikke hunder som går i bånd når han er løs". De kan gå et annet sted der det ikke finnes normalt omgjengelige hunder... Man plikter også å holde oversikt, ikke skravle seg vekk, rope inn hunden sin hvis man ser ting tilspisser seg, og ellers vise normal aktsomhet.

I den garasjesituasjonen tror jeg iallfall at jeg hadde grepet inn... med lite plass og en hund som kan bli kjørt opp i et hjørne, ville det kanskje blitt tøft for en hund å TØRRE å gi seg. Det er også hjemmeterritorie for en hund, right? Ute i det fri med mer plass ville det kanskje vært annerledes igjen, forutsatt at det dreier seg om to vettuge hannhunder. Men da ville de kanskje ikke gjort noe i første omgang heller. Dører er noe dritt... særlig hvis ene hannen bestemmer seg for at "den skal vekk", da finner de gjerne bakdører og smutthull for å "ordne" en gang for alle. Bra det gikk bra uansett.

[Raksha]

Skiller dem, uansett. Heldigvis sluppet de helt store slåsskampene men hadde en stygg episode der en terv gikk etter cavalieren min. Det er rimelig rått parti og jeg rakk ikke tenke noe særlig før jeg hadde lempa hele dritthunden bort. Hadde også en der ei boxertispe satte collien min på menyen. Han var ikke ute etter bråk i det heletatt, så han tok beina fatt og jeg fikk gitt han noen meters forsprang før jeg ikke klarte å holde boxertispa etter halsbåndet mer. Håper virkelig jeg klarer å holde hodet kaldt om det virkelig smeller en dag.

[Jane]

å sparke hannhunden i ballene eller å stikke fingeren inn i analen dems er også noe jeg har hørt at man "skal" gjøre dersom man skal skille to slosskjemper.

[Djervekvinnen]

Uff ja slossing er ikke noe særlig å oppleve.. Har kun opplevd hannhunder i bånd som har røket i hverandre så da hadde eierne litt kontroll ihverfall og kunne rive dem vekk.

Min hund har sloss et par ganger, men mest lyd, ikke noe spesielt alvorlig. Men den vest sibirske laikaen til tanten min er best å holde seg unna. For de ryker på hverandre begge to hvis de treffes. Ingen vil gi seg heller, og både dobber og laika er jo kjent for å ikke være den som vil gi seg.. Derfor unngår jeg nærkontakt med denne, for jeg vet rett og slett ikke om de hadde ordnet opp. Vil ikke risikere skader heller.. Så da er det beste å forebygge..

Har også hørt at analen og baller er steder man kan gå etter hvis hunder henger fast i hverandre. Og leste en gang i en nordenstambok at som siste nødsfall kunne man slå hunden i hodet så den mistet bevisstehten Huff, ikke noe jeg ville ha turt..

Nei, slosskamper kommer ofte så brått på at man gjerne ikke tenker klart i øyeblikket og reagerer forskjellig. Jeg omgås mest hannhunder som lekekompiser og da vet jeg at det går greit. De tispene vi treffer er bare et par, og aldersforsjellen er også litt. Også i løpetiden unngår man jo tisper. Jeg ser det an, og folk vet jo somregel om hunden deres er truet til å sloss, så da kan man forebygge litt selv også..

Men jeg er ikke så fan av å la hunder få sloss, så selv om det er bare bråking, vil jeg helst skille dem.

[Tonje]

Jeg prøver så godt jeg kan å skille om det blir slåsskamp. Jeg har ikke opplevd skikkelig alvorlige slåsskamper,men det var ikke så hyggelig den gangen Ike og en svær boxer begynte å sloss. Da hadde jeg og den andre eieren forskjellig mening om hva som burde gjøres,så det var jeg som prøvde å få skilt hundene mens han sto å så på.. De måtte jo få ordne opp selv må vite Jeg fikk tak i Ike da de kom unna hverandre et øyeblikk,og da var det over. Så sånn kjempegærnt var det vel ikke,men når whippeten ligger under en boxer,så prøver man å skille ja!

[MonicaT]

Gamlehunden min var en slosskjempe så via han fikk jeg god erfaring å skille hunder som sloss. Det er som Akela og 2ne skriver, en egen teknikk.

Vesla som jeg har nå ble angrepet av en annen hund for 1 år siden og da merket jeg at jeg er blitt mer pysete med å skille dem.

Som alle andre sier, det gjelder å være litt føre var og unngå slike situasjoner så godt man kan.

Og jeg gjør alt for å beskytte min hund.

[belgerac]

Da hadde jeg og den andre eieren forskjellig mening om hva som burde gjøres,så det var jeg som prøvde å få skilt hundene mens han sto å så på..

Veldig godt poeng!

Skal en slippe hunder sammen så bør en som minimum enes i forkant hvordan evt tilløp til bråk skal håndteres. Blir man ikke enige så får en heller la vær å slippe hundene sammen syns nå jeg.

Min frøken kom i bråk med en annen tispe en gang, de var begge i løp og ble sluppet løse sammen (mulig å bli mer naiv hundeeier? ). Det var ikke noe alvorlig, bare mye lyd. Men både jeg og den andre eieren ble skremte, og reagerte instinktivt på to vidt forskjellige måter. Jeg valgte flight, mens den andre fight... Den andre hundeeieren så hva jeg gjorde og kom etter, da opphørte bråket mellom hundene umiddelbart. I DEN situasjonen var nok flight et kurant valg, men neimen om jeg tør garantere at jeg hadde gjort det samme hvis jeg så at hundene rev og slet i hverandre.

I grunnen vanskelig å forutsi hvordan man virkelig vil reagere om slåsskampen tar en uheldig retning. Ting skjer så vannvittig fort når det først skjer! Liker nok best å være i forkant jeg, og skille hunder som oppfører seg litt for intenst mot hverandre, det være seg i lek eller hilsing. Det vet jeg at ikke alle hundeeiere er enig i, og de som min hund har blitt sluppet løs med har ledd litt av min overforsiktighet. Men de om det :closedeyes: