Gå til innhold
Hundesonen.no

Som mor så sønn?


greyhound

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er så heldig å få passe Tiger's mor Debbie og en "tante", Letti, mens matmor Lotta er på ferie med familie og de to yngre hundene.

Dette er jo to hunder som kommer fra en familie med fire firbendte men fra første dag har de forholdt seg rolige og lydige. Ene tispa har vært her før, men ikke mamma'n til Tiger. De oppfører seg allikevel som to engler. Og min Tiger som er vandt med å være bortskjemt enebarn rynker ikke på nesa over å måtte dele "mamma og pappa" med to andre firbente. Jeg passer selvfølgelig på å ha tre gode senger til dem slik at de ikke prøver seg på møblene eller trenger krangle over plassen, og krangling har det ikke vært i det hele tatt. Om morgenen tasser de rolig inn i stua, legger seg på hver sin myke seng (som tar opp mesteparten av stua vår :-) Og ligger der til ordet "tur" blir nevnt.

Etter tur blir de gjerne værende i "hundebingen" og ingen klaging. Legger seg pent ned på madrassen og ikke et knyst fra dem.

Tiger som har fått være i stua, mest pga. litt liten plass i bingen insisterte i natt på å få sove på madrassen sin. Han savner den tydeligvis da han om dagene ofte tasser ut der og legger seg når jentene er i stua. Så i natt så sov alle tre hundene der ute, og vi lå med ørene på stilk for å høre om det ble noe bråk. Jeg satte inn to ekstra-senger og de lå faktisk på samme plass idag når jeg stod opp. Var så søte der de lå, og orket såvidt å logre litt med haletuppen når jeg stod opp.

Tiger som elsker å se på tv er alltid ivrig når dyr dukker opp på skjermen. Dette har han jo fortsatt med selv om han har besøk men igår bestemte plutselig gamlemor seg for at tv var kjempekjekt. De stod som to påler foran skjermen under Americas Funniest Animals, eller hva det nå heter. Desverre ble jeg så overrasket over å se mor og sønn nistirre på skjermen sammen så kameraet tenkte jeg ikke på å finne frem. Akvariet mitt har også blitt veldig spennende etter at mamma Debbie la merke til tv-skjermen. Hun kan stå og se på ciklidene mine leeeeenge, er så søt der hun står og skakker på hodet med ørene vendt oppover.

En annen ting som også gjør at vi har blitt så glad i de to jentene er Tiger sine bamser. Han har heldigvis ingenting imot å dele bamsene sine med jentene. Lotta vet nok helt sikkert ikke at både Debbie og Letti syns bamser er helt topp :P

Skal ikke gjemme under en stol at Tiger har en 8-10 bamser, i størrelser fra stor til liten. (de store hundene de har på Toys R' Us)

Debbie liker den største best, hun bruker den som hodepute og som varmepute tror jeg. Legger seg inntil med hele ryggen og hodet halv-veis gjemt under den.

Letti derimot er litt mer i det lekende hjørnet. Hun syns det er helt topp å ta med seg en bamse i senga si og ligge og småklø den med tennene og bære litt rundt på den. Tiger går av og til bort med en annen bamse for å bytte med Letti, men han har ingenting imot at jentene låner dem mens deres kjære familie er borte.

Jeg som aldri har hatt mer enn en hund om gangen blir veldig fascinert av rollene i denne nye lille gruppen, hvordan Tiger, som ennå er veldig valpete tar seg mer sammen når han er med disse to voksne edle damene, hvordan gamle Debbie raser rundt som en valp når hun blir sluppet løs, og hvordan Letti som pleier sprette rundt som en kenguru tydeligvis har blitt veldig "voksen" hos oss og ikke er særlig interessert etter å leke med ung-gutten Tiger.

Både jeg og samboer kan uten problem innrømme at det vil bli veldig vanskelig å levere dem tilbake til Lotta etter endte to uker... :D

Bare en liten koselig historie om mitt liv som trebarns-mor :)

Skrevet

Så koselig med hunder som har det så fint sammen. Får håpe det ikke blir for stille for Tiger når damene fordufter. Det er nå iallfall stille her på sonen uten Lotta! :)

Skrevet

Ja, er det ikke koselig med en liten familie? Det er så morsomt å studere måten de kommuniserer på og lærer av hverandre. Tiger'n høres virkerlig ut som en herlig liten (stor) voff.

Skrevet

ja, han kommer nok til å savne jentene. Passa for en tid tilbake to Ungarske Kuvasz-jenter og da de reiste gikk han rundt i to dager og peip.... :glare:

Men jepp, vi har tenkt mye på å skaffe oss hund nummer to. Syns allikevel at Tiger kan bli litt mer "voksen" først :rolleyes:

Men hund nummer to er definitivt et samtale-emne her hjemme

Skrevet

Fint å høre om god erfaring med flere hunder sammen :) Tenker du en av samme rase som nummer to, eller har du noe annet i sikte?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...