Gå til innhold
Hundesonen.no

hvilken rase til vårt formål


Teddy2007

Recommended Posts

Vi er på utkikk etter hund om en stund, men driver å forske litt nå for hvilken rase vi burde skaffet oss. Bare et valp eller voksen.

Vi ønsker oss en familiehund som kan trives med barn, være hjemme alene, litt av den rolige typen som ikke stresser rundt å skal jakte fugler og katter til sola går ned om kvelden. Vi ønsker å ha en hund som kan være med på hytta, trekke på ski,kløvbæring, gå skog/fjellturer, sykkle, jogge, litt søk å aguilety kanskje. Hovedsakelig en turkamerat, trenger ikke være no energibombe som må ta avgårde hver gang den skal ut. Tilegg kan det ikke være noe enmannshund da vi er 2 som skal drive med den.

Så langt har vi sett litt på golden retriever, men hva mener andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste familiehunden vi har hatt er Engelsk springer spaniel. Kan hende den var eksepsjonell, men det er en hund vi aldri glemmer her i gården. Rolig, barnevennlig, aktiv når det trengtes, til de grader turkamerat, sofagris, jakthund, selskapshund - egentlig alt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har nå fått mulighet for å bestille valper fra et meget spesielt kull som kommer til høsten, flere vi har snakket med anbefaler oss hannhund til vårt bruk: De er ofte vel så lett å "få til" enn en tispe.

Hannhundene står mer for "en støyt",røyter mindre + at du slipper løpetiden 2 ganger i året. Noen meninger om dette??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund er neppe "lettere", for å si det sånn generelt. Man KAN få hanner som er overvettes interessert i damer året rundt, eller som blir en håndfull i rette perioden av livet. Men jo bedre arbeid man legger ned fra starten av, når hunden er valp, jo bedre. Men samtidig er det sjelden, for å si det slik, at man treffer goldenhanner som utagerer. Men andre kjenner kanskje rasens tverrsnitt bedre, til å si noe om hvordan hannhundene er?

Kjenner for lite til rasen, men ut fra det vi ser rundt oss, så har jeg vel knapt sett at de har vært "kranglete" på den mer intense måten (slik som rottweilere og schäfere bedriver, for eksempel); slik jeg har opplevd dem, "oppsøker" de ikke alt for å se om det blir noe bråk eller om andre svarer opp.

Når det gjelder de to siste goldengutta vi traff som minstehannen her skulle "se litt på", så strakk det i begge tilfeller seg til en langsommelig tissekonkurranse rundt samme treet - sakte kino og mye venting for å se hva den andre gjorde, litt kjekke, høye haler, og that's it, så gikk de sakte hver til sitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første Teddy - synes en golden bør passe dere ypperlig!

Vedr hannhund og tispe.. vel.. det der er så individuelt synes jeg. Jeg har en flat hannhund nå etter en lang serie med tisper - men har fremdeles til gode å se hva disse "hannhund-fordelene" er... på meg synes generelt hannhundene mer kørka og tungnemme enn tisper (men hannhund-fans kaller det at de er mer "ærlige og redelige" enn tisper.. mens de synes tisper er mer infame og subtile!). Hannhunder har løpetid hele året de.. nå vet jeg at tisper kan være mer hormonelle enn hannhunder vedr løpetid og innbildt svangerskap, men selv har jeg aldri erfart med mine tisper at de jobbet noe dårligere av den grunn - dvs de har aldri vært "hormonelle" i brukssituasjoner. Videre når man ser på golden retriver, så synes jeg at jeg ser en del digre, tunge hannhunder - svært tunge - som er veldig veldig trege - og dere har nok bruk for noe som er litt mer bevegelig en det - altså en tispe.. men som sagt - det der tror jeg kommer veldig an på øynene som ser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja vi får se hvilken rase det blir, har fått et lite inntrykk av at tispe fort blir sære ( kjenner til 2 tisper en toller og en BC som er i 5 årsalderen som er skikkeli sære og snerpete begge 2) men det er kanskje helt tilfeldigt. Tror nok innerst inne at det blir tispe... Men pga økonomien må vi nok legge hundekjøpet noen mnd på hylla, desverre *snufs* :icon_cry:

Men Golden R,blir det på oss uansett, å forhåpentlig vis om ikke så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...