Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange kull?


Ulvinne

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet

Hvor mange dem kan ha eller hvor mange dem bør ha??

Dem kan jo ha valper på hver løpetid.

Selv mener jeg at det bør gå 1-2år imellom kullene på en tispe.

Skrevet
Hvor mange dem kan ha eller hvor mange dem bør ha??

Dem kan jo ha valper på hver løpetid.

Selv mener jeg at det bør gå 1-2år imellom kullene på en tispe.

Kan tispa ta skade av og få flere kull rett etterhverandre?

Skrevet

Nei, ikke hvis tispa har klart å komme seg fra forrige kull og er sjekke hos vet'n... Det beste er selvsagt å hoppe over en løpertid, så sette på nytt... (Da mener jeg to kull etterhverandre, ikke5)

Skrevet
Nei, ikke hvis tispa har klart å komme seg fra forrige kull og er sjekke hos vet'n... Det beste er selvsagt å hoppe over en løpertid, så sette på nytt... (Da mener jeg to kull etterhverandre, ikke5)

Hva medv 6 kull uten pause?

Guest Jonna
Skrevet
Hva medv 6 kull uten pause?

Tror egentlig ikke du behøver å spørre om det er bra eller ikke... <_< Det er ganske opplagt.. Drwktighet er belastene for tispen og hun bruker tid både fysisk og mentalt på å ta seg inne igjen.

Jeg kaller det en "puppie mill" tispe.

Skrevet

De trenger gjerne litt tid på å hente seg inn etter et valpekull ja.. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å sette kull på ei tispe to ganger på rad med mindre det var noe helt spesielt ihvertfall.

Skrevet
Hva medv 6 kull uten pause?

Seks kull uten pause syns jeg høres ekstremt uforsvarlig ut (valpefabrikk er det første jeg tenker på), og noe jeg aldri ville utsatt tispa mi for. Etter min mening bør de få mulighet til å komme til hektene igjen, å parre tispa på hver løpetid gir jo kun to måneders pause mellom valpene drar og tispa blir parret igjen.

Skrevet

Det er det vel ikke så mange som veit noe særlig om, siden det ikke akkurat er spesielt vanlig å sette kull på tispa si seks løpetider på rad - men seks kull på rad betyr at tispa nesten konstant er parret/har valper i ca tre år, og om ikke annet så vil det tære noe helt utrolig på tispas fysikk. Hun vil jo ikke få noe særlig tid/mulighet til å bygge opp fysisk form og muskler, ei vil det bli tid til noe trening av forskjellige hundesporter.

Men om det er fysisk skadelig, altså at hun får varige skader av det, det skal noen mer erfarne få svare på...

Guest Jonna
Skrevet
Kan dette gi noen fysiske skader?

En livmor som aldri får hvile vil være mye mer utsatt for sykdom.

Den vil gjerne bli meget utvidet etterhvert noe som kan føre til div fødsels/livmors problemer.

Om tispen fysisk ikke er i tipp topp form så vil valpene hennes også være mye mer utsatt for sykdom.

Skrevet

For ikke å snakke om at de aller færreste tisper har så mye å tilføre rasen at de behøver å ha 6 kull.. Personlig synes jeg 2-3 kull på ei tispe er passe, da har hun gjort sitt.. Har man gått gravid og født selv så vet man godt hvor belastende svangerskap og fødsel er. Det anbefales jo minst 1-2 år fra fødsel til man blir gravid på nytt (menneske), pga. fare for komplikasjoner, vil tro det er samme grunn for hunder.

Skrevet

Dessuten, selv om dette blir litt på siden av det tråden egentlig handlet om, så får man jo heller ikke særlig mye tid til å se om avkommene fra tispa faktisk er gode nok til at det er verdt å sette på et kull til. Når man begynner å få litt oversikt over det, har man jo allerede satt to-tre kull til på henne..

Skrevet

men ett spm. Ser jo mange oppdrettere har ett kull på tispa kanskje 3 år etter hverandre. (hopper da over en løpetid). Men hva om man har en tispe som kun har løpetid èn gang i året, er det da greit å sette hver løpetid, eller hoppe over da også?

Ikke meninga å ødelegge tråden.

Skrevet

ut i fra NKK´s etiske retningslinjer kan du ha 5 kull på en tispe.

du kan også parre på to løpetider etterhverandre men ikke flere en det.

Men bruker du hodet så lar du tispen få i hvertfall en løpetid i mellom to kull hvor den ikke parres. sånn at tispen får en pust i bakken mellom alle valpene.

Skrevet

Det blir vel litt vanskelig å spesifisere det i dyrevernloven, ettersom den omfatter alle levende dyr, og det er forskjellig avlsetikk for disse..

Det mest fornuftige er å følge NKK's etiske retningslinjer, det er tross alt NKK som resgistrerer hunder her i landet. Ergo er disse retningslinjene tilpasset hund :closedeyes:

Skrevet
Tenke jeg skulle vente til du kommer med Baggisen.. :poke::)

OMG, gidder'u! Jeg veit om 1 stk oppdretter som ihvertfall blir glad hvis jeg parrer bebisen min uten å ha spurt ho.. OG med en skitten dritthund som din.. Ikke reinrasa engang.. Blæææh..

Nei, Kaisa er kulis ^^ Ho tvinger meg til å kose med ho, vet du det? Ho sier ho skal banke meg hvis ikke jeg gjør det! :hyper:

(Back to topic :) )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...