Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig yngre mødre?


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg hadde for en tid tilbake ett innlegg vedr leverings tid på valpene og fikk da bekreftet det jeg har oppfattet som en ny trend, at enkelte valper leveres alt for tidlig. Men nå har jeg bitt meg merke i en annen trend, nemlig det at tispene blir bare yngre og yngre før de parres.

I min rase (schäfer) ser jeg nå at det er IKKE uvanlig å parre ei tispe når hun er ca 18 mnd. Dette er etter mitt syn helt høl i natta! Om man gjør det på enkelte miniatyrraser er så sin sak, men på store hunder kan da ikke dette være forsvarlig.. Ser forøvrig tendensen blandt andre brukshunder også (belgere, bc).

Det mest ekstreme tilfellet var da jeg kontaktet noen som hadde avertert ei tispe 16 mnd på finn.no til salgs. Jeg spurte og grov litt (ja, nysgjerrig) og husket at disse menneskene hadde avertert blandingsvalper av schäfer og ..... for en tid tilbake. Spurte da om de hadde flere hunder enn denne tispa og ..... hannen, men det hadde de ikke. Så på direkte spørsmål svarte de at tispa hadde hatt første løpetid så tidlig at veterinæren hadde sagt at da var hun klar for valper ved 2. løpetid.. Så tispa som var 16 mnd hadde blitt parret, født og levert fra seg valper 8 uker gamle, ca 1 mnd tidligere. Ergo ble hun parret før hun var året. SKREMMENDE!

Andre synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Interessant tema! Ja, når jeg startet i "hundeverden" (begynnelsen på 80-tallet) var det helt normalt å parre hunden på andre løpetid (dvs 14-16 mnd gammel), men veldig mange gikk jo "merkelig nok" tom første gangen, da. Etterhvert har det blitt mer akseptert at man i ALLE FALL skal vente til de blir 2 år - og mange oppdr vil også vente til de nærmer seg 3 år.

3 år synes jeg er ganske ideelt på min rase i alle fall - selv om jeg faktisk sist parret en tispe på 2 år og 7 mnd. (pga hannhundens alder + at jeg ikke kan ha sommer-valper pga jobben).

Jeg synes det er en uting å parre tisper under 2 år, og det virker litt for mye "puppyfarm" for min del. Man har da mer enn nok tid å vente til tispen er ferdig utviklet og moden? Hun skal vel leve i noen flere år, skulle man jo tro?

Men raske penger og lettvint å levere valper når de er 6-7 uker, samt å parre tispene sine årlig fra de er 1,5 år - ikke sant?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg blir bare mer og mer rystet over folk sine holdninger jeg..

Jeg kjøpte for noen år sinden en belger fra en "stor" og erfaren oppdretter. Tispa hadde sitt første kull med 4 hanner og 1 tispe, som jeg selvfølgelig skulle ha.. Hun var akkurat fyllt 2 år da valpene ble født. Hun hadde store problemer med å grensesette valpene allerede fra de var ganske små og hun var nok generelt en dårlig mor, men jeg velger å tro at om hun hadde fått ett år eller to til på baken før hun ble parret, hadde kanskje resultatet vært noe bedre. Den valpen er noe av det mest hundeagressive jeg har sett gjennom snart 20 år i "bransjen".

Der skulle nok blålyset, alarmen og alle varsellamper ha blinket hos meg litt tidligere også, men resultatet ble dødelig for hunden. Jeg skal ikke si at det ene og alene skyldtes en ung mor, men det hjalp nok ikke heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke hunder skal bli paret før 3-årsalderen. (Siden man ganger dem jo med 7. 3 * 7 = 21 hundeår). Men synes det går ann å pare å to årsalderen på visse raser/hunder. (7 * 2 = 14 hundeår)

Men det er bare mitt synspunkt da :rolleyes:

Edit:

Synes det er bra å vente litt med å parre hunden. Slik som nevt i forige innlegg. Siden tispene ikke er voksne nok til å ta av seg valpene. Dette tar altså ikke bare på for tispa. Men valpene kan også bli dårlige, på grunn av dårlig mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om zelda i det hele tatt skal parres skal første parringen være enten på sommeren når zelda er to år ,for da blir valpene født når hun er tre år.

Eller så blir det når hun er tre år og på vei til å bli fire.

Hun er ei dvergpuddel.

Er veldig sjokka over at de parrer tidlig i miniatyr verdenen og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt at det er stor forskjell på hvor tidlig det parres på små og store hunderaser og at det er "lovlig" å parre tidlig på disse små??

Selv setter vi grensen nedad til 3 år grunnet modenhet, noe som er fornuftig sett med egne øyne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de små-små rasene blir fortere voksne/fullvokste enn de største rasene. Men samtidig så holder de seg jo så spreke og lever ofte også mye lengre tid - så det forsvarer jo fortsatt ikke at man "må" parre dem som 1-2-åringer heller..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok at kroppen kanskje er utvokst og grei nok til å få barn, men psykisk så er da hunden langt fra klar til å bli mor. Er jo som at tiåringer får barn dette.

Men er markedet som rår, får disse solgt valpene sine, så vil de jo fortsette med dette tullet..

Raseklubbene (og NKK) må reagere, og informere valpekjøpere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke hunder skal bli paret før 3-årsalderen. (Siden man ganger dem jo med 7. 3 * 7 = 21 hundeår). Men synes det går ann å pare å to årsalderen på visse raser/hunder. (7 * 2 = 14 hundeår)

Men det er bare mitt synspunkt da :rolleyes:

Edit:

Synes det er bra å vente litt med å parre hunden. Slik som nevt i forige innlegg. Siden tispene ikke er voksne nok til å ta av seg valpene. Dette tar altså ikke bare på for tispa. Men valpene kan også bli dårlige, på grunn av dårlig mor.

Jeg mener å huske at det første året regnes som 14 år, og deretter 7 "hundeår" pr. år?

Personlig synes jeg 2,5-3 år er en fin alder for min rase å få sitt første kull på. Men jeg tar alltid henyn til individet og modenhet. Enkelte er ikke klare før de er 3, mens andre ikke har problemer- hverken fysisk eller psykisk- med å bli mødre ved 2 års alder. Basenjien blir dog relativt tidlig ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener man bør vente til de er 3 år.

Noe av grunnen er at de fleste hunder gjennomgår en stor mental forandring i to års alderen. Det er da de blir "voksne" og de kan forandre seg til den hunden de vil "ende opp med å være"

Når de er tre år kan man tydelig se personligheten og mentaliteten til en hund. Hunden har da også fått sjansen til å vise frem sine sider, hva den liker og hva den egner seg til.

Når både mor og far på et kull er to år (noe som da blir mye mer vanligere), synes jeg personlig det blir altfor ungt. Da ville jeg ha møtt begge foreldrene, før jeg i det hele tatt vurderer en valp fra det kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ti måneder gamle mødre for en så stor hunderase? Er de helt gale? Småhunder KAN være tidlig mentalt modne, og iallfall fysisk modne nok. Men en ti måneders stor mynde er da langt fra der - den burde vel være dobbelt så gammel!?!?

Jeg vet ikke hvorfor denne trenden er. Markedet rår vel ikke... for det er vel ikke kjøperne som ønsker seg dette?

Men hvorfor er det blitt "praktisk" for visse oppdrettere å bruke så unge mødre? Er det for å få de kullene man har tenkt så raskt som mulig - så hunden kan settes ut til en ny eier? Er det fordi man ikke klarer å vente?

Jeg lurer litt på motivasjonen hos slike oppdrettere -hva som gjør at de har det så travelt? Jeg klarer ikke helt å skjønne det... utover det at man kanskje blir kvitt dem, og kan begynne med neste generasjon?

Noen ideer?

For hva skjer med disse unge mødrene når de er "oppbrukt"? De har vel ikke flere kull enn det anbefalte, så hva skjer med dem etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo en vesentlig forskjell hva en hannhund og tispe skal gå igjennom for å produsere et valpekull, da. Så en sammenligning der kan jeg ikke se.

For mange av de middelsstore til store hundene er det krav om HD-røngten etter 12 mndrs alder, så den grensen er jo ganske klar. Men for raser som ikke har slike krav tror jeg ikke at en hannhund tar noen skade av eller får noen problemer av å parre en tispe uasett hvor ung han er.

Jeg hører mange sier at de skal bli modne i temperamentet, etc. Men forandrer virkelig endel raser seg SÅ fundamentalt? Altså at en herlig (temperamentsmessig) hannhund på 12-15-18 mnd kan bli et sånt monster at den ikke kan brukes i avl som 3-4 åring?

Det er i hvertfall ikke noe jeg har sett, opplevd eller engang hørt om på de rasene jeg kjenner godt til. Men kanskje et viktig poeng for andre...?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører mange sier at de skal bli modne i temperamentet, etc. Men forandrer virkelig endel raser seg SÅ fundamentalt? Altså at en herlig (temperamentsmessig) hannhund på 12-15-18 mnd kan bli et sånt monster at den ikke kan brukes i avl som 3-4 åring?

Jeg ser ikke helt poenget med å bruke en hannhund fra han er omtrent valpen heller jeg? Om den har et sånt herlig gemytt og det ikke vil forandre seg fra den er året til den er 3-4, så er det vel ingen hast allikevel?

Igjen - hvorfor skal alt gå så fort? En hannhund kan gå i avl til den er gammel i motsetning til tisper, og de bør vel ikke ha et ubegrenset antall avkom etter seg de heller. Så hvorfor skal man begynne å kjøre de i avl før de er voksne, egentlig? Det er ingen god grunn til det heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører mange sier at de skal bli modne i temperamentet, etc. Men forandrer virkelig endel raser seg SÅ fundamentalt? Altså at en herlig (temperamentsmessig) hannhund på 12-15-18 mnd kan bli et sånt monster at den ikke kan brukes i avl som 3-4 åring?

Antageligvis ikke. Men det er begrenset med hva man kan vise til av resultater innen utstilling, jakt, gjeting, lp, bruks etc når hunden er såpass ung som 12 mnd. Hva om det viser seg at hunden er en "crappy" jakthund av rasen irsk setter? Det bør jo ikke være noe poeng i å avle på hunder som ikke egner seg til det rasen hovedsaklig blir brukt til.

På hannhunder ville jeg ha ventet med å avle til man ser hva slags hund den i alle fall har potensiale til å bli, dvs at jeg f.eks. ikke ville ha avlet på en hund som ikke er gammel nok til å bli champion (på de fleste championattitler er det vel krav om å ha fylt to år?).

På tisper ville jeg ha ventet til de var fysisk og mentalt klare for å ha valper. Også på tispene ville jeg ha ventet til de hadde fått en sjanse til å vise at de duger til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har dere snakket om når man kan begynne å avle på hundene, men er det noen grense for når man ikke bør parre på dem lengre? For eksempel at man ikke bør avle på dem lenger når de har blitt 7 år.

Også her gjelder det jo at tispa er i riktig fysisk og mental tilstand til å ha valp. Jeg syns ikke man børe avle på "sure, gamle" tisper som har begynt å få vondt både her og der..... En generell regel jeg har hørt er at første kull bør komme seinest i seksårsalderen, og siste kull seinest i åtteårsalderen på tisper.

På hannhunder ser jeg egentlig ikke noe problem med å avle "til de dør" så lenge de er friske, sunne og med god mentalitet. Om man har en tolv år gammel hannhund som kan vise til litt gode resultater, har god mentalitet og aldri har vært alvorlig sjuk og ikke har plager som HD, prolaps etc så vil det jo være veldig flott å avle på ham egentlig. Jeg ville i alle fall vært villig til å kjøpe valper fra en hund som i en alder av tolv-tretten år fremdeles er frisk og sunn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Jeg har en blandingstispe som etter hvert har blitt 8 år. Totalt sett en fantastisk hund, men.... Hun er veldig sosial, hun har vært en bra hund å jobbe med - lydighet (kl. Elite), agility og spor og feltsøk.

Dette høres da greit ut, tenker du kanskje?? Ja, stort sett har hun vært en utrolig bra hund. Feilen med henne er hun hadde en alt for ung mor. Moren var ca 1,5 år når valpene ble født. For ordens skyld, dette var en tyvparring.

Jeg overtok henne gjennom omplassering da hun var knapt 4 mnd gammel, så jeg vet ikke hvordan hennes første 2 mnd var, sammen med mor og søsten. Men, jeg fikk et vist inntrykk av dette, da jeg besøkte oppdretter kort tid etter at hun ble min.

Etter å ha hilst, ble vi med inn. Ganske umiddelbart presset moren valpen inn i et hjørne og ble stående over henne og knurre. Valpen viste hele spekteret av dempende signaler, før hun til slutt hiver seg over på ryggen. Likevel fortsetter tispa og trykke henne. Da grep jeg inn og fikk moren bort fra valpen. Jeg fikk da beskjed om at dette var helt normalt, noe jeg mente det ikke var.

Denne tispen er som sagt grei i de fleste situasjoner, men hun har ikke verdens beste selvtillitt. Reaksjonene på ting hun finner ubehagelig kan derfor ofte komme både raskere og kraftigere enn situasjonen egentlig skulle tilsi.

La derfor en tispe bli skikkelig voksen før hun får valper, ikke bare i kroppen men også i hodet. Når dette skjere kan selvsagt variere fra individ til individ. Dette tror jeg på både kort og lang sikt, er best for alle parter - både tispen, oppdretter og valpekjøpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er jo mental og fysisk modenhet, en annen ting er jo helsa på hunden. Nå er det kun cavalierer jeg "kan" avlsmessig, og har smertelig erfart hvor crappy avlsholdning det er innen den rasen til tider. Men der har man to store syndere når det kommer til sykdom. Det er hjertefeil som "alle" vet om, og syringomyeli som blir mer og mer kjent.

Rettningslinjene til raseklubben sier at begge hundene skal være fylte 24mnd før parring, og "Det anbefales at hund under 4 år parres med hund over 4 år, og at det i størst mulig grad benyttes gamle, friske hannhunder." Dette av hensyn til at hjertefeil ofte utvikler seg og normen er at en cavalier som får hjertefeil etter 4-5 år ikke dør av det, men med det. Det er det de sier, hvertfall.

Ser man over på USA så ønsker endel der enda strengere rettningslinjer for alder og undersøkelser før avl. Mange skavanker kommer vel ikke til syne før fylte to år?

Jeg kjenner personlig ikke igjen dette med at små hunder skal bli fortere voksen. Frøkna mi er 1 år nå, og nøyaktig like ung og dum, og uferdig i kroppen som mye større raser på samme alder, eneste forskjellen er at hun hadde en kroppskontroll som store hunder bare kan drømme om, allerede fra 12ukers alder. Men det er bare min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schnauzerklubbens retningslinjer sier at både tispe og hanhund skal være over to år. Jeg diskuterte dette litt med Callaway's oppdretter og de er enige når det gjelder tisper. Når det gjelder hanhunder så bruker de å la de hanhundene de beholder og som er tiltenkt som avlshunder parre tisper fra de er kjønnsmodne. Dette begrunnet hun med at ut ifra deres erfaring så parret de bedre da enn om de knapt fikk snuse på en løpetispe før de ble over to år. Om det er noe i det aner jeg ikke, og siden jeg (pr se) ikke driver avl og heller ikke har hanhunder så er det vel mange fler enn meg som kan si om dette virker fornuftig eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det er jo en del forskjell på str som mange sier.

Det går på vekt også. Snakket med vet sist jeg var der ute med gompene mine..

Når en tispe på under 15 kg (min rase) er 2 år er hun ca 24 år oppi hodet i gjennomsnitt.

Å ikke 14 som noen sier. :hmm:

Tenkte jeg bare skulle si det.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Leste akkurat en annonse på nett om en eier som vil parre blandingstispa si. Dette er en blanding av Chihuahua og Jack Russel. Hun søker etter en Chihuahua å parre henne med. Denne tispa er akkurat fylt året og eier skriver at hun bør være parringsklar om en måneds tid. Synes dette er forferdelig tidlig! Selv om det er liten rase.. Kunne aldri falt meg inn å parret Enya før hun var ca 3 år.

Men hva med max kull per tispe? Oppdretteren min har en regel på det og det er max 2 kull per tispe. De bruker hellr aldri samme kombinasjon mer enn en gang.

(jeg mener også at hundens første år teller som 14 hundeår og resten teller 7 år)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...