Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er folk så frekke?


~katrine~

Recommended Posts

hver eneste gang jeg går tur med Eija får jeg høre stygge ting:

en liten oppsummering;

-gremling

-rotte

-katt

-hot dog

-marsvin

-utstoppet jungeldyr

-hybelkanin

er det virkelig nødvendig å kalle andres hunder ting?? :o

de mener jo sikkert ikke noe vondt med det,men de kan da gå forbi uten å si noe!?

dette er folk jeg ikke kjenner.. :shocked:

blir jo litt lei meg når folk kommenterer på denne måten,hver eneste dag..får litt sånn "dumbo-feeling" :o

flere med småhunder som får høre det!? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Jeg hadde Boston Terrier fra 1989 til 2004 og tro meg at jeg fikk høre mye rart, på den tiden var ikke Boston Terrier så "kjent" og jeg hørte alt fra Gremlins til Ørkenrotte.

La det gå inn i det ene øret og ut gjennom det andre, slike mensker er ikke verdt å bry seg om engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor folk kaller andre hunder enn de de eier for rare ting ,det er unødvendig.

Men hvis det er ens egen hund så skjønner jeg det,det er egentlig bare kjælenavn i bunn og grunn.

ja,jeg kaller Eija for "rotta selv" :rolleyes: hun høre ut som ei når hun løper :Laugh:

men uansett så er det jo ikke moro å høre andre (folk jeg ikke kjenner engang) kalle henne både det ene og det andre.. :o

skjønner ikke hva de tenker med.. :o

kanskje jeg skal begynne å kalle de tilbake..? logik.png:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, som småhundeier får du høre mye rart. For ikke å snakke om alle de voksne mennene som begynner å bjeffe eller mjaue når de ser hunden(e). Men du blir jo vant til det, og selv om noen kommentarer kan være litt unødvendige, så er det meste ikke vondt ment. De fleste kommentarene er bare utslag av dårlig fantasi og elendig humor, ofte kombinert med litt alkohol. For vår del går kommentarene mest på "vaskemopper", "vrengte polvotter" og "hybelkaniner". Men har også fått høre f.eks "mini-isbjørn" og "isbjørnunger", og det er jo litt søtt :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg har ikke hørt så mye frekt. De fleste smiler bare og ler når de ser den lille rotta mi komme tuslende. Noen dager er hun veldig glad i folk og andre dager ser hun dem såvidt virker det som, og de dagene hun syns folk er stas så ser hun vel bra lur ut med tunga på tørk mens hun "drar" meg etter seg. :rolleyes: Eneste jeg kommer på er folk som bare må si "Stakkars!"

.. "Stakkars" ?!

Det er ikke mye synd i hunden min akkurat... Hvor er det "stakkars" mest hen liksom?? DET reagerer jeg på :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen sjenerer bikkja di, kan du jo spørre høflig: Si meg, har du sett deg i speilet i det siste?

Hahaha! Hvorfor har jeg ikke brukt den før?! :o

Men ja, jeg kjenner meg igjen.. Jeg har til og med venner som kaller hundene, spesielt minste, mye rart... Er bare å lukke ørene. Men var på hundetreff i oslo en gang, og gikk i en park. Rikke (phalène) gikk såå pent i båndet og bare oppførte seg eksemplarisk. Og en dame og en mann med et barn gikk bak meg, pekte på Rikke og så sa hun "de der er så vemmelige altså"! Angrer fortsatt på at jeg ikke snudde meg, pekte på ungen dems å sa det samme tilbake. :o Er ikke så veldig begeistra for unger jeg, så da hadde det vel vært greit å si det tilbake da?!

Nei sånne folk veit bare ikke hva slags herlige skapninger de går glipp av. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt alt muuulig rart. Men en gang var det en søppeltømmer som sa høyt til kollegene sine: "hahaha det der er jo en slik man kan moppe gulvet sitt med!"

Jeg snudde meg og ga ham et killer blikk og da ble latteren mer kremting fra hans side... :o

Bryr meg fint lite om hva andre må synes om hundene mine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naah en gremilin jo. Næmen har du kjøpt deg mopp du da <_< Hehe ja lista vokser hver dag.

En dag her var vi på gjenomgang i en stor butikk (jeg hadde Theo på armen) da en dame gikk forbi, kikka på oss og snudde seg da vi var forbi , næiMEN "herregud lever den". Trodde du hadde kjøpt deg en sånn derre kosebamse jeg :o

Hehe kan jo ikke annet enn å le, joda den lever :rolleyes: Heldigvis er det jo ikke vondt ment noen av kommentarene jeg har fått. Etterpå er det jo kos og godord om tassen dersom man bare møter personer og kommentarer på en åpen og vennlig måte. Og Theo elsker oppmerksomhet, all oppmerksomhet er god oppmerksomhet :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av de navnene syns jeg var utrolig frekke, for eksempel utstoppet jungeldyr. Fatter ikke hvorfor folk sier sånt. Selv har jeg ikke hørt verre ting enn at Kaizer er en liten rotte jeg kan putte i lomma, og at en del folk i byen har seg stygt på ham, og det driter jeg en lang i. Men hot dog og hybelkanin? Da hadde jeg blitt skikkelig sinna rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler headsett med musikk på full guffe. :o Hører veldig lite sånt om valpen min, ikke før jeg har begynt å prate med folk da, og da er det litt greit. Hun ser jo ikke akkurat heeeeeeelt normal ut. Mest fornærmende jeg har hørt må vel være "er det derre sånn derre veskehund?" Hvorpå jeg svarte "nei, hun har fire bein for å gå på dem"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naah en gremilin jo. Næmen har du kjøpt deg mopp du da <_< Hehe ja lista vokser hver dag.

En dag her var vi på gjenomgang i en stor butikk (jeg hadde Theo på armen) da en dame gikk forbi, kikka på oss og snudde seg da vi var forbi , næiMEN "herregud lever den". Trodde du hadde kjøpt deg en sånn derre kosebamse jeg :o

Hehe kan jo ikke annet enn å le, joda den lever :rolleyes: Heldigvis er det jo ikke vondt ment noen av kommentarene jeg har fått. Etterpå er det jo kos og godord om tassen dersom man bare møter personer og kommentarer på en åpen og vennlig måte. Og Theo elsker oppmerksomhet, all oppmerksomhet er god oppmerksomhet :o

Måtte bare kommentere, du har samme rase som Peico sin lekekamerat er jo!

Morsom liten hund, og Bounty er så tøff!

Stor hund i liten forpakning!

Rasen var ny for meg helt til vi møtte på Bounty!

Ellers får jeg også høre mye rart.

Spesielt da jeg hadde liten hund. "hva skal du med det der" hørte vi ofte.

Peico får bare bjeffing og "hei terrier" etter seg, og at han ligner på Alf.

Men jeg tar det bare med et smil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som forhenværende bedlingtoneier, fikk vi stort sett et: "Bææææ", når vi gikk forbi ungdomsgjenger. Det var til å leve med. :o Når småunger sa til mamman sin: "Se der er bæ bæ lille lam", var det igrunnen bare søtt. Men, den gangen jeg hadde en femåring i den ene hånden og Bimbo i den andre og ei ungjente ropte til venninnene sine: Det er den styggeste bikkja jeg har sett!" og min femåring bøyde hodet mens tårene trillet, da kom løvinnen fram i meg og jeg svarte (ikke så veldig høflig): "Du er ikke akkurat noen blomst du heller, da." Det er jo ikke hunden som blir såret, men det tror jeg ikke disse "festlige" menneskene tenker på.

Med prinsessa opplever vi lite sånt. Hun har vel et ytre som tiltaler folk på en annen måte. Det hender at noen bjeffer til henne, men da ber jeg dem skarpt om å ikke erte henne. Vi driver jo en evig prossess for å få henne til å like, tja iallfall være overbærende med, mennesker hun møter på sin vei og da må jeg gjøre mitt for å unngå at hun opplever mennesker som uforutsigbare eller skumle.

Men, jeg forstår veldig godt at man kan bli såret av ekle kommentarer om sin hund, selvom den som sier dem, nok bare prøver å være morsom. Prøv å hev dere over det, for dere vet jo at dere har verdens herligste hund uansett, ikke sant? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter tydeligvis mindre med sånt enn andre. Det jeg må er å forsvare Spike, fortelle at han ikke er en veskehund. Det er tydeligvis vanskelig å skjønne. Har jeg sekk på ryggen i marka er det jo for å ha han i når han ikke orker å gå lenger, det er jo ikke mulig å ha med seg niste og kakao/kaffe. Og bærer jeg han inn på toget er det jo fordi han ikke kan gå, ikke fordi jeg ikke vil at han skal komme seg trygt på toget.(Gjør ikke dette så mye lengre, mer da han var liten) Og jeg får ofte forespørsel fra unge jenter om hva en sånn koster, og om de er vanskelige å ha i hus. Det er tydeligvis mange som kunne tenke seg en sånn en som veskehund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...