Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene annens hund?


Mirai

Recommended Posts

Gikk tur her i stad, og kom forbi ett av nabohusene. Der stod en i overkant feit rottis og omtrent klatret ut av den bittelille verandaen i andreetasje som den stod stengt ute på. Den bjeffet hissig ved synet av Mona og gav seg ikke før lenge etter at vi hadde forsvunnet ut av syne.

Jeg snakket med ei jente som bor rett borti her, og hun sa at hunden tilhører sønnen til den ene dama som bor der, men han kan ikke ha hunden pga. han var narkoman/alkoholproblemer. Så den står bare der, og får sjelden tur lenger enn til andre siden av veien for å tisse. Jeg har bodd her i snart 1 mnd og det er første gangen jeg ser hunden. Hun sa at den var sjelden ute og den får ikke noe aktivitet (med mindre en av de to gamle damene som bor der driver og trener inne på stua..).

Finnes det noen måte jeg kan gjøre noe for denne hunden? Trening, tur eller lignende? Jeg er jo vant med å holde Mona, så det fysiske tror jeg ikke blir noe problem. Eller skal jeg bare holde meg unna og se på at den står der og blir tjukkere og tjukkere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringte en gang til politiet pga en lignende sak. Ble sendt videre til et sted som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på nå... (Skal si ifra så fort jeg kommer på det...) Sa ikke navnet mitt når jeg ringte og var helt ok å være anonym. Folkene tok en tur opp å kikket og tok med seg hunden.

----

Edit: Men selvfølgelig, får hunden mat og vann et det lovlig hundehold i Norge..

Jeg ville kanskje prøvd å snakket med "eierne". Kanskje de er dårlige til beins og ikke klarer å gå selv. Kan hende de blir veldig taknemlige for litt turhjelp, og bikkja trenger sikkert ikke mer enn et par tre dager i uka for å få roet seg betraktelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si litt mer i tilfelle førsteposten kom ut som selvgod.

Mener absolutt ikke at jeg er noen sånn supertrener eller noe, men det kunne vært spennende å prøve å trene en annen type hund. Sier de nei og jeg ikke ser noe mer til hunden annet enn at de "lufter" den på terrassen, så må det vel gå an å gjøre noe annet, som du nevner :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du har gjort en veldig god jobb med Mona, i hvert fall sist jeg så dere.. (for et år siden eller noe....)

At den rotweileren vil ha godt av litt aktivisering er det vel ingen tvil. Stakkaren kommer vel til å snuse seg sliten på ti minutter... :o

Ville prøvd jeg. Hvis du føler du har tid selvsagt... :o Kanskje den og Mona kan bli venner etterhvert å. Blir jo enda mer kosli for den andre hunden, som bare ser andre av sitt slag går forbi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var mindre pleide jeg gå rundt og plinge på dører for å høre om jeg kunne gå tur med hund hvis de hadde. :o De aller fleste var glade for litt hjelp. Jeg hadde også flere 'faste' hunder som jeg pleide ha noen timer om dagen, ikke alle på en gang selvsagt. Du kan jo bare melde deg frivillig uten å si noe negativt om hundeholdet? Hvis du har lyst til å gå tur med den mener jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Enig! Greit å være velmenende, men samtidig må man huske på hva dette innebærer for dyret på sikt..

Hvis du skal hjelpe til med denne hunden, burde det først og fremst være for hundens del. Ikke for at DU skal utvikle deg selv, liksom. Om du skjønner hva jeg mener :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg tenker at det er veldig lærerikt å trene en annen hund. Men som de ovenfor nevner, tenk deg godt om. Selv har jeg som jobb å trene en Australian Shepherd ved siden av mine to og det krever og vil kreve en del av meg i fremtiden(som er helt greit for min del). Eier har en nakkeskade og kan ikke trene så aktivt. Og vender du hunden til mye trening vil den få bedre kondis og kreve mer også i fremtiden. Da kan man ikke hive fra seg oppgaven fordi man går lei eller ikke har tid lenger.

Men ellers, hvis du også i fremtiden har tid og ork, eller eier vil få det: Tren gjerne! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Ja, det er også sant. Hvordan får hunden og eierne det når hunden er vant til masse aktivisering, også må tilbake til sin kjedelige hverdag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker noen jeg møtte, som fortalte at de i en periode hadde passet en "gal" slektnings hund... som aldri hadde opplevd noe annet enn korte turer i bånd, selv om den var stor, og som ikke hadde det særlig ålreit. De ble helt satt ut av å se hvordan hunden blomstret opp, for så å måtte levere den tilbake når eieren var frisk igjen - hunden virket "tristere", og den hang veldig etter dem når de var på besøk. Det var liksom tre uker med frihet og et liv, og så tilbake til fengsel. De prøvde å overtale eier så de fikk overta den, men slemme eieren var "sååå knyttet" til den.

Så for hundens skyld... kanskje du ikke skal gjøre noe nå når du har tid, og så risikere at ting skjer om noen måneder så du ikke har tid eller anledning mer.

Tenk også litt på deg selv, det er trist å bli knyttet til noen annens hund - når du ikke har noe å si over den, og de kan gjøre alt mulig rart av kjipe ting eller ikke gjøre noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jo det er litt forskjell på om du tar den med på en luftetur i ny og ne og om du venner den til trening en time hver dag liksom...

Du må nesten finne ut selv hvor mye du har mulighet til å fortsette med fremover hvis du har lyst til å trene den og ikke bare lufte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke bedre å ha det fint en stund enn å aldri ha det fint? Selv om det ville vært vondt å overlate hunden til seg selv igjen når man ikke lenger har tid så kan man jo tenke på hva man har gjort for hunden? Dessuten kommer du vel alltid til å ha muligheten til å gå en halvtimes tur med den en gang imellom, hvis du ikke flytter derfra da.

Men egentlig synes jeg noen burde snakke med eierne her og forklare litt om hvilke behov en hund har. Kanskje de bare trenger en liten oppstrammer før de innser at hunden må omplasseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vel heller det er sånn at de ikke er interessert i den, eller rett og slett har muligheten til å ta seg av den. MEN jeg skal ikke spekulere for mye, jeg har aldri sett dem på nært hold. Stod en rulator utenfor der da, og jeg kan ikke helt se for meg at et menneske med rulator skal klare å mosjonere en rottweiler på riktig vis.

Må tenke litt mer på saken før jeg evt. går dit og plinger på døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til, det beste hadde jo vært om du fikk overtalt dem til å finne en bedre løsning innen familien eller så - at noen uten rullator kunne ta hånd om hunden...

Dette med å ha det fint en liten stund... tja. Det blir jo mer et personlig spørsmål, om man har samvittighet til det - for så å forsvinne igjen? Det blir som dem som tar med seg hunder hjem fra Syden... etter å ha fôret dem i en ukes tid. Noen velger å gjøre det, andre velger ikke å gjøre det - hundene har det mer eller mindre vondt uansett (ikke bare sult, men av slag og spark som mange på stedet tildeler dem), og skal de leve godt en uke og så tilbake til sulten igjen når det ikke er "snille turister" der, eller skal de ikke få noe i det hele tatt? Jeg vet ikke... det er vanskelige valg, og vanskelig å vite noe om hva som skjer i hodet på en hund.

Håper du finner på en måte å snakke med de som tar hånd om hunden på, og får sådd noen frø om at dette ikke er så bra... og kanskje de har en onkel på landet eller denslags som vil ha en turkamerat? Har også møtt en rottweiler med eier som er satt inn og mor som passer hund, og det er ingen helt heldig kombinasjon. Jeg var også borti en rottweiler fra et såkalt "utsatt" miljø, og den hadde fått lært inn et par festligheter av sin helgale og narkomane eier og de festlighetene dukket brått og uventet opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir som du sier akela, jeg vet ikke om jeg har samvittighet til å gjøre det, når jeg tenker på at jeg kanskje må slutte å gjøre det en dag. Hva med hunden da? Da vet jeg at den må tilbake til sånn det var (for jeg tviler på at noen som har hund sånn, kommer til å overta treningen dersom de syns det blir bedre). Det beste hadde jo vært om den kom til noen som har interesse for den. Den ser såpass tjukk ut til at jeg vil tippe det er en stund siden den har vært i aktivitet, om den har vært det noen gang, da (blir jo bare antakelser, siden jeg ikke vet mer enn jeg har sett på avstand).

Æsj, vanskelig. Og jeg får vondt av å se den hver gang jeg går forbi, noe jeg gjør flere ganger om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sånt ER veldig trist å se. "Trøsten" er vel at den iallfall er inne, og får være sammen med folkene i familien - i motsetning til noen båndhunder jeg har sett, som aldri går tur, aldri får komme inn, aldri får noen oppmerksomhet eller et lite klapp, og som lever i ti år knapt uten sosial kontakt med noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo vært i en tildels lignende situasjon selv. Og jeg hadde litt dårlig samvittighet når jeg var på ferie, og viste at bikkja sto hjemme og ikke fikk tur. Det jeg da passet på å gjøre var å ikke gå rett ifra tur hver dag + trening, men trappet gradvis ned på aktiviteten. Det så ut som hunden taklet det helt fint, og når jeg nå 5 år senere tenker på alle de turene jeg har gått med han og all treningen jeg har lagt ned i han (jeg ante ikke at jeg kom til å fortsette så lenge da jeg begynte å lufte han), er jeg veldig glad ingen rådet meg til å "ikke gjør det, for det er så synd på hunden hvis du slutter". Nei, gå heller noen små turer et par ganger i uka, bli litt kjent med folka og så kanskje kan du hjelpe hunden mer etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisverdig tanke IW!

I forhold til at hunden ikke blir aktivisert i det hele tatt; kontakt Mattilsynet (Dyrevernsnemnda) slik at de kan ta seg en tur bort og sjekke forholdene og hjelpe vedkommede.

I følge Dyrevernloven så har kjæladyra krav på mat, stell og aktivitet. En hund som ikke aktiviseres på et minimun og blir feit pga det - lider. Og da kan Dyrevernsnemnda enten pålegge eieren å ta tak i det eller i siste instans - å omplassere hunden. Det gjøres relativt ofte.

Jeg har vært med på denne runden flere ganger selv da jeg jobber i Dyrevernsnemnda i mitt distrikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel for all del begynne å lufte den?

60 minutt pr dag ville jo vært litt glede for ham/hun(?) hvertfall.

Om du ikke har mer tid da..Om han går sammen med din Mona,så kan du jo lufte dem begge på likt..så da er det jo ikke noe stress.Det viktigste er jo litt tur..trening trenger du jo ikke styre med sånn sett..

Hunden er sikkert der fordi denne damen ikke vet hva hun skal gjøre med den..

Ikke vet jeg,men det kan jo tenkes at du kunne fått henne inn på tanken om å omplassere den.Ikke dag en liksom,men etter at det er etablert et forhold mellom deg og henne eller noe..

Så hvis du lufter den over en periode og blir litt kjent med den og finner ut hva som bor i den ,så kan du tilby deg og være behjelpelig med omplassering om dette lar seg gjøre mht gemytt osv,og i tillegg friste med at dette får hun noen kroner for..og selfølgelig legge til at hunden trenger mer aktivitet,og at du kan skjønne at det er vanskelig å lufte en så stor hund om en er dårlig til beins..

Du kan jo feks være kontaktpersonen omplasseringen,siden den som har hunden sikkert ikke er helt oppdatert.

Regner med du kunne funnet et nytt hjem til den.

Det blir dumt å ikke gjøre noe for den.Gå dit å fisk litt...så ser du hva du kommer på og hva situasjonen bringer!

Det ville jeg gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første skritt er vel kanskje å plinge på døra og komme i prat med dem? Har jo bare sett hunden på avstand fra gata, og ikke sett annet enn at den er smellfeit. Så ja, akela, den får hvertfall være inne med folkene! Den stod på terrassen i dag også, med døra åpen (andreetasje). Lå der og bare fulgte med på meg mens jeg gikk forbi, jeg hadde ikke med hund.

jaktlykke: Tror du det kan være smart å prøve å si hei og gjøre seg litt kjent, og om ting viser seg å være veldig ille, så kan jeg ringe da?

Inustaff: Jeg TROR det er en tispe.. så jeg vil helst ikke ha dem sammen. Vet det er mye lyd i rottiser, men siden jeg er lite kjent med rasen og Mona ikke har gått sånn dødsbra sammen med andre tisper (de begynner som oftest å bråke mot henne, så svarer hun), er det ganske uaktuelt å gå tur med dem alene hvertfall. Ellers er jeg veldig enig med resten av det du skriver :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja IW - jeg tror det er rette veien å gå... så har du noe konkret og ikke bare synsing. Dersom du finner at dette er for ille så tar du en telefon til Dyrevernsnemnda. De er der for å hjelpe folk; ikke gjøre livet surt.

Jeg har vært med på å hjelpe både alkoholiserte og folk med alvorlige psykiske lidelser med hundene deres i den perioden de har det som verst. Å ta fra dem dyra er ofte en stor belastning, men de er så inni seg selv at de ikke makter å ta seg av andre enn seg selv. Derfor kan vi gå inn og avlaste dem i mellomtiden; for de er jo så glade i dyra sine ikke sant, men klarer ikke alt på en gang! Og de trenger hjelp. Jeg er sikker på at eierne av hunden vil være takknemlig for at noen gidder å bry seg jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...