Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakt og vakt osv


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tenkt på en ting i det siste, som jeg gjerne vil ha noen innspill på. Det gjelder altså jakthunder, vs andre hunder som er avlet til et spesielt formål, fx vakthunder, eller gjeterhunder osv. Skal man kjøpe seg en setter, så får man høre at da må man jakte med den. Men skal man kjøpe seg en hund av vokter-rase, så får man jo høre at man bør prøve å dempe voktingen. Med gjeterhunder (spesielt bc) kan man "velge"; enten drive aktivt med lp eller ag, eller man kan gjete. Men jakthunder er altså "hellige". Hvorfor er det sånn? Hvorfor er det fy-fy å prøve å dempe jaktlysten hos en setter, mens det er bra og på sin plass å dempe vokterinstinktet hos en lakenois? Eller hvorfor er det i noen tilfeller bra å gjete med en bc, mens andre ganger er det flott om man "bare" driver aktivt med lp/ag? Man får høre at hvis man vil kjøpe en setter, og ikke jakte, så får man pent velge en annen rase, men så hører man om folk som importerer vokter-raser som er avlet til formålet, og som ikke vil ha vokting. Hvorfor burde ikke de ha kjøpt seg en annen rase?

Jakt kan man jo drive lovlig med i Norge, mens å ha en hund som vokter ikke er fullt så ok, så vidt jeg har skjønt. Jakt er sesongbasert, mens vokting kan hunden drive med hele året. Gjeting er vel også noe sesongbasert, men det virker mye mer fleksibelt enn jakt. Men altså; jakthunder, som kun kan brukes en liten del av året, bør vi fremelske instinktet hos, mens raser som kan bruke instinktene sine hele året, vil vi dempe. Det er jo litt rart? En jakthund vet ikke at det er båndtvang om sommeren, og at den ikke kan jakte. Har den det ikke like bra om den aldri får noe respons på jaktinstinktet sitt? Eller tror dere hunden "går og venter til jakta starter" (for å si det litt flåsete)? Eller for å spørre på en annen måte; en jakthund som aldri får gå på jakt, men som får brukt seg ellers, har den det dårligere enn en jakthund som får jakte to uker i året (av 52)? Hvorfor?

Skrevet

Ja, hvorfor. I grunn et veldig godt spørsmål...

Er titti løs på våren så er hun jo på jakt. Hun vet jo ikke det er båndtvang liksom. Personlig synes jeg godt jakthunder ikke nødvendigvis må brukes til jakt. Men at de som regel er aktive hunder som trenger mosjon, det må jo folk skjønne...

Skrevet

Jeg kan ingenting om vokting og gjeting, så om\hvorfor dette dempes vet jeg ikke.

Det jeg vet er at det ofte er en myte at jakthunder kun brukes 1-2 uker i året. En del jakthund opplever ( dessverre ) dette, men veldig mange bruker hunden hele året. Det er jakt om høsten ( sep - des ) og om vinteren er det som regel jaktprøver\vinter trening som gjelder. På sen vinteren er det bla ypperlig å trene unghunder.

En del bruker hunden aktivt om sommeren også.

Jeg synes at jakthunder skal brukes til jakt\jakt trening. Dette fordi vi ønsker at hundene skal brukes til det de er skapt for, at vi skal avle frem de beste jakthundene og at det ikke skal bli delt med jakthund\familiehund innenfor hver rase. En jakthund er en jakthund. Jeg skjønner ikke hvorfor folk må kjøpe jakthund når de ikke skal jakte.

Jeg mener ikke at en må skyte for å bruke hunden, men at man jakt trener. ( og det er faktisk utrolig morsomt, vannvittige flotte natur opplevelser, hund som jobber i sitt rette element, spesielt øyeblikk når man ser hunden i stand, fugler som flyr - de er utrolig pene disse rypene).

Jakthundfolket er vel en egen "gruppe" som har fått gjennomslag for at jakthunder burde brukes til jakt.

Noe av grunnen er nok at normale folk opplever en del problemer når de har jakthund som de ikke var klar over, dette med å søke - løpe langt unna når man slipper hunden løs, blir som andre brukshunder lett stressa om de blir understimulert - men hovedproblemet er vel dette at folk sliter med å ikke kunne ha hunden løs - en fuglehund går ikke pent på stien av seg selv sammen med eier.

Jeg ser ingen gode grunner til at man skal dempe jaktlysten hos en jakthund.

a) ingen gode grunner for å dele jakthund rasene i to grupper ( jakt - ikke jakt )

b) håpløst med jakthunder som ikke jakter

c) se bare hvor mye f.eks GS sliter med useriøs avl og dårlig jaktlyst en periode da dette ble en veldig popis rase

Guest Vicky
Skrevet

Jeg er en av dem som synes det er trist å dele raser. Enkelt og greit.

Og en ting: Hvorfor skaffe seg en hund med jaktinstinkt kun som familiehund, for så å måtte jobbe med å dempe det? Hvorfor kjøre trehjulsykkel når man kan kjøre ferrari liksom. Rett hund til rett formål synes jeg er logisk.

Skrevet
Jeg er en av dem som synes det er trist å dele raser. Enkelt og greit.

Og en ting: Hvorfor skaffe seg en hund med jaktinstinkt kun som familiehund, for så å måtte jobbe med å dempe det? Hvorfor kjøre trehjulsykkel når man kan kjøre ferrari liksom. Rett hund til rett formål synes jeg er logisk.

Hva om det er andre kvaliteter enn akkurat jaktinstinktet man er ute etter (nå tenker jeg ikke utseendet)?

Og så lurer jeg litt på hvorfor det er greit å dempe vokterinstinktet til vokterraser..? (mye fokus på jakt her)

Guest Vicky
Skrevet
Hva om det er andre kvaliteter enn akkurat jaktinstinktet man er ute etter (nå tenker jeg ikke utseendet)?

Og så lurer jeg litt på hvorfor det er greit å dempe vokterinstinktet til vokterraser..? (mye fokus på jakt her)

Da må man veie opp godene :D hehe

F.eks at hunden "tar seg av" fremmede er ikke akkurat særlig ønskelig eller gunstig her i Norges land. Men så finnes det like mange definisjoner på hva vokting er som antallet mennesker.

Skrevet

Det er mulig at du, Vicky, bor på en gård og bruker din aust.shepherd til gjeting døgnet og året rundt. Men jeg, som eier av en annen type gjeterhunder gjør IKKE det.

Jeg stopper slike tendenser fra dag "èn", de får ikke lov til å "gjete" verken fotgjengere, sykler eller unger..

Og med endel tusen fuglehundvalper registrert pr. år her i Norge så tror jeg at den samme type av demping foregår i mange, mange hjem rundomkring også.

Noen (få) jakthundraser har blitt så anerkjent som "umuliige" å ha som familiehunder - så de aller, aller fleste av disse blir faktisk bare solgt til hjem som bedriver denne sporten. Men de aller, aller fleste eiere av en såkalt "fuglehund" jakter nok IKKE - og i alle fall slett ikke daglig...

Susanne

Skrevet

Jeg har en vokterrase, men ønsker minst mulig vokting. jeg ønsker ikke en hund som bjeffer høyt på fremmede og forbipasserene, selv om jeg vet at andre tillater det. Mange føler seg truet av dette at den slik hund står og bjeffer høyt mot dem, og jeg ønsker det ikke slik, også fordi jeg ikke liker at hunden står og bjeffer. Jeg la vekt på dette fra starten av, men jeg får aldri det 100% bort. Det ligger i naturen dens. (naturlig nok) Så endel boffing og knurring blir det, men heldigvis ikke mye og høye bjeff, slik jeg har hørt på andre. Har det ganske godt under kontroll vil jeg si. Uansett rasen slik den ble skapt den gang, er det ingen som ønsker, så man har jo allerde med årenes løp lagt en stor demper på dette voktinstinktet.

Guest Vicky
Skrevet
Det er mulig at du, Vicky, bor på en gård og bruker din aust.shepherd til gjeting døgnet og året rundt. Men jeg, som eier av en annen type gjeterhunder gjør IKKE det.

Jeg stopper slike tendenser fra dag "èn", de får ikke lov til å "gjete" verken fotgjengere, sykler eller unger..

Jeg bor i Skien.

UNION_SKIEN_24480d.jpg

Jeg bor ikke på gård, men i et helt vanlig nabolag med 5 minutter til skogen. Selv gjeter jeg bare 3-4 ganger i året. Og de aller fleste aussier er kroppsgjetere, så det blir på en helt annen måte enn med f.eks en border collie. Og man kan da la hunden gjete sauer, men ikke biler, syklister, fotgjengere, osv. Selv om jeg lar min hund gjete sau tillater jeg da ikke å gjete annet!

Og med endel tusen fuglehundvalper registrert pr. år her i Norge så tror jeg at den samme type av demping foregår i mange, mange hjem rundomkring også.

Noen (få) jakthundraser har blitt så anerkjent som "umuliige" å ha som familiehunder - så de aller, aller fleste av disse blir faktisk bare solgt til hjem som bedriver denne sporten. Men de aller, aller fleste eiere av en såkalt "fuglehund" jakter nok IKKE - og i alle fall slett ikke daglig...

Susanne

Jess.

Skrevet

Jeg har jo jakthund sånn egentlig, men den type jakt som de ble brukt til er ikke lov her i landet. Jeg tror ikke noen oppdrettere går aktivt inn for å dempe det. Men vi har jo ikke bruk for det lenger,så burde man kanskje det?Eller vil det gjøre at rasen mister sitt særpreg,og dermed ikke blir den rasen som mange er kjent og kjær med? Jeg klarer ikke bli helt enig med meg selv om akkurat dette jeg..

Skrevet
Jeg har jo jakthund sånn egentlig, men den type jakt som de ble brukt til er ikke lov her i landet. Jeg tror ikke noen oppdrettere går aktivt inn for å dempe det. Men vi har jo ikke bruk for det lenger,så burde man kanskje det?Eller vil det gjøre at rasen mister sitt særpreg,og dermed ikke blir den rasen som mange er kjent og kjær med? Jeg klarer ikke bli helt enig med meg selv om akkurat dette jeg..

Hvordan demper man slikt da? Man må vel dempe det noe når man har hunder med jaktinnstinkt som man lar jakte så lite som mulig.. Men hva mer kan man gjøre? Bare bruke individer med lite jaktinnstinkt i avl? Jeg bare lurer jeg altså! :D

Skrevet

Et tilleggsspørsmål. Nå er det vel ikke slik at jakthunder skal jakte i hytt og gevær, men på kommando. Det er vel heller ikke slik at vakthunder skal være "på jobb" når de finner det for godt, men på instruks, slik en førerhund vet at den er på jobb når den har selen på, men kan snuse og tisse når den går løs eller i vanlig bånd. Altså, det er vel meningen at ulike rasetypiske egenskaper skal trenes til å være under stimuluskontroll, for i det hele tatt å være til nytte og ikke besvær. Er jeg helt på jordet, eller?

Skrevet
Et tilleggsspørsmål. Nå er det vel ikke slik at jakthunder skal jakte i hytt og gevær, men på kommando. Det er vel heller ikke slik at vakthunder skal være "på jobb" når de finner det for godt, men på instruks, slik en førerhund vet at den er på jobb når den har selen på, men kan snuse og tisse når den går løs eller i vanlig bånd. Altså, det er vel meningen at ulike rasetypiske egenskaper skal trenes til å være under stimuluskontroll, for i det hele tatt å være til nytte og ikke besvær. Er jeg helt på jordet, eller?

Nei, du er ikke på jordet. Jaktidioter er sjelden noe folk ønsker. Jakt er teamarbeid. Men ulike jakttyper krever selvsagt ulik lydighet og samarbeid. Jaktprøvene for din retriever er generelt forskjellig fra min dachs, e.g dachser testes sjelden på apportering, og retrievere egner seg generelt dårlig på drev og som hihunder :-) (Viltspor/blodspor kan begge gjøre)

Skrevet

Jeg tror det at en jakthund hos en friluftsinteressert kan ha det kjempebra jeg. Det jeg ikke skjønner er at folk vil ha en slik hund. Man kjøper seg jo masse ekstraarbeid, og er man ikke interessert i å trene på hva man skal gjøre i fuglesituasjoner, så kan man få problemer med å ha hunden løs rett og slett. Jeg hadde aldri orket det selv. Ser det spesielt på pointeren som er så spesialisert - han duger jo nesten ikke til annet. Har prøvd å shape fri ved foten i over et år og han går fortsatt alt for langt fram eller ut til siden, enda jeg aldri belønner annet enn at han går helt inntil. De andre to lærte det på 5 minutter.. Hvis vi går i bånd, går han der og henger med hodet og synes fryktelig synd på seg selv, for det eneste han vil er ut og løpe. Det er det eneste han liker å gjøre. Vi prøvde oss på litt agility, han syntes det var kjekt i begynnelsen, men nå som han har rundet 3,5 år er ingenting kult lenger - annet enn å løpe løs.

Vorsteheren er det litt annerledes med, hun elsker å jobbe uansett om det er agility, lydighet, trekking (de er jo delvis trekkhunder), jakt osv. Jeg kan skjønne at noen vil ha en sånn hund, hun er jo en arbeidsmaskin uten like. Samtidig får man noe annet kult med på den rasen (i tillegg til instinkter på fugl) - nemlig stor interesse for hårvilt. Er man ikke interessert i å trene hunden i slike situasjoner, kan man regne med den stikker når den ser katter og rådyr. Og en vorsteher klarer fint å ta knekken på et rådyr, og når den først har lyktes èn gang...

Nei, jeg fatter ikke at folk gidder.

Skrevet
Men de aller, aller fleste eiere av en såkalt "fuglehund" jakter nok IKKE - og i alle fall slett ikke daglig...

Det er faktisk ikke lov å jakte daglig ( båndtvang f.eks ).

Jeg vet ikke antall opp mot hverandre, men når en ser hvor mange jaktkort/sesongkort med hund som kjøpes og deltagere på jaktprøver - så beviser det at det er ganske mange som bruker hunden sin mer enn bare 2 uker i året.

Veldig enig med Pointerguri.

Et tilleggsspørsmål. Nå er det vel ikke slik at jakthunder skal jakte i hytt og gevær, men på kommando.

I teorien er dette fint, men i praksis veldig vanskelig. Hunden er født med instinkter og vil følge dem. Noen hunder skjønner forskjellen på tur og jakt, mens andre ikke ( de som ikke skjønner vil jakte hver gang du slipper de ).

Jakt er ikke noe du kan lære hunden, det er medfødt. Du kan til en viss grad hjelpe til, men har du et dårlig individ så får selv ikke en super trener den hunden god. Derfor bør det ikke avles på hunder med lite jaktlyst, men ikke får mye heller - de skal i tillegg være dressbare.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...