Gå til innhold
Hundesonen.no

Catahoula


Ursula

Recommended Posts

Hei hei alle sammen.

Er ny her forresten, så håper dere tar godt i mot meg. hehe.. ^^

Jeg har en hund fra før, en dalmatiner tispe -verdenst hærligste lille hund (men hvilken hundeeier synes vel ikke det om sine egene?).

Har lenge på å gå til anskaffelse av hund nr.2. Og har nå funnet ut at det er tid, plass og penger til det! ^^

Så da begynner planlegging av ny valp.

Rasen har jeg vært ganske sikker på lenge nå, Catahoula Leopard Dog.

Men jeg finner ingen oppdrettere i Norge, er denne rasen egentlig registrert i NKK i det hele tatt?

Hvis ikke blir vel det til å importere... Noen som vet noen bra land/oppdrettere å importere fra?

Men hvis rasen ikke er "godkjent" av NKK, hvordan blir det da hvis jeg senere skulle ønske å avle på hunden?

-Magnhild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg tviler på at catahoula er registrert i FCI, men sikker er jeg ikke. Uansett, har du tenkt nøye igjennom hva det innebærer å ha en slik hund? Nå skal jeg ikke late som om jeg vet noe om rasen, annet enn det jeg har lest, men det virker IKKE som en hund for "Hvermansen"..

Et meget sterkt revir og vokterinstinkt blir fremhevet, og med mindre du bor langt utenfor allfarvei, kan det by på problemer... Det er et STORT ansvar og være eier av en slik hund.

Er ikke rasen godkjent av FCI vil du ikke få registrert hvalper i Norge, men uansett bør man vel tenke seg både en og ti ganger om, før man starter med avl på en slik rase. Som oppdretter vil du ha ett stort og vanskelig arbeid foran deg, med å sile ut egnede hvalpekjøpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen er godkjent av den Amerikanske Kenelklubben, men ikke av FCI.

Dersom det er denne rasen du har bestemt deg for ser det ut til at du blir nødt til å importere hund i fra statene.

http://www.catahoulas.org/index.php?page_id=20

Denne siden er ganske bra om rasen, så du får ta en titt der.

Mattilsynet sier følgende om import fra USA:

Veterinærsertifikat (kan lastes ned over) undertegnet av offentlig veterinær i avsenderlandet eller, ved tilbakeføring av dyr, pass som inneholder navn på dyrets eier og en beskrivelse av dyret og som dokumenterer gyldig ID-merking1) samt at dyret er behandlet mot echinococcose med et godkjent preparat (for eksempel praziquantel eller epsiprantel) i løpet av de siste 10 dager før innførsel. Behandlingen mot echinococcose skal gjentas senest 7 dager etter innførsel og dokumenteres av veterinær i veterinærsertifikatet.

I tillegg skal dyret være vaksinert mot rabies med en inaktivert vaksine i henhold til vaksineprodusentens anbefalinger og vaksinasjonen må være gyldig2). Det skal også foreligge svar fra et godkjent laboratorium (se liste overse liste under "Andre nettsteder" til høyre) på en blodprøve som er tatt tidligst 120 dager etter siste rabiesvaksinering og senest den dagen vaksinasjonens gyldighet utløper og som viser at dyret har et antistoffnivå på minst 0,5 IE/ml. For at dokumentasjonen for tilstrekkelig høyt antistoffnivå skal beholde sin gyldighet, må dyreeier sørge for at dyret blir revaksinert mot rabies innenfor den tidsrammen vaksineprodusenten anbefaler; overskrides fristen for revaksinering, må det tas ny blodprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig... velger du den ut fra utseende? Det er artige farger på dem, ja, men dette er ARBEIDShunder, og det advares rett ut mot å ha dem som kjæledegger i bymiljø. Jeg har aldri truffet en, men det har jo neppe du heller; da blir det å se på bilder og lese det som raseentuasiaster skriver - og det later til at de raseentusiastene helst er aktive brukere/ranchere/jegere, under forhold som knapt eksisterer her til lands.

Men min generelle erfaring er at når det i positive raseomtaler - som jo de aller fleste raseomtaler er, når myrsnipene skryter av egne raser, fordi vi jo liker dem sjøl - står skrevet rett ut at dette ikke er hunder for hvermansen, og det advares mot deler av gemyttet... ja, DA betyr det at du kan legge på endel til. Når man sier at lapphunder "kan ha tendens til å bjeffe", så vil det EGENTLIG si at de er veldig lettbjeffet.

Fra Wikipedia:

"Catahoulas are highly intelligent, energetic, and quick, yet are generally very loving and gentle with children. They are inquisitive and have an independent streak. However, the Catahoula temperament is not suited for everyone; these dogs tend to be very protective of their territory and family, and also, may be aggressive toward other dogs—especially of the same sex. These traits, combined with their independent nature, their high energy levels, and physical strength, can make a Catahoula "too much dog" for inexperienced or meek owners, and can make having such a dog a liability in suburban neighborhoods."

Og:

"Catahoulas are almost always happiest when they have a job to do (working dog). And are not often suited for life as a family pet in a suburban household. Catahoulas make good ranch or farm dogs, as they are a member of the herding group."

Og fra terrificpets.com:

"Description: The Catahoula is the ultimate working dog and is said by many to be the world's most versatile breed. Catahoulas excel at herding cattle and hunting almost any type of game (including wild boar, raccoon, squirrel, bear, and deer). Catahoulas can also be used for SAR and narcotics detection. They are naturally protective of their home and family, and make excellent watch/guard dogs. Catahoulas are exceptionally intelligent and loyal. However, they are also a highly energetic and very assertive breed and require an experienced owner. A working or hunting home is preferable.""

Den amerikanske kennelklubben, AKC, er omtrent som NKK. At en amerikansk rase, nasjonalhund for en av statene, ikke gjenkjennes der - betyr at det muligens/sannsynsligvis er STORE variasjoner i rasestandard/utseende/kanskje også gemytt. Det er ikke så mange oppdrettere av dem registrert i raseklubben heller i USA, og det er ganske uvanlig.

På den amerikanske hjemmesiden står det en egen artikkel om gemytt, som riktignok forsvarer det og hevder at de ikke er "direkte" aggressive - men at: "It’s time to start saying that the Catahoula is an assertive dog that works aggressively". Det betyr at du har en ganske heftig hund, som når den jobber - vokter/gjeter - gjør det på en aggressiv måte. For meg høres det ikke ut som noen enkel hund, og kanskje det er derfor ingen heller har valgt å ta dem inn til Norge, der vi forventer at ALLE hunder skal være koselige kjæledyr og at denne veldig fokuserte "sosialiseringen" skal gjøre engler av enhver hund - uansett bruksmåte?

Catahoulaen er ifølge litteraturen en arbeidshund med mye tak i; i Australia er den blitt populær til villsvinjakt, i USA brukes den på alt av dyr - inklusive kveg. I de rette hendene så er INGEN hunder et problem... men det gjaldt å finne den matchen da... og det å kjøpe en reinspikka arbeidshund som selv raseentusiastene diskuterer om hvorvidt ER aggressiv eller ikke, så hadde jeg kanskje tenkt meg ganske godt om?

Også fordi det er vanskelig som helt grønn, uten kontakter i rasen, å finne frem til de "rette" oppdretterne - de som har de gode hundene, og som ikke ukritisk sender avgårde hunder til folk de ikke har truffet. Det er lett å bli lurt, få en dårlig hund etc, når man kjøper uten å treffe folk og uten å ha kontakter innen en rase. Ifølge et tysk forum så finnes de knapt i Europa, så da må du gjennom hele leksa med å importere fra USA - og hvorfor skulle de sende avgårde en god hund til et land de knapt har hørt om, der den ikke vil bli brukt, verken til arbeid eller høyst sannsynlig også i avl?

Det var malurten, ta det for det det er - velment! - og lykke til i jakten på drømmehunden. Det finnes andre raser med spesielle tegninger og farger som er atskillig mer "sivilisert", for det ER ofte en grunn til at noen raser ikke brer seg og blir populære - og det er rett og slett egnethet som kjæledyr, og gode oppdretteres ønske om at de ikke skal bli motedyr, men forbli bruksdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig... velger du den ut fra utseende? Det er artige farger på dem, ja, men dette er ARBEIDShunder, og det advares rett ut mot å ha dem som kjæledegger i bymiljø. Jeg har aldri truffet en, men det har jo neppe du heller; da blir det å se på bilder og lese det som raseentuasiaster skriver - og det later til at de raseentusiastene helst er aktive brukere/ranchere/jegere, under forhold som knapt eksisterer her til lands

? Jeg velger da aldeles ikke en hund etter utseende, og jeg er fullt klar over at dette er arbeidshunder.

Jeg falt for rasen etter jeg møtte noen på en ranch i Australia som hadde et par slike (og de hadde forøvrig ikke den "typiske" flekkete pelsen.). Og har i lang tid etter snakket med andre som har/hatt kontakt med disse hundene, så jeg vt hva jeg går til.

Det var først for et års tid siden jeg bestemte meg for at det er en rase jeg ville satse på.

Har også snakket litt tidligere med en veldig seriøs kennel i USA, men ville helst finne noen nærmere slik at det var mulighet for å besøke hundene.

Det blir nok til at jeg imoprterer fra USA, noe som sikkert er lik grei siden jeg føler meg ganske trygg på den kennelen.

her er linken til de som er interresert. http://www.abneycatahoulas.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare lurer her egentlig... Hva skal du bruke hunden til? Det er jo så utrolig mange fine hunderaser her i Norge (eller sverige, danmark for den saks skyld)

Jeg lurer jeg også? Hvorfor kan du ikke kjøpe deg en Australian Shepherd eller en BC f.eks? Hva er det du skal som du må ha en hund som ikke finnes i dette landet til?

Og hvis du skal avle i tillegg... Ja da har du litt av et ansvar på skuldrene. En feil valpekjøper kan utgjøre veldig mye skade for den rasen her i Norge. Ikke bare for rasen, men også så mange andre skader og kræsj kan oppstå... I Norge skal nesten ikke hunder høres, vises eller noenting. De skal oppføre seg "perfekt" og ikke være til plage for noen... Kanskje Norge ikke helt er plassen for denne hunden slik som ting er nå? *gruble litt videre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man skriver et litt vagt innlegg som du først gjorde, så går vi andre vel i fella og tenker at "her er enda en som har sett bilde i hundeboken eller på nett av en kul hund" - som så mange gjør, selv med langt vanligere raser.

Men når du utdyper, så blir jo bildet litt annerledes: Da er du nok blant dem som vet mest om catahoula i Norge antagelig :icon_cry:

Og da vet du forhåpentligvis også hva går til, for det er som sagt et stort ansvar å ta inn "spesielle" hunder til et land der ting er blitt så innskjerpet - og et enda større ansvar å skulle legge grunnlaget for å etablere en ny rase, da vil alt stå og falle på at du finner det aller beste avlsmaterialet mulig. Tar du inn en litt iffy hund og likevel har kull, så kan du ødelegge en god rases rykte for alltid - det har jo skjedd med endel andre raser, der det ikke helt later til å være "de beste" som har blitt startgrunnlag, og det legger jo folk merke til - ryktet om dårlige hunder sprer seg fort.

Men hvis du er så heldig at du har fått god kontakt med en god kennel, og får deres tillit og muligheten til å samarbeide med dem i fremtiden, så er jo ikke noe bedre enn det! Da kan du jo dra nytte av deres kunnskap forhåpentligvis, og stole på at de sender deg gode hunder.

Det ER ikke billig å dra igang nye raser, så man skal ha god råd ja, til både flyreiser og hunder og det ene med det fjerde :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer jeg også? Hvorfor kan du ikke kjøpe deg en Australian Shepherd eller en BC f.eks? Hva er det du skal som du må ha en hund som ikke finnes i dette landet til?

Hvorfor er det så galt å trekke inn nye raser til landet? aussien var veldig ny til lands den og, for 7-8 år siden! Synes det er både bra og spennende at ikke alle skal velge de populære rasene som border og aussie.

Også synes jeg det er ganske så merkelig å forslå BC/aussie når vi snakker om jakt hunder! Båder border og vorstere er krevende hunder, men i totalt forskjellige "retning"! Så aussie og border synes jeg var veldig dårlige forslag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser litt om Catahoula hunden så har den blitt brukt til mye forskjellig på ranchene i USA, ikke bare jakt. :icon_cry: Tviler på at trådstarter skal ha seg et eksemplar av denne rasen til å jage villsvinene sine hun holder i hagen...

Jeg har ikke sagt at det er noe negativt å ta nye raser inn i landet, men det kan være det. Forøvrig veldig enig med akela's siste innlegg...

Jeg er bare en skeptiker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så galt å trekke inn nye raser til landet? aussien var veldig ny til lands den og, for 7-8 år siden! Synes det er både bra og spennende at ikke alle skal velge de populære rasene som border og aussie.

Det behøver slett ikke å være galt å ta nye hunderaser inn til landet men det er vel ikke å komme bort fra, at enkelte raser ikke passer spesiellt godt inn i vår måte og ha hund på..

Det er en viss forskjell på å bo langt uti ødemarka og å bo i mer bynære strøk, så å si..

Hunder med sterkt vokterinstinkt f.eks. vil unektelig by på flere utfordringer enn mer "vanlige" raser. I tillegg har man det problemet at slike raser gjerne tiltrekker seg folk som ikke burde hatt hund i det hele tatt.. Det finnes det mange eksempler på, jeg vil tro at de fleste har erfart det IRL..

Skal man drive oppdrett av "vanskelige" eller "spesielle" raser, har man ett ansvar som LANGT overgår det mer enklere raser fordrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant diskusjon.. Og nå er det nok trådstarter her som har mest "erfaring med rasen" - da hun faktisk har møtt noen, da.

Men likefullt - kjøpe en unghund i USA (må jo være minst 7 mnd før den kan lovlig importeres), av en "rase" som her i landet ville være å betrakte som en blandingshund. Selv om valpeprisen i seg selv ikke var stor, så beholder neppe en oppdr. valpen igjen så lenge, vaksinerer, miljøtrener etc den helt gratis. I tillegg kommer frakt av en såpass stor hund fra USA til Norge.

Så man må nok belage seg på å betale sikkert et 5-sifret beløp for "moroa" med å få inn en hund av en hunde"rase" som er selektivt avlet på endel egenskaper som kanskje ikke er det mest enkle å verken jobbe med, eller kanskje engang ønskelig her i landet.

Ang. avl så må man jo da i så fall få inn sæd fra utlandet (USA/Canada el.) - sikkert kjempedyrt, det også. Og likevel får man ikke registrert valpene som renraset her i landet.

Jeg håper du er mer en ekstremt interessert av denne rasen for å starte på et slikt prosjekt... Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er den tsjekkoslovakiske ulvehunden en "ny" rase i Norge nå også? Det ene eksemplaret vi har i Norge idag har nåvel vært her en stund. Før den ble ulovlig var det kanskje flere her også? Vet ikke?

Grunnen til at det ikke kommer flere er jo at den er ulovlig. Det er vel ikke denne Catahoulaen. De bare er ikke her enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at trådstarter skal ha seg et eksemplar av denne rasen til å jage villsvinene sine hun holder i hagen...

Jeg har nå aldri dratt på ulvejakt med mine :rolleyes:

Lykke til med valpen... Eller unghunden... Men finnes det noen eksemplarer i norden i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid spennende med nye raser til landet. Noen må jo være de første til å ta inn en rase.

Hvorfor det?

(Er det noe vi IKKE trenger, spør du meg, så er det nok en ikke-godkjent, stor bruksbikkje med aggressive tendenser her til lands. Dem har vi jammen nok av i lange baner!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det?

(Er det noe vi IKKE trenger, spør du meg, så er det nok en ikke-godkjent, stor bruksbikkje med aggressive tendenser her til lands. Dem har vi jammen nok av i lange baner!)

Jeg synes det er spennende å treffe på nye raser da. Kanskje ikke du gjør det, men deg om det. Og tar trådstarter inn en catahola, håper jeg at jeg er så heldig å treffe den.

Traff forøvrig Broholmer for første gang forrige uke. Finnes 3 av i landet etter hva de visste om. Kjempeflotte hunder. De kunne sikkert valgt en annen rase av den typen, der er vel så mange andre.

Men dette er OT... Ønsker uansett trådstarter lykke til jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også synes det er spennende med nye raser, og jeg kunne GODT tenkt med å treffe den!

Og jeg tror nok trådstarten vet hva hund hun snakker om. siden hun har kommet så langt som hun har gjort!

Skeptikere har vi også mer enn nok av, og det er ikke alltid det går så galt som en frykter!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er spennende å treffe på nye raser da. Kanskje ikke du gjør det, men deg om det. Og tar trådstarter inn en catahola, håper jeg at jeg er så heldig å treffe den.

Traff forøvrig Broholmer for første gang forrige uke. Finnes 3 av i landet etter hva de visste om. Kjempeflotte hunder. De kunne sikkert valgt en annen rase av den typen, der er vel så mange andre.

Men dette er OT... Ønsker uansett trådstarter lykke til jeg.

Å sammenligne en frittstående satelittimport av 1 enkelt individ catahoula dog til Norge med det arbeidet som er lagt ned av kynologisk kyndige mennesker med broholmeren over lang, lang tid, faktisk i to ulike tidsepoker, faller på sin egen urimelighet. Broholmeren er forøvrig godkjent av FCI (standardnr 315).

Men - siden du nå nevner det - så er det faktisk hele kjernen ved problemet med disse nye, udda rasene som vi oversvømmes av nå til dags, importert av mer eller mindre hundekyndige mennesker som har sett et festlig bilde på internett - de tar ikke høyde for hvilke hunder de bringer til landet - og tråden til Inustaff om den nye omplasseringshunden skulle med all mulig tydelighet være beskrivende for de problemer som er i vente. Det finnes simpelthen ikke nok dyktige, kunnskapsrike og seriøse eiere eller oppdrettere til å forvalte dette materialet på en forsvarlig måte.

DET vil i det lange løp gå ut over oss alle som er interessert i hund og liker å holde hunder som selskapsdyr her til lands.

Det er naturligvis ikke raser som broholmeren som vil sette hunderiet i vanry - de, i motsetning til catahoula, am bull og hva de nå heter alle sammen, er sitt ansvar veldig bevisst, og - ja, jeg synes fortsatt sammenligningen din er uhyre interessant, Nirm, og jeg håper flere vil ta en nærmere titt på hva seriøse kynologer gjør:

Sitat:

" Avls- og Sundhedsudvalget generelt:

Udvalget udarbejder avlsmål for racen som helhed for en længere periode.

Udvalgets opgave er at udarbejde avlsplaner for de enkelte hunde på baggrund af materiale fra eksteriørbedømmelser, mentalbeskrivelser og bedømmelser af HD/AD samt sundhedsskemaer, indstillinger fra udvalgene og ønsker fra hundeeejerne.

Udvalget er ansvarlig for relevante sundhedsmæssige aspekter bliver tilgodeset i Broholmeravlen. Udvalget kan selv tage sundhedsmæssige opgaver op, ligesom Bestyrelsen kan pålægge udvalget opgaver af samme art.

Udvalget fremsender lister over eksteriørbedømte og røntgenfotograferede hunde til kassereren med henblik på tilbagebetaling af depositum snarest efter afholdt arrangement."

Videre:

"Broholmerselskabets mentalbeskrivelse:

Vi ved alle sammen, at en smuk hund er en fryd for øjet, men ligeså vigtigere eller vigtigere er det, at denne hund er afbalanceret og velfungerende i den hverdag, vi deler med den.

Hvorfor mentalbeskriver vi?

Intentionerne ved indførslen af mentalbeskrivelse i efteråret 1999 var bl.a. at få en øget indsigt i hundens mentale egenskaber. Hundens mentalitet er arvelig ligesom pelsfarve, højde og andre ting er det. Derfor er mentalbeskrivelsen et vigtigt redskab for opdrætterne og for Avlsudvalget, for at få hjælp til at udvælge de bedst egnede avlsdyr, hvad angår mentaliteten.

Ved mentalbeskrivelsen vil en hund, der bliver for belastet kunne blive stoppet under beskrivelsen - ikke mindst af hensyn til hunden, som selvfølgeligt ikke skal belastes så hårdt, at den tager mental skade undervejs.

Hvad er en mentalbeskrivelse:

I mentalbeskrivelsen anvendes testmodeller, der i så høj grad som muligt adskiller hundens medfødte adfærd fra det tillærte og trænede. Hundene mentalbeskrives i alderen fra 10 mdr.

Alle mentalbeskrivelser vil indgå i Broholmerselskabets statistik. "

Lær mer på

http://broholmeren.dk/

"Lotta"

Rasen er godkjent av den Amerikanske Kenelklubben, men ikke av FCI.

I følge oppdretteren som Magnhild har valgt seg ut så er den IKKE godkjent av AKC, nei:

Are Catahoulas registered with AKC?

Not at this time. Catahoulas are registered with: National Association of Catahoulas (NALC); States Kennel Club (SKC); Animal Research Foundation (ARF); Louisiana Catahoula Cur Association (LCCA); Catahoula Cur Breeders Association (CCBA); National Kennel Club (NKC); and United Kennel Club (UKC). Most informed Catahoula breeders are not actively seeking AKC recognition.

Den finnes heller ikke på AKCs liste over godkjente raser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig usaklig og lite relevant, men jeg syns faktisk rasen er stygg av utseende. Har lest og tittet på bilder og bortsett fra fargen er det ingenting med rasens eksteriør eller gemytt som tiltaler meg. Vet det har ingenting med saken å gjøre, men er redd mange lar seg imponere av pels og øyefarge og glemmer andre viktigere egenskaper rasen har.

Måtte bare si det, klarte ikke å la være:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...