Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva med den berømte Av-knappen?


ida

Recommended Posts

I forbindelse med en annen tråd her inne, starter jeg denne med noen spørsmål jeg gjør meg i forbindelse med trening av disse heftige brukshundene og hunder som gjerne er litt heftige uansett rase... Siterer deler av eget innlegg derfra for å beskrive deler av det vi har gjort for å etablere "av - knapp" hos prinsessa som ikke slappet av i en eneste muskel i kroppen, da vi fikk henne. Så sant hun var våken, var hun i helspenn.

  ida skrev:
Av- knappen er hundens evne til å skru av treningsiver og "stress" når treningen eller leken er over. Vi brukte iallfall ett år på å etablere en funksjonell av - knapp på den hunden vi har nå. Hun var rimelig stressa da vi fikk henne i hus, kan du si. Hun rev i filler alt og angrep (dvs hopping, nafsing i armen, bjeffing, truing) alt og alle uten noen annen foranledning enn at de (vi) var i nærheten.

Av - knappen ble etablert bl.a ved å fjerne alt som kunne "drepes" (bamser, barbidokker som ble "glemt" nede etc.), la vekk alt som kunne "jages" (baller etc.), gikk aldri inn på invitasjoner til drakamp (fordi hun enten brukte våre kær, eller kroppsdeler til dette formål). Etter mye trening, kursgåing og enda mer trening (med godbitfordterkere), ble leking gradvis reintrodusert. Nå kan hun igrunnen leke med hva som helst og når jeg sier "nok", eller putter ballen i lomma, så er hun umiddelbart ferdig med den saken og klar for ny oppgave, eller at det ikke skal skje noenting alt ettersom sammenhengen.

I tillegg vennet vi henne til kos, klapp, rolige stemmer og alt det som skal til for at det i det hele tatt skal ha noen effekt å trene ro, ved andre metoder enn binding, ekstingvering etc (som også ble brukt, i situasjoner der det var på sin plass.)

Nå er hun, som ønsket, verdens største kosejente, som kommer og ber om klapp ved å bøye hodet mot meg, framfor tidligere hvor hun brukte utfall og armbiting for å få oppmerksomhet. For oss som trenger en rolig hund, er det også naturlig å velge bort f.eks AG som sport, da dette var som å sette fyr i baken på bikkja og farten og tenninga fikk endel uheldige bieffekter vi ikke ønsket. Vi vil ha fart og tenning, men ikke en hund som mister selvkontrollen, så får vi se om vi prøver igjen litt mer aktivt om en stund...

Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport.

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Jeg sier ikke at man ikke skal etablere leking som forsterker, men da vil jo lekingen bli brukt med en hensikt og i svært begrenset omfang.

Ser dere hva jeg lurer på? Jeg ser også at det her kan være stor forskjell på en basset og en Malle. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Sitat
Jeg er heller ikke noen tilhenger av dissse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenk hundesport.

Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Hvorfor har man ikke en bevisst plan? Jeg har leket og herjet villt med hunden min fra hun var liten valp, og det har noen ganger vært "bevisst" ("nå skal vi gjøre denne leken KUUUL") eller at jeg kjeder meg og vil leke litt med hunden min og slite henne litt ut samtidig. Nå har ikke jeg malle, haha, men en liten fjert på 4kg som ikke krever mye for å være fornøyd.. Vi raser vi rundt i leiligheta, jeg gjemmer meg bak ei dør, hopper fram og sier "bø!" før jeg løper etter henne istedenfor hun etter meg. Også bytter vi på det. :D Hehehe... Sånn sett er det stas med liten hund :D Ikke noe som går i gulvet og knuses, med mindre jeg skunfser borti noe. Men dette ville jeg aaaldri gjort selv, eller latt samboeren min gjøre, med mindre jeg VEIT at hunden slåes lett av etterpå. Det er noe jeg har lært inn helt fra begynnelsen av.

Vi leker, hærjer, også sier jeg "nå er det nok" og begynner med noe annet. Det skjønner hunden utmerket godt, og går og finner på noe for seg selv eller legger seg for å slappe av eller snorke litt.

"Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport" ... Tja, det er jo nokså viktig da. Får man ikke inn lek og slikt når hunden er ung, så skal det godt gjøres å kunne få opp dette senere. Jeg har en hund som er et godt eksempel på det. Men nå snakker jo jeg egentlig om å kunne ha leking og slikt som en forsterker, som du mener at du ikke sikter til med denne tråden...

Men hva mener du da?

  Sitat
Men altså, hvis man ukritisk stimulerer kamplyst etc. hos hunden, er det ikke da en liten fare for at dette kan komme litt ut av kontroll når hunden blir større og at da konsekvensene blir en hund som "renner over", ikke helt ser forskjell på jobb og fritid, eller andre uheldige bivirkninger.

Jo, muligens, hvis man ukritisk stimulerer masse kamplyst og iver hos hunden... Men hvor kommer dette fra? :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør man noe ukritisk kan det jo få uheldige konsekvenser nesten uansett hva man gjør. Ukritisk foring, ukritisk leking, ukritisk løfte opp valpen etc.

Drakamper er moro for de på to og de på fire. Det styrker samarbeidet og samtidig lærer man jo valpen kunsten å avbryte. Det er jo også fint at valpen fra starten av lærer hva man kan bite og herje med og hva man skal være forsiktig med.

Om du aldri har lært hunden å "skru av steamen" så er den jo langt farligere dersom noe skulle hisse den opp som voksen. Dessuten er det fint for eieren å se hvordan hunden blir når den er opphisset. Da står man ikke der og sier "sånn har den aldri vært før". Man lærer å kjenne hunden, hvor langt kan den pushes før det koker over? Hvordan er kroppsspråket dens?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært veldig bevisst på denne av knappen, og resultatet idag er en hund som ikke stresser inne, og kan koble greit av ute hvis vi ønsker det. (selvfølgelig er det høyere stressnivå og høyere forventninger noen ganger alt ettersom hva man gjør). Når vi skaffet oss en slik rase med et høyt stressnivå var det viktig å trene rotrening og dempe stresset.

Hvis hunden gira seg skikkelig opp, tok vi den og la den på rygg i fanget vår og strøk rolig på den til den var helt avslappet. (ofte en god stund)

Vi forholdt oss rolig og avslappet selv, rundt valpen, og den måtte jo lære seg "å kjede" seg litt også. At ingenting skjer, den bare ligger på plassen sin.

Ihverfall har vi lagt stor vekt på dette, og kommer nok til å gjøre det på evnt nye hunder. Tror det kommer litt an på personligheten til eieren også. Noen eiere er mer høyere opp enn andre og litt mer vill, og noen er mer stille og rolige. tror også hunder kan bli litt lik eiere. Og andre bryr seg ikke så mye om dette, og har tilgang til uteplass osv, som gjør at hunden går hvor den vil som den vil.

Og under arbeid må hunden være opphisset og gira, men når jobben er over, så er den over. Da måtte hunden legge seg ned, vi strøk på den og snakket rolig med den, og gjorde ikke så mye mer før man så at hunden var roligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Moondance skrev:
Gjør man noe ukritisk kan det jo få uheldige konsekvenser nesten uansett hva man gjør. Ukritisk foring, ukritisk leking, ukritisk løfte opp valpen etc.

Drakamper er moro for de på to og de på fire. Det styrker samarbeidet og samtidig lærer man jo valpen kunsten å avbryte. Det er jo også fint at valpen fra starten av lærer hva man kan bite og herje med og hva man skal være forsiktig med.

Om du aldri har lært hunden å "skru av steamen" så er den jo langt farligere dersom noe skulle hisse den opp som voksen. Dessuten er det fint for eieren å se hvordan hunden blir når den er opphisset. Da står man ikke der og sier "sånn har den aldri vært før". Man lærer å kjenne hunden, hvor langt kan den pushes før det koker over? Hvordan er kroppsspråket dens?

Enig. Jeg tror hunden ser på drakamp som et slags samarbeid. Og under valpetiden og unghundperioden, så vil man naturligvis kjenne en tann på hender osv. og kanskje få noen risper i huden - og DA er det viktig å alltid avslutte leken. Hunden skal passe på hvor den setter tenna sine. Mye godt kommer ut av drakamp syns jeg. Jeg kan ha drakamp med hunden min en god stund, be henne slippe og hun slipper - også går hun og snorker videre. Jeg tror ikke man kan få like gode resultater hvis man begynner å leke med en 3 år gammel hund som aldri har blitt lekt særlig med. Da vil man nok få mange risper, og hunden vil nok ha mye vanskeligere for å finne av-knappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  ida skrev:
Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse brytekampene og drakampene med små valper, der det ikke er noen bevisst plan over "lekingen", utover å skru opp steamen så mye som mulig. Enten fordi man sa tror at det er så "gøy" for hunden. Eller fordi at den på sikt skal måtte trenge denne kamplekingen sin i fremtidig tenkt hundesport.

Forsto ikke helt hva du mente her. Ser du på det som negativt at feks jeg bruker veldig mye drakamper i treningen av Cane fordi planen er at han skal trenes i IPO?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Pointerguri skrev:
Forsto ikke helt hva du mente her. Ser du på det som negativt at feks jeg bruker veldig mye drakamper i treningen av Cane fordi planen er at han skal trenes i IPO?

Nei, i grunnen lurer jeg bare på hvilken nytte dine drakamper kan gjøre for IPO - treningen. Jeg har ikke mye greie på dette, derfor spør jeg! :icon_cry: Eller jeg vet jo hvorfor jeg er forsiktig med slik leking på hunder som "tipper over" lett, men jeg vet jo at mange tenker anderledes enn meg og lurer derfor på hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  ida skrev:
Nei, i grunnen lurer jeg bare på hvilken nytte dine drakamper kan gjøre for IPO - treningen. Jeg har ikke mye greie på dette, derfor spør jeg! :D Eller jeg vet jo hvorfor jeg er forsiktig med slik leking på hunder som "tipper over" lett, men jeg vet jo at mange tenker anderledes enn meg og lurer derfor på hvorfor.

Ok, måtte bare spørre. :icon_cry: Drakampene er for oss selve grunnlaget for bitearbeidet i IPOen. Det hunden vil oppnå ved å bite figuranten i armen er å få 'armen' i belønning. Du har sikkert sett sånne 'biteputearmting' (:o) som figurantene har på seg. Det er det som er belønningen til hunden. Derfor startet jeg med tauknute og biteskinn, de er lettere for en valp å bite i og holde fast. Deretter kommer vi til å gå over på biteputer og senere over til armen. Nå konsentrerer vi oss om å lære å like disse tingene slik at skinnet/pølsa/armen skal bli en gjev belønning for hunden. Jeg fokuserer også på at hunden aldri skal vinne en drakamp når den lager lyd, eller har noe annet enn fullt og fast bitt. Nå er jo jeg totalt nybegynner, men sånn er det iallefall vi bruker dralekene. Så håper jeg at når tiden er inne, vil Cane gripe armen med fullt og fast bitt og ikke slippe før han får beskjed. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Pointerguri skrev:
Ok, måtte bare spørre. :D Drakampene er for oss selve grunnlaget for bitearbeidet i IPOen. Det hunden vil oppnå ved å bite figuranten i armen er å få 'armen' i belønning. Du har sikkert sett sånne 'biteputearmting' (:P) som figurantene har på seg. Det er det som er belønningen til hunden. Derfor startet jeg med tauknute og biteskinn, de er lettere for en valp å bite i og holde fast. Deretter kommer vi til å gå over på biteputer og senere over til armen. Nå konsentrerer vi oss om å lære å like disse tingene slik at skinnet/pølsa/armen skal bli en gjev belønning for hunden. Jeg fokuserer også på at hunden aldri skal vinne en drakamp når den lager lyd, eller har noe annet enn fullt og fast bitt. Nå er jo jeg totalt nybegynner, men sånn er det iallefall vi bruker dralekene. Så håper jeg at når tiden er inne, vil Cane gripe armen med fullt og fast bitt og ikke slippe før han får beskjed. :o

Men foreløpig syns han det er morsommere å lukte litt på blomstene?. :D:icon_cry: Håper du får til det du ønsker, da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jag ser det så kan man inte träna på "av-knappen" om man aldrig trycker på "på-knappen". Det är väl just växlingarna mellan lek/arbete och avslappning som man vill åt med de här knapparna? Om valpen/hunden aldrig får gå upp i aktivitetsnivå så ser jag inte hur man kan träna "av-knappen". Jag leker massor med mina valpar. Delvis gör jag det för att lek är en viktig belöning när jag arbetar med hundarna, utan bra lek fattas det en pusselbit. Delvis gör jag det för att hunden ska uppleva att det är kul att vara aktiv ihop med mig (istället för att belöna sig själv med en massa aktiviteter som inte inbegriper mig). En annan stor del av leken handlar om just självkontroll och aktivitetsväxlingar. I leken ligger också regler för hur man uppför sig, som blir till nyttiga lektioner för resten av livet. Man väntar på att få lov att leka. Man leker utan att bita i människor, man släpper på kommando, man sätter sig ner när leksaken försvinner, man arbetar för att få den tillbaka, man springer inte iväg från en lekstund för att hitta på något annat, man väljer inte bort lek för att det finns mat i närheten, man slappnar av när leken är slut... Genom lek kan jag lära min valp så många nyttiga lektioner samtidigt som allt bara är en lek...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  ida skrev:
Men foreløpig syns han det er morsommere å lukte litt på blomstene?. :D:icon_cry: Håper du får til det du ønsker, da. :D

Nei, han kamper veldig gjerne, det er ikke så mange ting han velger foran det. Han er bare litt treig og daff av seg. Men det blir jo veldig OT.

Ellers er det jo som Fanny sier, det er jo flott å kunne belønne med lek - det er jo så mye kjekkere for hunden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å leke men en valp/unghund er jo egentlig aldri noe problem, det er vel heller å si i fra når det er nok. Jeg bruker å trene unghunden å kjede seg, noe som egentlig går ganske raskt. Mitt beste eksempel er når vi er ute på tur, og det er tid for pause og tid for å "kjede" seg. Jeg binder hunden ett stykke fra meg (2-10 m) går å setter meg å drikker kaffen , for når matfar drikker kaffe skal det være kjedelig. Selvsagt er det en fordel å være et stykke fra folk under denne treningen, for det høres unektelig ut som om jeg holder på å ta livet av hunden :icon_cry: og når villdyret roer seg, får han komme og ligge ved bena å smake på nistepakken.

etterhvert vil hunden lære seg at i enkelte situasjoner så er det ikke bare tut å kjør.Dette mener jeg er en veldig viktig del av sosialiserings delen for at hunden senere også kan slappe av mellom slagene, om det er i LP, bruks, agility, utstilling, eller bare på en vanlig luftetur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er viktig at hunden har en av knapp.

Har selv en jakthund som er rimlig heit og en jaktmaskin. Likevel har hun en av-knapp.

Og det synes jeg for min del er viktig, jeg orker ikke ha en super stressa hund som ikke klarer å slappe av. Det er deilig å være steder ( eks utstilling, jaktprøver, sonetreff osv ) hvor hunden kan slappe av / være rolig også.

Var eks på spesial utstillingen for noen uker siden, sola skinte og vi satt ved ringen og så på. Min hund la seg ned og slappet av. Så jo en del andre hunder som var helt gira hele tiden.

Det jeg liker er at hunden er på når den skal være det og at den kan slappe av ellers. At jeg kan ta med hunden der jeg vil uten noen problemer.

Jeg går bare tur, hender jeg trener litt avstands sitt og innkalling. Hunden blir ikke sliten, men hun blir fornøyd. Hun jakter tross alt flere dager på rad, så at hun skulle bli sliten av en "liten" tur på noen timer er utenkelig. Men at hun dermed er fornøyd og kan slappe av resten av kvelden er viktig.

Smaken er som baken heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...