Gå til innhold
Hundesonen.no

et spørsmål om dominante tisper


Meg

Recommended Posts

Vi får ny hybelsamboer til høsten, og med på lasset kommer en retriver tispe.

Min hund er dominant, ikke aggressiv, og vil nok helst være sjefen. Bør man blande seg inn og sørge for at hun ikke "sjefer" for mye? (presiserer igjen: ikke aggressiv, de fleste hunder innretter seg etter henne)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er den andre hunden like dominant? Hvis ikke går det seg til ganske lett. Din hun blir "sjefen", og den andre aksepterer det. Hun vil kanskje sjefe litt i begynnelsen før rangordninger er iorden, men så lenge den andre er underdanning går det somregel helt fint. Bare ha dem under oppsyn det første tiden.

Er den andre tispa også veldig dominant, kan det bli problemer. Man kan sikkert unngå bråk, men da må man hele tiden være påpasselig og ikke la dem være alene sammen etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat vært borti lignende situasjon nå i sommer, i forbindelse med at jeg har byttet hundepass med noen bekjente av meg.

Tispa deres er veldig dominant og min av den mere forsiktige typen. Første gang vi traff dem, var vi på besøk hjemme hos dem, og hunden deres gikk og knurra på mi konstant, og ville sette henne på plass. Jeg ble i mitt stille sinn skrekkelig bekymra for hvordan dette skulle gå, for Nadia skulle være hos dem i over to uker. Etter at jeg dro på ferie, fikk jeg vite at alt hadde gått seg til, og at de var blitt gode venner. Den dominante hadde inntatt en slags beskytter rolle for Nadia, og hun på sin side, hadde funnet en storesøster som hun kunne dilte etter i ett og allt.

I forrige uke var det min tur til å passe deres, og da fikk jeg jo se det med egne øyne. Gjensynsgleden var stor mellom hundene, og jeg hørte ikke så mye som et knurr. De lekte ikke sammnen (tispa deres er 11 år, så det kan jo ha litt å si), men de sameksisterte på en flott måte. I heimen var det bare ro og fred:-)

Så jeg tror det vil gå bra jeg også, så lenge det bare er den ene som er dominant, tror jeg det går seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...