Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston terrier


Tini
 Share

Recommended Posts

BostonTerrier.jpg

Rasenavn: Boston terrier

Hjemland: U.S.A

Opprinnelse/Historie:

Boston Terrieren ble dannet i USA på midten av 1800-tallet. Det var da Judge som var den første krysningen mellom en Engelsk Bulldog og Engelsk Terrier. Judge's etterkommer kryssetvidere med Fransk Bulldog, og vi fikk grunnlaget for en Boston Terrier. På slutten av 1800-tallet økte Boston Terrierens populæritet og i 1893 ble Boston Terrier Club of America dannet. Samme år ble rasen også godkjent av American Kennel Club.

Høyde/Vekt: Vekten får ikke overstige 11,4 kg. Mankehøyden får ikke overstige 35 cm.

OBS! Da bostonterrier i Norden er plassert i miniatyrhundgruppen, er 35 cm satt som maksimum mankehøyde, til tross for at ingen mankehøyde er angitt i den orginale standarden.

Beskrivelse:

Bostonterrieren skal gi inntrykk av besluttsomhet, styrke, stor rørlighet og eleganse. Den skal bevege seg lett, ledig og elegant. Temperamentet skal være livlig og intelligent med stor besluttsomhet og sterk vilje.

Bostonterrieren skal være en glatthåret, kortsnutet, kompakt bygget, korthalet (medfødt stump hale) og velbalansert hund av passelig størrelse. Fargen skal være brindle med jevne hvite tegninger. Den skal være ganske kort i kroppen og vel samlet, med sterk benbygning og gode vinkler. Halen skal være kort. Ingen trekk eller deler må dominere slik at hunden fremstår med dårlige proposjoner.

Skallen skal være kvadratisk med godt markert stopp. Nesebrusken skal være sort og ha en tydelig markert fure mellom neseborene. Bostonterrieren skal ha tangbitt eller underbitt. Øynene skal være store, runde og mørke med et våkent, vennlig og intelligent uttrykk. Ørene er små og bæres stående.

Bena er rette, og skulderne godt tilbakelagt for å få de rasetypiske og elegante bevegelsene. Potene er små runde og sluttede. Kroppen er kort, overlinjen rett og krysset buer svakt mot halefestet. halen er lavt ansatt, kort og tynn. Skal ikke bæres over overlinjen.

Sikre og målbevisste bevegelser på rett linje. Perfekte rytmiske skritt der hvert skritt skal uttrykke eleganse og styrke.

Pelsen er kort og glatt. Ideelle tegninger er: Hvit snute med et jevnt hvitt bliss på hodet, hvit krave og bryst med hvite forben og hvitt på bakbena opp til hasen.

Mentalitet/Bruksområder:

Mentalitet: Av mentalitet er den modig, rask, lojal, hengiven, trofast, oftest vennlig mot hunder, men kan sloss med livet som innsats om den blir eller føler seg provosert. God og fornuftig sosialisering fra valpestadiet av er viktig her. Dette er en stor hund i liten format. Unngå at den havner i slagsmål. Eier bør være en person som er sporty og som oppdrar hunden fornuftig til å bli en sosial hund.

Bostonterrieren er svært lærenem, men man bør trene i raske, korte økter. Både lydighet og ikke minst agility passer godt til bostonterrieren.Den holder seg som regel i nærheten av eier, men setter pris på å få løpe skikkelig ut en gang i blandt.Dette er en utrolig sporty hund i lite format.

Bruksområder:opprinnelig ble den brukt som kamphund mot okser og andre hunder. Siden da er rasen blitt mindre, og gemyttet tilpasset dagens samfunn hvor Boston Terrierens primæroppgave er å være en selskapshund.

Pelsstell: Lite, de har kort pels.

Aktivitetsbehov:Middels. Den krever regelmessig mosjon og passer ikke alene i luftegård eller som båndhund. Liker å ha sine små løpe kikk ,der de løper skikkelig ut.

(Kilder: Canis.no, Wikipedia, Boston Terrier Club of America og NKK)

bostonterrieren.jpg

gre.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 3 years later...
  • 3 weeks later...

Jeg er også så heldig å ha en boston i hus!

Gåttfred ( EST JW-11, BALT JW-11 Lazaras Kasper ) er drøye 1 1/2 år, og familiens klovn.

En fantastisk hund som alltid får fram smilet.

Jeg har 2 DSG og 1 shiba i tillegg.

Her er Gåttfred som valp:

hund10067.jpg

Og nå:

315066_252822028092080_100000928551203_784233_8300939_n.jpg

223651_10150349794400406_594890405_10283353_7905508_n.jpg

011-1.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev da et langt innlegg her om min Moxy, men det ble visst borte... Eller kanskje var det innunder et annet Boston-tema..

Uansett - en herlig rase synes jeg. Har dog bare hatt min siden Juli i fjor, men har rukket å møte mange av dem og de virker da som trivelige skapninger.

Helsemessig er det vel patellaluksasjon (kneledd problem) og arvelige øyelidelser som raseklubben har som krav for sjekk før avl. Kneleddgreiene gjøres av de fleste veterinærer og slik jeg har skjønt det er noen flinke andre ikke. Det er liksom ingen sikker diagnostikk på det og derfor er en statistikk eller oversikt over dette heller umulig å få tak i. Øyelysningen registreres på NKK, så det kan man finne ut av der.

En ting som er litt sært er jo at rasebeskrivelsen ikke oppgir noen idealstørrelse, kun maks vekt (11,4 kg). Nå er det neppe særlig mange på 11 kilo i ringen idag, men det er jo klart rom for endel størrelseforskjeller, da.

Moxy veier 7 kilo nå (fortsatt veldig "ung og uferdig" i kroppen), så kanskje hun kommer opp i rundt 8 kg når hun blir skikkelig voksen.

Jeg har også merket meg (er jo på endel utstillinger) at det også er store typeforskjeller på rasen. Noen er helt klart mere bulldogpreget, noen er elegante og ser nesten ut som små boxere og alle varianter derimellom.

Så hvis man har en liten oppdretterspire i magen bør man absolutt sette seg ned og studere rasen skikkelig - så man får et eget "idealbilde" av hvordan sine bostoner skal se ut.

Moxy er en skikkelig varmeelskende kosegris. Kan løpe villmann sammen med beardiser hvor lenge som helst - full fart - og gir seg ALDRI. Men merker nå at jo kaldere det blir i været - jo lettere er det for henne og komme bort til meg for å få varmet labbene litt av og til..

Tror absolutt det kommer flere sånne små snorkende og fjertende småskapninger inn her i huset, ja...

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Så fine! Her er noen bilder av Molly, min Boston Terrier tispe på 8 mnd. Vi fikk henne da hun var nesten 7mnd, så vi har ikke hatt henne så lenge, 5 uker ca... Men hun ble en del av familien på et blunk, og nå kan vi nesten ikke huske hvordan det var uten henne. Hun er rolig og livlig, lydig og rampete alt på en gang.

Først et av yndlingsoveroppsynsplassen. Her sitter hun og følger med på naboene... Og skjer det ikke noe, dupper hun litt av, slik som på bildet. (Beklager dårlig mobilbilde. Send meg gjerne tips om du vet hvordan jeg kan gjøre bildene mindre på pm. Jeg bruker photobucket.)

IMAG0195.jpg

Med mor på jobb... Vi får inn litt trening der også:

IMAG0108.jpg

Et close up:

IMG_0404-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...