Gå til innhold
Hundesonen.no

PR for ny rase


olivia

Recommended Posts

Det finns masse av informasjon om rasen.

En ting jeg vil si er at dette er ingen blandings rase.

Hårløsheten er et resultat av en spontan mutation.

U.K.C godkjente rasen i 2004.

som sagt ting tar tid.

slik er det med alle nye raser Mexican hairless blant annet,det tok sin tid før rasen ble godkjent videre.

anbefaler om å lese om rasen,Vi reiser på utstilling i januar 2008 til Finnland,da skal vår AHT stilles ut blant andre AHT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er en veldig interessant rase, ikke minst ettersom hårløsgenet disse har, ikke gir tannmangel - og fordi de faktisk er hårløse (ikke barberte, som mange chinese crested). Vil kanskje tro at den er litt for aktiv for at den helt skulle passe meg, men fine er de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns jeg leste om rasen for noen dager siden og da sto det at det var en veldig enkel rase med for det meste godt terrier-gemytt, og at de var utmerkede hunder å ha i leilighet f.eks så lenge de fikk 20-45min. mosjon om dagen. Det er da ikke mye?

Stemmer de oppsto fra den der lille, livlige rat terrier'n? At det kom en hårløs valp i et kull, og noen ville beholde dette hårløse genet og jobbet videre og til slutt ble det "american hairless terrier" (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk så kan alle hunde raser føde en gang i blant en naken hund,Då dette er meget sjeldent,Men de er ikke levedyktige de dør kort tid etter fødsel,det kalles defekt,dette har jeg lest et sted.Og dette er noe min mor har fortalt meg som er vetrinær.

Når det gjelder American hairless og de andre variantene av nakne raser så her dreier det seg om et håløs-gen noe som igjen er ur-gammelt.så er det slik at American hairless terrier ble oppdaget på ny da josefine en hårløs american terrier ble født og tatt vare på for og på nytt øke bestanden.Defekt og hårløs-gen enten dominant eller ressesive er to hvidt forskjellige ting.

Så de hårløse raser som finns i dag er ikke avlet på defekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men likevel... Når man nå snakker om å avle på "defekter" og "unaturlige" hunder:

hengeører, krøllhale, korte bein, krøllete pels, kort snute (ala mastiff, bulldog, boxer), myndekropp, dachskropp etc etc.. alt dette er unaturlig.. Som en over her poengerte: de fleste raser er resultat av at vi bevisst har avlet frem "unaturlige" hunderaser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En defekt kan oversettes med: mangel, feil, mangelfull, ufullstendig (ref.: Caplex). En defekt må altså ikke være dødelig for at det likevel skal kunne kalles en defekt.

Det er riktig at spontane mutasjoner oppstår hele tiden i alle raser. Saken er at i de aller fleste tilfeller er slike mutasjoner lite funksjonelle (som nakenhet i dette tilfellet), og uten menneskelig hjelp ville disse egenskapene ”dødd ut” av seg selv. At det alltid har og alltid vil kunne dukke opp nakne hunder i et kull betyr ikke at dette er et ”ur-gen” (som det så fint ble sagt her) som det er verdt å ta vare på i systematisk avl.

Genet for hårløshet er og blir et gen som gir defekten/feilen/sykdommen hårløshet. Satt litt på spissen kan det sammenliknes med for eksempel genet som koder for PRA. En øyesykdom hvor netthinnen blir gradvis ødelagt, og som nedarves på samme måte som hårløs-genet til AHT. Heldigvis synes man ikke at det er like kult at hunden er blind som at den er naken, så derfor jobber man aktivt for å ikke avle på hunder som har PRA eller som er bærere av PRA.

Spørsmålet er kanskje hvor skillet går mellom det de fleste anser som en soleklar sykdom og det noen anser som en artig raritet som de får lyst til å avle videre på?

En naken hund er en ufunksjonell hund. Særlig hvis den skal bo i et land som Norge. Det finnes mange eksempler på menneskers usedvanlig sære trang til å ta vare på ekstreme varianter, og denne nakenheten er slett ikke det verste eksempelet. Mitt spørsmål er likevel om vi ikke har mange nok raser med defekter og dårlig funksjonalitet? Er det nødvendig å lage enda en slik rase? Hva er drivkraften? Er det følelsen av å være spesiell, ha noe som andre ikke har osv som driver mennesker til slik avl? For hundens beste er det i alle fall ikke, så jeg fortsetter å undres…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk inustaff for ditt inlegg,fordi akkurat det du skrev lurer jeg også på.

En liten ting til Jeg føler at alt av nakne raser som er blitt et inslag her inne.Har det vært enormt mye negative komentarer til.

utrolig leit :) Men ok for min del kansjke best og være passiv ved forumet?trist og skulle få en slik motagelse ved og være eier av en ny rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hundesaker i media"

"Her kan dere diskutere dyrevernsaker som Norske medier og dagspresse tar opp. Husk å oppgi hvem dere linker til."

Så når det blir lagt ut en link til en avisartikkel om en hårløs terrier er det jo ikke så rart at folk vil diskutere? :) Man ber jo nesten om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kunne jo tenkes at det utklippet ble lagt ut fordi eier var litt stolt over at rasen fikk oppmerksomhet i media.?

Jeg synes den var tøff jeg,og ser ikke hva som er verre med den en med Mops,Dachs,Boxer,Bullterrier,Kinesere,og alt det andre av rare hunder vi har.Tror ikke den har det hverken verre eller bedre for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende med en ny rase :)

Har sett andre bilder av hunden din, og må si den ser veldig søt ut!

At noen i det hele tatt gidder å snakke om avl, "defekter/feil" osv. skjønner ikke jeg. Alle hunder er jo avlet fram på "defekter/feil/sykdommer"... men jeg kan kanskje ikke si så mye, fordi jeg har en helt hvit hund :rolleyes:

Uansett, så hadde det vært skikkelig kult å møtt på en slik hårløs liten terrier! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...