Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian Husky


milie
 Share

Recommended Posts

Dette er ikke mine hunder nå, men jeg har eid de, så legger ut bilder fordet, håper det er ok..?

Kovu, en hann jeg hadde før

Kovu-03.JPG

Kovu03.JPG

Kovua.JPG

Kovuhode.JPG

Gaia's Thea, ei tispe jeg hadde før

Thea2.JPG

Thea3.JPG

Togo, en hann jeg hadde før, sønn av Thea&Kovu

Togoa.JPG

Togob.JPG

Togosol.JPG

P6020004.JPG

P6020006.JPG

P6020007.JPG

P6020008.JPG

Drako, kullbror til Togo

Drakohode2.JPG

Drakohode.JPG

Drako&Togo

DrakoTogo.JPG

Husker ikke hva denne heter nå, men iallfall sønn av Kovu

Koovubebisen.JPG

Kovubebis1.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timo en 70 cm stor Siberian Husky hannhund(ja han var renraset), ikke min hund men kunne ha vært det hadde eieren tenkt seg om før hunden ble avlivet. hunden ble avlivet forde at hunden ikke trivdes på det nye bostedet :):) også glemte han å spørre om jeg ville ha hunden hos meg før det ble gjort, gud hvor skuffet jeg var då(for hunden elsket jo å være hos meg).

Timo.jpg

han var bare såå nydelig den gutten. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 2 months later...
  • 4 months later...
  • 1 year later...
  • 2 weeks later...

Litt raseinfo!

Siberian Husky er en middel stor renraset polar spisshund. Den stammer fra øst sibir hvor den ble brukt av nomade eskimoer som trekkhund. Den ble siden importert til USA og Canada hvor den ble videre avlet. Fordi det er en vakker hund ble den mye brukt i utstilling i Europa og USA. Den kom til Norge på 1950 tallet, og det er ilfg Norsk Siberian Husky klubb, ca 150 renrasete SH i Norge. Her blir den brukt som sledehund i mellomdistanse løp, som tur hund og er også en fin familie hund. Den er rask, spenstig og utholdende, og den tåler sterk kulde, er robust og sunn. Siberian Husky er vennlig og stille hund, men kan også være livlig og utadvent.

Den egner seg ikke som vakthund, da den vanligvis mangler vaktinstinkt, er lite mistenksom mot fremmede eller agressive mot andre hunder.

Vanlig størrelse for tisper er 16-20 kg, og for hanner 18-27kg. De har tett pels med rett blank over pels og bløt underull. De røyter 2 ganger i året, vår og høst, da mister de underulla for så å bygge opp igjen sommer eller vinter pelsen. SH kan har forskjellige farge kombinasjoner med og uten maske. Noen har wollie pels, men det kvalifserer ikke for utstilling. Og øyenfargen kan være blå, brun eller ett av hvert, det siste er litt morsomt og blir lagt merke til.

For mer info se Norsk Sibrian Husky klubb

Odin

Inka

Odin

Inka og Odin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
  • 6 months later...
  • 1 year later...
  • 6 months later...
  • 4 months later...

Dette blir min første post i dette forumet, ganske enkelt for at jeg å min kone ser etter en Siberian Husky for tiden!

Ser at det er en stund siden noen har skrevet i denne tråden, men jeg våger å ta den opp igjen

Gleder meg veldig til vi skal ut å se på valp i morgen, nå har jeg sammfart internettet i lang tid å lest masse om disse fantastiske skapningene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har hatt denne herlige rasen i over 17 år nå. Pr idag har jeg ei svart/hvit tispe på 2 år og en grå/hvit hann på 6 mnd. De er begge fra kennel Hightower's i Tyskland og er to herlige, men veldig ulike hunder. Min hovedaktivitet med dem er turer i skog og mark både sommer og vinter. Og ja, jeg bruker de til trekk så snart de er gamle nok. Bruker de også til kløving. I tillegg går jeg en del på utstillinger med dem, og har begynt å trene litt rally lydighet. Har bare vært to ganger så langt, men aktiviteten er bra for både meg og hundene så de får gjøre litt andre ting også. Lyst til å prøve agillity, men foreløpig har det ikke passet seg slik. Siberians kan brukes til det meste, men de kan være ganske vanskelig å motivere i forhold til en del andre raser. Og både jakt instinkter og gleden ved trekk og løping er ganske så tydelig til sted hos de jeg har nå og de jeg har hatt tidligere. Men kunne aldri tenkt meg noen annen rase. Kanskje i tillegg til, men ikke istedet for ;)

Denali_Freke_24mai11_a.jpg

Dette er mine to i vill lek

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Siberian Husky på 1 år. Jeg bruker henne til trekk, litt hobbylydighet, litt agility, og tur. Skal brukes til kløv også når hun blir 2. Skal også på utstilling om en mnd å se hvordan det går. Hun er en livlig og morsom jente, med et herlig gemytt!

Snøfrost: De var helt nydelige!

Dette er min:

937900-10-1293141317343.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Litt raseinfo!

<klipp> det er ilfg Norsk Siberian Husky klubb, ca 150 renrasete SH i Norge.

La bare tilfeldigvis merke til denne biten av teksten først nå. Det er nok langt mer enn 150 renrasede Siberians i Norge. Fra 2005 - 2010 var det 1403 nyregistreringer av rasen. Så rundt 2500 registrerte SH er nok et mer korrekt estimat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

For et halvt års tid siden var jeg på kurs med jobben, og der var det ei tispe som var helt aldeles nydelig utseendemessig, men hadde også er herlig gemytt. Fikk aldri helt tak på hvem eieren var, så fikk aldri vite hviken rase osv, men tenkte at hun måtte være enten en kortvokst siberian eller siberian blandet med noe annet.

MEN så sitter jeg og kikker litt nå, siberians er jo pittesmå! :P Eller, i forhold til hva jeg trodde da, jeg trodde de var på str. med Malamuter. Jeg tror kanskje at tispa jeg falt sånn for kan være renrased siberian allikevel, hva tror dere som er eksperter på rasen?

Har fått tak i eier nå altså, men hun fikk hunden fra et omplasseringssenter uten papirer, så hun er ikke helt sikker på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så lett å se ut fra disse bildene, men av det jeg ser kan hun nok være en ren SH. Når det gjelder størrelse. de fleste tror SH er større. Alle mine er innafor rasestandard mht høyde, og den minste tispa veier 16,5 kg. Det er min beste lederhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

lest og er stort sett enig. Dessverre er det slik at størsteparten av de siberians som avles i dag aldri ser en trekksele. I norden og UK er det fortsatt stor interesse for rasen som brukshund, mens resten av verden (ok. litt svartmaling fra min side, men dog) ser ut til å gå i retning "kun show".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...