Jump to content
Hundesonen.no

Et av de styggeste angrepene jeg har sett


Cathrine og Killja

Recommended Posts

var i sverige i helgen på en meget stor utst(ransæter) på lørdag i det jeg var på tur ut av omr skjer følgende : jeg hører plutselig et fryktelig leven, hyl og bråk. løper for å sjekke. der står en skambitt collietispe på 10 år. eieren gråter, og hunden er mer eller mindre i sjokk. damen med collien hadde stått og snakket med noen, hunden hennes var rolig ved siden av. plutselig kommer en diger hann hund- en kaukasisk ovtcharka, og hiver seg rett på og biter. den var løs, og rundt halsen henger det en munnkurv! en forbipasserende får omsider dratt faenskapet av et beist bort, og collien ligger på ryggen å hyler. ryggen ser da ut som en u.... så kommer en mann som har med seg dette beistet. han forklarer at hunden hadde slitt seg fra der han bandt den. munnkurv brukte han pga at hannhunden ikke likte andre hunder! men jævelskapet hadde fått av munnkurven. hva i ******* gjør du her på en utstilling sa jeg til ham? den hunden har ikke livets rett, og det var colliens enorme pels , som gjorde at den ikke ble drept. jeg vet ikke hvordan collien nå har det, men dyrlegen på stedet mente at den kunne ha fått indre skader, og knusninger! må si at dette rystet meg. hva skal man med en slik rase? det finnes jo så uendelig mange andre å velge mellom! dette kunne skjedd med hvilken somhelst hund. han tok første og beste. ingen snusing, ingen knurring og ingen forvarsel. bare rett på! :D:)

Link to comment
Share on other sites

Uff, fryktelige greier. Kjenner ikke rasen, men det er tydelig at dette individet i hvert fall ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. Uansett rase, mener jeg det er et betydelig avvik når hanhunder angriper tisper. Ikke bra.

Link to comment
Share on other sites

Om jeg hadde hatt vedkommende rase hadde jeg ikke likt at folk skjærer hele rasen over en kam som morderhunder etter èn hendelse...Så hva man skal med en slik rase? Nå vet jeg ikke hvilken rase du har, men det har sikkert skjedd at den har "driti på draget" også..

Men du har rett, jeg ville ikke hatt en slik hund (hund, ikke rase!) på utstilling både for dens egen og andres del, og jeg ville mest sannsynlig avlivet den. Eieren skulle vel kanskje heller ikke hatt hund etter det du skriver hvertfall...

Link to comment
Share on other sites

"Hva skal man med en sånn hund".. Tror du alle K.O angriper andre hunder slik om denne gjorde? Jeg har sett schæfer angripe andre hunder og jeg ha sett en shih tzu angripe en annen hund. Ingen av disse rasene burde altså eksistere?

Rett og slett et idiotisk utsagn og man kan jo begynne og lure på hvem du er. :D

EDIT: Da det er sagt så mener også jeg at denne hunden absolutt ikke hadde noe på utstilling og gjøre.

Hvordan er det med reglene der egentlig, får man stille hund med munnkurv?

Link to comment
Share on other sites

Men om bikkja er så aggressiv så vil den vel forsøke og angripe hunder i ringen også?

Sannsynligvis - ja. Det er i alle fall det som er mest nærliggende å tro... Men så kan det hende at eieren på et eller annet merkeligvis har kontroll på hunden så lenge eier er konstant oppmerksom på hunden osv, og at det var i et ufokusert øyeblikk at hunden sleit seg.

Uansett så er det noe galt med mentaliteten til hunden (ikke rasen) når den som hannhund går inn og angriper ei tispe uten å ha noen åpenbar grunn for det.

Link to comment
Share on other sites

Uff så fælt! :D Kan ikke ha vært noe gøy å se! Men noe jeg ikke skjønner er hvordan en hannhund kan angripe en tispe?? Er dette normalt?? Bare dette i seg selv beviser jo at noe måtte ha vært riv ruskende galt med bikkja... :)

Utrolig trist for eieren med colien å oppleve noe slikt.. (og forsåvidt også kanskje eieren av angriperhnden)

Link to comment
Share on other sites

Uff så fælt! :D Kan ikke ha vært noe gøy å se! Men noe jeg ikke skjønner er hvordan en hannhund kan angripe en tispe?? Er dette normalt?? Bare dette i seg selv beviser jo at noe måtte ha vært riv ruskende galt med bikkja... :)

Utrolig trist for eieren med colien å oppleve noe slikt.. (og forsåvidt også kanskje eieren av angriperhnden)

I mitt hode, så hadde ikke den hunden noe å gjøre på utstilling, og hvis dette er noe den har gjort tidligere, så ville den vært avlivet hvis den tilhørte meg.

Men, en ting, det virker som om denne historien er verre for de fleste her inne fordi det er snakk om en hannhund som angriper en tispe? Ville det vært mer forståelig hvis det var en hannhund som angrep en hannhund? Nå tenker jeg ikke på en hund som løper ut og markerer ved å få den andre på rygg, her reagerer jeg på en hund som regelrett spiser en bit av den andre... Det er da totalt irrelevant om det er en tispe eller en hannhund den spiser...

Link to comment
Share on other sites

Selvfølgelig. Denne hunden virkert ikke god uansett. Men hanhunder ryker i tottene på hverandre rett som det er, og mange plages jo med hannhundaggresjon. Det blir liksom mer vanlig det . (uten at jeg sier at det er ok at de blir en såå alvorlig situasjon) Men at en hannhund angriper tispe blir galt i mine øyne, like galt som at en mann slår en kvinne. (som en liten sammenligning.. Det skjer, men det er ikke riktig..)

Nei denne hunden virket farlig for omgivelsene.. :D

Link to comment
Share on other sites

Ja der har vi noen av problemene med ko (og andre lignende raser). De er avlet for ett formål her i livet og det er å beskytte deres omgivelser. De jobber kun selvstendig er veldig primitive (instinkt baserte) og ofte veldig aggresive. Det er også en rase som nesten ikke kan sosialiseres på en måte som andre hunder kan. Det vil si at å ta en ko med til byen hvor det er mange mennesker, bo i en leilighet bitte liten befolket forstads hage osv.. passer den fryktelig dårlig. Jeg kjenner mange ko oer som har vert "sauegjetere" altså de som passer på sauene mens mindre hunder gjeter dem. Det er mange jeg har sett med ett øye, ingen hale ogkun ett øre. Hvorfor? De har gjort alt for å beskytte flokken sin. Mot alle mennesker og dyr (ulv, bjørn andre hunder) De er så tøffe at de sloss til de dør for det som er deres og de gir seg aldri! Alle gårder der hvor jeg kommer fra blir passet på av "slike" raser. Hvorfor for de beskytter både dyr hus og mennesker og blir aldri redde. I det landet jeg kommer fra er det flest menneske bitt/og drap av slike hunder. En annen ting man må vite om denne rasen er at om den for altfor mye stimulanse og blir stresset og ofte i høy alder kan den bli "gal" Og da er det som regel ingenting en kan gjøre bortsett fra å avlive. Gal blir det samme i mine øyne som angriper eier for å drepe. og det har skjedd mange ganger før.

Etter det jeg kan lese i denne tråden her er en hund som ikke burde ha vert på den utstillingen fordi han rett og slett ikke tålte det. Denne mannen om han hadde lit rasekunskaper skulle enten ha puttet dyret i ett bur eller i bilen ut når han skulle i ringen og så hjem igjen. Og en annen ting en ko skall man om man er fremmed aldri klappe. da den er veldig sky for fremmede og biter med en gang. det finnes selvfølgelig untak slik som den ene tispen til mannen min. Hun er kjempe søt trivel tispe som er kjempe kosen og snill. Hun blir egentlig kun beholdt p¨å gården fordi hun var så snill ikke pga av vokter egenskapene. Men må legge til at hun har bitt tre folk i familien og skammbitt naboen. Og denne hunden anses som trygg og kjempe søt tispe innenfor sin rase. Som ikke har alverdens med vokteregenskaper.

Og jeg vil jo ikke nevne en viss opdretter her i norge som selger og markedsfører disse hundene som søte kosebamser og koselig familie hund samt at hun sammenligner den med en bamsete schafer :D Så ulykker må jo skje en eller annen gang.

Link to comment
Share on other sites

Hvis jeg ikke husker helt feil, så beskriver vel Dorab01 et hundehold i et annet, og østeuropeisk land, der man kanskje kan si at visse deler av hundeholdet ses på som nokså annerledes - uansett rase? Blir litt som i "gamle dager" her til lands, hvor det var ens egen dumhet som gjorde at man ble bitt - dersom man gikk bort til vakt/lenkehunden.

Det illustrerer vel bare hvor viktig det er å forstå hvordan ulike raser er bevart i opprinnelsesland, uten den "sosiale tilpasningen" som er gjort med mer etablerte raser - som har vært lenger i et land der man har andre forventninger til hundeholdet.

En god del raser har vært MYE skarpere før, men så har man tilpasset dem. Idag er det store krav til hundene, og da må man ta dette i betraktning når man drar inn nye hunderaser; at det er krevende, og at det er et stort ansvar.

Denne KO burde neppe vært tillatt på en utstilling, jeg håper at utstillingens leder/collieeier har rapportert dette til SKK så hund og eventuelt eier blir utelukket fra utstillingsvirksomhet og deltagelse. Dette er en FARLIG hund, som ingen her til lands forventer å møte på en utstilling. I andre land, ja, kanskje - bare spør noen av dem som dømmer "vokter/vaktraser" i Øst-Europa; husker en dommer som fortalte om "trygg avstand" og at eierne fikk vise tennene til hunden selv. Men nå antar jeg at disse eierne heller ikke drar med seg hunder i hytt og pine, setter på dem munnkurver som passer så dårlig at hunden får dem av, og later til å gå fra hunden bundet.

Hannhund kontra tispe? Vel, jeg personlig anser det faktisk som verre at en stor hannhund går rett på en mindre, gammel tispe - da er det noe vesentlig som mangler, der er det ikke mulig å "føle seg provosert" eller truet. Jeg reagerer på hunder man møter som tar igjen med tisper eller slåss med dem; det er en stor mangel, særlig hvis det kommer "uprovosert" (har sett hannhunder som setter en overstreng, hysterisk tispe kontant på plass, uten at noe mer har skjedd). At hunden mangler fullstendig bitehemning og kontroll over aggresjonen gjør ikke det noe bedre; i dette tilfellet er vel egentlig "alt" feil.

Link to comment
Share on other sites

jeg tror ikke at hunden ble stillt, men kan ikke se det for meg ettersom den var aggressiv mot a l l e andre hunder... er jo uinterresant egentlig. den oppholdt seg jo innen noen få meter. det skummle er jo at den var helt stille, og så rolig ut, men det var på ingen måte slik den var!

Link to comment
Share on other sites

Hvis jeg ikke husker helt feil, så beskriver vel Dorab01 et hundehold i et annet, og østeuropeisk land, der man kanskje kan si at visse deler av hundeholdet ses på som nokså annerledes - uansett rase? Blir litt som i "gamle dager" her til lands, hvor det var ens egen dumhet som gjorde at man ble bitt - dersom man gikk bort til vakt/lenkehunden.

Det illustrerer vel bare hvor viktig det er å forstå hvordan ulike raser er bevart i opprinnelsesland, uten den "sosiale tilpasningen" som er gjort med mer etablerte raser - som har vært lenger i et land der man har andre forventninger til hundeholdet.

En god del raser har vært MYE skarpere før, men så har man tilpasset dem. Idag er det store krav til hundene, og da må man ta dette i betraktning når man drar inn nye hunderaser; at det er krevende, og at det er et stort ansvar.

Denne KO burde neppe vært tillatt på en utstilling, jeg håper at utstillingens leder/collieeier har rapportert dette til SKK så hund og eventuelt eier blir utelukket fra utstillingsvirksomhet og deltagelse. Dette er en FARLIG hund, som ingen her til lands forventer å møte på en utstilling. I andre land, ja, kanskje - bare spør noen av dem som dømmer "vokter/vaktraser" i Øst-Europa; husker en dommer som fortalte om "trygg avstand" og at eierne fikk vise tennene til hunden selv. Men nå antar jeg at disse eierne heller ikke drar med seg hunder i hytt og pine, setter på dem munnkurver som passer så dårlig at hunden får dem av, og later til å gå fra hunden bundet.

Hannhund kontra tispe? Vel, jeg personlig anser det faktisk som verre at en stor hannhund går rett på en mindre, gammel tispe - da er det noe vesentlig som mangler, der er det ikke mulig å "føle seg provosert" eller truet. Jeg reagerer på hunder man møter som tar igjen med tisper eller slåss med dem; det er en stor mangel, særlig hvis det kommer "uprovosert" (har sett hannhunder som setter en overstreng, hysterisk tispe kontant på plass, uten at noe mer har skjedd). At hunden mangler fullstendig bitehemning og kontroll over aggresjonen gjør ikke det noe bedre; i dette tilfellet er vel egentlig "alt" feil.

Ja akela du har helt rett dette er ikke norge. Det er ett annet syn der hva det gjelder hunder. Etter min mening er det ett mye sunnere syn på hundeholdet en det det er i norge i dag. Hvor hunden nesten må bli ett menneske for å bli aksptert i dette samfunnet. Det jeg skule vise med hun snille tispen at for denne rasen regnes den som snill og her i norge blir jo det helt hårreisende ikke sant. avlivet for lenge siden. Så egentlige konklusjonen min er at om man har lyst på en slik hund så må man ha erfaring fra en lignende rase, man må være forberedt på det og ta forhåndsreglene samt være over intersert i denne typen hund. Dette er det veldig få folk som har kapasitet til. Og de kommer vel til å importere om de ønsker det. Og at denne mannen ikke har kapasitettil denne hunden er jo fryktelig tydelig i akkurat dette tilfellet og skulle aldri ha kjøpt en slik hund. Om hun (eneste opdretteren) hadde vert seriøs nok så hadde en slik person aldri fått kjøpe den type hund.

Link to comment
Share on other sites

Om hun (eneste opdretteren) hadde vert seriøs nok så hadde en slik person aldri fått kjøpe den type hund.

Vil bare opplyse om at det per idag er tre oppdrettere i Norge av denne rasen og et for meg ukjent antall i Sverige (jeg vet om fire-fem stykker). Men du vet kanskje mer enn meg om hvor akkurat denne hunden kommer fra?

Link to comment
Share on other sites

Absolutt idioti å ta med seg en slik hund på utstilling!! Kjenner ikke rasen,så jeg vet ikke om dette er rasetypisk(håper da ikke det)....men alle hundereaser kan jo drite på draget... er enig i at en hannhund som uprovosert går til angrep på tisper er ett stort avvik,en slik hund ville ikke jeg hatt! Men for å si det slik, min tispe ble nettopp uprovosert angrepet av en boxerhanne som var 2 år eldre enn henne,uten at dette er typisk for boxere så vidt jeg vet.

Håper inderlig det går bra med den skadde hunden, håper at han med K.o får regningen!

Link to comment
Share on other sites

Hannhund kontra tispe? Vel, jeg personlig anser det faktisk som verre at en stor hannhund går rett på en mindre, gammel tispe - da er det noe vesentlig som mangler, der er det ikke mulig å "føle seg provosert" eller truet. Jeg reagerer på hunder man møter som tar igjen med tisper eller slåss med dem; det er en stor mangel, særlig hvis det kommer "uprovosert" (har sett hannhunder som setter en overstreng, hysterisk tispe kontant på plass, uten at noe mer har skjedd). At hunden mangler fullstendig bitehemning og kontroll over aggresjonen gjør ikke det noe bedre; i dette tilfellet er vel egentlig "alt" feil.

:icon_confused: Der er jeg helt enig med deg, Akela. En hannhund skal tåle myye fra en tispe uten å bry seg noe særlig. At hannhunder braker sammen, er mer normalt, men jeg synes at en hannhund som angriper en tispe helt uprovosert, mengler ett eller annet. Det er helt greit at hannhunden gir en beskjed i form av ett knurr for å vise at " nå holder det" , men den skal ikke gå kraftig til angrep til tispen.

Box f.eks har aldri gått til angrep på en tispe uansett hvor " sur" den er, Box bare vil leke og det virker nesten som om han synes det er morsomt med " smågretne" tisper :P Men så er han heller ikke typen til å slåss, verken med hanner eller tisper. Han synes tydeligvis at tispene er sjefen :P

Link to comment
Share on other sites

har vert med på noe av det samme. var ute i gikk med Sean i bånd (for 2 år siden) da en rottwailer kom springende uten forvarsel og beit Sean over ansikte og ville ikke slippe. eieren kom til slutt å fikk hunden vekk. Sean hadde noen hul i ansiktet. et ret ved øyet. Sean er enda red for store han hunder. knurrer bjeffer kommer de for nert

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...