Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 5 months later...
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Casper demonstrer noen få av dalmatinerens mange egenskaper: - Dalmatinere kan være supre trekkhunder. Her foran kicksparken :-) De kan også være innmari rare... ... noen kan ule og

Her er prikkedyret mitt, Anton som er 2 år. Han er så snill og god tvers igjennom. Har ingen oppstillingsbilder av han nå, men skal få tatt senere

Peneste i verden! Jillocs Game Boy, 11 år.

Posted Images

Skrevet

Her er prikkedyret mitt, Anton som er 2 år. Han er så snill og god tvers igjennom. Har ingen oppstillingsbilder av han nå, men skal få tatt senere :)

post-12277-0-47428700-1371371131_thumb.j

  • Like 4
  • 11 months later...
Skrevet

Hei, jeg er en gutt på 24 år og bor i oslo. Igjennom hele mitt liv har noen i familien min hatt hund, og jeg trives veldig godt med hunder =) Jeg har først nå bestemt meg for å få min første hund og jeg synes dalmatiner er nydelig. Men jeg vet ikke veldig mye om rasen, og er veldig åpen for tips og råd =)

Passer en dalmatiner f.eks som byhund? Kan den trives i en leilighet med 3-4 turer daglig? Jeg har lest noen steder at en dalmatiner kan "gå på veggen", og derfor lurer jeg på hvor mye aktivitet trenger en dalmatiner for å trives.

Om helgene så går jeg selvfølgelig mer i skog og mark - semsvannet i asker er et veldig flott sted =)

Bortsett fra disse spm. har jeg bare hørt gode ting om dalmatinere - perfekte familiehund osv =)

  • Like 1
Skrevet

Hei, jeg er en gutt på 24 år og bor i oslo. Igjennom hele mitt liv har noen i familien min hatt hund, og jeg trives veldig godt med hunder =) Jeg har først nå bestemt meg for å få min første hund og jeg synes dalmatiner er nydelig. Men jeg vet ikke veldig mye om rasen, og er veldig åpen for tips og råd =)

Passer en dalmatiner f.eks som byhund? Kan den trives i en leilighet med 3-4 turer daglig? Jeg har lest noen steder at en dalmatiner kan "gå på veggen", og derfor lurer jeg på hvor mye aktivitet trenger en dalmatiner for å trives.

Om helgene så går jeg selvfølgelig mer i skog og mark - semsvannet i asker er et veldig flott sted =)

Bortsett fra disse spm. har jeg bare hørt gode ting om dalmatinere - perfekte familiehund osv =)

Hei! :) så koselig at du vurderer dalmatiner.

Den fungerer utmerket som byhund, men den bør få muligheten (som alle andre hunder) å få utløp for energien på andre måter en rusleturer på asfalten. Rasen er veldig glad i å løpe, så etter min mening bør den definitivt få muligheten til løpe fra seg flere ganger i uken, spesielt de første årene. Skog og mark er ypperlig :)

Jeg har har bodd på 12kvm på det minste, nå bor jeg på 22kvm (student :P ), har aldri vært noe problem. Har også bodd i diverse byer noen år.

Det er ikke voldsomme mengder aktivitet som kreves, men det er definitivt en aktiv hund. Så etterhvert som den blir voksen er sykling og trekking fine aktiviteter. Agility er også gøy (men det er jo ikke hunden du havner til topps med).

Jeg er veldig fornøyd med rasevalget mitt iallefall :) Det er lurt å møte dalmatinere, snakke med eiere og oppdrettere, så får du et bedre bilde på hva du eventuelt går til. De kan bli mye hund om man ikke er forberedt, de er sterke i viljen og i kroppen, men det er en veldig trivelig rase altså :)

Det er noen opprettere i oslo-området som du jo kan ta kontakt med, så får du helt sikkert hilse på noen hunder. Kennel dalnews holder f.eks til på ås. :)

http://dalmatinerklubben.no/ - her har du en liste over opprettere, gå via klubben og dens godkjente kull hvis du skal kjøpe. De fleste annonserer også på finn.no, men sørg for at de oppfyller klubbens rettningslinjer. Det er ikke mange krav, men da har kullet også gått gjennom avlsrådet.

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har vært en av dem som har sett prikkedyr på avstand og alltid tenkt at det er fine hunder, men ikke helt min type hund. Det var ikke før en venn fikk seg et prikkedyr at begynte å tenke på rasen og hun inviterte meg med ut til oppdretter. Fikk møte både store og små prikkedyr.

Hadde litt mye ferie (5 uker) og tilbø meg å ta valpene med ut på turer for å gi dem litt miljøtrening. Valpen som først ble med meg endte opp med valpen som jeg alltid hentet :innocent: Ble helt forelsket i han.

10557028_10152561963072489_7827778579899

10532364_10152580375437489_7675716592012

10389437_10152580375242489_2734003159291

10563071_10152580374962489_8233837174887

10599571_10152580375627489_8022516478490

  • 5 weeks later...
Skrevet

Hei, jeg er en gutt på 24 år og bor i oslo. Igjennom hele mitt liv har noen i familien min hatt hund, og jeg trives veldig godt med hunder =) Jeg har først nå bestemt meg for å få min første hund og jeg synes dalmatiner er nydelig. Men jeg vet ikke veldig mye om rasen, og er veldig åpen for tips og råd =)

Passer en dalmatiner f.eks som byhund? Kan den trives i en leilighet med 3-4 turer daglig? Jeg har lest noen steder at en dalmatiner kan "gå på veggen", og derfor lurer jeg på hvor mye aktivitet trenger en dalmatiner for å trives.

Om helgene så går jeg selvfølgelig mer i skog og mark - semsvannet i asker er et veldig flott sted =)

Bortsett fra disse spm. har jeg bare hørt gode ting om dalmatinere - perfekte familiehund osv =)

En stund siden posten, men kan jo svare likevel. Vår hund er oppvokst i en ikke veldig stor leilighet Oslo sentrum og vi har aldri opplevd det som noe problem. Det er aktive hunder som krever en del innsats både mentalt og fysisk, men ikke overdrevent mye. Dersom du for eks jogger noe, liker å gå på fjellturer/markaturer, kanskje er litt interessert i litt lydighetstrening eller lignende så kan dalmatineren passe fint.

De er litt krevende, som mange andre raser, når de er unghunder - men det går over det også. Vi bruker vår til lydighetstrening, som turkamerat på teltturer, kløving på fjellet også blir det trekkhund når skisesongen er i gang.

Dersom du vil hilse på og prate om rasen er det bare å sende pm til meg så kan vi evt avtale å treffes en helg vi er i Oslo (jeg og bikkja pendler nemlig litt).

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hei, jeg er en gutt på 24 år og bor i oslo. Igjennom hele mitt liv har noen i familien min hatt hund, og jeg trives veldig godt med hunder =) Jeg har først nå bestemt meg for å få min første hund og jeg synes dalmatiner er nydelig. Men jeg vet ikke veldig mye om rasen, og er veldig åpen for tips og råd =)

Passer en dalmatiner f.eks som byhund? Kan den trives i en leilighet med 3-4 turer daglig? Jeg har lest noen steder at en dalmatiner kan "gå på veggen", og derfor lurer jeg på hvor mye aktivitet trenger en dalmatiner for å trives.

Om helgene så går jeg selvfølgelig mer i skog og mark - semsvannet i asker er et veldig flott sted =)

Bortsett fra disse spm. har jeg bare hørt gode ting om dalmatinere - perfekte familiehund osv =)

Dalmatineren krever ikke så mye plass innendørs så lenge den har en sofa å ligge i og får være nært eieren sin ;) OG får løpe fra seg ute :thumbsup:

  • Like 1
Skrevet

Har bodd på så lite som 12kvm jeg, med unghund. Gikk fint, hadde bodd der ett år om det ikke hadde vært for lusne boforhold ellers. Nå bor jeg i en liten, ombygd garasje på 22kvm, heller ikke noe problem. Casper ligger jo uansett i armkroken liksom.

  • Like 2
  • 3 months later...
Skrevet

Bare et ørlite teit spm:
I endel rasemiljøer blir man omtrent slakta om man ønsker seg hund i en spesiell farge. Og jeg ser den altså, til en viss grad, det er jo ikke farge som burde avgjøre hvor du kjøper hunden din fra. Hvordan er det med Dalmatineren, er det "lov" å ha preferanser ift brun/sort? Jeg synes de sortprikkede dalmisene er veldig veldig fine, men brune flekker synes jeg ikke like mye om :P Ikke at Dalmatiner er sånn superaktuelt her nå altså, bare av ren nysgjerrighet mtp hva fremtiden kan bringe :teehe:

Skrevet

Bare et ørlite teit spm:

I endel rasemiljøer blir man omtrent slakta om man ønsker seg hund i en spesiell farge. Og jeg ser den altså, til en viss grad, det er jo ikke farge som burde avgjøre hvor du kjøper hunden din fra. Hvordan er det med Dalmatineren, er det "lov" å ha preferanser ift brun/sort? Jeg synes de sortprikkede dalmisene er veldig veldig fine, men brune flekker synes jeg ikke like mye om :P Ikke at Dalmatiner er sånn superaktuelt her nå altså, bare av ren nysgjerrighet mtp hva fremtiden kan bringe :teehe:

På Absolute-kullet mitt, fikk jeg en henvendelse av en som SKULLE ha den sortprikkete hannhunden jeg hadde i kullet mitt ... Det, pluss at hunden bare skulle stå i en hage, gjorde at jeg sa at han ikke fikk hund av meg ... ;)

Skrevet

Får hive inn noen nye bilder herfra :)

Gentle (Running Spot's Absolute Gentle) 2 år gammel

225_zps786526ba.jpg

223_zps89769529.jpg

221_zps160bba3d.jpg

Era ( Vinatta's Alma ) 5 år gammel

207_zps133260b3.jpg

Gentle og Era (mor og sønn)

108_zpsc115252e.jpg

Gentle

033_zps720104a6.jpg

  • Like 1
Skrevet

Bare et ørlite teit spm:

I endel rasemiljøer blir man omtrent slakta om man ønsker seg hund i en spesiell farge. Og jeg ser den altså, til en viss grad, det er jo ikke farge som burde avgjøre hvor du kjøper hunden din fra. Hvordan er det med Dalmatineren, er det "lov" å ha preferanser ift brun/sort? Jeg synes de sortprikkede dalmisene er veldig veldig fine, men brune flekker synes jeg ikke like mye om :P Ikke at Dalmatiner er sånn superaktuelt her nå altså, bare av ren nysgjerrighet mtp hva fremtiden kan bringe :teehe:

Ikke noe i veien for å ha fargepreferanser, mange oppdrettere som har det og. Men det bør selvsagt ikke komme i første rekke.

Da jeg skulle ha hund skulle jeg ha en sortprikket hannhund. Usikker på om jeg hadde latt meg omvende om oppdretter kun hadde hatt en brun ledig...jeg var ganske låst tror jeg. Nå er jeg ikke så låst lenger, men jeg foretrekker fortsatt de svarte. Men ser mer på helheten nå da, som jeg har vært inne i rasen i 7 år, og ikke er fargeblind lenger :-)

Tror nok og at oppdrettere er vant med at folk vil ha svart, er mange som ikke vet at de kommer i brunt engang. Men da må du være forberedt på at du kanskje ikke får fra det første kullet du ønsker fra da :-)

Skrevet

Bare et ørlite teit spm:

I endel rasemiljøer blir man omtrent slakta om man ønsker seg hund i en spesiell farge. Og jeg ser den altså, til en viss grad, det er jo ikke farge som burde avgjøre hvor du kjøper hunden din fra. Hvordan er det med Dalmatineren, er det "lov" å ha preferanser ift brun/sort? Jeg synes de sortprikkede dalmisene er veldig veldig fine, men brune flekker synes jeg ikke like mye om :P Ikke at Dalmatiner er sånn superaktuelt her nå altså, bare av ren nysgjerrighet mtp hva fremtiden kan bringe :teehe:

Jeg har ikke dalmatiner, men tenker at det nok kommer ganske mye an på hvordan man legger det frem også, viss det fremstår som at farge er alt som betyr noe så møter man sikkert gjevnt over mer motstand enn om det er hunden i seg selv som står i fokus, men med et ønske om en spesiell farge. Ellers kan man jo sjekke ut forskjellige kull og velge der det er størst sannsynlighet for å få den fargen man vil, et kull med mest sorte valper eller hos en oppdretter som gir første/andrevalg til deg i et kull med nok valper av rett farge til at du får en viss du vil.

  • Like 1
Skrevet

Visste knapt at det fantes brune dalmatinere før jeg begynte å lete etter valp selv. Synes både brun og svart er like fint, men etter å ha sett litt rundt endte vi med å ha mest lyst på brun :P

Skrevet

Jeg har ikke dalmatiner, men tenker at det nok kommer ganske mye an på hvordan man legger det frem også, viss det fremstår som at farge er alt som betyr noe så møter man sikkert gjevnt over mer motstand enn om det er hunden i seg selv som står i fokus, men med et ønske om en spesiell farge. Ellers kan man jo sjekke ut forskjellige kull og velge der det er størst sannsynlighet for å få den fargen man vil, et kull med mest sorte valper eller hos en oppdretter som gir første/andrevalg til deg i et kull med nok valper av rett farge til at du får en viss du vil.

I tillegg er det kull der det bare kommer sort, så da slipper man å ta opp farge i det hele tatt :P (Dette er hvis en av foreldrene er dobbelt sort). To brune foreldre gir alltid kun brune valper. Svart + brun gir begge deler (med mindre den sorte er dobbelt sort da).

  • Like 1
Skrevet

Har hørt at man ikke bør parre brun og brun, stemmer det? (vet ikke årsaken)

Nei det stemmer ikke, er mange som gjør det :) Men da kommer det bare brune valper og, og det kan jo være en ulempe, for noen.

Era til Cecilie f.eks er fra en brun + brun kombo.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Et spm til fra meg; hvor stort er problemet med urinstein (det er det det er, ikkesant?) hos rasen? Er det sånn at det er veldig utbredt at man burde fôre på spesialfôr fra dag en for forebygging, eller er det "bare" en sykdom rasen er utsatt for og noen individer får?

Skrevet

Et spm til fra meg; hvor stort er problemet med urinstein (det er det det er, ikkesant?) hos rasen? Er det sånn at det er veldig utbredt at man burde fôre på spesialfôr fra dag en, eller er det "bare" en sykdom rasen er utsatt for og noen individer får?

Mitt inntrykk er at det ikke er supervanlig, men at det ikke er uvanlig heller. For å svare tåkete. Spesialfôr er ikke nødvendig fra starten av, men det er nok likevel lurt å tenke på hvilket fôr du gir, og tenke ekstra på purin/protein-prosenten. Anbefalt er under 25%. Jeg fôret på proplan de første årene, altså 31% proteiner, og det gikk fint. Men for et par år siden fikk han urinstein, så da begynte jeg å tenke mer på fordelingen av ting. Nå fikk han riktignok ikke "dalmatinerstein" da, så hvilken som helst hund kunne fått det han fikk.

Det er spesielt med hannhunder det er greit å passe på, da de naturlig nok er lettere å tette igjen.

Ifg. helseundersøkelsen har 30% (24 hunder av 463 besvarelser) hatt urinstein. 2 av disse var tisper.

RAS:

URINSTEN Alle dalmatinere har i utgangspunktet et defekt gen som gjør at de produserer urinsyre med et høyere syrenivå enn andre raser. Dette gjør at de har anlegg for å produsere urater, en spesiell form for urinsten.

Siden lidelsen ikke alltid innrapporteres vet man ikke i dag nøyaktig forekomst. Man antar at forekomsten (på urinstein) er under 5%.

RAS

http://dalmatinerklubben.no/Avlsraadet/Rasespesifikk%20avlsstrategi%20for%20Norsk%20Dalmatiner%20Klubb.pdf

Helseundersøkelsen 2013

http://dalmatinerklubben.no/Avlsraadet/Dalmatiner-Rapport%2016112013%20(1).pdf

Skrevet

Tusen takk for svar @Lola Pagola ! :) Flott med noen som interesserer seg såppass for rasen at de svarer på alt man lurer på altså :D Så ifølge undersøkelsen er det i hovedsak hannhunder som sliter med det da.. Vi må uansett ha ei tispe, så det er jo positivt :P

Skrevet

Fôr med mindre enn 25% protein, vann på fôret så de får i seg godt med væske, og gå ofte ut å tisse er med på å forebygge urinstein, det er ihvertfall hva min oppdretter fortalte :)

Skrevet

Tusen takk for svar @Lola Pagola ! :) Flott med noen som interesserer seg såppass for rasen at de svarer på alt man lurer på altså :D Så ifølge undersøkelsen er det i hovedsak hannhunder som sliter med det da.. Vi må uansett ha ei tispe, så det er jo positivt :P

Bare hyggelig :-) Ja det er nok ikke så mye å tenke på om det er tispe du skal ha. Sier ikke at du gjør det, men til andre, så er det ingen grunn til å velge bort hannhund "bare" pga. dette. som undersøkelsene viser er det ikke et veldig stort problem (men et problem er det jo, bare så jeg ikke høres ut som en raseblind som feier det under teppet), og de som er så uheldige å danne disse spesielle urinsteinene kan i de aller fleste tilfeller behandles for det, og leve et godt liv etter evnt. operasjon, med et annet kosthold.

Godt med væske er lurt ja, det er derfor urinary-fôr er tilsatt ett eller annet som gjør hundene mer tørste, slik at blæren blir ordentlig skyllet igjennom og tømt oftere. Merker det nå som Casper får dr.Clauder, han drikker omtrent ikke... jeg tilsetter fôret vann, men jeg vil ikke tilsette for mye heller. Så jeg føler ikke han får i seg nok vann for tiden. Kommer ikke til å fortsette på dette fôret (av andre grunner, mye avføring!), og kommer til å kjøpe en sekk urinary i mellomtiden så han får en måned med god gjennomskylling og tatt knekken på eventuelt grus og krystaller.

Skrevet

Tusen takk for svar @Lola Pagola ! :) Flott med noen som interesserer seg såppass for rasen at de svarer på alt man lurer på altså :D Så ifølge undersøkelsen er det i hovedsak hannhunder som sliter med det da.. Vi må uansett ha ei tispe, så det er jo positivt :P

Eventuelt kan man kjøpe seg LUA dalmatiner :-) Low urin acid! disse har ikke dette problemet. Desverre ingen i norge enda, så man må evt importere... Bare husk å sjekke kennelen og at man får hunden nkk reg.

Skrevet

Jeg har en av de som danner urinstein lett, selv med allergi mot det meste, er det null stress å fore riktig. Det finnes en haug med tabeller med oversikt over purinnivåer på nett :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...