Hundemat fra butikker - hysteri?

[Cathrine og Killja]

min rottweiler har alltid hatt løs mage. jeg har prøvd ALT. fra vetrinærfor, til piller, etc. men i sommer gav jeg ham v&h. og det er første gang han ikke har hatt løs mage. dette har jeg selvsagt fortsatt med, og er strålende fornøyd. min al.husky kan jeg gi hvasomhelst uten at det spiller noen rolle. men i det lange løp, tror jeg at det er lurt å fore på et bra for

[bazzin]

min rottweiler har alltid hatt løs mage. jeg har prøvd ALT. fra vetrinærfor, til piller, etc. men i sommer gav jeg ham v&h. og det er første gang han ikke har hatt løs mage. dette har jeg selvsagt fortsatt med, og er strålende fornøyd. min al.husky kan jeg gi hvasomhelst uten at det spiller noen rolle. men i det lange løp, tror jeg at det er lurt å fore på et bra for

Det overrasker meg ikke at hunden din tålte V&H - det er jo akkurat det den er skapt for å spise, rått og godt. Man blir ikke syk av å spise mat man er skapt for å spise. Lykke til videre!!

:icon_fun:

[Cathrine og Killja]

takk synd at jeg ikke fant det ut for noen år siden, hehe

[Tina&Ella]

Håper på at det snart kommer økologisk hundemat jeg (førrfôr)

Hvis jeg ikke har sett riv ruskanes galt, så har Hills økologisk tørrfor (skal sjekke det opp for sikkerhets skyld)

[Meg]

om fôret selges i butikk eller ikke, og prisen på det, gjenspeiler ikke alltid kvaliteten..

en del av det fôret vi i Norge betaler i dyre dommer for i dyrebutikker selges i vanlige matbutikker i andre land.

ppp ble kjøpt opp av samme som produserer friskies. Derfor står det purina på friskies.

[Moghrebi]

Jeg kommer fra en familie med mor, far og tre døtre - jeg er den mellomste av de tre. Moren min har alltid hatt problemer med magen, og hun får reaksjoner på veldig mye. Ingen har arvet mammas mageproblemer. Jeg har allergi mot noen matvarer, men alle de andre er spart for det. Faren min kan spise hva som helst, og det kan storesøster også. Lillesøster tåler ikke løk - da får hun løsmage. Jeg tåler sterk mat bedre enn alle andre i familien, men det er nok fordi jeg også er den som spiser mest sterk mat.

Sånn er det nok for hunder også. Noen tåler alt og eter alt. Noen tåler ikke alt, men eter likevel alt mulig - og får magesjau. Noen tåler det meste, men har kjempereaksjoner mot noen få ting. Noen er aktive og trenger mye fett. Andre er late, og bør ha mindre energi i fôret (energi = fett og karbohydrater). Noen tåler ikke fisk. Noen har, pga ensidig kost, ikke evnen til å takle variasjon. Andre er vant til variasjon, og tåler derfor å ete alt mulig rart.

Jeg har to sloughis. De er fra samme oppdretter, men kommer fra helt ulike linjer. Begge får lik tilgang til Vom & Hundemat pluss diverse andre kjøttbaserte råvarer, og hvor variasjon er et mål. Til tross for lik oppvekst har de ganske ulike preferanser i matveien. Yngstemann eter gjerne brød, og stjeler tilogmed hønsemat fra sekken ute i hønsehuset. Han eter også innvollene til hønsene jeg slakter. Eldstemann rører ikke noe som helst av vegetabilsk opprinnelse (han mener f.eks. at pizza er en grønnsak, med mindre han får en bit med *masse* ost og kjøtt på), og er også ganske skeptisk til innmat. Eldstemann elsker lam, mens yngstemann foretrekker høns. Begge er helt tullete etter leverpostei, men eldstemann eter ikke rå lever. Yngstemann stjeler smørpakken fra frokostbordet om jeg snur ryggen til, mens eldstemann aldri rører smør. Men begge eter med største glede rent kjøttbasert fett, og også talg. Ingen av dem liker fisk, men yngstemann kan likevel ete det om han ser at andre hunder gjør det.

Ingen av dem kan spise tørrfôr uten å få kløe og dårlig pels, og grusom ånde og illeluktende kjempebæsj. De får av og til litt tørrfôr fordi de til stadighet vinner det på utstillinger o.l., men de kan ikke ete det støtt.

Så jeg legger heller tørrfôret i vann og gir det til hønene mine. Faktisk fungerer det utmerket som lørdagsgodis for hønene - de er hovedsaklig planteetere, men kan også nyttegjøre seg av kjøtt. De er helt tullete etter Vom & Hundemat, og det er 100% kjøtt! Og siden tørrfôr inneholder både korn og kjøtt, er hønene veldig fornøyd med det også.

Så jeg har altså én hund som gjerne stjeler litt hønsefôr, og 40+ høner som svært gjerne eter 100% kjøttbasert hundefôr pluss hundepellets (tørrfôr). I tillegg har jeg ni kaniner, men de er ikke kjøttetere i det hele tatt. Derimot er de kjøtt, og hundene gleder seg til de blir store nok til å kunne spises. Det gjør forøvrig jeg også, for kaninkjøtt er snadder!

Dette ble litt rotete, men poenget mitt er dette: vi har alle ulike preferanser, og det gjelder også hunder. Vi har også ulike toleransegrenser, og det gjelder også hunder. Og ikke minst har vi ulike behov. Nå er mine to hunder av samme rase, og de har samme aktiviteter og ernæringsmessige behov. Likevel har de ulik smak. Eldstemann er småspist og kresen, mens yngstemann nesten er som en søppelkvern. Men heldigvis for meg: begge to spiser seg mett, og så spiser de ikke mer. Begge foretrekker å være såpass tynne at ribbeina synes på dem. De eter nok langt mer fett (= energi) enn mange andre hunder, men de forbruker også mye energi når de løper. De er tross alt mynder! Og som mynder har de nok også ganske annerledes behov enn f.eks. en hund av "selskapshund-raser". Men de har nok også ganske annerledes behov enn sledehunder, som forsåvidt også løper mye, men som er langdistanse-travere, mens myndene er skapt for eksplosiv kortdistanse-jakt.

Man kan altså ikke sammenligne én rases matbehov med en annens, og man kan faktisk heller ikke sammenligne behovene og preferansene mellom individuelle hunder uten å ta deres personlige ønsker i betraktning. Skulle jeg fôret eldstemann på hjemmeslaktede høns, ville han blitt syltynn. Han liker rett og slett ikke høns no' særlig. Så derfor får han heller annen mat. Jeg er nemlig ikke noen tilhenger av å tvinge hundene til å ete det de ikke liker. Hunder har sterke matrelaterte instinkter, og jeg tror at de selv vil vise hva de trenger hvis de får nok variasjon.