Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Generell info:

Dalmatineren regnes som selskapshund og delvis også som vakthund. Den passer best hos relativt aktive mennesker som er innstilt på at hunden skal være et fullverdig familie-medlem. Den elsker å være med på alt det menneskene foretar seg. Den er glad i barn, men er relativt stor og voldsom i lek, så barna bør ikke være for små når man kjøper hunden. Den er svært kjælen, tilpasningsdyktig og intelligent.

Generelt er rasen livlig og trenger daglig å få utløp for sin energi, uten at den derved trenger spesielt store mengder mosjon. Men, selvfølgelig har en hanhund på ca 30 kg og med ca 60 cm skulderhøyde eller en tispe på ca 25 kg og med ca 55 cm skulder-høyde større behov for mosjon enn en liten skjødehund.

Hunder i vekst skal ikke mosjoneres for mye, og små valper mosjonerer mer enn godt nok seg selv. Som voksen kan dalmatineren med fordel brukes både til trekk og kløv, etter at den er blitt 2 år gammel. Ettersom den er korthåret må man vise litt forsiktighet ved sterk kulde, uten at den på noen måte er en pyse. Den bør imidlertid under slike forhold holdes i bevegelse. Rasen er rask og utholdende og en god turkamerat.

I likhet med de fleste hunderaser røyter også dalmatineren. Røytingen er på topp vår og høst da den delvis skifter pels, men noe håravfall må man avfinne seg med hele året igjennom. Med riktig foring og jevnlig børsting av pelsen byr ikke røytingen på de store problemer.

En så stor og aktiv hund som dalmatineren har behov for skikkelig oppdragelse. Den er lett å lære ting, men er samtidig lur og benytter enhver anledning til å utnytte eierens svake sider. Den må behandles med tålmodighet og bestemthet, men må aldri taes unødig hardt. Hanhunder trenger ofte mer autoritet enn tisper.

De fleste dalmatinere liker å kjøre bil og valpen bør vennes til dette så tidlig som mulig. I tidligere tider fulgte den sigøynernes vogner og senere "fintfolk"s doninger i England, og hadde som oppgave å vokte disse. Dette instinktet er fortsatt til stede og sees når dagens dalmatinere vokter eierens bil. De fleste dalmatinere er også flinke til å varsle når fremmede kommer til huset.

Rasen hører med til de aller eldste som er kjent og har gjennom tidene hatt mange forskjellige oppgaver, som jakthund, vakthund, rednings-hund, førerhund, narkotikahund, sirkushund, brannhund og kløvhund.

Kilde: Norsk dalmatinerklubb

------

Et bilde av, etter min mening, den flotteste norskfødte dalmisen: Spotnik's Special Selction (Selwyn):

SelwynEng.jpg

Og landets kanskje flotteste tispe; Perdita's Kind Hearted (Petra):

vetlord.jpg

  • 4 months later...
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Casper demonstrer noen få av dalmatinerens mange egenskaper: - Dalmatinere kan være supre trekkhunder. Her foran kicksparken :-) De kan også være innmari rare... ... noen kan ule og

Her er prikkedyret mitt, Anton som er 2 år. Han er så snill og god tvers igjennom. Har ingen oppstillingsbilder av han nå, men skal få tatt senere

Peneste i verden! Jillocs Game Boy, 11 år.

Posted Images

  • 6 months later...
Skrevet

Og landets kanskje flotteste tispe; Perdita's Kind Hearted (Petra):

vetlord.jpg

Veldig enig med deg :) Petra er ei herlig tispe, både ekstriørmessig og gemytt! Også er hun bestemor til min herlige hannhund, Pepper ;)

Pepper 6uker gammel:

pepperbaby.jpg

Pepper 4.5mnd gammel:

pepper.jpg

B)

  • Like 1
  • 1 month later...
  • 9 months later...
Skrevet

Får legge ut et bilde av puddingene min jeg og da:P Selwyn er faktisk oldefar til Tascha. Hun heter egentlig City Kid's Dancing Queen og er etter Bell-A-Mir's Elegant Envoy og City Kid's Amazing Grace. Foreløpig er Tascha noen kg for tung. Sliter med å bli kvitt valpefettet hennes. Selv om hun hopper og spretter rundt med myndene i huset:P

Den andre (brunflekkete) er Dibah eller også kalt Lulle (blir helt vill når man sier det navnet). Hun heter egentlig Lovinda's Eager Emma og er etter Spotnik's Quick Quackery og Ridotto Ildegarda.

Bildet Tascha er tatt av Ann Kristin Diskerud

post-2766-1193707214_thumb.jpg

post-2766-1193707252_thumb.jpg

  • 2 months later...
Skrevet

dalmatinere er utolig fine og de aller fleste er godt gemytt på. jeg er veldig fornøyd med min tass.

Her er Svolværgeita`s Fearless Fabian. Mor: Bambi. Far: N.& S. Ch. Svolværgeita´s Quality Choice

Her er bilde som valp 3 uke gammel ca. Det andre eg han vel 3.5 år:)

post-3218-1198985472_thumb.jpg

post-3218-1199028487_thumb.jpg

  • 9 months later...
  • 8 months later...
  • 5 months later...
Skrevet

Hei :P

I raseboka mi står det at dalmatiner-hannene kan være aggressive. Er dette noe dere har merket noe til dere som har hanner? Og er ikke dette noe som kan dempes en god del med tidlig sosialisering og riktig oppfølging?

Er bare litt nysgjerrig på prikkedyrene :)

Skrevet

Merker at han ikke synes det er like gøy å leke med andre hanner nå som han er blitt "voksen", eller iallefall kjønnsmoden. Men ikke agressiv, mer nøytral. Hvis det er tisper til stede leker han heller med de liksom. Er nok litt hips om happ egentlig, men min er iallefall ikke agressiv, og de fleste jeg har møtt har også vært greie. Men er nok endel som hater hanner også ja, som i alle andre raser. Om endel år har jeg lyst på en dalmatiner til, og det blir isåfall en hanne. Sånn i forhold til raser som fks. greyhound er jo hannhundagressivitet hos dalmis mye vanligere.

Altså, nå snakker jeg om sammkjønnsagresjon jeg da, det var det du mente? Har du en tøff staffegutt og får deg et prikkegutt så kan man ikke være garantert at de går godt overens nei, men dette gjelder jo alle raser vel. Mulig jeg tar helt feil nå, men med staffer kan man vel nesten regne med at de blir hannhundagressive? Eller er det bare mine fordommer? ;) Så utifra min uvitenhet så ville jeg kanskje valgt tispe for å være på den sikre siden :lol:

Skrevet

Det var samkjønnsaggresjon jeg tenkte på, ja :lol:

Min guttebass har jeg ikke merket noe til samkjønnaggresjon på ennå. Nå er han litt over 15 måneder, så jeg vet ikke helt hvor lenge jeg skal vente før jeg er helt sikker.

Samkjønnsaggresjon er veldig utbredt hos staffene,ja. Aller, aller helst hos hannene. Egentig hos de fleste raser med et litt "barskt" utseende, i hvert fall etter det jeg har lest. Noen hunder er lettere til å få til å gå overens med samkjønnsindivider enn andre.

Hunden min har det med at han leker røfft og overser lett andre hunders signaler, til tross for at han har så og si vokst opp med andre hunder rundt seg. Så dersom vi skulle hatt oss en ny hund måtte valpens oppvekst foregå strengt kontrollert og at de ikke var alene i samme rom. Etterhvert vet jeg at ting hadde gått bedre. Muligheten er selvfølgelig å ha dem litt hver for seg, noe som ikke er noe problem.

Han jeg har nå kjenner jeg såpass godt at jeg lett kan forutse hva han "tenker" på. Jeg ser lett om han har tenkt å være røff eller om han bare skal lukte og undersøke.

Han kan leke litt røfft med katten vår, men når jeg sier at nok er nok, lar han katten være. Han er flink til å høre etter hva han får beskjed om ;)

Tispe er det mest anbefalte uansett hvilken rase hannhund man har.

Edit: redigerte alder

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hei alle.

Legger ut noen bilder av min egen (kommende) dalmatiner.

Dette er en hund jeg har kjøpt, og som kommer med fly til oss om 1 uke.

Timanka's Randezvous, eller Mario som han lyder i det daglige, blir tre år nå i januar.

Han har et kull etter seg (se Kennel Skvås nettside, J-kullet), men skal ikke lengre brukes i avl, og da var vi så heldige å få han hit til oss.

Alle bilder tilhører Kennel Skvå, og brukes med godkjenning fra dem!

Skrevet

Ååå er det du som skal ha ham, har siklet litt på ham på hjemmesiden til skvå :) Håper du blir superaktiv her inne, vil se masse bilder! Hans datter Jubi er min hunds "forlovede" :)

Skrevet

Ja, nå blir det Lofoting uav Mario.

Skal bli spennende å få hund igjen. Har tidligere hatt en dalmatiner som dessverre måtte avlives før den ble ett år.

Siden noen småbarn kom til verden i mellomtiden, valgte vi å vente til nå med å skaffe oss hund igjen.

Nå er huset klart for å ta imot et firbeint familiemedlem, og vi var så heldige at vi fikk kjøpe Mario.

Gleder oss til han kommer :icon_redface:

Så morsomt at det er medlemmer her inne som kjenner til han og hans avkom :angry:

Skrevet

Åååå, jeg har siklet lenge han jeg også... Så han faktisk som valp på en utstilling, virkelig herlig type :icon_redface: Håper vi får se masse masse mest bilder av han her inne fremover da! Og kanskje på dalmatinerforumet også? *hint hint*

Skrevet

ja *hint hint* :icon_redface:Link

Hun som har Jubi er også medlem der. Og her. Og Frk. Charpi, jeg ser ingen valutta i denne tråden! *dobbelhint*

Kan jo oppdatere med et bilde jeg og:

"Curias Bebop"

Casper 21 måneder:

nytt%20kamera%20og%20golfbane%20256.jpg

Skrevet

Stakkars pengen, han har jo ikke blitt vist frem her enda han...

DSC06074.jpg

DSC060551.jpg

DSC056301.jpg

NÅ Lola, er valuttaen sunket langt ned i sofaen, men har hvertfall vist seg litt frem... (Han heter Euro da, så blir litt finansielt preget av dette her.. :icon_redface: )

Skrevet

Haha, tusen takk... Den var ny, hihi! Han er veldig søt, og ser seriøst ut som en porselensfigur til tider. I oppførsel er han ganske så dalmis, matvrak, glad, blond, og surrete.. :angry: Skikkelig godgutt.. :icon_redface:

Skrevet

Haha, tusen takk... Den var ny, hihi! Han er veldig søt, og ser seriøst ut som en porselensfigur til tider. I oppførsel er han ganske så dalmis, matvrak, glad, blond, og surrete.. :angry: Skikkelig godgutt.. :icon_redface:

Jeg studerer ofte det individuelle utseende til damatineren, mange har så herlige prikker, som gir dem en egen karakter.

F.eks Lola Pagolas damis har noen nydelige flekker på innsiden av hvert øye som gir ansiket en pen dybde.

Mario synes jeg har et vakkert "rent" hodet (selv om jeg har forstått at han kan ha litt for rent hodet i forhold til hva utstillingsdommere kan like?)

Hver dalmis har sitt eget spesielle utseende. For mange som ikke er interessert i denne rasen, synes de prikker er prikker og ferdig med det, men for interesserte blir det noe annet :lol:

Skrevet

Herregud så søt :icon_redface: Synes han ser ut som han lignet litt på Euro sånn i kroppen på det siste bildet. Var han litt kraftig liksom?

Og jeg er helt enig med deg ang. prikkene.. :angry: Jeg hadde jo en nydelig en som het Charlie før, så synes det er litt søtt at Euro har en stor C på ene hoften, og hjerte på fremfoten.. :lol: Helt enig ang. Casper til Lola. Synes han generelt er ganske så perfekt jeg...! Mario er jo utrolig fin han også. Zacco, som er en av de mestvinnende prikkene i landet vil jeg tro, er jo også veldig lys i ansiktet... Flere høytpremierte som er det såvidt meg bekjent :lol:

Skrevet

Olver var en stor og kraftig hannhund ja.

Måtte gå tilbake å se på bildene av Charlie, så -c-en ja :icon_redface: stilig.

Letet etter hjertet, men klarte ikke å finne det på bildet. Har du noen bilder som viser dette her inne på forumet?

Skrevet

Ang. hodet til Casper er det noe av det jeg er mest fornøyd med på ham (utseendemessig), jeg kan sitte og se på ham i timesvis jeg :angry:

Og jeg blir helt varm i hjertet når du sier slik om ham Charpi, jeg synes jo også han er ganske så perfekt da, så jeg skjønner ikke at dommerne ikke hiver cert etter ham altså :icon_redface: Jeg føler meg virkelig heldig som fant drømmehunden på første forsøk. Men jeg tenker nok han har en stor konkurrent i valuttaen, han står jo som en gud på oppstillingsbilder jeg har sett av ham... gid jeg og fikk det til!

Jeg liker hodet til Mario kjempegodt, det er rent uten å bli nakent, om du skjønner. Er det som har gjort at jeg har falt litt for ham (har aldri møtt ham da, men har hørt at han er en herlig kar). Har du tenkt å stille ham litt på østlandet eller? :lol:

Er veldig spennende å studere dalmatinere ja, jeg hadde ikke tenkt over hvor forskjellige de faktisk var før jeg fikk en selv, og hva prikkenes plassering og størrelse gjør med helhetsinntrykket.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...