Jump to content
Hundesonen.no

Jakt og vakt osv


Huldra

Recommended Posts

Jeg har tenkt på en ting i det siste, som jeg gjerne vil ha noen innspill på. Det gjelder altså jakthunder, vs andre hunder som er avlet til et spesielt formål, fx vakthunder, eller gjeterhunder osv. Skal man kjøpe seg en setter, så får man høre at da må man jakte med den. Men skal man kjøpe seg en hund av vokter-rase, så får man jo høre at man bør prøve å dempe voktingen. Med gjeterhunder (spesielt bc) kan man "velge"; enten drive aktivt med lp eller ag, eller man kan gjete. Men jakthunder er altså "hellige". Hvorfor er det sånn? Hvorfor er det fy-fy å prøve å dempe jaktlysten hos en setter, mens det er bra og på sin plass å dempe vokterinstinktet hos en lakenois? Eller hvorfor er det i noen tilfeller bra å gjete med en bc, mens andre ganger er det flott om man "bare" driver aktivt med lp/ag? Man får høre at hvis man vil kjøpe en setter, og ikke jakte, så får man pent velge en annen rase, men så hører man om folk som importerer vokter-raser som er avlet til formålet, og som ikke vil ha vokting. Hvorfor burde ikke de ha kjøpt seg en annen rase?

Jakt kan man jo drive lovlig med i Norge, mens å ha en hund som vokter ikke er fullt så ok, så vidt jeg har skjønt. Jakt er sesongbasert, mens vokting kan hunden drive med hele året. Gjeting er vel også noe sesongbasert, men det virker mye mer fleksibelt enn jakt. Men altså; jakthunder, som kun kan brukes en liten del av året, bør vi fremelske instinktet hos, mens raser som kan bruke instinktene sine hele året, vil vi dempe. Det er jo litt rart? En jakthund vet ikke at det er båndtvang om sommeren, og at den ikke kan jakte. Har den det ikke like bra om den aldri får noe respons på jaktinstinktet sitt? Eller tror dere hunden "går og venter til jakta starter" (for å si det litt flåsete)? Eller for å spørre på en annen måte; en jakthund som aldri får gå på jakt, men som får brukt seg ellers, har den det dårligere enn en jakthund som får jakte to uker i året (av 52)? Hvorfor?

Link to comment
Share on other sites

Ja, hvorfor. I grunn et veldig godt spørsmål...

Er titti løs på våren så er hun jo på jakt. Hun vet jo ikke det er båndtvang liksom. Personlig synes jeg godt jakthunder ikke nødvendigvis må brukes til jakt. Men at de som regel er aktive hunder som trenger mosjon, det må jo folk skjønne...

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan ingenting om vokting og gjeting, så om\hvorfor dette dempes vet jeg ikke.

Det jeg vet er at det ofte er en myte at jakthunder kun brukes 1-2 uker i året. En del jakthund opplever ( dessverre ) dette, men veldig mange bruker hunden hele året. Det er jakt om høsten ( sep - des ) og om vinteren er det som regel jaktprøver\vinter trening som gjelder. På sen vinteren er det bla ypperlig å trene unghunder.

En del bruker hunden aktivt om sommeren også.

Jeg synes at jakthunder skal brukes til jakt\jakt trening. Dette fordi vi ønsker at hundene skal brukes til det de er skapt for, at vi skal avle frem de beste jakthundene og at det ikke skal bli delt med jakthund\familiehund innenfor hver rase. En jakthund er en jakthund. Jeg skjønner ikke hvorfor folk må kjøpe jakthund når de ikke skal jakte.

Jeg mener ikke at en må skyte for å bruke hunden, men at man jakt trener. ( og det er faktisk utrolig morsomt, vannvittige flotte natur opplevelser, hund som jobber i sitt rette element, spesielt øyeblikk når man ser hunden i stand, fugler som flyr - de er utrolig pene disse rypene).

Jakthundfolket er vel en egen "gruppe" som har fått gjennomslag for at jakthunder burde brukes til jakt.

Noe av grunnen er nok at normale folk opplever en del problemer når de har jakthund som de ikke var klar over, dette med å søke - løpe langt unna når man slipper hunden løs, blir som andre brukshunder lett stressa om de blir understimulert - men hovedproblemet er vel dette at folk sliter med å ikke kunne ha hunden løs - en fuglehund går ikke pent på stien av seg selv sammen med eier.

Jeg ser ingen gode grunner til at man skal dempe jaktlysten hos en jakthund.

a) ingen gode grunner for å dele jakthund rasene i to grupper ( jakt - ikke jakt )

b) håpløst med jakthunder som ikke jakter

c) se bare hvor mye f.eks GS sliter med useriøs avl og dårlig jaktlyst en periode da dette ble en veldig popis rase

Link to comment
Share on other sites

Guest Vicky

Jeg er en av dem som synes det er trist å dele raser. Enkelt og greit.

Og en ting: Hvorfor skaffe seg en hund med jaktinstinkt kun som familiehund, for så å måtte jobbe med å dempe det? Hvorfor kjøre trehjulsykkel når man kan kjøre ferrari liksom. Rett hund til rett formål synes jeg er logisk.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er en av dem som synes det er trist å dele raser. Enkelt og greit.

Og en ting: Hvorfor skaffe seg en hund med jaktinstinkt kun som familiehund, for så å måtte jobbe med å dempe det? Hvorfor kjøre trehjulsykkel når man kan kjøre ferrari liksom. Rett hund til rett formål synes jeg er logisk.

Hva om det er andre kvaliteter enn akkurat jaktinstinktet man er ute etter (nå tenker jeg ikke utseendet)?

Og så lurer jeg litt på hvorfor det er greit å dempe vokterinstinktet til vokterraser..? (mye fokus på jakt her)

Link to comment
Share on other sites

Guest Vicky
Hva om det er andre kvaliteter enn akkurat jaktinstinktet man er ute etter (nå tenker jeg ikke utseendet)?

Og så lurer jeg litt på hvorfor det er greit å dempe vokterinstinktet til vokterraser..? (mye fokus på jakt her)

Da må man veie opp godene :D hehe

F.eks at hunden "tar seg av" fremmede er ikke akkurat særlig ønskelig eller gunstig her i Norges land. Men så finnes det like mange definisjoner på hva vokting er som antallet mennesker.

Link to comment
Share on other sites

Det er mulig at du, Vicky, bor på en gård og bruker din aust.shepherd til gjeting døgnet og året rundt. Men jeg, som eier av en annen type gjeterhunder gjør IKKE det.

Jeg stopper slike tendenser fra dag "èn", de får ikke lov til å "gjete" verken fotgjengere, sykler eller unger..

Og med endel tusen fuglehundvalper registrert pr. år her i Norge så tror jeg at den samme type av demping foregår i mange, mange hjem rundomkring også.

Noen (få) jakthundraser har blitt så anerkjent som "umuliige" å ha som familiehunder - så de aller, aller fleste av disse blir faktisk bare solgt til hjem som bedriver denne sporten. Men de aller, aller fleste eiere av en såkalt "fuglehund" jakter nok IKKE - og i alle fall slett ikke daglig...

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en vokterrase, men ønsker minst mulig vokting. jeg ønsker ikke en hund som bjeffer høyt på fremmede og forbipasserene, selv om jeg vet at andre tillater det. Mange føler seg truet av dette at den slik hund står og bjeffer høyt mot dem, og jeg ønsker det ikke slik, også fordi jeg ikke liker at hunden står og bjeffer. Jeg la vekt på dette fra starten av, men jeg får aldri det 100% bort. Det ligger i naturen dens. (naturlig nok) Så endel boffing og knurring blir det, men heldigvis ikke mye og høye bjeff, slik jeg har hørt på andre. Har det ganske godt under kontroll vil jeg si. Uansett rasen slik den ble skapt den gang, er det ingen som ønsker, så man har jo allerde med årenes løp lagt en stor demper på dette voktinstinktet.

Link to comment
Share on other sites

Guest Vicky
Det er mulig at du, Vicky, bor på en gård og bruker din aust.shepherd til gjeting døgnet og året rundt. Men jeg, som eier av en annen type gjeterhunder gjør IKKE det.

Jeg stopper slike tendenser fra dag "èn", de får ikke lov til å "gjete" verken fotgjengere, sykler eller unger..

Jeg bor i Skien.

UNION_SKIEN_24480d.jpg

Jeg bor ikke på gård, men i et helt vanlig nabolag med 5 minutter til skogen. Selv gjeter jeg bare 3-4 ganger i året. Og de aller fleste aussier er kroppsgjetere, så det blir på en helt annen måte enn med f.eks en border collie. Og man kan da la hunden gjete sauer, men ikke biler, syklister, fotgjengere, osv. Selv om jeg lar min hund gjete sau tillater jeg da ikke å gjete annet!

Og med endel tusen fuglehundvalper registrert pr. år her i Norge så tror jeg at den samme type av demping foregår i mange, mange hjem rundomkring også.

Noen (få) jakthundraser har blitt så anerkjent som "umuliige" å ha som familiehunder - så de aller, aller fleste av disse blir faktisk bare solgt til hjem som bedriver denne sporten. Men de aller, aller fleste eiere av en såkalt "fuglehund" jakter nok IKKE - og i alle fall slett ikke daglig...

Susanne

Jess.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har jo jakthund sånn egentlig, men den type jakt som de ble brukt til er ikke lov her i landet. Jeg tror ikke noen oppdrettere går aktivt inn for å dempe det. Men vi har jo ikke bruk for det lenger,så burde man kanskje det?Eller vil det gjøre at rasen mister sitt særpreg,og dermed ikke blir den rasen som mange er kjent og kjær med? Jeg klarer ikke bli helt enig med meg selv om akkurat dette jeg..

Link to comment
Share on other sites

Jeg har jo jakthund sånn egentlig, men den type jakt som de ble brukt til er ikke lov her i landet. Jeg tror ikke noen oppdrettere går aktivt inn for å dempe det. Men vi har jo ikke bruk for det lenger,så burde man kanskje det?Eller vil det gjøre at rasen mister sitt særpreg,og dermed ikke blir den rasen som mange er kjent og kjær med? Jeg klarer ikke bli helt enig med meg selv om akkurat dette jeg..

Hvordan demper man slikt da? Man må vel dempe det noe når man har hunder med jaktinnstinkt som man lar jakte så lite som mulig.. Men hva mer kan man gjøre? Bare bruke individer med lite jaktinnstinkt i avl? Jeg bare lurer jeg altså! :D

Link to comment
Share on other sites

Et tilleggsspørsmål. Nå er det vel ikke slik at jakthunder skal jakte i hytt og gevær, men på kommando. Det er vel heller ikke slik at vakthunder skal være "på jobb" når de finner det for godt, men på instruks, slik en førerhund vet at den er på jobb når den har selen på, men kan snuse og tisse når den går løs eller i vanlig bånd. Altså, det er vel meningen at ulike rasetypiske egenskaper skal trenes til å være under stimuluskontroll, for i det hele tatt å være til nytte og ikke besvær. Er jeg helt på jordet, eller?

Link to comment
Share on other sites

Et tilleggsspørsmål. Nå er det vel ikke slik at jakthunder skal jakte i hytt og gevær, men på kommando. Det er vel heller ikke slik at vakthunder skal være "på jobb" når de finner det for godt, men på instruks, slik en førerhund vet at den er på jobb når den har selen på, men kan snuse og tisse når den går løs eller i vanlig bånd. Altså, det er vel meningen at ulike rasetypiske egenskaper skal trenes til å være under stimuluskontroll, for i det hele tatt å være til nytte og ikke besvær. Er jeg helt på jordet, eller?

Nei, du er ikke på jordet. Jaktidioter er sjelden noe folk ønsker. Jakt er teamarbeid. Men ulike jakttyper krever selvsagt ulik lydighet og samarbeid. Jaktprøvene for din retriever er generelt forskjellig fra min dachs, e.g dachser testes sjelden på apportering, og retrievere egner seg generelt dårlig på drev og som hihunder :-) (Viltspor/blodspor kan begge gjøre)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det at en jakthund hos en friluftsinteressert kan ha det kjempebra jeg. Det jeg ikke skjønner er at folk vil ha en slik hund. Man kjøper seg jo masse ekstraarbeid, og er man ikke interessert i å trene på hva man skal gjøre i fuglesituasjoner, så kan man få problemer med å ha hunden løs rett og slett. Jeg hadde aldri orket det selv. Ser det spesielt på pointeren som er så spesialisert - han duger jo nesten ikke til annet. Har prøvd å shape fri ved foten i over et år og han går fortsatt alt for langt fram eller ut til siden, enda jeg aldri belønner annet enn at han går helt inntil. De andre to lærte det på 5 minutter.. Hvis vi går i bånd, går han der og henger med hodet og synes fryktelig synd på seg selv, for det eneste han vil er ut og løpe. Det er det eneste han liker å gjøre. Vi prøvde oss på litt agility, han syntes det var kjekt i begynnelsen, men nå som han har rundet 3,5 år er ingenting kult lenger - annet enn å løpe løs.

Vorsteheren er det litt annerledes med, hun elsker å jobbe uansett om det er agility, lydighet, trekking (de er jo delvis trekkhunder), jakt osv. Jeg kan skjønne at noen vil ha en sånn hund, hun er jo en arbeidsmaskin uten like. Samtidig får man noe annet kult med på den rasen (i tillegg til instinkter på fugl) - nemlig stor interesse for hårvilt. Er man ikke interessert i å trene hunden i slike situasjoner, kan man regne med den stikker når den ser katter og rådyr. Og en vorsteher klarer fint å ta knekken på et rådyr, og når den først har lyktes èn gang...

Nei, jeg fatter ikke at folk gidder.

Link to comment
Share on other sites

Men de aller, aller fleste eiere av en såkalt "fuglehund" jakter nok IKKE - og i alle fall slett ikke daglig...

Det er faktisk ikke lov å jakte daglig ( båndtvang f.eks ).

Jeg vet ikke antall opp mot hverandre, men når en ser hvor mange jaktkort/sesongkort med hund som kjøpes og deltagere på jaktprøver - så beviser det at det er ganske mange som bruker hunden sin mer enn bare 2 uker i året.

Veldig enig med Pointerguri.

Et tilleggsspørsmål. Nå er det vel ikke slik at jakthunder skal jakte i hytt og gevær, men på kommando.

I teorien er dette fint, men i praksis veldig vanskelig. Hunden er født med instinkter og vil følge dem. Noen hunder skjønner forskjellen på tur og jakt, mens andre ikke ( de som ikke skjønner vil jakte hver gang du slipper de ).

Jakt er ikke noe du kan lære hunden, det er medfødt. Du kan til en viss grad hjelpe til, men har du et dårlig individ så får selv ikke en super trener den hunden god. Derfor bør det ikke avles på hunder med lite jaktlyst, men ikke får mye heller - de skal i tillegg være dressbare.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...