Gå til innhold
Hundesonen.no

LP hunder og behandling


Margrete

Recommended Posts

Z har hatt vondt i ryggen og musklatur i bakparten en stund nå og jeg har vært hos to forskjellige veterinærer. Jeg opplevde to forskjellige ting i forholdt til dette med å bli tatt seriøst både når det gjaldt bekymringen min og når det gjaldt det hunden min blir brukt til. Siden jeg opplevde at jeg ikke helt fikk den behandlingen gutten min trengte, valgte jeg å gå ett annet sted.

På det siste stedet, ble jeg behandlet seriøst. Veterinæren sa klart og tydlig fra til meg at når jeg jobbet så aktivt med hunden min så var det viktig at han fikk riktig behandling. Veterinæren viste meget vel at jeg kun jobbet med lp og at bruks og gjeting var hobby. Han satte pekefingeren i ansiktet på meg og fortalte med klare og tydlige bokstaver om hvor viktig det var at han fikk fri fra løping og krav til eksplosive øvelser i 3 uker. Jøsses tenkte jeg, dette har ingen sagt til meg før. Så reiser jeg til en annen for å få behandling til han etter å vært hos beinmannen. Også der fikk jeg høre at LP hunder som ble trent så hardt som z ble trengte grundig behandling og måtte følges nøye opp i ettertid.

Jeg har opplevd å miste en time hos fysio fordi det kom en ag hund som trengte fysio før helgen, dette var samme helg som jeg også skulle starte... De sa da med andre ord at min hund ikke var like viktig. Jeg spurte vakkert om de kunne få klemt han inn ett sted siden vi skulle gå til helgen vi også, men nei det var fullt.

Mulig jeg har ramlet over feil klinikk.

Jeg har tenkt og irritert meg en stund over at LP hunder ikke blir tatt like seriøst som en hund som driver med ag og bruks. Det er ikke slik at jeg ikke skjønner at disse hunden også trenger litt ekstra og man skal være obs på skader ol. Når man så ser på en lp hund, så har den også belastninger, dog på en litt annen måte. Vi krever at den skal se på oss i flere minutter og det må jo gå utover nakken. Se bare på trav/galopp hester som kun går en vei, de blir stive i nakken. Så krever vi at de skal gå fra passivitet til eksplosjon og så ned til passivitet igjen. Dette går utover bakpart og rygg, vil jeg tro. For når man ser på lp hunder så er det er mange der som sliter med ryggen sin, samt musklatur i bakparten.

Så jeg spør meg selv, hvorfor blir ikke LP hunder tatt alvorlig når vi kommer med vonde rygger? Vi får jo behandling det er ikke det, men blir mer behandlet som "vanlige" hunder som ikke blir brukt så hardt. Er det fordi folk har inntrykk av at de dasser rundt og hopper i ny og ne?

Innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du vet er jo jeg også helt og fullt opptatt av lp-trening og konkurering. Allikevel mener jeg at agility er en mer fysisk krevende oppgave enn lydighet. Ja, hunden skal være eksplosiv i lydighet, den skal hoppe, løpe og bråstoppe, men den trenger ikke snu 180 grader i en fart på 40 km /t! Agility er stor belastning på rygg og spesielt frembein. Lp kan være tyngt for hunder med hd o.l. men det er sjeldent det blir de helt store idretsskadene i lp (kun såre poter og genetisk svakt sjelett som, jeg vet om). Men når jeg tenker meg litt om, så er/kan belønningen av en lp-hund føre til litt av hvert da...

Når en ag-hund har vondt i ryggen, kan den faktisk verken hoppe eller gå slalom. En lp-hund løper kanskje litt seinere... ? (skal ikke uttale meg for mye her, da jeg aldri har opplevd ryggplager hos hunden, kun såre poter eller støl).

Jeg avslutter mitt innlegg her, fordi jeg ikke kommer til enighet med meg selv og fordi innlegget bare er surr... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Som du vet er jo jeg også helt og fullt opptatt av lp-trening og konkurering. Allikevel mener jeg at agility er en mer fysisk krevende oppgave enn lydighet. Ja, hunden skal være eksplosiv i lydighet, den skal hoppe, løpe og bråstoppe, men den trenger ikke snu 180 grader i en fart på 40 km /t! Agility er stor belastning på rygg og spesielt frembein. Lp kan være tyngt for hunder med hd o.l. men det er sjeldent det blir de helt store idretsskadene i lp (kun såre poter og genetisk svakt sjelett som, jeg vet om). Men når jeg tenker meg litt om, så er/kan belønningen av en lp-hund føre til litt av hvert da...

Når en ag-hund har vondt i ryggen, kan den faktisk verken hoppe eller gå slalom. En lp-hund løper kanskje litt seinere... ? (skal ikke uttale meg for mye her, da jeg aldri har opplevd ryggplager hos hunden, kun såre poter eller støl).

Jeg avslutter mitt innlegg her, fordi jeg ikke kommer til enighet med meg selv og fordi innlegget bare er surr... hehe

Du mener ikke seriøst at det er viktigere at en hund blir behandlet så den kan gå agility samme helg enn at en lp-hund får hjelp fordi den også skal starte?

Om bikkja halter og har vondt og man har fått time til behandling så er jo det avgjørende at den får behandling, får den ikke behandling så kan den jo ikke starte - man starter jo ikke med en hund som har smerter eller?

Og hvorfor i all verden skal en agilityhund gå foran en lp-hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hunden det vondt skal den få behandling, uavhengig om man skal starte eller ikke.

Jeg mener at har man en hund som har vondt skal ikke den komme lavere på prioriteringslisten selv om den bare er en sofahund, like lite som det skal være forskjell på Lp- og Ag-hunder.

Har ikke fysio tid til å skvise inn en hund før helgen man skal starte, så starter man ikke.

Jeg skjønner selvfølgelig at det er surt å bli nedprioritert på denne måten, og som det kommer fram av innlegget mitt så er jeg totalt uenig at dette skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en ag-hund har vondt i ryggen, kan den faktisk verken hoppe eller gå slalom. En lp-hund løper kanskje litt seinere... ? (skal ikke uttale meg for mye her, da jeg aldri har opplevd ryggplager hos hunden, kun såre poter eller støl).

Så med dette mener du at vi kan starte med våre hunder når de har litt vondt i ryggen? Er det derfor vi blir sett litt ned på når det kommer til behandling? Det er ikke så farlig fordi det går jo bare litt tregere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sportshunder er og blir sportshunder, og man kan ikke starte å rangere de etter hvor viktige de er for å komme til behandling. Uansett om den konkurrerer i LP, AG eller bruks, så er det faktisk ikke noe annet enn et stevne som går i vasken om den blir skada. Men det LP stevnet er like viktig for LP føreren, som det AG stevnet er for den AG føreren. Så hvorfor skal det gjøres forskjell etter hva man driver med? Uansett hva sporten er, så starter man ikke med en hund som har vondt noen steder. Dersom det "bare går litt saktere" så har jo hunden vondt et sted faktisk, ellers hadde den ikke spart seg med å sette ned farta.

Noen hunder er mer eksplosive enn andre i lydigheta også. Det er ikke alle hunder som tar i like mye i fartsøvelsene, og det vil da også være forskjellig belastning på de hundene også. Og en vond rygg vil være mer plagsom for noen hunder da i forhold til andre (ikke at man skal delta med hunder med smerter uansett).

Tjenestehunder går litt for seg selv i mine øyne. Disse skal tross alt gjøre en jobb, noe som er viktigere enn et stevne. Så at noen tar disse inn til behandling før en sportshund, har jeg full forståelse for. Det er viktigere å lede en blind en til og fra jobb, spore opp folk som har forsvunnet eller snuse fram 1 kg hasj, enn å vinne enda en blikkboks.

Lurer litt på den AG føreren jeg da. Om hunden er så dårlig at den måtte ha behandling før stenvet, og AG er så belastende. Hvorfor starte med den da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler jeg må presisere litt. Dette med at jeg ble forbigått har ikke noe med tråden å gjøre. Klart alle ville blitt sure for noe slikt, også jeg om det var Faro sofa hund som ble det. Poenget som jeg prøver å få frem er at lp hunder ikke blir tatt like seriøst ved noen steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt at det er bruken som skal avgjøre hvor prekær behandlingen er jeg da - kanskje minus tjenestehunder, selv om de og burde få "sykemelding" om de er så dårlige at de trenger behandling for å gjøre jobben sin..

Eneste hunden jeg har hatt som har trengt regelmessig behandling av noe slag, var Gubbelille som fikk akupunktur for forkalkninger i bekkenet. Selv om han var en gammel hund, selv om han bare var til selskap, så ville jeg blitt grisesur om jeg ble tatt mindre alvorlig enn en som hadde sportshund - samme hvor mange konkurranser bikkja skulle gått til helgen! Det er ikke DET som er avgjørende, og skal det skaleres i noen grad, bør det være i hvor plaget dyret er, ikke om det er konkurranse til helgen eller ikke. Det er ikke riktig at min hund skal gå og ha det vondt fordi at en eller annen dott på død og liv MÅ konkurrere en helg, mener JEG!

Syns vel også at din historie Margrete, bare føyer seg inn i rekken av historier om veterinærer som ikke tar pasientene (eller eierene, rettere sagt) alvorlig. Jeg antar at de ikke har funnet ut hva eksakt som feilte Z, og derfor sett på deg som litt hysterisk eller noe. En agilityhund er det mer sannsynlig at har mer belastingsskader (agility ER mer belastende enn lydighet), så det kan være at de har tatt denne eieren mer alvorlig, og derfor skjøvet dere bak i køen. Det er jo gjerne sånn med litt diffuse plager, at veterinærer (og leger, for den saks skyld) blir litt opphengt i hva de TROR det er, og derfor slutter å lete etter en annen grunn, og da blir behandlinga gjerne deretter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder behandling mener jeg ikke at ag-hunder fortjener/trenger raskere behandling enn lp-hunder! Neineinei, da misforstod jeg startinnlegget. Jeg bare prøve å se på hvorfor lp blir sett på som en sport som er mindre fysisk krevende enn f.eks ag. Alt snakket ikke jeg om behandling Noe jeg kanskje burde ha gjort).

JEG synes jo, og vet, at lp er veldig krevende for hunden. Fysisk ja, men spesielt mentalt. Agility er kanskje mer krevende fysisk enn mentalt? Sier fremdeles ikke at det er en grunn til at en ag-hund lettere skal få behandling enn en lp-hund. Hvis denne agilityhunden har så akutte smerter, burde den få behandling med alikevel ikke starte,...mener jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt at det er bruken som skal avgjøre hvor prekær behandlingen er jeg da - kanskje minus tjenestehunder, selv om de og burde få "sykemelding" om de er så dårlige at de trenger behandling for å gjøre jobben sin..

Tjeneste hunder er en helt annen sak, derfor har jeg ikke nevnt de i mitt første innlegg. De er hunder som gjør en jobb og tjener penger til sitt livsopphold.

Eneste hunden jeg har hatt som har trengt regelmessig behandling av noe slag, var Gubbelille som fikk akupunktur for forkalkninger i bekkenet. Selv om han var en gammel hund, selv om han bare var til selskap, så ville jeg blitt grisesur om jeg ble tatt mindre alvorlig enn en som hadde sportshund - samme hvor mange konkurranser bikkja skulle gått til helgen! Det er ikke DET som er avgjørende, og skal det skaleres i noen grad, bør det være i hvor plaget dyret er, ikke om det er konkurranse til helgen eller ikke. Det er ikke riktig at min hund skal gå og ha det vondt fordi at en eller annen dott på død og liv MÅ konkurrere en helg, mener JEG!

Jeg har blitt mer alvorlig når det gjelder min elg schæferen. Og klart familie hunder skal også tas seriøst, men det var ikke poenget mitt med denne tråden. Poenget mitt var at sportshunder blir forskjellsbehandlet. At vi blir det på stevner handler om penger :D Ag hundene får fine gresset, lp hundene får grusen bakiskogen der ett sted. Penger dreier det seg jo ikke om når du kommer med en hund til behandling. De tjener like bra om det er mors lille 13 år gamle Dachs eller Tjenestehunden fra forsvaret. Så igjen, hvorfor skyver de kunder som driver med lp vekk?

Syns vel også at din historie Margrete, bare føyer seg inn i rekken av historier om veterinærer som ikke tar pasientene (eller eierene, rettere sagt) alvorlig. Jeg antar at de ikke har funnet ut hva eksakt som feilte Z, og derfor sett på deg som litt hysterisk eller noe. En agilityhund er det mer sannsynlig at har mer belastingsskader (agility ER mer belastende enn lydighet), så det kan være at de har tatt denne eieren mer alvorlig, og derfor skjøvet dere bak i køen. Det er jo gjerne sånn med litt diffuse plager, at veterinærer (og leger, for den saks skyld) blir litt opphengt i hva de TROR det er, og derfor slutter å lete etter en annen grunn, og da blir behandlinga gjerne deretter..

Jeg har ikke sagt at lp er like belastende som ag, jeg har sagt at det er belastende på andre måter. Klart hopp og sprett og bøy og tøy er mer belastende. Har likevel ikke en dritt å si. Jeg vil bli tatt seriøst til tross for at jeg har en lp hund, som har difuse smerter hist og her. Kan man ikke jobben sin og velger å se på eier som hysterisk, bør en oppdatere seg litt, eller gå tilbake til vanlig praksis som ikke har med skader i skjellet eller muskler. Muskel og skjelletskader krever mer finføling og kunnskap enn å stikke sprøyter, lese av blodprøve resultater, se på bilder eller operere bort en livmor (satt på spissen).

Jeg bare prøve å se på hvorfor lp blir sett på som en sport som er mindre fysisk krevende enn f.eks ag.

(hehe, da misforsto jeg deg å... )

For det du sier her, er vel kort og godt det jeg prøver å spørre om i startinnlegget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LP blir sett på som mindre fysisk krevende enn AG fordi i et menneskehode ser det mer slitsomt og belastende ut å hoppe, bråsnu, vende ryggen fremtilbakefremtilbakeframtilbakefremtilbake (en slalom), lande i ekstremvinkler for poter/rygg.

De burde behandles på lik linje, ja.

Vet du forresten hvorfor den andre hunden fikk timen i stedet for dere? Det er sikkert en grunn til det, så bare lurte på om du vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LP blir sett på som mindre fysisk krevende enn AG fordi i et menneskehode ser det mer slitsomt og belastende ut å hoppe, bråsnu, vende ryggen fremtilbakefremtilbakeframtilbakefremtilbake (en slalom), lande i ekstremvinkler for poter/rygg.

Nå kom jeg forøvrig på at når jeg i hinde dager red dressur, så var det heller ikke vanlig å behandle disse, mens spranghestene fikk en hel masse. Så ja er nok noe i det du sier der, det ser ikke så belastende ut. Enda der er det jo en helhetlig belastning på hesten, den skal gå med ryggen "oppunder" seg, og halsen bøyd i en "unaturlig" holdning. Samt en hel masse øvelser som ikke faller naturlig for hesten. Nå har heldigvis dette tatt seg opp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dette er litt av det feltet jeg driver med så må jeg si at en hund med vondter SKAL bli tatt på alvor selvom den er LP, Agility, Bruks eller Familie hund, man setter IKKE en hund foran enn annen pga dens arbeidsoppgaver.

Hva som blir praktisert vet jeg er forskjellig fra sted til sted og fra behandler til behandler, men jeg ville aldri tatt bort en LP hund fordi en Agility hund "trenger det mer" da ville jeg heller jobbet et par timer lenger den dagen :D

-det samme gjelder om en familiehund eller kosehund hadde hatt problemer, trenger en hund behandling så skal den få samme behandling og like god kvalitetsbehandling som alle de andre, den skal ikke settes til side fordi den kanskje er mindre aktiv en den andre eller ikke konkurrerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dette er litt av det feltet jeg driver med så må jeg si at en hund med vondter SKAL bli tatt på alvor selvom den er LP, Agility, Bruks eller Familie hund, man setter IKKE en hund foran enn annen pga dens arbeidsoppgaver.

Hva som blir praktisert vet jeg er forskjellig fra sted til sted og fra behandler til behandler, men jeg ville aldri tatt bort en LP hund fordi en Agility hund "trenger det mer" da ville jeg heller jobbet et par timer lenger den dagen :D

-det samme gjelder om en familiehund eller kosehund hadde hatt problemer, trenger en hund behandling så skal den få samme behandling og like god kvalitetsbehandling som alle de andre, den skal ikke settes til side fordi den kanskje er mindre aktiv en den andre eller ikke konkurrerer.

Ja, Du jobber jo med dette. Hvilke skader tror du at en LP hund kan pådra seg med hard trening og mye konkuranser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det har litt med publikumsvennligheten at LP-ringen blir satt litt i skyggen. Jeg vet ikke. Uansett er begge grener en hundesport, og krevende på hver sin måte.

Og litt OT: Var mye skader på dressurhestene på stallen som gikk høyt i klassene. Equiterapauter og slikt måtte til her, det var ikke bare spranghestene som fikk mye sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Du jobber jo med dette. Hvilke skader tror du at en LP hund kan pådra seg med hard trening og mye konkuranser?

Ofte så kommer det litt ann på hva en LP hund gjør uten om Lp treningen også, om den går mye turer, leker mye med andre hunder, andre aktiviteter osv.

Har den feks en vond rygg, L7-S1 problemer, vondt i en skulder osv så kan den kompangsere hvis den gjør andre ting utenom bare å trene LP og hvis ikke eier er obs på dette og ikke gjør noe med det så kan det sette seg spenninger og i verste fall skader andre steder i kroppen også.

Spente nakker pga kontakt som ikke er trent inn så hunden gjør det av "fri vilje" (hvis dere skjønner hva jeg mener?) vet jeg er å se mye, som igjen går ned i rygg/skuldre og som igjen setter seg andre steder i kroppen (blir ikke disse spenningen tatt hånd om kan det komme skader etterhvert), det er en av problemene en LP hund kan få fort og som ikke alltid en hunde eiere oppdager så fort fordi de tror ikke det er nakken som er hoved feilen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spente nakker pga kontakt som ikke er trent inn så hunden gjør det av "fri vilje" (hvis dere skjønner hva jeg mener?)

Joda, tror jeg skjønner hva du mener. Men vil ikke en hund som gjør dette av "fri vilje" også få spenninger i nakken? Den går jo med bøyd nakke den også. Venstre side av nakken blir jo strekt ut, mens den høyre siden blir "trukket" sammen.

Det er jo ikke til å legge under en stol at mange er lite flinke til å varme opp hundene sine før trening, når det gjelder alle grener vil jeg tro. Meg innkludert og jeg skammer meg litt over den saken. Nå etter jeg fikk så streng pekefinger, varmer jeg alltid opp med 10 min. tur hvor han har på "back on track" dekkenet sitt. Om vi var flinkere til dette ville vi nok alle med fysiohunder sluppet billigere unna. Dette ble ot, men det gjør ikke noe. Fint at du Renate dukket opp i tråden "min"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, tror jeg skjønner hva du mener. Men vil ikke en hund som gjør dette av "fri vilje" også få spenninger i nakken? Den går jo med bøyd nakke den også. Venstre side av nakken blir jo strekt ut, mens den høyre siden blir "trukket" sammen.

Det er jo ikke til å legge under en stol at mange er lite flinke til å varme opp hundene sine før trening, når det gjelder alle grener vil jeg tro. Meg innkludert og jeg skammer meg litt over den saken. Nå etter jeg fikk så streng pekefinger, varmer jeg alltid opp med 10 min. tur hvor han har på "back on track" dekkenet sitt. Om vi var flinkere til dette ville vi nok alle med fysiohunder sluppet billigere unna. Dette ble ot, men det gjør ikke noe. Fint at du Renate dukket opp i tråden "min"

Joda det er jo ikke ideelt at de går sånn med hodet, men av to onder så er det bedre for de som går sånn fordi de liker det enn de som føler at de MÅ og at de spenner seg av den grunn, en hund som ikke føler at den MÅ er mindre spent og får mindre au au :D

Ja oppvarming og nedtrapping (som galopphestene) er viktig, har mye å lære av hvordan heste folk jobber med hestene.

Man kan jo messe og messe om hva som er viktig og hva som er fy, men mange vil nok ikke tenke over viktigheten av nettopp dette før man står der med en skadet hund, og det er en veldig dyrkjøpt erfaring når man står det plutselig med en rehab hund.

Har også rehab hund og har lært så utrolig mye av hun om hvordan faktisk enkle ting i hverdagen hjelpe hun så hun kblir fortere frisk. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå etter jeg fikk så streng pekefinger, varmer jeg alltid opp med 10 min. tur hvor han har på "back on track" dekkenet sitt. Om vi var flinkere til dette ville vi nok alle med fysiohunder sluppet billigere unna.

Er dette sånt tynt dekken, som sitter tight ? Outback eller hva det heter.

Hva mener man med oppvarming\ nedtrapping. Holder det med skritt ( som med hester ) eller burde man ved eks AG\øvelser hvor hunden skal rett fra rolig til full fart varme opp annerledes ?

Ble litt OT dette her.

Jeg synes selv at jeg er blitt behandlet annerledes etter at jeg fikk jakthund kontra når jeg hadde familiehund. Og sånn bør det ikke være. Som flere har nevnt, en skal bli tatt seriøst - uansett hundetype. Selv om man ikke forbinder LP med mest "action" så kan jo hunden få belastningsskader likevel.

Jeg kan ikke så mye m LP, men jeg synes også det virker som at dette er den sporten som kommer lavest ut. Virker som det er mer stas å trene bruks\ag enn lydighet. Men jeg aner ikke hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette sånt tynt dekken, som sitter tight ? Outback eller hva det heter.

Nei, dette heter Back on Track. Du kan lese mer om det her, litt smårotete nettside men...

http://www.tahorseware.se/

Gå inn på menyen, der finner du Back on Track, velg hund og bla deg litt lenger ned. Så ser du hunden som sitter med det på.

Og her kan du lese litt mer om dette; http://www.backontrack.nu/shownode.php?id=454 Det er bare å søke på Back on Track. Du finner mest hestesider, men de begynner å snike seg inn på hunder også :D Kjempefornøyd, når han har stått med dette en liten stund er han skikkelig hoppitisprett. Vi er fortsatt i tillvenningsfasen. Så han er nå oppe i to timer i strekk.

Tillvenning er viktig opplevde jeg selv. For jeg kjøpte meg teppe til meg selv, og det skulle bli så fint atte, så jeg satt med det i 12 timer jeg.. AU, jeg har vondt i ryggen fra før, men dagen etter hadde jeg så ille vondt at jeg måtte sitte stille. Nå bruker jeg det en times tid hver dag og smertene er, ikke borte men bedre.

Hva mener man med oppvarming\ nedtrapping. Holder det med skritt ( som med hester ) eller burde man ved eks AG\øvelser hvor hunden skal rett fra rolig til full fart varme opp annerledes ?

Jeg tenker oppvarming og nedtrapping slik jeg gjorde det med hestene jeg. Skritter en del først og begynner med lette ikke, fult så belastende øvelser (belastende som fyk i ruta fortere enn lynet, eller apport og tverrsnu i luften mens du tar opp apporten). Blir som når jeg sykler, setter han ikke i springer'n og lar han fyke av gårde i full fart med det samme. Mulig Renate kan fylle inn litt mer eller foreslå noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tillvenning er viktig opplevde jeg selv. For jeg kjøpte meg teppe til meg selv, og det skulle bli så fint atte, så jeg satt med det i 12 timer jeg.. AU, jeg har vondt i ryggen fra før, men dagen etter hadde jeg så ille vondt at jeg måtte sitte stille.

Ikke for å være ekkel nå altså, men jeg tror de fleste ville fått himla vondt i ryggen av å sitte i 12 timer - med eller uten sånt teppe *flir*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være ekkel nå altså, men jeg tror de fleste ville fått himla vondt i ryggen av å sitte i 12 timer - med eller uten sånt teppe *flir*.

Nå skal ikke du komme her å bry deg <_< Sikker på at de andre med litt godvilje skjønte helt av seg selv uten å være spydig *mumle* at jeg ikke satt pal i 12 timer! Men klart jeg ser fellen jeg la ut for meg selv der altså

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke du komme her å bry deg <_< Sikker på at de andre med litt godvilje skjønte helt av seg selv uten å være spydig *mumle* at jeg ikke satt pal i 12 timer! Men klart jeg ser fellen jeg la ut for meg selv der altså

*Flir*.... Noen ganger bare MÅÅÅÅ man :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir som når jeg sykler, setter han ikke i springer'n og lar han fyke av gårde i full fart med det samme.

Uff... det gjør jeg noen ganger... Er det ok hvis hunden løper løs (hun spirnter bare jeg setter meg på sykkelen, men belastningen blir vel ikke så stor om hun løper løs)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...