Gå til innhold
Hundesonen.no

Obduksjonsrapport


Recommended Posts

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

jeg er dessverre ikke dyrlege,så jeg aner ikke hva det er.

Borrelia:Det er ikke kommet opp som alternativ i det hele tatt...Så jeg regner jo ikke med det.

Skulle ønske jeg visste hva det var og kunne gjøre noe med det,men det går ikke.

Hugo vil ikke legge seg ned,han bare står og står,til tross for at han halter og er vond.Han får sikkert ikke puste om han legger seg ned...'

Jeg blir sprø av å se på dette.Det er så frustrerende å ikke kunne gjøre noe annet enn å vente å se.

Skrevet
jeg er dessverre ikke dyrlege,så jeg aner ikke hva det er.

Borrelia:Det er ikke kommet opp som alternativ i det hele tatt...Så jeg regner jo ikke med det.

Skulle ønske jeg visste hva det var og kunne gjøre noe med det,men det går ikke.

Hugo vil ikke legge seg ned,han bare står og står,til tross for at han halter og er vond.Han får sikkert ikke puste om han legger seg ned...'

Jeg blir sprø av å se på dette.Det er så frustrerende å ikke kunne gjøre noe annet enn å vente å se.

Uff det må være et mareritt :icon_confused:

Hugo går på antibiotika gjør han ikke? Kom bare på at når ene hunden her gikk på antibiotika så fikk vi beskjed om at noen hunder ikke tålte den typen og dette slo ut på leddsmerter, da måtte merket byttes ut. Kan være lurt å sjekke det ut.

Lykke til.

Skrevet

vi spurte veterinær om dette,men de mente at det var sikkert pga at han er så skikkelig tynn,og ligger på alle beina sine...

Han er skikkelig sliten..det er han ikke alene om..Jeg blir gal av å se på at han bare står å står å står å står å heger med hodet i sofaen...sover sånn til og med..Han får vel ikke puste om han legger seg,det var hvertfall det dyrlegen sa..

MEn hva mer ka dyrlegen gjøre?Nei ingenting..hunden må bare bli bedre av kuren...

Og jeg mater og vanner ham,som igjen plutselig ikke vil spise...

Det var et mareritt og få i ham tabletten..han spytta den ut igjen(vil ikke ta imot med mat/leverpostei)

jeg la den helt nedi halsen og strøk på halse for å tvinge på svelget..

Nytta ikke det...han svelgte den etter 5-6 forsøk..så tror dere **** ikke at han kaster den opp igjen?

Huff...jeg syns så synd på ham...

Vanligvis digger han katten,men da hun kom for å kose idag nå nettopp,så beit han henne...hun spratt vekk.Og han tåler ikke at de andre hundene går rolig forbi ham heller.Jeg skjønner han er gretten...han har det virkelig vondt..

Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre..han bare står å henger på bordet nå..dyrlegen mente det var greit...for han må få lov å velge selv..men han må jo bli sliten av det...?!

:icon_confused:

;)

Skrevet

Huff, ser virklig ikke bra ut :icon_confused:

Snakket med en veterinær jeg kjenner og hans første tanker var valpesyke, selv om hunden har vært vaksinert som valp kan hunder få dette, (CDV, Canine Distemper Virus). Men skulle tro at veterinæren dere var hos fant ut av dette, og ikke minst obduksjonen..

Kondolere ;)

Skrevet

nå har jeg endelig fått ham til å legge seg...men det varer ikke lenge før han står igjen..

Jeg må tvinge ham ned,og føler meg ond.Pluss at jeg er redd jeg tvinger ham til å "ikke få puste"...

Jeg er så dum at jeg stoler på dyrleger.Dette har vist seg og være skummelt,og jeg føler ikke jeg har fått særlig hjelp hos dyrlegen for å være helt ærlig...

MEn jeg skjønner selfølgelig at det ikke nytter for dyrlegen å gjøre noe mer...

Hunden må kjempe med dette,og jeg må sørge for at den får medisiner,mat og vann..

Men det er fryktelig å se på dette og ikke vite noe..

Så jeg føler meg alene om dette...Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre..ene øyeblikket ser det bedre ut,mens andre øyeblikket går det rett ned igjen...

Jeg vet liksom ikke om han overlever dette eller ikke...jeg må bare være sterk og innstille meg på det verste.Jeg innbiller meg han dør hver gang han puster og harker ...de lydene husker jeg så alt for godt.

Men denne gutten er sterk!Og jeg håper han er sterk nok...

Skrevet

Missunner deg ikke et sekund, for en forferdelig situasjon, prøv å vær positiv rundt hunden, det hjelper mye på mentaliteten hans og viljen til å kjempe, noe den helt sikkert trenger akkurat nå. Håper det går bra, gi oss oppdateringer på hunden:)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg synes det er utrolig undelig at veterinæren ikke tar hunden inn der for intravenøs behandling om den er så ****** dårlig!

Hva slags veterinærer har dere nedi der da? Her ville det vært helt uaktuelt å la en hund som tilsynelatende er så syk og i tillegg er underernært gå å suse på egen hånd.

Hunden trenger væske og antibiotika - og det beste med en så syk hund er jo at det gis intravenøst.

Det minner meg forøvrig om når min Vixen ble syk, hun ble dritdårlig over natta, feber, ville ikke spise, vetten påstod at det var forkjølelse, bikkja ble dårligere og dårligere - hun ble avlivet på vet.høyskolen etter fem dager, og ble obdusert. Obduksjonen viste betennelse i hjernen, hjernebarken og ryggmargen samt akutt lungebetennelse. Det ble ikke tatt bakteriologiske prøver da hunden ikke hadde feber, men ut ifra funn ble det konkludert med at hun var hardt angrepet av borelia.

Vixen ville ikke ligge, hun bare stod og siklet, kastet opp og var uggen.

Vixen ville dødd selv om vi hadde startet med antibiotika dag en, hun kunne muligens vært reddet om hun hadde blitt lagt inn med intravenøst første dagen hun viste sykdomstegn, men sånt gjør jo ingen.

Det er tydelig at Hugo er en sterk hund, men nå mener jeg seriøst at du bør ta veterinærene fatt og se å få lagt inn hunden slik at han kanskje kan reddes.

Skrevet

men jeg ringte veterinæren fortvilet inatt og spurte om det skulle være som dette,og han sa at det var ike mer å gjøre...

hunden står å står å stråt fortsatt..jeg blir gal...

han hadde så høy feber igår at jeg var redd han kom til å dø..dyrlegen sier at han må kjempe med dette,og at det ikke er noe mer å gjøre...

Jeg vet ikke hva det er med dyrlegene her nede...På veterinærskolen på austrått,der de holder på å obdusere marco så sa hun at marco hadde en helt forferdelig lungebetennelse.

Hvorfor bleikke dette oppdaget før?

Damen fra denne skolen at også at dersom han hadde begynt en kur allerede på mandag tirs(da han faktisk var ute ogløp og hadde null sykdomstegn)så kunne han kanskje verti live,men bare kanskje.

Det ødelegger meg,for jeg ba om å få antibiotika til ALLE på mandag.MEn fikk beskjed om å se an formen deres noen dager.Siden de virket bra var det ikke vits i...

fredag ville jeg igjen ha til alle!MEnfikk igjen beskjedom at man ikke gir hunder som er allment bra og opegående atibiotika,for de skal klare seg selv helst,forikke å "skjemme ut"kroppen med hjelp fra tabletter,og skape resistens...

Så dør Marco akutt...og det var ingenting vi kunne gjøre.Det er helt sykt..men jeg tror rett og slett veterinærene(vi har vert hos 3 forskjellige)sliter med å forstå dette.

Det ene stedet etter det andre ber og maser om obduksjonsrapporten..

Så jeg som ikke er veterinær skjønner selfølgelig ingenting..jeg bare er her og gjør hva JEG kan...siden jeg har fått beskjed om at mer er der ikke å gjøre.kuren må jo virke snart...!

Skrevet

Fy flate... Det dere går gjennom nå må være beinhardt.. :icon_confused: Skjønner ikke at ikke veterinæren fant ut av lungebetennelsen! Er det vanskelig å finne på hunder? Er det samme veterinæren som før som har sagt at det ikke er mer å gjøre eller er det en annen veterinær?

Hvorfor kan de ikke i det minste prøve å gi han væske intravenøst og oksygen i tillegg? <_<

Skrevet

Jeg blir forbannet på dine vegne jeg.

Jeg ville forlangt at hunden ble lagt inn på veterinærklinikken for å få antibiotika intravenøst - tabletter hjelper vel lite dersom hunden kaster dem opp igjen - da FÅR den faktisk ikke noen behandling (om jeg ikke har misforstått her nå). Dette høres ikke bra ut overhodet, og jeg blir sjokkert over at veterinærer sender deg hjem med en tydeligvis veldig syk hund.

EDIT litt senere: En liten valp på 4 mnd som plutselig ble veldig syk ble gitt opp av en norsk veterinær og anbefalte avlivning. Eier dro da til Sverige og en dyreklinikk der med valpen - den hadde da sterk lungebetennelse og ble lagt på drypp med intravenøst både antibiotika og kortison... valpen lå ei uke og fikk drenering av lungene - og ble faktisk til slutt bra den !! Men det var en hard kur...

Skrevet

Her jeg bor i Nord Norge er det ingen mulighet for døgnbehandling av hund. Så her må man passe hunden selv uansett størrelse på operasjon eller annen alvorlig sykdom.

Slik tror jeg det er mange steder i landet dessverre.

Jeg krysser fingrene for at det går bra med de andre hundene dine.

Skrevet

Nå har jeg fulgt med denne tråden hele tiden og får bare mer og mer vondt av hele situasjonen. Alle vi som har opplevd å miste hunder i sykdom, kjenner så godt igjen fortvilelsen din. Selvom jeg mistet en gammel hund og det hele gikk fort, så hva du egentlig går igjennom, er nesten ufattelig.

Her blir hundene lagt inn til overvåkning og med intravinøst etter to dager med diarè, eller et litt suspekt vepsestikk. Føler at vi blir båret på gullstol når det er noe med hundene, i forhold til dere. Dessuten har vi alltid Veterinærhøyskolen som er veldig flinke!

Håper Hugo klarer dette og at dere kommer dere gjennom denne prosessen uten å miste flere hunder nå. Tenker masse på dere hele tiden!

Skrevet

huff er det mulig.

Føler virkelig med deg.

Er det fremdeles vannskelig å få i Hugo piller så ville jeg spurt vetten om å få det i sprøyte form og be dem lære deg hvordan dem skal settes(og sette dem selv hjemme) ellers så får dem ta han inn i noen dager og gi ham alt han trenger under observasjon.

Skrevet

Vi har selfølgelig byttet veterinær(som heller ikke nevte lungebetennelse til oss på Hugo),og denne forrige beklagde seg og det ble dratt inn flere til et oppgjør fra veterinærens side,fordi eldste mann ville ha svar på hvorfor det ikke ble oppdaget sykdom på marco .

Fordi marco han hørtes fin ut,og han var helt fin i formen da vi var der fredags kveld.

De så ikke at han var syk,og trodde ikke sine ører da han var den som døde...fordi de kunne forstått det dersom det var hugo...for han er jo skinn og bein og vi var inne med han pga dette med en gang vi fikk ham.

Jeg ringte dyrlegevakten lørdags morgen,og får beskjed om å vente til klokken 11.30 fordi da skal hun der vakten dra seg på kontoret.Hva er dette for et svar til noen som brått mister en hund,og sitter igjen med en som har hatt det mye verre,og fortsatt har det forferdelig,men fortsatt lever!

"Kommer klokken halv 12"??????

Vi sa jo at hundene hadde samme symptomer,og at den ene døde brått.Men vi ble jo redd for hugo,ettersom vi fikk se at det var så aggressivt,tydeligvis dødelig...

Det ble også tatt opp...og den dyrlegen vi gikk til sa at dette var uakseptabelt,og at de som hadde samarbeid med dem andre om vakt ordning forventer at de oppfører seg som de skal og stiller opp,enten det er hjemmebesøk eller på kontor.

Uansett har vi byttet,og er fornøyd.MEn likevel er det jo ikke mer å gjøre.

Og vi får i antibiotika..han bare kaster det opp en hel del ganger først..men det går ned tilslutt...men det er veldig slitsomt,og han er så svak at han burdte ikke stå å henge å sjangle..

Skrevet
Vi har selfølgelig byttet veterinær(som heller ikke nevte lungebetennelse til oss på Hugo),

Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt irritert jeg. Dersom din nye veterinær har tatt blodprøver (og det er jeg rimelig sikker på at han har - sykehistorien tatt i betraktning?) - og lyttet på Hugo uten å finne tegn på lungebetennelse, så er det vel ingen grunn til å tro at Hugo HAR lungebetennelse?

Hvis hunden din fortsatt ikke er blitt GRUNDIG undersøkt med urin- og blodprøver, auskultasjon etc - så må den ENESTE forklaringen være at hunden ikke har vært hos veterinær. Sorry.

En hund som er kvalm og brekker seg over lang tid og ikke kan beholde hverken vått eller tørt kan få kvalmestillende og intravenøst. Dyreeier selv kan også gi væske i sprøyteform under huden i samråd med veterinær dersom det trengs.

]og denne forrige beklagde seg og det ble dratt inn flere til et oppgjør fra veterinærens side,fordi eldste mann ville ha svar på hvorfor det ikke ble oppdaget sykdom på marco .

Fordi marco han hørtes fin ut,og han var helt fin i formen da vi var der fredags kveld.

De så ikke at han var syk,og trodde ikke sine ører da han var den som døde...fordi de kunne forstått det dersom det var hugo...for han er jo skinn og bein og vi var inne med han pga dette med en gang vi fikk ham.

Ja og? Dette er fortsatt veterinærkontoret du er blitt frarådet å bruke, bl a av undertegnende, om jeg forstår deg rett. At veterinærer krangler innbyrdes om den forkastelige behandlingen dere har fått der har jo lite å gjøre med hvilket tilsyn Hugo får hos den andre veterinæren?

Marco blir obdusert, dødsårsaken skulle være klar - og saken ute av verden, ev etter at dere har klaget til veterinærkontoret som ev feilbehandlet ham. Jeg formoder at det i så fall blir en sak for forsikringsselskapet deres.

Jeg ringte dyrlegevakten lørdags morgen,og får beskjed om å vente til klokken 11.30 fordi da skal hun der vakten dra seg på kontoret.Hva er dette for et svar til noen som brått mister en hund,og sitter igjen med en som har hatt det mye verre,og fortsatt har det forferdelig,men fortsatt lever!

"Kommer klokken halv 12"??????

Water under the bridge - dette er gammalt nytt! Det er jo ganske besynderlig at dere ikke helt av dere selv kom på å ringe til en annen veterinær. Det har ikke akkurat manglet på oppfordringer om å gjøre det, liksom...?

Vi sa jo at hundene hadde samme symptomer,og at den ene døde brått.Men vi ble jo redd for hugo,ettersom vi fikk se at det var så aggressivt,tydeligvis dødelig...

Det ble også tatt opp...og den dyrlegen vi gikk til sa at dette var uakseptabelt,og at de som hadde samarbeid med dem andre om vakt ordning forventer at de oppfører seg som de skal og stiller opp,enten det er hjemmebesøk eller på kontor.

Ja og? Det eneste fornuftige å gjøre med dette er å sende en skriftlig klage til veterinærkontoret det er snakk om når dere vet hva Marco døde av. Obduksjonsrapporten skulle være klar i går???

Uansett har vi byttet,og er fornøyd.MEn likevel er det jo ikke mer å gjøre.

Tja, dere kan jo forsøke å forhindre at det samme skjer med flere...

Og vi får i antibiotika..han bare kaster det opp en hel del ganger først..men det går ned tilslutt...men det er veldig slitsomt,og han er så svak at han burdte ikke stå å henge å sjangle..

Vel - hvis Hugo er så dårlig som du påstår så burde han vært hos veterinær IGJEN - selv på vestlandet finnes det antibiotika i sprøyteform, og det skulle ikke forundre meg om kvalmestillende midler også har funnet veien til dine trakter?

Hvis hunden ikke vil legge seg fordi han er så knoklete og tynn - eller av andre grunner? Så går det faktisk an å legge ham ned med med makt. En myk madrass og godt liggeunderlag skulle gjøre susen, eller rett og slett å gå over ham og sjekke hvor han har vondt. Kanskje du kunne lagt deg ned på teppet sammen med Hugo og holdt ham med selskap, så fikk dere hvile begge to???

Lykke til

"Lotta"

Skrevet

Kanskje du kan lage en slags "hengekøye" for hugo? Slik at han kanskje kan slappe av litt mer. Altså et tøystykke under magen hans som du plasserer han oppi og henger opp et sted. Han skal selvsagt ha tærne i god kontakt med bakken. Det blir kanskje belastning rundt magen, men da kan du kanskje lage en hel sele slik at alle 4 beina går gjennom noen hull.

Kanskje veldig dårlig forklart og vet ikke hvor bra det er. Vet bare at vi har gjort dette flere ganger med kuer som har hatt melkefeber og fått lammelser...

Skrevet

Så grusomt... Jeg skjønner heller ikke at ikke vet. tar inn hunden til observasjon og intravenøst. Lurer fryktelig på hvilke veterinærer du bruker...

Lykke til og håper virkelig det ordner seg for dere.

Skrevet

Sikkert dumt spørsmål, men har du prøvd å kontakte andre veterinærer? Jeg ville tatt en skikkelig ringerunde, selv om det evt. blir et stykke å kjøre. Fortell at du er fortvilt og misfornøyd med den første veterinæren.

Skrevet
Sikkert dumt spørsmål, men har du prøvd å kontakte andre veterinærer? Jeg ville tatt en skikkelig ringerunde, selv om det evt. blir et stykke å kjøre. Fortell at du er fortvilt og misfornøyd med den første veterinæren.

Øhhh, Inustaff sier jo at hun har vært hos en annen veterinær etter at Marco døde...

Skrevet

huff, dette var kjempetrist og kjempeskummelt og lese, men du må tenke på en ting.. hvis du skal tenke på Marco`s beste, så var vel det og få slippe da han gjorde... synes du han fortjener og ha det sånn som Hugo?? han har det vel mye bedre nå...

vil annbefale deg og gå på denne www.indigo.org/rainbowbridge_vert2.html jeg gråt som et uvær når jeg så den, men den hjalp faktisk også...

Skrevet

Sorry, men jeg kan ikke helt se at det er Inustaff som er ufin her, jeg.. Å gå til verbalt angrep på en som har mista en hund, og muligens mister en til, er selv for meg som selverklært slemming over kanten slemt, samme hvor flink denne Håvard er og trenger deres forsvarstaler..

Dette skreiv Inustaff for snart et døgn siden:

jeg er dessverre ikke dyrlege,så jeg aner ikke hva det er.

Borrelia:Det er ikke kommet opp som alternativ i det hele tatt...Så jeg regner jo ikke med det.

Skulle ønske jeg visste hva det var og kunne gjøre noe med det,men det går ikke.

Hugo vil ikke legge seg ned,han bare står og står,til tross for at han halter og er vond.Han får sikkert ikke puste om han legger seg ned...'

Jeg blir sprø av å se på dette.Det er så frustrerende å ikke kunne gjøre noe annet enn å vente å se.

Det er altså et døgn siden hun forklarte at han muligens ikke får puste når han ligger - da er vel den opplysningen gitt før?

Skrevet

Jeg har hjulpet hunden til å legge seg...støttet med puter,meg selv og alt jeg har kunnet.

Har ligget i senga og han har støtt seg påmeg,men brystet blir jo klemt..han vil ikke ligge!

Jeg har grått til alle dyrlegene og sagt at det er psykisk terror for meg å se hunden stå og stå og stå og stå...skjelver og står,og plutselig som om ikke det var nok fra før så halter han..og fortsatt vil han stå.

De sier bare at "han får nok ikke puste om han legger seg,eller føler hvertfall det"

Så har jeg tvunget ham ned,og prøvd å få ham til å ligge...men da begynner pustekramper og skikkelig strev for ham...så han stod bare å sov og sjanglet...

jeg sa det hele tiden til veterinær og lurte på om han skulle ha det sånn?!han så jo ut som om han egentlig ville kollapse...jeg ville ha lagt meg for lengst...

endelig ble jeg hørt...jeg vet ikke om de trodde jeg overdrev da jeg sa at han bare står og står,hele tiden...men jeg mente det jeg sa når jeg sa det...Jeg har hatt venninner her som ikke har trodd meg,og da de hadde vert her lenge nok lurte de på om han ikke skulle legge seg snart.

Så fikk de se at jeg prøvde å tvinge ham,og hvilken reaksjon han fikk med pusten...så var

det opp igjen..

mulig det er noe av det som har holdt ham i live..at han nekter å legge seg ned.jeg vet ikke?!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...