Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer å gå til anskaffelse av en munnkurv til Tinka, for hennes egen helses skyld. :rolleyes:

Når man er matvrak deluxe er det mye dritt man kan spore opp på tur... To uker gamle matpakker, tuber, emballasje det har vært mat i... - alt sklir rett ned.

Men siden jeg ikke kan noenting som helst om munnkurver, har jeg et par spørsmål. Hvor mye koster en god munnkurv? Kan hun få til å spise godbiter med munnkurven på? Hvordan skal en munnkurv sitte, altså - hvordan veit jeg at munnkurven sitter som den skal på henne?

En annen effekt jeg selvsagt kan håpe på er at ikke alle vil stoppe og hilse på henne... Bikkjer som går i munnkurv er sikkert farlige, veit dere.

Skrevet
Jeg vurderer å gå til anskaffelse av en munnkurv til Tinka, for hennes egen helses skyld. :rolleyes:

Når man er matvrak deluxe er det mye dritt man kan spore opp på tur... To uker gamle matpakker, tuber, emballasje det har vært mat i... - alt sklir rett ned.

Men siden jeg ikke kan noenting som helst om munnkurver, har jeg et par spørsmål. Hvor mye koster en god munnkurv? Kan hun få til å spise godbiter med munnkurven på? Hvordan skal en munnkurv sitte, altså - hvordan veit jeg at munnkurven sitter som den skal på henne?

En annen effekt jeg selvsagt kan håpe på er at ikke alle vil stoppe og hilse på henne... Bikkjer som går i munnkurv er sikkert farlige, veit dere.

Jeg anbefaler deg å kjøpe en lett, myk og "behagelig" munnkurv beregnet på løpshunder - gjerne av plast. Gjennom den kan hunden uten problemer drikke, åpne munnen nok til å pese masse - og om nødvendig spy - uten å sette livet til. De koster i ca 50 kroner i innkjøp og varer i en evighet... Den mest oppfinnsomme hestebæsjspiseren min fikk sin munnkurv "bekledt" med foten av en tynn strømpebukse - for hun fant ut at hvis hun presset munnkurven ned mot godsakene så kom de inni og hun kunne glefse i seg - men det fungerer også ypperlig... Drikking og pusting går uten problemer likevel!

http://www.jansgifts.co.uk/list.php?type_id=113

(Munnkurver er også ypperlige alternativer til krager etc for hunder som har skadet seg og ikke skal slikke på sår eller fjerne sting på egen hånd...)

Skrevet
Jeg vurderer å gå til anskaffelse av en munnkurv til Tinka, for hennes egen helses skyld. :rolleyes:

Når man er matvrak deluxe er det mye dritt man kan spore opp på tur... To uker gamle matpakker, tuber, emballasje det har vært mat i... - alt sklir rett ned.

Men siden jeg ikke kan noenting som helst om munnkurver, har jeg et par spørsmål. Hvor mye koster en god munnkurv? Kan hun få til å spise godbiter med munnkurven på? Hvordan skal en munnkurv sitte, altså - hvordan veit jeg at munnkurven sitter som den skal på henne?

En annen effekt jeg selvsagt kan håpe på er at ikke alle vil stoppe og hilse på henne... Bikkjer som går i munnkurv er sikkert farlige, veit dere.

Kanskje du heller skal lære hunden din at hun ikke får spise slike ting?? Lær hunden "la være" eller lignende.

Hvis du ikke vil at folk skal hilse, så sier du bare 'nei'. Ikke værre :ahappy:

Men for å svare på det du spurte om. Den skal være stor nok til at hunden har mulighet til å åpne munnen og pese. Den skal ikke sitte så langt opp på neseeryggen at den irriterer øynene. Ei heller så grunn at den presser mot snuten på hunden. Så bør den ikke sitte på så lenge av gangen.

Jeg kjøpte en på brukshunden i Oslo til rundt 300 kr. Av merke "Dingo" hvis jeg ikke husker helt feil. Helt ordinær, med filt på innsiden og reim som går bak ørene. Ser de kommer med en reim som går mellom øynene på hunden, over skallen og til reima som går bak ørene. Jeg ser ikke helt hensikten annet enn at den må irritere noe veldig..

Skrevet
Kanskje du heller skal lære hunden din at hun ikke får spise slike ting?? Lær hunden "la være" eller lignende.

Hvis du ikke vil at folk skal hilse, så sier du bare 'nei'. Ikke værre ;)

"Nei" til folk sier jeg regelmessig, og jeg har stort sett gitt opp å være høflig til folk som hilser allikevel.

Å lære henne at hun ikke får spise slike ting hørtes ut som en veldig god idé, lurer på hvorfor i alle dager jeg ikke har tenkt på det før? :ahappy: Sånn til info: Nei, jeg får ikke til å lære henne å ikke stjele mat, men hun har heldigvis begynt å gi det fra seg på kommando under de fleste omstendigheter. Og nei, det er nok ikke bare å lære henne sånt, hun har en matlyst jeg ikke får til å beskrive med ord.

Men sånn ellers; Takk for raske svar, nå veit jeg litt mer hva jeg skal se etter. :)

Skrevet
Nei, jeg får ikke til å lære henne å ikke stjele mat, men hun har heldigvis begynt å gi det fra seg på kommando under de fleste omstendigheter. Og nei, det er nok ikke bare å lære henne sånt, hun har en matlyst jeg ikke får til å beskrive med ord.

Joda, det får du til. Er bare en treningssak :ahappy: Monsteret mitt er også et matvrak fra en annen verden og før åt han alt han kom over. Ikke bare mat.. hehe. Men man må selvsagt ha øyne i nakken og vøre føre var. At du får henne til å gi det fra seg er jo en start :)

Skrevet

Jeg har bestilt en "Plastic Muzzle One size Fits Greyhound" fra Jans greyhounds. De kan visstnok justeres så jeg regner med at den passer, (den var heller ikke så dyr at det er noe stress). Jeg har ikke fått den enda, jeg venter den i postkassa i morgen faktisk :ahappy:

Til mitt bruk, (som blir det samme som ditt bruk Westminister) så foretrekker jeg denne typen "Wire" (hva heter det på norsk..) munnkurv. Det er varmt nå på sommeren og det er kjekt om Sophus kan drikke med munnkurven på, men ikke spise selvfølgelig.. De eneste jeg har funnet i Norge i tilsvarende design var laget av metall, og så heller skumle ut.. De var også mye dyrere.

Ang det å trene bort uønsket spising, så er det lettere sagt enn gjort. Min hund må leve på en meget streng diett, han kan kun spise diettfôret sitt, tørrfisk og små biter struts. Han er til tider veldig matlei, forståelig nok, og leter opp "ulovelig" mat overalt. Han er en bortskjemt hund, som før dietten var vant til å få variert og eksklusiv mat, de tider er over, og han støvsuger opp hver minste smule "ulovelig" mat han kan få tak i på tur. Jeg rekker ikke engang å tenke på å ta maten ut av munnen hans før det er vekk, til tross for at jeg har utviklet øyne i nakken og kattereflekser. Jeg kan forøvrig ta all mulig mat ut av munnen hans bare jeg er rask nok, dessverre er ikke mine katterflekser noen match mot hans støvsugerevner..:glare:

Skrevet

Er det ikke mye enklere og bedre å faktisk lære hunden at den ikke har lov til å spise ting fra bakken, enn å gå rundt med munnkurv hele turen?

Skrevet

Av alle hunder i verden ville jeg blitt meget, meget, MEGET overasket om noen som helst klarte å lære Tinka akkurat det. Ikke bare er hun labrador, men hun har en motor for mat som er utrolig. Å la godbiter ligge er en ting, men å passe på slik at hun hele tiden ikke finner noe i grøfter, det er en jobb jeg er glad jeg ikke har hvertfall. :)

Lett å si at "det får du til" når man hverken aldri har møtt hunden eller faktisk eier den selv og er den som skal gjøre det. Selfølgelig kan man prøve, men det trur jeg også hun har gjort?

Til saken. ;) . Jeg ser for meg at en av de tøymunnkurvene er mest behagelig, men det hindrer henne kandkje ikke i å spise? Er det en slik som er tettet forran du ser etter?

noe sånnt tenkte jeg på: http://magasi.net/catalog/images/munnkurvdes.jpg

Guest Jonna
Skrevet
Når vi skal reise fra Oslo S i påsketrafikken ol, bruker jeg denne:

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BR044_var

Vi bare tok den på i det vi kom inn på stasjonen, uten noe om og men. Hun prøver ikke å ta den av, eller noe, men foretrekker helt klart å gå uten. Ville aldri brukt den over et lengre tidsrom, eller på tur.

Anbefales ikke over lengre tid da hunden ikke har mulighet til å pese eller få i seg vann. Om den klarer det med den på så er den for stor.

Her er en i plast fra Sverige. Nettbutikken har ingen problemer med å levere til Norge.

Skrevet

Jeg må bare få skyte inn, som buhundjenta, at Tinka er helt ekstrem når det kommer til mat. Jeg fikk erfare det selv på Hamar i fjor. Så Ingvild, jeg synes ikke munnkurv høres ut som noen dårlig ide for henne med tanke på "problemene" duvil ha litt hjelp til å løse. Jeg husker at Tinka "koblet totalt ut" da hun så vaffelen min i hånda mi på vikingskipet :) Det er godt hun er glad i mat. Min hund vil helst ikke spise annet enn leverpostei.

Skrevet
En annen effekt jeg selvsagt kan håpe på er at ikke alle vil stoppe og hilse på henne... Bikkjer som går i munnkurv er sikkert farlige, veit dere.

Si hun har meget smittsom kennelhoste, da løper folk & hunder i alle retninger fra deg... ;)

kan ikke skjønne det... :)

Skrevet
Si hun har meget smittsom kennelhoste, da løper folk & hunder i alle retninger fra deg... :)

kan ikke skjønne det... :D

Det er forresten ikke alltid nei, her da hun hadde kennelhoste, oog jeg sa det tydelig til dem også kom det folk med hunder som skulle hilse :rolleyes:

Tilbake til topic; men jeg vil anbefale en slik munnkurs av plastik, slik hunden både får pese og drikke, men ikke kan spise :D Vet en som hadde det til en holing av en labbis da de hadde selskap :D Vet desverre ikke hvor de kjøpte den, men kan gi beskjed hvis jeg finner det ut :P

Skrevet

Jeg blir like imponert hver gang noen her på Hundesonen forteller andre hvor lett de kan trene hundene sine, og at alt er mulig uten å ha sett hunden.

Skrevet
Jeg blir like imponert hver gang noen her på Hundesonen forteller andre hvor lett de kan trene hundene sine, og at alt er mulig uten å ha sett hunden.

Det er ingenting som er så lett som å trene andres bikkjer :) Det er like enkelt som å oppdra andres unger det.. hehe

Skrevet

Etter å ha sett Tinkas desperate forsøk på å sluke en prøvepose med fòr (sånn uten å bry seg med å åpne den på noen måte forøvrig) så må jeg få legge til at alle som klarer å lære den hunden å ligge unna noe spiselig skal få en premie av meg. Jeg har aldri sett makan til glupsk hund og jeg har hatt et matvrak av en retrieverblanding som gikk på slankekur...

Skrevet

For å unngå en til operasjon for å få ut en kaviartube e.l så er det kanskje ikke så dumt å prøve munnkurv. Støtter deg på den. Dere som har møtt Tinka skjønner hvorfor Ingvild tyr til munkurv som en løsning.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...