Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene annens hund?


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Gikk tur her i stad, og kom forbi ett av nabohusene. Der stod en i overkant feit rottis og omtrent klatret ut av den bittelille verandaen i andreetasje som den stod stengt ute på. Den bjeffet hissig ved synet av Mona og gav seg ikke før lenge etter at vi hadde forsvunnet ut av syne.

Jeg snakket med ei jente som bor rett borti her, og hun sa at hunden tilhører sønnen til den ene dama som bor der, men han kan ikke ha hunden pga. han var narkoman/alkoholproblemer. Så den står bare der, og får sjelden tur lenger enn til andre siden av veien for å tisse. Jeg har bodd her i snart 1 mnd og det er første gangen jeg ser hunden. Hun sa at den var sjelden ute og den får ikke noe aktivitet (med mindre en av de to gamle damene som bor der driver og trener inne på stua..).

Finnes det noen måte jeg kan gjøre noe for denne hunden? Trening, tur eller lignende? Jeg er jo vant med å holde Mona, så det fysiske tror jeg ikke blir noe problem. Eller skal jeg bare holde meg unna og se på at den står der og blir tjukkere og tjukkere?

Skrevet

Jeg ringte en gang til politiet pga en lignende sak. Ble sendt videre til et sted som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på nå... (Skal si ifra så fort jeg kommer på det...) Sa ikke navnet mitt når jeg ringte og var helt ok å være anonym. Folkene tok en tur opp å kikket og tok med seg hunden.

----

Edit: Men selvfølgelig, får hunden mat og vann et det lovlig hundehold i Norge..

Jeg ville kanskje prøvd å snakket med "eierne". Kanskje de er dårlige til beins og ikke klarer å gå selv. Kan hende de blir veldig taknemlige for litt turhjelp, og bikkja trenger sikkert ikke mer enn et par tre dager i uka for å få roet seg betraktelig...

Skrevet

Jeg må bare si litt mer i tilfelle førsteposten kom ut som selvgod.

Mener absolutt ikke at jeg er noen sånn supertrener eller noe, men det kunne vært spennende å prøve å trene en annen type hund. Sier de nei og jeg ikke ser noe mer til hunden annet enn at de "lufter" den på terrassen, så må det vel gå an å gjøre noe annet, som du nevner :o

Skrevet

Synes du har gjort en veldig god jobb med Mona, i hvert fall sist jeg så dere.. (for et år siden eller noe....)

At den rotweileren vil ha godt av litt aktivisering er det vel ingen tvil. Stakkaren kommer vel til å snuse seg sliten på ti minutter... :o

Ville prøvd jeg. Hvis du føler du har tid selvsagt... :o Kanskje den og Mona kan bli venner etterhvert å. Blir jo enda mer kosli for den andre hunden, som bare ser andre av sitt slag går forbi...

Skrevet

Da jeg var mindre pleide jeg gå rundt og plinge på dører for å høre om jeg kunne gå tur med hund hvis de hadde. :o De aller fleste var glade for litt hjelp. Jeg hadde også flere 'faste' hunder som jeg pleide ha noen timer om dagen, ikke alle på en gang selvsagt. Du kan jo bare melde deg frivillig uten å si noe negativt om hundeholdet? Hvis du har lyst til å gå tur med den mener jeg?

Skrevet

Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Skrevet
Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Enig! Greit å være velmenende, men samtidig må man huske på hva dette innebærer for dyret på sikt..

Hvis du skal hjelpe til med denne hunden, burde det først og fremst være for hundens del. Ikke for at DU skal utvikle deg selv, liksom. Om du skjønner hva jeg mener :o

Guest Vicky
Skrevet

Jeg tenker at det er veldig lærerikt å trene en annen hund. Men som de ovenfor nevner, tenk deg godt om. Selv har jeg som jobb å trene en Australian Shepherd ved siden av mine to og det krever og vil kreve en del av meg i fremtiden(som er helt greit for min del). Eier har en nakkeskade og kan ikke trene så aktivt. Og vender du hunden til mye trening vil den få bedre kondis og kreve mer også i fremtiden. Da kan man ikke hive fra seg oppgaven fordi man går lei eller ikke har tid lenger.

Men ellers, hvis du også i fremtiden har tid og ork, eller eier vil få det: Tren gjerne! :o

Skrevet
Jeg synes det er på sin plass å si at dersom man skulle "ta til seg" en slik hund, og venne hunden til et høyere aktivitetsnivå, så skal man tenke seg godt om. Hva skjer den dagen du ikke lenger har tid? Skal du da bare la hunden venne tilbake til sitt ensformige liv på verandaen? Er du klar for å gå tur og aktivisere en hund til flere ganger i uken resten av dens liv?

Ja, det er også sant. Hvordan får hunden og eierne det når hunden er vant til masse aktivisering, også må tilbake til sin kjedelige hverdag?

Skrevet

Husker noen jeg møtte, som fortalte at de i en periode hadde passet en "gal" slektnings hund... som aldri hadde opplevd noe annet enn korte turer i bånd, selv om den var stor, og som ikke hadde det særlig ålreit. De ble helt satt ut av å se hvordan hunden blomstret opp, for så å måtte levere den tilbake når eieren var frisk igjen - hunden virket "tristere", og den hang veldig etter dem når de var på besøk. Det var liksom tre uker med frihet og et liv, og så tilbake til fengsel. De prøvde å overtale eier så de fikk overta den, men slemme eieren var "sååå knyttet" til den.

Så for hundens skyld... kanskje du ikke skal gjøre noe nå når du har tid, og så risikere at ting skjer om noen måneder så du ikke har tid eller anledning mer.

Tenk også litt på deg selv, det er trist å bli knyttet til noen annens hund - når du ikke har noe å si over den, og de kan gjøre alt mulig rart av kjipe ting eller ikke gjøre noe.

Skrevet

Jeg tror ikke det skader om du tar med deg hunden på en tur i ny og ne..bare koselig det:)

Skrevet

Jeg syns jo det er litt forskjell på om du tar den med på en luftetur i ny og ne og om du venner den til trening en time hver dag liksom...

Du må nesten finne ut selv hvor mye du har mulighet til å fortsette med fremover hvis du har lyst til å trene den og ikke bare lufte...

Skrevet

Er det ikke bedre å ha det fint en stund enn å aldri ha det fint? Selv om det ville vært vondt å overlate hunden til seg selv igjen når man ikke lenger har tid så kan man jo tenke på hva man har gjort for hunden? Dessuten kommer du vel alltid til å ha muligheten til å gå en halvtimes tur med den en gang imellom, hvis du ikke flytter derfra da.

Men egentlig synes jeg noen burde snakke med eierne her og forklare litt om hvilke behov en hund har. Kanskje de bare trenger en liten oppstrammer før de innser at hunden må omplasseres.

Skrevet

Jeg tror vel heller det er sånn at de ikke er interessert i den, eller rett og slett har muligheten til å ta seg av den. MEN jeg skal ikke spekulere for mye, jeg har aldri sett dem på nært hold. Stod en rulator utenfor der da, og jeg kan ikke helt se for meg at et menneske med rulator skal klare å mosjonere en rottweiler på riktig vis.

Må tenke litt mer på saken før jeg evt. går dit og plinger på døra.

Skrevet

Lykke til, det beste hadde jo vært om du fikk overtalt dem til å finne en bedre løsning innen familien eller så - at noen uten rullator kunne ta hånd om hunden...

Dette med å ha det fint en liten stund... tja. Det blir jo mer et personlig spørsmål, om man har samvittighet til det - for så å forsvinne igjen? Det blir som dem som tar med seg hunder hjem fra Syden... etter å ha fôret dem i en ukes tid. Noen velger å gjøre det, andre velger ikke å gjøre det - hundene har det mer eller mindre vondt uansett (ikke bare sult, men av slag og spark som mange på stedet tildeler dem), og skal de leve godt en uke og så tilbake til sulten igjen når det ikke er "snille turister" der, eller skal de ikke få noe i det hele tatt? Jeg vet ikke... det er vanskelige valg, og vanskelig å vite noe om hva som skjer i hodet på en hund.

Håper du finner på en måte å snakke med de som tar hånd om hunden på, og får sådd noen frø om at dette ikke er så bra... og kanskje de har en onkel på landet eller denslags som vil ha en turkamerat? Har også møtt en rottweiler med eier som er satt inn og mor som passer hund, og det er ingen helt heldig kombinasjon. Jeg var også borti en rottweiler fra et såkalt "utsatt" miljø, og den hadde fått lært inn et par festligheter av sin helgale og narkomane eier og de festlighetene dukket brått og uventet opp.

Skrevet

Ja, det blir som du sier akela, jeg vet ikke om jeg har samvittighet til å gjøre det, når jeg tenker på at jeg kanskje må slutte å gjøre det en dag. Hva med hunden da? Da vet jeg at den må tilbake til sånn det var (for jeg tviler på at noen som har hund sånn, kommer til å overta treningen dersom de syns det blir bedre). Det beste hadde jo vært om den kom til noen som har interesse for den. Den ser såpass tjukk ut til at jeg vil tippe det er en stund siden den har vært i aktivitet, om den har vært det noen gang, da (blir jo bare antakelser, siden jeg ikke vet mer enn jeg har sett på avstand).

Æsj, vanskelig. Og jeg får vondt av å se den hver gang jeg går forbi, noe jeg gjør flere ganger om dagen.

Skrevet

Ja, sånt ER veldig trist å se. "Trøsten" er vel at den iallfall er inne, og får være sammen med folkene i familien - i motsetning til noen båndhunder jeg har sett, som aldri går tur, aldri får komme inn, aldri får noen oppmerksomhet eller et lite klapp, og som lever i ti år knapt uten sosial kontakt med noen.

Skrevet

Jeg har jo vært i en tildels lignende situasjon selv. Og jeg hadde litt dårlig samvittighet når jeg var på ferie, og viste at bikkja sto hjemme og ikke fikk tur. Det jeg da passet på å gjøre var å ikke gå rett ifra tur hver dag + trening, men trappet gradvis ned på aktiviteten. Det så ut som hunden taklet det helt fint, og når jeg nå 5 år senere tenker på alle de turene jeg har gått med han og all treningen jeg har lagt ned i han (jeg ante ikke at jeg kom til å fortsette så lenge da jeg begynte å lufte han), er jeg veldig glad ingen rådet meg til å "ikke gjør det, for det er så synd på hunden hvis du slutter". Nei, gå heller noen små turer et par ganger i uka, bli litt kjent med folka og så kanskje kan du hjelpe hunden mer etterhvert :)

Skrevet

Prisverdig tanke IW!

I forhold til at hunden ikke blir aktivisert i det hele tatt; kontakt Mattilsynet (Dyrevernsnemnda) slik at de kan ta seg en tur bort og sjekke forholdene og hjelpe vedkommede.

I følge Dyrevernloven så har kjæladyra krav på mat, stell og aktivitet. En hund som ikke aktiviseres på et minimun og blir feit pga det - lider. Og da kan Dyrevernsnemnda enten pålegge eieren å ta tak i det eller i siste instans - å omplassere hunden. Det gjøres relativt ofte.

Jeg har vært med på denne runden flere ganger selv da jeg jobber i Dyrevernsnemnda i mitt distrikt.

Skrevet

Kan vel for all del begynne å lufte den?

60 minutt pr dag ville jo vært litt glede for ham/hun(?) hvertfall.

Om du ikke har mer tid da..Om han går sammen med din Mona,så kan du jo lufte dem begge på likt..så da er det jo ikke noe stress.Det viktigste er jo litt tur..trening trenger du jo ikke styre med sånn sett..

Hunden er sikkert der fordi denne damen ikke vet hva hun skal gjøre med den..

Ikke vet jeg,men det kan jo tenkes at du kunne fått henne inn på tanken om å omplassere den.Ikke dag en liksom,men etter at det er etablert et forhold mellom deg og henne eller noe..

Så hvis du lufter den over en periode og blir litt kjent med den og finner ut hva som bor i den ,så kan du tilby deg og være behjelpelig med omplassering om dette lar seg gjøre mht gemytt osv,og i tillegg friste med at dette får hun noen kroner for..og selfølgelig legge til at hunden trenger mer aktivitet,og at du kan skjønne at det er vanskelig å lufte en så stor hund om en er dårlig til beins..

Du kan jo feks være kontaktpersonen omplasseringen,siden den som har hunden sikkert ikke er helt oppdatert.

Regner med du kunne funnet et nytt hjem til den.

Det blir dumt å ikke gjøre noe for den.Gå dit å fisk litt...så ser du hva du kommer på og hva situasjonen bringer!

Det ville jeg gjort!

Skrevet

Første skritt er vel kanskje å plinge på døra og komme i prat med dem? Har jo bare sett hunden på avstand fra gata, og ikke sett annet enn at den er smellfeit. Så ja, akela, den får hvertfall være inne med folkene! Den stod på terrassen i dag også, med døra åpen (andreetasje). Lå der og bare fulgte med på meg mens jeg gikk forbi, jeg hadde ikke med hund.

jaktlykke: Tror du det kan være smart å prøve å si hei og gjøre seg litt kjent, og om ting viser seg å være veldig ille, så kan jeg ringe da?

Inustaff: Jeg TROR det er en tispe.. så jeg vil helst ikke ha dem sammen. Vet det er mye lyd i rottiser, men siden jeg er lite kjent med rasen og Mona ikke har gått sånn dødsbra sammen med andre tisper (de begynner som oftest å bråke mot henne, så svarer hun), er det ganske uaktuelt å gå tur med dem alene hvertfall. Ellers er jeg veldig enig med resten av det du skriver :)

Skrevet

Ja IW - jeg tror det er rette veien å gå... så har du noe konkret og ikke bare synsing. Dersom du finner at dette er for ille så tar du en telefon til Dyrevernsnemnda. De er der for å hjelpe folk; ikke gjøre livet surt.

Jeg har vært med på å hjelpe både alkoholiserte og folk med alvorlige psykiske lidelser med hundene deres i den perioden de har det som verst. Å ta fra dem dyra er ofte en stor belastning, men de er så inni seg selv at de ikke makter å ta seg av andre enn seg selv. Derfor kan vi gå inn og avlaste dem i mellomtiden; for de er jo så glade i dyra sine ikke sant, men klarer ikke alt på en gang! Og de trenger hjelp. Jeg er sikker på at eierne av hunden vil være takknemlig for at noen gidder å bry seg jeg!

Skrevet

Hva skal jeg si om jeg går dit?

"Hei, jeg så dere hadde en hund på terrassen og lurte på om jeg kunne få hilse på?" :unsure:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...