Gå til innhold
Hundesonen.no

PR for ny rase


olivia

Recommended Posts

Skrevet
Er Am. Hairless Terrier godkjent av F.C.I?

Har du link til artikkelen?

:)

Nei, den er jo ikke godkjent , men ser at trådstarter i et annet innlegg håper på at F.C.I kan godkjenne den som det.

Skrevet

Det finns masse av informasjon om rasen.

En ting jeg vil si er at dette er ingen blandings rase.

Hårløsheten er et resultat av en spontan mutation.

U.K.C godkjente rasen i 2004.

som sagt ting tar tid.

slik er det med alle nye raser Mexican hairless blant annet,det tok sin tid før rasen ble godkjent videre.

anbefaler om å lese om rasen,Vi reiser på utstilling i januar 2008 til Finnland,da skal vår AHT stilles ut blant andre AHT.

Skrevet

Jeg synes dette er en veldig interessant rase, ikke minst ettersom hårløsgenet disse har, ikke gir tannmangel - og fordi de faktisk er hårløse (ikke barberte, som mange chinese crested). Vil kanskje tro at den er litt for aktiv for at den helt skulle passe meg, men fine er de!

Skrevet

Syns jeg leste om rasen for noen dager siden og da sto det at det var en veldig enkel rase med for det meste godt terrier-gemytt, og at de var utmerkede hunder å ha i leilighet f.eks så lenge de fikk 20-45min. mosjon om dagen. Det er da ikke mye?

Stemmer de oppsto fra den der lille, livlige rat terrier'n? At det kom en hårløs valp i et kull, og noen ville beholde dette hårløse genet og jobbet videre og til slutt ble det "american hairless terrier" (?)

Skrevet
Hvorfor i all verden har mennesker en slik hang til å, bevisst og systematisk, avle på defekter? Det slutter jeg aldri å undres over..

er det ikke slik de fleste rasene har oppstått?..

Skrevet

Faktisk så kan alle hunde raser føde en gang i blant en naken hund,Då dette er meget sjeldent,Men de er ikke levedyktige de dør kort tid etter fødsel,det kalles defekt,dette har jeg lest et sted.Og dette er noe min mor har fortalt meg som er vetrinær.

Når det gjelder American hairless og de andre variantene av nakne raser så her dreier det seg om et håløs-gen noe som igjen er ur-gammelt.så er det slik at American hairless terrier ble oppdaget på ny da josefine en hårløs american terrier ble født og tatt vare på for og på nytt øke bestanden.Defekt og hårløs-gen enten dominant eller ressesive er to hvidt forskjellige ting.

Så de hårløse raser som finns i dag er ikke avlet på defekt.

Skrevet

Litt OT, men likevel... Når man nå snakker om å avle på "defekter" og "unaturlige" hunder:

hengeører, krøllhale, korte bein, krøllete pels, kort snute (ala mastiff, bulldog, boxer), myndekropp, dachskropp etc etc.. alt dette er unaturlig.. Som en over her poengerte: de fleste raser er resultat av at vi bevisst har avlet frem "unaturlige" hunderaser..

Skrevet

En defekt kan oversettes med: mangel, feil, mangelfull, ufullstendig (ref.: Caplex). En defekt må altså ikke være dødelig for at det likevel skal kunne kalles en defekt.

Det er riktig at spontane mutasjoner oppstår hele tiden i alle raser. Saken er at i de aller fleste tilfeller er slike mutasjoner lite funksjonelle (som nakenhet i dette tilfellet), og uten menneskelig hjelp ville disse egenskapene ”dødd ut” av seg selv. At det alltid har og alltid vil kunne dukke opp nakne hunder i et kull betyr ikke at dette er et ”ur-gen” (som det så fint ble sagt her) som det er verdt å ta vare på i systematisk avl.

Genet for hårløshet er og blir et gen som gir defekten/feilen/sykdommen hårløshet. Satt litt på spissen kan det sammenliknes med for eksempel genet som koder for PRA. En øyesykdom hvor netthinnen blir gradvis ødelagt, og som nedarves på samme måte som hårløs-genet til AHT. Heldigvis synes man ikke at det er like kult at hunden er blind som at den er naken, så derfor jobber man aktivt for å ikke avle på hunder som har PRA eller som er bærere av PRA.

Spørsmålet er kanskje hvor skillet går mellom det de fleste anser som en soleklar sykdom og det noen anser som en artig raritet som de får lyst til å avle videre på?

En naken hund er en ufunksjonell hund. Særlig hvis den skal bo i et land som Norge. Det finnes mange eksempler på menneskers usedvanlig sære trang til å ta vare på ekstreme varianter, og denne nakenheten er slett ikke det verste eksempelet. Mitt spørsmål er likevel om vi ikke har mange nok raser med defekter og dårlig funksjonalitet? Er det nødvendig å lage enda en slik rase? Hva er drivkraften? Er det følelsen av å være spesiell, ha noe som andre ikke har osv som driver mennesker til slik avl? For hundens beste er det i alle fall ikke, så jeg fortsetter å undres…

Skrevet

Takk inustaff for ditt inlegg,fordi akkurat det du skrev lurer jeg også på.

En liten ting til Jeg føler at alt av nakne raser som er blitt et inslag her inne.Har det vært enormt mye negative komentarer til.

utrolig leit :) Men ok for min del kansjke best og være passiv ved forumet?trist og skulle få en slik motagelse ved og være eier av en ny rase.

Skrevet

"Hundesaker i media"

"Her kan dere diskutere dyrevernsaker som Norske medier og dagspresse tar opp. Husk å oppgi hvem dere linker til."

Så når det blir lagt ut en link til en avisartikkel om en hårløs terrier er det jo ikke så rart at folk vil diskutere? :) Man ber jo nesten om det.

Skrevet

Det kunne jo tenkes at det utklippet ble lagt ut fordi eier var litt stolt over at rasen fikk oppmerksomhet i media.?

Jeg synes den var tøff jeg,og ser ikke hva som er verre med den en med Mops,Dachs,Boxer,Bullterrier,Kinesere,og alt det andre av rare hunder vi har.Tror ikke den har det hverken verre eller bedre for å si det sånn.

Skrevet

Så spennende med en ny rase :)

Har sett andre bilder av hunden din, og må si den ser veldig søt ut!

At noen i det hele tatt gidder å snakke om avl, "defekter/feil" osv. skjønner ikke jeg. Alle hunder er jo avlet fram på "defekter/feil/sykdommer"... men jeg kan kanskje ikke si så mye, fordi jeg har en helt hvit hund :rolleyes:

Uansett, så hadde det vært skikkelig kult å møtt på en slik hårløs liten terrier! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...