Gå til innhold
Hundesonen.no

PR for ny rase


olivia

Recommended Posts

Det finns masse av informasjon om rasen.

En ting jeg vil si er at dette er ingen blandings rase.

Hårløsheten er et resultat av en spontan mutation.

U.K.C godkjente rasen i 2004.

som sagt ting tar tid.

slik er det med alle nye raser Mexican hairless blant annet,det tok sin tid før rasen ble godkjent videre.

anbefaler om å lese om rasen,Vi reiser på utstilling i januar 2008 til Finnland,da skal vår AHT stilles ut blant andre AHT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er en veldig interessant rase, ikke minst ettersom hårløsgenet disse har, ikke gir tannmangel - og fordi de faktisk er hårløse (ikke barberte, som mange chinese crested). Vil kanskje tro at den er litt for aktiv for at den helt skulle passe meg, men fine er de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns jeg leste om rasen for noen dager siden og da sto det at det var en veldig enkel rase med for det meste godt terrier-gemytt, og at de var utmerkede hunder å ha i leilighet f.eks så lenge de fikk 20-45min. mosjon om dagen. Det er da ikke mye?

Stemmer de oppsto fra den der lille, livlige rat terrier'n? At det kom en hårløs valp i et kull, og noen ville beholde dette hårløse genet og jobbet videre og til slutt ble det "american hairless terrier" (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk så kan alle hunde raser føde en gang i blant en naken hund,Då dette er meget sjeldent,Men de er ikke levedyktige de dør kort tid etter fødsel,det kalles defekt,dette har jeg lest et sted.Og dette er noe min mor har fortalt meg som er vetrinær.

Når det gjelder American hairless og de andre variantene av nakne raser så her dreier det seg om et håløs-gen noe som igjen er ur-gammelt.så er det slik at American hairless terrier ble oppdaget på ny da josefine en hårløs american terrier ble født og tatt vare på for og på nytt øke bestanden.Defekt og hårløs-gen enten dominant eller ressesive er to hvidt forskjellige ting.

Så de hårløse raser som finns i dag er ikke avlet på defekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men likevel... Når man nå snakker om å avle på "defekter" og "unaturlige" hunder:

hengeører, krøllhale, korte bein, krøllete pels, kort snute (ala mastiff, bulldog, boxer), myndekropp, dachskropp etc etc.. alt dette er unaturlig.. Som en over her poengerte: de fleste raser er resultat av at vi bevisst har avlet frem "unaturlige" hunderaser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En defekt kan oversettes med: mangel, feil, mangelfull, ufullstendig (ref.: Caplex). En defekt må altså ikke være dødelig for at det likevel skal kunne kalles en defekt.

Det er riktig at spontane mutasjoner oppstår hele tiden i alle raser. Saken er at i de aller fleste tilfeller er slike mutasjoner lite funksjonelle (som nakenhet i dette tilfellet), og uten menneskelig hjelp ville disse egenskapene ”dødd ut” av seg selv. At det alltid har og alltid vil kunne dukke opp nakne hunder i et kull betyr ikke at dette er et ”ur-gen” (som det så fint ble sagt her) som det er verdt å ta vare på i systematisk avl.

Genet for hårløshet er og blir et gen som gir defekten/feilen/sykdommen hårløshet. Satt litt på spissen kan det sammenliknes med for eksempel genet som koder for PRA. En øyesykdom hvor netthinnen blir gradvis ødelagt, og som nedarves på samme måte som hårløs-genet til AHT. Heldigvis synes man ikke at det er like kult at hunden er blind som at den er naken, så derfor jobber man aktivt for å ikke avle på hunder som har PRA eller som er bærere av PRA.

Spørsmålet er kanskje hvor skillet går mellom det de fleste anser som en soleklar sykdom og det noen anser som en artig raritet som de får lyst til å avle videre på?

En naken hund er en ufunksjonell hund. Særlig hvis den skal bo i et land som Norge. Det finnes mange eksempler på menneskers usedvanlig sære trang til å ta vare på ekstreme varianter, og denne nakenheten er slett ikke det verste eksempelet. Mitt spørsmål er likevel om vi ikke har mange nok raser med defekter og dårlig funksjonalitet? Er det nødvendig å lage enda en slik rase? Hva er drivkraften? Er det følelsen av å være spesiell, ha noe som andre ikke har osv som driver mennesker til slik avl? For hundens beste er det i alle fall ikke, så jeg fortsetter å undres…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk inustaff for ditt inlegg,fordi akkurat det du skrev lurer jeg også på.

En liten ting til Jeg føler at alt av nakne raser som er blitt et inslag her inne.Har det vært enormt mye negative komentarer til.

utrolig leit :) Men ok for min del kansjke best og være passiv ved forumet?trist og skulle få en slik motagelse ved og være eier av en ny rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hundesaker i media"

"Her kan dere diskutere dyrevernsaker som Norske medier og dagspresse tar opp. Husk å oppgi hvem dere linker til."

Så når det blir lagt ut en link til en avisartikkel om en hårløs terrier er det jo ikke så rart at folk vil diskutere? :) Man ber jo nesten om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kunne jo tenkes at det utklippet ble lagt ut fordi eier var litt stolt over at rasen fikk oppmerksomhet i media.?

Jeg synes den var tøff jeg,og ser ikke hva som er verre med den en med Mops,Dachs,Boxer,Bullterrier,Kinesere,og alt det andre av rare hunder vi har.Tror ikke den har det hverken verre eller bedre for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende med en ny rase :)

Har sett andre bilder av hunden din, og må si den ser veldig søt ut!

At noen i det hele tatt gidder å snakke om avl, "defekter/feil" osv. skjønner ikke jeg. Alle hunder er jo avlet fram på "defekter/feil/sykdommer"... men jeg kan kanskje ikke si så mye, fordi jeg har en helt hvit hund :rolleyes:

Uansett, så hadde det vært skikkelig kult å møtt på en slik hårløs liten terrier! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...