Gå til innhold
Hundesonen.no

Obduksjonsrapport


Recommended Posts

det er klart at jeg må få hunden til å ligge av og til...men ettersom veterinær ikke har sagt annet enn at ha får bare stå,så er det tydelig at de ikke har fulgt med på den slitne,sjelvne,stakkars hunden som i tillegg har begynt å halte.Helt klart at det frustrerer meg at han står..Han kan jo såvidt GÅ!HAn står i ro og der står han...helt i transe..Dette er ikke noe nytt for de ulike veterinærer...jeg har påpekt dette,da dette var første symptom han fikk,og fortsatt har...stå med hodet som ei ku på bås...

Og det er faktisk bare å se ham så ser man at han bare står der...

Klart jeg blir sint når jeg blir beskyldt for ikke å følge opp...jeg sliter meg igjennom hver dag,og har vondt av å se på hvordan han har det..og blir frustrert fordi jeg ikke føler at veterinærene hører etter...og fordi jeg lurerpå hvorfor de ikke har gjort mer for ham,før NÅ.Jeg har jo mast i flere dager..

Jeg og sambo har sagt ifra om alt som er...og for dem som har sett hunden burdte de jo se dette selv..

han kommer å legger hodet sitt på kneet dersom du sitter...så sovner han..dette gjorde han hos veterinær på fredag og lørdag og idag..idag ble det endelig forstått hvor sliten han er..og at det er veldig vanskelig for ham å ståmed vondt i foten i tillegg..

Han er veldig irritabel...og det skjønner jeg,for han må være helt utslitt!Og ja..jeg er også irritabel..fr jeg er utslitt jeg og..men jeg vil se den som kan si at jeg er stygg i kjeften vanligvis..Idag sprakk jeg ja..Det mener jeg at jeg har grunn til...

og "mine gjentatte beskrivelser" går like mye opp å ned som hundens form..tror du ikke vi har fått i ham vann og mat og piller..??Jeg skriver at han kaster det opp,men det blir litt dagbok her i dette marerittet...man skriver det som skjer,men jeg har da sagt at han drikker og spiser selv om han gidder,eller blir tvunget med plastsprøyter som vi fikk av veterinær om han nekter...er du vanskelig for å kunne være vemmelig eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar
Nå er hunden inne for drypp og for at vi skal å slappe av og for at den skal få det den trenger...

Da får vi håpe at både du og hunden får den hvile dere trenger og at hunden blir fulgt opp medisinsk. Jeg er igrunnen mest opptatt av hvordan det går med hunden, så det gjør ingenting om dere legger "krangleballen" død for en liten stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo bare helt fryktelig - hele dette her!

Håper selvsagt på et mirakel for Hugo- og at du plutselig finner han sovende og klart på bedringens vei.

MEN, sånn helt personlig, ville jeg seriøst ha vurdert kun to alternativer nå hvis jeg var deg.

Det ene er å faktisk la han få slippe dette nå og ta den tøffeste avgjørelsen vi må når det gjelder våre dyr.

Det andre er å "hive" han i bilen og kjørt han til en veterinærklinikk som har døgnåpent, som har mulighet til å legge han inn og gi han væske og medisiner intravenøst - og en pustemaskin - om det trengs (finnes?). F.eks. Veterinærhøgskolen i Oslo, eller de kanskje har velutstyrte Dyrehospital i Bergen, Kristiansand - eller andre steder.

Langt å kjøre? Ja, Dyrt? Sikkert, Noen garanti for en magisk kur? Neppe.

Men å gå å se sin hund lide slik han gjør nå hadde i alle fall ikke vært noe jeg hadde gjort i mange dager. DA skal man i alle fall se noe forbedring fra dag til dag - og det har jeg ikke inntrykk av at du gjør.

Krysser fingre og tær for dere - håper å snart få høre noen positive nyheter!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk vurdert å gjøre kort prosess,men det er ikke rettferdig heller føler jeg da...

Det er jo "bare" lungebetennelse(eller er det?jeg aner ikke egentlig,hvem gjør..?)Men folk bler ikke avlivet pga det..problemet er hvis det er noe mer...han ser ut til å slite..og det gjør ikke godt å se på.

Han har virkelig kjempet en kamp uten like,og han kjemper fortsatt.

Bare det å se at han har stått på så lege(bokstavelig talt)får meg til å tenke at han fortjener en sjanse...Det ville vel være ondt og bare "ta ham nå"...

Jeg overtok ham som en mager og merkelig hund.Han visste ikke hva en vannskål var og gikk bare i do,og han tok langt tid før han lot oss komme innpå ham.

Han har blitt masse flyttet på,og han fortjener at noen tar seg bryet ved å ta vare på ham.

Jeg synes det er tragisk at han skulle ende som dette,for vi har måttet slite ekstra med ham siden han var så mager fra før...Så ble han syk nå..og det hjalp ikke på...

Jeg synes ikke det er riktig å bare ta livet av ham,for han har vist en vilje til å klare dette som ikke ligner noe.Jeg skulle likt å sett andre hunder STÅ PÅ som han har gjort...Han gir seg ikke om det smeller.

Jeg skal heller ta en prat med dyrlege om det er det de mener så gjør jeg det.

Jeg er ikke egoistisk,men som sagt...skal jeg virkelig ikke la ham få sjangsen?

Jeg er jo ikke sikker,men hadde håpet veterinær ville sagt det til meg dersom vi burdte avslutte dette for ham.Jeg spurte om han ville klare seg idag,men det kan de ikke svare på...

Skulle ønske de kunne være litt mer ærlige og si hva det ser ut som...for hans del liksom.

For min intensjon er ikke å pine ham for egen del...Jeg har vert forberedt på hans død..det var den andre som ga meg sjokk og stor skuffelse ,fordi han dø som han gjorde.

Dør Hugo så er det ikke et sjokk.Klart jeg blir lei meg,men jeg har vært innstillt på det lenge...

Men så er jo saken også...skal jeg la ham dø ved sprøyte eller se om han dør av seg selv?

Altså...la ham kjempe og gi ham det som kan gis av behandling...

Antibiotikaen tar jo ikke alt,og det er vel rart at den etter 5 dager ikke funker særlig??

Jeg aner jo ikke oddsene...jeg får være mer direkte akkurat der på det området imorgen...Jeg vil ikke plage hunden,men jeg trodde jo han kom til å bli bedre...Det ser liksom ut til å gå i berg å dal bane nå.

Dersom vet sier at han burdte slippe så skal han det.Det er jo de som vet hvordan dette fungerer...Jeg aner ikke.Jeg trodde dette var en forkjølelse jeg...helt til ting ble verre.Det skulle jo være en kennelhoste som går over etter noen dager...

Noen andre som mener at jeg bør la ham slippe eller?Ærlig?

Det er vanskelig for meg som menneske å se for meg hvordan form jeg ville vært i dersom jeg ble putta i hans kropp.Han har jo en annen måte å vise det på..

Jeg vet hvordan jeg var da jeg hadde lungebetennelse...og det var helt fjernt..så tenk om jeg bare skulle blitt avlivet.Vil jo ikke gjøre en megatabbe heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg har faktisk vurdert å gjøre kort prosess,men det er ikke rettferdig heller føler jeg da...

Det er jo "bare" lungebetennelse(eller er det?jeg aner ikke egentlig,hvem gjør..?)Men folk bler ikke avlivet pga det..problemet er hvis det er noe mer...han ser ut til å slite..og det gjør ikke godt å se på.

Han har virkelig kjempet en kamp uten like,og han kjemper fortsatt.

Bare det å se at han har stått på så lege(bokstavelig talt)får meg til å tenke at han fortjener en sjanse...Det ville vel være ondt og bare "ta ham nå"...

Jeg overtok ham som en mager og merkelig hund.Han visste ikke hva en vannskål var og gikk bare i do,og han tok langt tid før han lot oss komme innpå ham.

Han har blitt masse flyttet på,og han fortjener at noen tar seg bryet ved å ta vare på ham.

Jeg synes det er tragisk at han skulle ende som dette,for vi har måttet slite ekstra med ham siden han var så mager fra før...Så ble han syk nå..og det hjalp ikke på...

Jeg synes ikke det er riktig å bare ta livet av ham,for han har vist en vilje til å klare dette som ikke ligner noe.Jeg skulle likt å sett andre hunder STÅ PÅ som han har gjort...Han gir seg ikke om det smeller.

Jeg skal heller ta en prat med dyrlege om det er det de mener så gjør jeg det.

Jeg er ikke egoistisk,men som sagt...skal jeg virkelig ikke la ham få sjangsen?

Jeg er jo ikke sikker,men hadde håpet veterinær ville sagt det til meg dersom vi burdte avslutte dette for ham.Jeg spurte om han ville klare seg idag,men det kan de ikke svare på...

Skulle ønske de kunne være litt mer ærlige og si hva det ser ut som...for hans del liksom.

For min intensjon er ikke å pine ham for egen del...Jeg har vert forberedt på hans død..det var den andre som ga meg sjokk og stor skuffelse ,fordi han dø som han gjorde.

Dør Hugo så er det ikke et sjokk.Klart jeg blir lei meg,men jeg har vært innstillt på det lenge...

Men så er jo saken også...skal jeg la ham dø ved sprøyte eller se om han dør av seg selv?

Altså...la ham kjempe og gi ham det som kan gis av behandling...

Antibiotikaen tar jo ikke alt,og det er vel rart at den etter 5 dager ikke funker særlig??

Jeg aner jo ikke oddsene...jeg får være mer direkte akkurat der på det området imorgen...Jeg vil ikke plage hunden,men jeg trodde jo han kom til å bli bedre...Det ser liksom ut til å gå i berg å dal bane nå.

Dersom vet sier at han burdte slippe så skal han det.Det er jo de som vet hvordan dette fungerer...Jeg aner ikke.Jeg trodde dette var en forkjølelse jeg...helt til ting ble verre.Det skulle jo være en kennelhoste som går over etter noen dager...

Noen andre som mener at jeg bør la ham slippe eller?Ærlig?

Det er vanskelig for meg som menneske å se for meg hvordan form jeg ville vært i dersom jeg ble putta i hans kropp.Han har jo en annen måte å vise det på..

Jeg vet hvordan jeg var da jeg hadde lungebetennelse...og det var helt fjernt..så tenk om jeg bare skulle blitt avlivet.Vil jo ikke gjøre en megatabbe heller!

Vanskelig valg!

Det er jo ingen av oss som har sett hunden, eller vet noe om hvor syk den er annet enn det du har fortalt så den eneste som faktisk kan ta den avgjørelsen er du. Beklager - men sånn er det, ingen av oss her kan hjelpe deg. Det eneste vi kan gjøre er å belyse det etiske ved dette, kanskje hjelpe deg ved å gi deg argumenter for det ene og for det andre.

Han har kjempet og kjempet sier du, flott - veldig bra av en hund som faktisk vurderte å sulte seg selv før han ble syk. Men hvor lenge skal du la han kjempe?

Når min unge Vixen ble syk så kjempet også hun, hun forsøkte så godt hun kunne å være sitt glade fornøyde jeg, men det hjalp ikke - det ble bare mindre og mindre av henne og hun var fryktelig fryktelig dårlig. Nå var jeg priviligert - med tre veterinærinstitusjoner som forsøkte å hjelpe og som tok meg og mine bekymringer alvorlig - vi endte på veterinærhøyskolen som akutt-tilfelle etter fem dager, de foreslo selvsagt å legge henne inn på drypp og se hvordan det gikk, men fordi jeg alltid alltid tenker på hunden før meg selv valgte jeg å spørre hva oddsen for at hun skulle overleve var - og jeg spurte på en slik måte at jeg forlangte ett ærlig svar - og fikk beskjed om at sannsynligheten var liten. Da valgte jeg å avlive fremfor å la henne lide i flere dager bare for å se......... en trist dag, men jeg følte lettelse etterpå...... (vanskelig å forklare)

Jeg tror du må forlange noen ærlige svar av veterinæren. Veterinærer har nemlig en tendens til å være litt i overkant medfølende i vanskelige stunder, det er på en måte skjelden man får direkte ærlige svar, spesielt når det gjelder vanskelige ting som liv og død. Men selv på enkle ting som f.eks fedme er veterinærer unnvikende. Det hender nemlig ikke så rent skjelden at jeg - om jeg påpeker at en hund er litt tjukk eller feit - får beskjed om at veterinæren sier den er superfin............. Det er skjelden tvil om at kjøteren er feit/tjukk liksom, men veterinærer kvier seg tydeligvis for å gi feil svar på slike spørsmål. Og jeg tror de er litt sånn når det gjelder liv og død også. Mitt råd til deg: Forlang ett ÆRLIG svar og gi inntrykk av at du ønsker det.

Veterinærstanden er rar, men de gjør en god jobb de fleste. Det er imidlertid trasig når man føler at man ikke blir tatt alvorlig. Noen ganger når man bare ikke inn med sine bekymringer. Opplevde det litt sånn når min gamle ble syk i fjor. Ble litt avfeid egentlig - og følte at vetten kanskje mente jeg var litt i overkant hysterisk, først når jeg ba om å få utlevert hundens epikrise for å bringe den med inn til vet.høyskolen tok en annen vet over og jeg følte at jeg ble tatt på alvor. Jeg visste inni meg allerede da at jeg kom til å miste min gamle venn, men det var godt å bli tatt alvorlig............... og følelsen var rett, han døde - men jeg gjorde i alle fall det jeg kunne for han - det samme gjorde min fantastiske veterinær.

Så stå på, press dem, være pushy - forlang svar, forlang at de gidder å bry seg!

Valget må du selv ta, men det blir sikkert lettere om du får en veterinær til å forstå at du faktisk ØNSKER å få ærlige svar ikke sånne "svadasvar" som man gjerne får fordi vetten synes det er vanskelig å være ærlig.

Lykke til!

En liten kommentar til diverse rotter osv. som henger seg på "du er slem" varianten - nå har mod. i to omganger forsøkt å si at dere skal slutte med det vaset, kanskje på tide å høre etter?

Når det er sagt - jeg tror INGEN har ment noe vondt med det som er skrevet - og jeg kunne nok ha skrevet det samme selv - i rein skjær frustrasjon på hundens vegne faktisk - fordi man føler at dette drar ut for lenge...

Kjenner følelsen inni meg selv jeg - jeg har lyst til å riste både Inustaff og veterinærene rundt *ler* - ikke fordi jeg mener Inustaff er dum eller noe, men fordi jeg blir så sinnsykt frustrert på hundens vegne.

Kanskje lurte å tenke litt på det før man hiver seg på "dumme deg" tråder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man beholder ikke en hund fordi en sjøl har investert mye tid og omsorg i hunden, man beholder en hund fordi den har en reel sjanse til å overleve og bli frisk..

Snakk med dyrlegen om prognosene hans - og klarer du å være rolig og fornuftig, så vil de forhåpentligvis svare deg ærlig. Hør om hvor store sjansene er for at han kommer til å få sekundære plager av lungebetennelse, om han kommer til å bli helt frisk, og avgjør ut fra det om du burde avlive han eller ikke.

Ikke sammenlign deg og han, selv om dere har hatt lungebetennelse begge to. Du visste hva som feilte deg, ikke sant? Han veit ikke, han er bare sjuk. Det er og mer behandling å få til mennesker - og nei, vi avliver (uheldigvis?) ikke mennesker, men det er fortsatt galt å la hunder sjøldaue om man kan forkorte lidelsene deres (ikke ta det som kritikk for at Marco døde, det var jo et sjokk at han var så syk, sant)

Jeg skjønner at det er en vanskelig avgjørelse, det er bokstavelig talt et spørsmål om liv og død.. Men om det beste for Hugo er å få slippe, så burde han det uten å måtte lide helt til siste slutt. Er det en god sjanse for at han blir helt frisk og fin igjen derimot, bør dere fortsette å kjempe - han virker jo som en fighter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så helt forferdelig dette var - stakkars deg Inustaff og stakkars Hugo..

Bare litt skriftlig høyttenkning her: Har du mulighet å få dyrlege hjem til deg og sette kanyle i beinet til Hugo? Sånne kanyler kan sitte i 2-3 dager ihvertfall før de må byttes. For da kunne du ordne med dryppet selv (og kjenner du en sykepleier i omgen som kan hjelpe deg så er det ikke så dumt det heller!) - da kunne han få væske etc og er han dehydrert så kan faktisk væske gjøre mirakler med formen hans. Og så burde han jo få noe smerte/ubehagslindring - hadde han det mer behagelig så ville det ikke være så vondt for dere.. Videre så kunne kanskje litt oksygen gitt han nok lindring til at han kunne fått lagt seg ned og sovet litt.. (dvs hvis du får tak i en liten oksygen tank, oksygen er veldig "tørr" så det må bobles gjennom litt vann først, men det fikser man greit med en plastflaske, kokt avkjølt vann, hull i siden på flasken til slange fra oksygen tank somgår ned i vannet slik at det bobler opp, ny slange ut fra flasken til feks en en plastikk engangskopp som du legger i omegn av snuten hans.. vet ikke hvor detaljert jeg skal være med oppskriften her - er kanskje ikke relevant her og nå..).

Hvis han fikk antibiotika intravenøst ville det kanskje hjelpe, men det kan hende lungebetennelsen ikke er bakteriell men fra virus - og da nytter ikke alverdens antibiotika.

Lykke til da - tenker masse på dere her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har vært hos dyrelege inatt,og her har han fått hevelsesdempende og smertestillende til foten,og i tillegg drypp og antibiotika...og han har fått ligget og sovet..med sånt pustehjelp..(rør?)

Hun har gitt ham de han trengte i sprøyte form...Jeg fikk nettopp tlf..han virker bedre nå,

(hva er bedre for dem?)men hun tør ikke si hva som kommer til å skje med ham...

Jeg ba nettopp om et ærlig svar,helt rolig...men det fikk jeg ikke...

Derfor tar jeg det en gang til når vi kommer dit for å se på ham.

Jeg vil ikke ha problemer med å la hamfå slippe,dersom situajsonen forblir som den er og hunden ikke blir bedre.Men jeg har jo sett en liten smule bedring...derfor håper jeg jo...

En annen ting jeg bare MÅ ha med...som irriterer meg grenseløst!

Nå er det ENDA en nappe på annonser..søster til Hugo og Marco faktisk..

Her sitter jeg og sliter for å beholde...og har vanskelig for å innse at jeg har mistet en brått...så sitter det folk der ute og bare "ikke vil ha" dem mere??!

Gang på gang skjer dette...4 valp fra samme kull på 3 mndr.

Kunne ikke de forrige eierne mistet dem FØR de kom til meg...de ville jo ikke ha de likevel..

Urettferdig at de skal komme til meg og så skal jeg miste de...hvertfall en,kanskje to...det er helt vanvittig.

Jeg vil jo ikke miste dem!Det er så ironisk

Og nei..jeg bare tenkte litt på hvilken form han var i i forhold til mennesket i samme form..Så jeg bare lurte på hvordan jeg ville vært..Jeg sammenligner egentlig ikke..jeg bare lurerpå hvis han tok menneskeform liksom,ville han vært sykt dårlig og døden nær i våre øyne...det var bare noe jeg funderte på hvis dere skjønner...

Jeg skal gå å se på ham om en times tid..da får dyrlegen gi meg noen svar.

Hun spurte om hun fikk ringe de som driver obduksjonen av Marco.De har hun gjort..

De er ENDA ikke ferdige...og de finner visst mye aggressive bakterier som de holder på å dyrke..

Det var visst så mye forskjellig angrep(jeg skjønner ikke helt,så mulig jeg sier feil)og de må "skille bakteriene"og dyrke dem i forkjellige "villkår"

Eller hva det var...jeg er ikke helt med på hva de snakker om,men håper på en ryddig forklaring når de er helt ferdige...er ikke sålett for meg og vite hva de snakker om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hugo er kommet hjem igjen,og han har fått hvilt seg i liggende og virker mye bedre.

Han girte seg litt vel opp(Boxer nykker) på kontoret da vi kom...så han fikk et lite hoste anfall,men han var kjempeglad og virket som om han hadde fått hvilt seg endel...

Det var godt å se så stor bedring på så kort tid.Så jeg håper bare det går fremover nå...

Da han kom hjem var det å finne bamsen sin og valse rundt med denne...Det er et godt tegn,for det har han ikke giddet på flere dager...

Så nå har vi også fått nye tabletter til ham,og skal se om det ikke blir bedre i foten og...

Jeg er veldig glad idag...Nå LIGGER han og sover i sengen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hugo er kommet hjem igjen,og han har fått hvilt seg i liggende og virker mye bedre.

Han girte seg litt vel opp(Boxer nykker) på kontoret da vi kom...så han fikk et lite hoste anfall,men han var kjempeglad og virket som om han hadde fått hvilt seg endel...

Det var godt å se så stor bedring på så kort tid.Så jeg håper bare det går fremover nå...

Da han kom hjem var det å finne bamsen sin og valse rundt med denne...Det er et godt tegn,for det har han ikke giddet på flere dager...

Så nå har vi også fått nye tabletter til ham,og skal se om det ikke blir bedre i foten og...

Jeg er veldig glad idag...Nå LIGGER han og sover i sengen sin.

Så godt å høre :) Håper virkelig han bare blir bedre og bedre nå.

Kanskje dere begge får en god natts søvn i natt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir opplyst om (dersom man gidder å lese om rasen man skaffer)at Nappene er dyre i matveien,altså at de blir digre(kan ikke ha sett mye på rasen før annskaffelse om folk ikke oppdager det!)

Og det blir også opplyst om at de kan koste mye å ha pga dyrlegebesøk,da dette dessverre er avlet til å bli meget usunne hunder med et (tydeligvis)elendig immunforsvar.

De sikler masse,de kan være meget vanskelige å motivere for trening(klikker og snop funker flatt for dem som gidder vil jeg tro)

De fotfølger deg ofte,og det kan være plagsomt for dem som ikke klarer å overse dette.

De kan være reserverte mot fremmede,og trenger skikkelig trygg og god sosialisering for å bli gode hunder.De er veeeldig myke(samtidig forferdelig sta),og ved feil håndtering skaper du fort et usikkert monster.

Så det er vel noe der som de ikke orker...Som de ikke har fått med seg ved å lese om rasen..

Selfølgelig skal folk få lov å innse sin begrensning,og gi hunden et bedre hjem.MEN hvorfor i all verden det er 4 stk på under 3mndr..Nei si det...

Kommer vel flere tenker jeg...

Jeg hadde aldri klart det.De er ikke noe man bare slenger rundt(ingen rase for den del,men)pga måten de knytter seg til eier på,som jeg anser som nærmest sykelig.Som før sagt.Det er ondskap å omplassere en slik hund..Den er for spesielt interesserte,og dersom man ikke er interessert nok,og har kunnskaper nok til å beholde,så bør man la være og anskaffe i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg hadde aldri klart det.De er ikke noe man bare slenger rundt(ingen rase for den del,men)pga måten de knytter seg til eier på,som jeg anser som nærmest sykelig.Som før sagt.Det er ondskap å omplassere en slik hund..Den er for spesielt interesserte,og dersom man ikke er interessert nok,og har kunnskaper nok til å beholde,så bør man la være og anskaffe i det hele tatt.

Veldig OT i forhold til syke hunder altså - men helt alvorlig - når 4 hunder fra samme kullet blir omplassert så sier vel det mer om hva slags mennesker oppdretter selger til heller enn at det er de som kjøper som er dumme?

Synes vel jeg så annonsering med Nappevalper på billigsalg for ikke altfor mange måneder siden, oppdretter satt igjen med flere valper som begynte å bli store.

Er vel ikke så mange oppdrettere av rasen i Norge kanskje, og det er jo muligens ikke marked for dem heller. Og kanskje - siden du selv sier - det ikke er en rase det bør avles på rett og slett, om man må regne med store veterinærutgifter så betyr vel det i praksis at det ikke er liv laga?

Ja, litt slemt - men man bør kanskje ha det i bakhodet.

Håper det fortsatt går bra med Hugo forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, Belgerpia tok ordene ut av munnen, eh tastaturet på meg der. Vi har vel hatt en del tråder om oppdrett /valpekjøp og oppdretters ansvar i valg av valpekjøpere. For å ikke tvære ut dette OT - sidesporet, så lurer jeg på hvor mange jeg har møtt på min vei som har vurdert å skaffe seg toller av helt feil grunner. "Den er jo så søt og så praktisk at den ikke er så stor, da." Det er jo gjerne barnefamilier eller eldre ektepar som vil ha turkompis, som har slike merkelige (overflatiske) kriterier. Da er det mye opp til oppdretter å sile ut sikre "omplasseringskandidater" før bikkja blir en understimulert, feilforsterka turbodjevel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er i grunnen helt enig i at rasen er helt på jordet hva gjelder avl...

Det har jeg jo sagt i en annen tråd i all fortvilelse.

Og det er ikke egentlig OT fordi hvorfor er ikke Corsoene så hardt rammet??

Hadde Napolitaneren vert sunn og sterk(som den er ut..STERK altså)så burdte jo dette "gå som en lek"for dem også.Men det er tydelig at de ikke tåler dette.

Jeg kan ikke se noen annen grunn en at de er meget skjøre...

noe som selfølgelig er lagt frem om rasen,men jeg kunne aldri drømt om at de var SÅ skjøre!

For å si det sånn..Min mor sa at den rasen måtte jeg være så snill og ikke skaffe meg mer.

For min egen del liksom..Nettopp pga deres vesen og hvor glad og knyttet man blir til dem.

Hun synes de er alldeles herlige å forelske seg i,men man kan ikke slite seg igjennom en hjertesorg for et sånt tap hele tiden.De lever liksom halvparten av andre hunder..så det blir mye tap,det vet jeg jo.

Jeg kan si med en gang at oppdretter av disse valpene hadde sitt første og siste kull.

Ikke for å forsvare,men bare for å fortelle...

Dette var et kjempekoselig menneske som jeg var i kontakt med da valpene var mindre.

Jeg ble av samboer advart mot å kjøpe 3-4 mndrs valp derfra,siden vi ikke vet hva oppdretter har gitt av preging til den tid.Jeg ville kanskje bli misfornøyd over å ikke få gjøre joben med valpen selv..Noe han egentlig har rett i.Likevel valgte jeg og overta de eldre,fra samme kull...fordi alder ikke betyr noe så lenge du kan se at hunden er OK og du er trygg på at den har fått det den har trengt av sosial omgang der den har bodd "privat".Altså,du har noe positivt å bygge videre på..

Jeg mener hvertfall at det er stor forskjell på å kjøpe valp fra oppdretter når den er 6-7 mndr,eller å kjøpe de fra hjemmet som har hatt den fra den var 8 uker.HEr er det desverre ofte stor forskjell i hva valpen har fått av oppmerskomhet.Selfølhgelig vil mange oppdrettere værelike flinke og behandle den gjeværende valp og 3,som om de var hustes vanlige hunder.MEN jeg vil tro langt flere neglisjerer dem,dessverre.Og da er det ikke akkurat noe manløper og kjøper.Hvertfall ikke av en så naturlig reservert rase som egentlig kan utvilke mye skummelt om feil oppdratt.

Dessverre vil jeg tro,som jeg har tenkt lenge,at denne oppdretter er noe naiv,og litt for koselig.

Jeg tror rett og slett ikke det er blitt tenkt nøye igjennom hvem som kjøpte.Oppdretter er selv fortvilet over at valpene blir slengt rundt nå..men det er dessverre lite å gjøre.Dette var en eldre mann,som gjorde en feil,som han ikke kommer til å gjøre igjen...Og det er like greit.

Heldigvis er ikke disse hundene overalt,og man får ikke bare komme her å komme her hos de som driver stort.Det har jeg selv erfart og tok bakveien fordi jeg faktisk ikke fikk av de store.Årsak.Jeg hadde Corso..NApolitaneren var for skjør til å gå sammen med en atletisk og spretten Corso.

Skjønner tanken,men ser ikke problemet.

Uansett har jeg en forkjærlighet for denne rasen.Jeg skulle ønske jeg kunne trylle dem sunnere...slik at vi fikk ha dem lengre.Menidag er det ikke sånn.Likevel må jeg nok ha rasen...Det kan hende det blir å pine seg selv med mye tap.Men det kan også ende som for de fleste..At de får ha hundene i en del år.

Hugo fikk meg til å le idag..jeg stod å mixet på prescription mat,med litt vom og hundemat og tørrkuler fra prescription.Han sitter rolig å ser på,og jeg forventer faktisk heller at han bare går fra meg,men plutselig begynner han å hyle å lage alle disse dinosaur lydene...Jeg vil ha mat NÅ!!

det var tøfft...han har pleid å sitte sløvt å se på hva jeg driver med..noe han vil gjøre uansett hva jeg gjør,men nå som det gjaldt maten hans kom han med masse lyder...rumpa begynte å riste.

Han var skamklar for maten sin!Og det har ALDRI skjedd.Han slukte maten faktisk..Jeg blir fristet til å gi ham mer,men tror jeg skal gi som jeg har pleid for at han faktisk skal få den iveren...

Ellers ble han nettop propell over at sambo kom hjem..Så det er fart i gutten nå...!

Dette gikk plutselig opp!Og det er jeg glad for...

At han også går rundt å finner alle bamsene sine og møter opp i døren når sambo kommer hjem er et godt tegn.Han går gladelig rundt med denne bamsen...Se på meg,se på meg!Lek med meg...men det kan vi ikke for da hoster han som en gal...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...