Gå til innhold
Hundesonen.no

hvilken rase til vårt formål


Teddy2007

Recommended Posts

Vi er på utkikk etter hund om en stund, men driver å forske litt nå for hvilken rase vi burde skaffet oss. Bare et valp eller voksen.

Vi ønsker oss en familiehund som kan trives med barn, være hjemme alene, litt av den rolige typen som ikke stresser rundt å skal jakte fugler og katter til sola går ned om kvelden. Vi ønsker å ha en hund som kan være med på hytta, trekke på ski,kløvbæring, gå skog/fjellturer, sykkle, jogge, litt søk å aguilety kanskje. Hovedsakelig en turkamerat, trenger ikke være no energibombe som må ta avgårde hver gang den skal ut. Tilegg kan det ikke være noe enmannshund da vi er 2 som skal drive med den.

Så langt har vi sett litt på golden retriever, men hva mener andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste familiehunden vi har hatt er Engelsk springer spaniel. Kan hende den var eksepsjonell, men det er en hund vi aldri glemmer her i gården. Rolig, barnevennlig, aktiv når det trengtes, til de grader turkamerat, sofagris, jakthund, selskapshund - egentlig alt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har nå fått mulighet for å bestille valper fra et meget spesielt kull som kommer til høsten, flere vi har snakket med anbefaler oss hannhund til vårt bruk: De er ofte vel så lett å "få til" enn en tispe.

Hannhundene står mer for "en støyt",røyter mindre + at du slipper løpetiden 2 ganger i året. Noen meninger om dette??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund er neppe "lettere", for å si det sånn generelt. Man KAN få hanner som er overvettes interessert i damer året rundt, eller som blir en håndfull i rette perioden av livet. Men jo bedre arbeid man legger ned fra starten av, når hunden er valp, jo bedre. Men samtidig er det sjelden, for å si det slik, at man treffer goldenhanner som utagerer. Men andre kjenner kanskje rasens tverrsnitt bedre, til å si noe om hvordan hannhundene er?

Kjenner for lite til rasen, men ut fra det vi ser rundt oss, så har jeg vel knapt sett at de har vært "kranglete" på den mer intense måten (slik som rottweilere og schäfere bedriver, for eksempel); slik jeg har opplevd dem, "oppsøker" de ikke alt for å se om det blir noe bråk eller om andre svarer opp.

Når det gjelder de to siste goldengutta vi traff som minstehannen her skulle "se litt på", så strakk det i begge tilfeller seg til en langsommelig tissekonkurranse rundt samme treet - sakte kino og mye venting for å se hva den andre gjorde, litt kjekke, høye haler, og that's it, så gikk de sakte hver til sitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første Teddy - synes en golden bør passe dere ypperlig!

Vedr hannhund og tispe.. vel.. det der er så individuelt synes jeg. Jeg har en flat hannhund nå etter en lang serie med tisper - men har fremdeles til gode å se hva disse "hannhund-fordelene" er... på meg synes generelt hannhundene mer kørka og tungnemme enn tisper (men hannhund-fans kaller det at de er mer "ærlige og redelige" enn tisper.. mens de synes tisper er mer infame og subtile!). Hannhunder har løpetid hele året de.. nå vet jeg at tisper kan være mer hormonelle enn hannhunder vedr løpetid og innbildt svangerskap, men selv har jeg aldri erfart med mine tisper at de jobbet noe dårligere av den grunn - dvs de har aldri vært "hormonelle" i brukssituasjoner. Videre når man ser på golden retriver, så synes jeg at jeg ser en del digre, tunge hannhunder - svært tunge - som er veldig veldig trege - og dere har nok bruk for noe som er litt mer bevegelig en det - altså en tispe.. men som sagt - det der tror jeg kommer veldig an på øynene som ser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja vi får se hvilken rase det blir, har fått et lite inntrykk av at tispe fort blir sære ( kjenner til 2 tisper en toller og en BC som er i 5 årsalderen som er skikkeli sære og snerpete begge 2) men det er kanskje helt tilfeldigt. Tror nok innerst inne at det blir tispe... Men pga økonomien må vi nok legge hundekjøpet noen mnd på hylla, desverre *snufs* :icon_cry:

Men Golden R,blir det på oss uansett, å forhåpentlig vis om ikke så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...