Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv


Recommended Posts

Jeg vurderer å gå til anskaffelse av en munnkurv til Tinka, for hennes egen helses skyld. :rolleyes:

Når man er matvrak deluxe er det mye dritt man kan spore opp på tur... To uker gamle matpakker, tuber, emballasje det har vært mat i... - alt sklir rett ned.

Men siden jeg ikke kan noenting som helst om munnkurver, har jeg et par spørsmål. Hvor mye koster en god munnkurv? Kan hun få til å spise godbiter med munnkurven på? Hvordan skal en munnkurv sitte, altså - hvordan veit jeg at munnkurven sitter som den skal på henne?

En annen effekt jeg selvsagt kan håpe på er at ikke alle vil stoppe og hilse på henne... Bikkjer som går i munnkurv er sikkert farlige, veit dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å gå til anskaffelse av en munnkurv til Tinka, for hennes egen helses skyld. :rolleyes:

Når man er matvrak deluxe er det mye dritt man kan spore opp på tur... To uker gamle matpakker, tuber, emballasje det har vært mat i... - alt sklir rett ned.

Men siden jeg ikke kan noenting som helst om munnkurver, har jeg et par spørsmål. Hvor mye koster en god munnkurv? Kan hun få til å spise godbiter med munnkurven på? Hvordan skal en munnkurv sitte, altså - hvordan veit jeg at munnkurven sitter som den skal på henne?

En annen effekt jeg selvsagt kan håpe på er at ikke alle vil stoppe og hilse på henne... Bikkjer som går i munnkurv er sikkert farlige, veit dere.

Jeg anbefaler deg å kjøpe en lett, myk og "behagelig" munnkurv beregnet på løpshunder - gjerne av plast. Gjennom den kan hunden uten problemer drikke, åpne munnen nok til å pese masse - og om nødvendig spy - uten å sette livet til. De koster i ca 50 kroner i innkjøp og varer i en evighet... Den mest oppfinnsomme hestebæsjspiseren min fikk sin munnkurv "bekledt" med foten av en tynn strømpebukse - for hun fant ut at hvis hun presset munnkurven ned mot godsakene så kom de inni og hun kunne glefse i seg - men det fungerer også ypperlig... Drikking og pusting går uten problemer likevel!

http://www.jansgifts.co.uk/list.php?type_id=113

(Munnkurver er også ypperlige alternativer til krager etc for hunder som har skadet seg og ikke skal slikke på sår eller fjerne sting på egen hånd...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å gå til anskaffelse av en munnkurv til Tinka, for hennes egen helses skyld. :rolleyes:

Når man er matvrak deluxe er det mye dritt man kan spore opp på tur... To uker gamle matpakker, tuber, emballasje det har vært mat i... - alt sklir rett ned.

Men siden jeg ikke kan noenting som helst om munnkurver, har jeg et par spørsmål. Hvor mye koster en god munnkurv? Kan hun få til å spise godbiter med munnkurven på? Hvordan skal en munnkurv sitte, altså - hvordan veit jeg at munnkurven sitter som den skal på henne?

En annen effekt jeg selvsagt kan håpe på er at ikke alle vil stoppe og hilse på henne... Bikkjer som går i munnkurv er sikkert farlige, veit dere.

Kanskje du heller skal lære hunden din at hun ikke får spise slike ting?? Lær hunden "la være" eller lignende.

Hvis du ikke vil at folk skal hilse, så sier du bare 'nei'. Ikke værre :ahappy:

Men for å svare på det du spurte om. Den skal være stor nok til at hunden har mulighet til å åpne munnen og pese. Den skal ikke sitte så langt opp på neseeryggen at den irriterer øynene. Ei heller så grunn at den presser mot snuten på hunden. Så bør den ikke sitte på så lenge av gangen.

Jeg kjøpte en på brukshunden i Oslo til rundt 300 kr. Av merke "Dingo" hvis jeg ikke husker helt feil. Helt ordinær, med filt på innsiden og reim som går bak ørene. Ser de kommer med en reim som går mellom øynene på hunden, over skallen og til reima som går bak ørene. Jeg ser ikke helt hensikten annet enn at den må irritere noe veldig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du heller skal lære hunden din at hun ikke får spise slike ting?? Lær hunden "la være" eller lignende.

Hvis du ikke vil at folk skal hilse, så sier du bare 'nei'. Ikke værre ;)

"Nei" til folk sier jeg regelmessig, og jeg har stort sett gitt opp å være høflig til folk som hilser allikevel.

Å lære henne at hun ikke får spise slike ting hørtes ut som en veldig god idé, lurer på hvorfor i alle dager jeg ikke har tenkt på det før? :ahappy: Sånn til info: Nei, jeg får ikke til å lære henne å ikke stjele mat, men hun har heldigvis begynt å gi det fra seg på kommando under de fleste omstendigheter. Og nei, det er nok ikke bare å lære henne sånt, hun har en matlyst jeg ikke får til å beskrive med ord.

Men sånn ellers; Takk for raske svar, nå veit jeg litt mer hva jeg skal se etter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg får ikke til å lære henne å ikke stjele mat, men hun har heldigvis begynt å gi det fra seg på kommando under de fleste omstendigheter. Og nei, det er nok ikke bare å lære henne sånt, hun har en matlyst jeg ikke får til å beskrive med ord.

Joda, det får du til. Er bare en treningssak :ahappy: Monsteret mitt er også et matvrak fra en annen verden og før åt han alt han kom over. Ikke bare mat.. hehe. Men man må selvsagt ha øyne i nakken og vøre føre var. At du får henne til å gi det fra seg er jo en start :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skal reise fra Oslo S i påsketrafikken ol, bruker jeg denne:

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BR044_var

Vi bare tok den på i det vi kom inn på stasjonen, uten noe om og men. Hun prøver ikke å ta den av, eller noe, men foretrekker helt klart å gå uten. Ville aldri brukt den over et lengre tidsrom, eller på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestilt en "Plastic Muzzle One size Fits Greyhound" fra Jans greyhounds. De kan visstnok justeres så jeg regner med at den passer, (den var heller ikke så dyr at det er noe stress). Jeg har ikke fått den enda, jeg venter den i postkassa i morgen faktisk :ahappy:

Til mitt bruk, (som blir det samme som ditt bruk Westminister) så foretrekker jeg denne typen "Wire" (hva heter det på norsk..) munnkurv. Det er varmt nå på sommeren og det er kjekt om Sophus kan drikke med munnkurven på, men ikke spise selvfølgelig.. De eneste jeg har funnet i Norge i tilsvarende design var laget av metall, og så heller skumle ut.. De var også mye dyrere.

Ang det å trene bort uønsket spising, så er det lettere sagt enn gjort. Min hund må leve på en meget streng diett, han kan kun spise diettfôret sitt, tørrfisk og små biter struts. Han er til tider veldig matlei, forståelig nok, og leter opp "ulovelig" mat overalt. Han er en bortskjemt hund, som før dietten var vant til å få variert og eksklusiv mat, de tider er over, og han støvsuger opp hver minste smule "ulovelig" mat han kan få tak i på tur. Jeg rekker ikke engang å tenke på å ta maten ut av munnen hans før det er vekk, til tross for at jeg har utviklet øyne i nakken og kattereflekser. Jeg kan forøvrig ta all mulig mat ut av munnen hans bare jeg er rask nok, dessverre er ikke mine katterflekser noen match mot hans støvsugerevner..:glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av alle hunder i verden ville jeg blitt meget, meget, MEGET overasket om noen som helst klarte å lære Tinka akkurat det. Ikke bare er hun labrador, men hun har en motor for mat som er utrolig. Å la godbiter ligge er en ting, men å passe på slik at hun hele tiden ikke finner noe i grøfter, det er en jobb jeg er glad jeg ikke har hvertfall. :)

Lett å si at "det får du til" når man hverken aldri har møtt hunden eller faktisk eier den selv og er den som skal gjøre det. Selfølgelig kan man prøve, men det trur jeg også hun har gjort?

Til saken. ;) . Jeg ser for meg at en av de tøymunnkurvene er mest behagelig, men det hindrer henne kandkje ikke i å spise? Er det en slik som er tettet forran du ser etter?

noe sånnt tenkte jeg på: http://magasi.net/catalog/images/munnkurvdes.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Når vi skal reise fra Oslo S i påsketrafikken ol, bruker jeg denne:

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BR044_var

Vi bare tok den på i det vi kom inn på stasjonen, uten noe om og men. Hun prøver ikke å ta den av, eller noe, men foretrekker helt klart å gå uten. Ville aldri brukt den over et lengre tidsrom, eller på tur.

Anbefales ikke over lengre tid da hunden ikke har mulighet til å pese eller få i seg vann. Om den klarer det med den på så er den for stor.

Her er en i plast fra Sverige. Nettbutikken har ingen problemer med å levere til Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare få skyte inn, som buhundjenta, at Tinka er helt ekstrem når det kommer til mat. Jeg fikk erfare det selv på Hamar i fjor. Så Ingvild, jeg synes ikke munnkurv høres ut som noen dårlig ide for henne med tanke på "problemene" duvil ha litt hjelp til å løse. Jeg husker at Tinka "koblet totalt ut" da hun så vaffelen min i hånda mi på vikingskipet :) Det er godt hun er glad i mat. Min hund vil helst ikke spise annet enn leverpostei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen effekt jeg selvsagt kan håpe på er at ikke alle vil stoppe og hilse på henne... Bikkjer som går i munnkurv er sikkert farlige, veit dere.

Si hun har meget smittsom kennelhoste, da løper folk & hunder i alle retninger fra deg... ;)

kan ikke skjønne det... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si hun har meget smittsom kennelhoste, da løper folk & hunder i alle retninger fra deg... :)

kan ikke skjønne det... :D

Det er forresten ikke alltid nei, her da hun hadde kennelhoste, oog jeg sa det tydelig til dem også kom det folk med hunder som skulle hilse :rolleyes:

Tilbake til topic; men jeg vil anbefale en slik munnkurs av plastik, slik hunden både får pese og drikke, men ikke kan spise :D Vet en som hadde det til en holing av en labbis da de hadde selskap :D Vet desverre ikke hvor de kjøpte den, men kan gi beskjed hvis jeg finner det ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir like imponert hver gang noen her på Hundesonen forteller andre hvor lett de kan trene hundene sine, og at alt er mulig uten å ha sett hunden.

Det er ingenting som er så lett som å trene andres bikkjer :) Det er like enkelt som å oppdra andres unger det.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha sett Tinkas desperate forsøk på å sluke en prøvepose med fòr (sånn uten å bry seg med å åpne den på noen måte forøvrig) så må jeg få legge til at alle som klarer å lære den hunden å ligge unna noe spiselig skal få en premie av meg. Jeg har aldri sett makan til glupsk hund og jeg har hatt et matvrak av en retrieverblanding som gikk på slankekur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å unngå en til operasjon for å få ut en kaviartube e.l så er det kanskje ikke så dumt å prøve munnkurv. Støtter deg på den. Dere som har møtt Tinka skjønner hvorfor Ingvild tyr til munkurv som en løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...