Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundemat fra butikker - hysteri?


Ulvinne

Recommended Posts

min rottweiler har alltid hatt løs mage. jeg har prøvd ALT. fra vetrinærfor, til piller, etc. men i sommer gav jeg ham v&h. og det er første gang han ikke har hatt løs mage. dette har jeg selvsagt fortsatt med, og er strålende fornøyd. min al.husky kan jeg gi hvasomhelst uten at det spiller noen rolle. men i det lange løp, tror jeg at det er lurt å fore på et bra for :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar
min rottweiler har alltid hatt løs mage. jeg har prøvd ALT. fra vetrinærfor, til piller, etc. men i sommer gav jeg ham v&h. og det er første gang han ikke har hatt løs mage. dette har jeg selvsagt fortsatt med, og er strålende fornøyd. min al.husky kan jeg gi hvasomhelst uten at det spiller noen rolle. men i det lange løp, tror jeg at det er lurt å fore på et bra for :wub:

Det overrasker meg ikke at hunden din tålte V&H - det er jo akkurat det den er skapt for å spise, rått og godt. Man blir ikke syk av å spise mat man er skapt for å spise. Lykke til videre!!

:icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om fôret selges i butikk eller ikke, og prisen på det, gjenspeiler ikke alltid kvaliteten..

en del av det fôret vi i Norge betaler i dyre dommer for i dyrebutikker selges i vanlige matbutikker i andre land.

ppp ble kjøpt opp av samme som produserer friskies. Derfor står det purina på friskies.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer fra en familie med mor, far og tre døtre - jeg er den mellomste av de tre. Moren min har alltid hatt problemer med magen, og hun får reaksjoner på veldig mye. Ingen har arvet mammas mageproblemer. Jeg har allergi mot noen matvarer, men alle de andre er spart for det. Faren min kan spise hva som helst, og det kan storesøster også. Lillesøster tåler ikke løk - da får hun løsmage. Jeg tåler sterk mat bedre enn alle andre i familien, men det er nok fordi jeg også er den som spiser mest sterk mat.

Sånn er det nok for hunder også. Noen tåler alt og eter alt. Noen tåler ikke alt, men eter likevel alt mulig - og får magesjau. Noen tåler det meste, men har kjempereaksjoner mot noen få ting. Noen er aktive og trenger mye fett. Andre er late, og bør ha mindre energi i fôret (energi = fett og karbohydrater). Noen tåler ikke fisk. Noen har, pga ensidig kost, ikke evnen til å takle variasjon. Andre er vant til variasjon, og tåler derfor å ete alt mulig rart.

Jeg har to sloughis. De er fra samme oppdretter, men kommer fra helt ulike linjer. Begge får lik tilgang til Vom & Hundemat pluss diverse andre kjøttbaserte råvarer, og hvor variasjon er et mål. Til tross for lik oppvekst har de ganske ulike preferanser i matveien. Yngstemann eter gjerne brød, og stjeler tilogmed hønsemat fra sekken ute i hønsehuset. Han eter også innvollene til hønsene jeg slakter. Eldstemann rører ikke noe som helst av vegetabilsk opprinnelse (han mener f.eks. at pizza er en grønnsak, med mindre han får en bit med *masse* ost og kjøtt på), og er også ganske skeptisk til innmat. Eldstemann elsker lam, mens yngstemann foretrekker høns. Begge er helt tullete etter leverpostei, men eldstemann eter ikke rå lever. Yngstemann stjeler smørpakken fra frokostbordet om jeg snur ryggen til, mens eldstemann aldri rører smør. Men begge eter med største glede rent kjøttbasert fett, og også talg. Ingen av dem liker fisk, men yngstemann kan likevel ete det om han ser at andre hunder gjør det.

Ingen av dem kan spise tørrfôr uten å få kløe og dårlig pels, og grusom ånde og illeluktende kjempebæsj. De får av og til litt tørrfôr fordi de til stadighet vinner det på utstillinger o.l., men de kan ikke ete det støtt.

Så jeg legger heller tørrfôret i vann og gir det til hønene mine. Faktisk fungerer det utmerket som lørdagsgodis for hønene - de er hovedsaklig planteetere, men kan også nyttegjøre seg av kjøtt. De er helt tullete etter Vom & Hundemat, og det er 100% kjøtt! Og siden tørrfôr inneholder både korn og kjøtt, er hønene veldig fornøyd med det også.

Så jeg har altså én hund som gjerne stjeler litt hønsefôr, og 40+ høner som svært gjerne eter 100% kjøttbasert hundefôr pluss hundepellets (tørrfôr). I tillegg har jeg ni kaniner, men de er ikke kjøttetere i det hele tatt. Derimot er de kjøtt, og hundene gleder seg til de blir store nok til å kunne spises. Det gjør forøvrig jeg også, for kaninkjøtt er snadder!

Dette ble litt rotete, men poenget mitt er dette: vi har alle ulike preferanser, og det gjelder også hunder. Vi har også ulike toleransegrenser, og det gjelder også hunder. Og ikke minst har vi ulike behov. Nå er mine to hunder av samme rase, og de har samme aktiviteter og ernæringsmessige behov. Likevel har de ulik smak. Eldstemann er småspist og kresen, mens yngstemann nesten er som en søppelkvern. Men heldigvis for meg: begge to spiser seg mett, og så spiser de ikke mer. Begge foretrekker å være såpass tynne at ribbeina synes på dem. De eter nok langt mer fett (= energi) enn mange andre hunder, men de forbruker også mye energi når de løper. De er tross alt mynder! Og som mynder har de nok også ganske annerledes behov enn f.eks. en hund av "selskapshund-raser". Men de har nok også ganske annerledes behov enn sledehunder, som forsåvidt også løper mye, men som er langdistanse-travere, mens myndene er skapt for eksplosiv kortdistanse-jakt.

Man kan altså ikke sammenligne én rases matbehov med en annens, og man kan faktisk heller ikke sammenligne behovene og preferansene mellom individuelle hunder uten å ta deres personlige ønsker i betraktning. Skulle jeg fôret eldstemann på hjemmeslaktede høns, ville han blitt syltynn. Han liker rett og slett ikke høns no' særlig. Så derfor får han heller annen mat. Jeg er nemlig ikke noen tilhenger av å tvinge hundene til å ete det de ikke liker. Hunder har sterke matrelaterte instinkter, og jeg tror at de selv vil vise hva de trenger hvis de får nok variasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...