Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så sint så jeg dirrer......


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Å herregud :shocked: Stakkars stakkars stakkars hest! At ikke folk klarer å passe på hundene sine, det er da for pokkern ikke så vanskelig å unngå at de stikker av vel!? Og å holde de i bånd er jo en smal sak. God nok mosjon klarer man å gi dem uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe av det verste jeg har sett... Stakkars hest :ahappy: Håper de finner hundene som har gjort dette, selv om sjansen kanskje ikke er så stor. Kunne tenkt meg å se eierne få en straff for det her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Blir helt målløs jeg! :ahappy:

Fy f*aen, jeg kjenner det koker i meg!

Jeg håper så aboslutt at politiet finner ut hvilke hunder det var, og hvem eierne er!

Edit: Dagbladet sier hundER, tvedestrandsposten sier hund..

Annen link

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig... så har dette knapt noe med båndtvang å gjøre, og mer med hva slags hunder som bør tillates å ferdes rundt her på berget med bånd også...

Hunder som gjør såpass med skader på en hest, og TØR å gå på et så stort dyr, det er ganske sterkt og kanskje over grensen i mine øyne, tror jeg. Å tørre å gå på en hest med så mye kraft at de får utrettet såpass... vitner ikke om særlig "gode" hunder på NOEN måte.

De begynner å bli såpass farlige, at det å ha dem i bånd nærmest blir en risikosport - for hva hvis noe sånt noe kommer seg løs ved et uhell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HÆ! Det er det verste. Stakkars hest! Men jeg er enig i at det ikke har noe med båndtvang å gjøre, hadde de hundene vært løse utenom båndtvangstiden kunne akkurat det samme skjedd. De bikkjene skulle vært i bånd hele tiden, de.

Forresten likte jeg ikke denne her:

"- Men man avliver ikke en gammel og kjær venn, forklarer Bechen overfor avisa."

Ånei. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HÆ! Det er det verste. Stakkars hest! Men jeg er enig i at det ikke har noe med båndtvang å gjøre, hadde de hundene vært løse utenom båndtvangstiden kunne akkurat det samme skjedd. De bikkjene skulle vært i bånd hele tiden, de.

Forresten likte jeg ikke denne her:

"- Men man avliver ikke en gammel og kjær venn, forklarer Bechen overfor avisa."

Ånei. :unsure:

Enig, om det er det beste for dyret å avlives, så synes jeg man skal det. Enten det er en gammel og kjær venn eller ikke.

Hesten kommer til å ha smerter i lang tid framover, i tillegg er det stor sjanse for at den kan ha fått traumer, som rett og slett har ødelagt den psykisk. Tragisk som det er, synes jeg hesten skulle blitt avlivet.

At ikke folk kan ha kontroll over dyra sine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at hesten burde vært avlivet, utifra videoen som lå på Agderposten sine hjemmesider, så det helt klart ut som at hesten hadde det VONDT. Den hesten har lidd nok som det er både fysisk og psykisk, og det beste for den hadde kanskje vært å slippe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at den er gammel er enda en grunn for at den kanskje burde sluppet?

Stakkars stakkars hest, og dumme dumme hund som iallefall burde få slippe livet på jorden...

Men en ting skal bikkja ha, den hadde revet av en solid hudbit og det formidabelt rent, rett og "pent"...

fysj, håper hesten heler fort og bikkja med eier blir funnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off så fælt...

Men må innrømme at jeg også reagerer på at hesten ikke ble avlivet. På filmen ser man så tydelig at hesten har vondt... Og som hun sa selv så er den blitt veldig nervøs og vil helst være inne! Det er selvfølgelig veldig trist, men den skulle fått slippe... Hun snakker jo om at hesten kan bli en fin ridehest. Det så ikke sånn ut i mine øyne akkurat. Stakkar har ikke dyret lidd nok??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva slags hunder er det her? det er jo helt villt. Jeg ble jaget av to staffordshire en gang jeg red. Hesten fikk jo helt panikk og skyndet seg opp i stallen. Heldighvis var det ikke så langt, så jeg klarte fint å holde meg på... Lurer faktisk litt på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde fallt av. I forhold til hundene altså, ikke selve fallet.

Hundene var selvfølgelig løse, selvom det både var båndtvangstid og det alltid er båndtvang i nærheten av gårder. De begynte å spurte med én gang de så oss, selvom eieren fåfengt prøvde å rope dem inn igjen.

At han tørr å gå med dem løse er utenfor min fatteevne... Han fikk seg hvertfall en skikkelig kjennepreken i det han kom opp til stallen for å hente hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel grensen for endel hestesportsfolk for slakt av hest nokså mye lavere enn for kjæledyreiende hundemennesker, så jeg oppfatter det vel heller dithen.

Har hørt om hester som har gått til slakt fordi man har MISTENKT for eksempel bekkenbrudd, man gadd ikke vente til hevelse var gått ned men sendte den (dårlige) hesten rett opp på slaktebilen.

Så jeg oppfatter eieren dithen, at bare fordi den ikke nødvendigvis vil egne seg til supertraver som tjener penger lenger, så får den leve fordi den kan få et godt liv som ridehest... og det er en nokså annen betydning enn det å være mot avlivning for enhver pris.

Det finner man vel forøvrig kanskje mer av i hundeverdenen? For ville noen her inne tvert ha avlivet en hund fordi den hadde fått et stygt bittsår, som likevel ville grodd på relativt kort tid og blitt helt restituert? Jepp, en hund som har det vondt ser også lidende ut - det er nok å lese noen andre tråder her inne, hvor INGEN akkurat begynner å oppfordre til avlivning...

Ting kan tyde på at denne hesten også har fått seg en psykisk smell, varig eller forbigående vet jo ingen. Men HVOR mange her inne er det ikke som snakker om hunder som sliter "etter dårlige opplevelser", og ber om hjelp til atferdstrening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hest med så store smerter takler det dårligere pga den store, tunge kroppen. Og siden hun sier at dette er "en gammel venn" så begynner jo tydligvis hesten å bli gammel. Man kan jo sette et spørsmålstegn da, er det ikke bedre for hesten å slippe?

Dyrlegen anbefalte jo også det. Og når den i tillegg er blitt så nervøs at den ikke liker å være ute... Høres jo ut som et forferdelig trist liv for en hest da. Og tviler på at det er noe som går over i løpet av natta.

Hele greia er forferdelig tragisk, og det var nok et sjokk for eieren. Men hvis hun tenker seg litt om så kanskje hun klarer å venne seg til tanken at hesten kanskje har det best hvis den får slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ikke ann å sammenligne hest og hund.

Hest er et byttedyr som alltid må være på vakt, og et skadet individ vil fort bli jaget ut av flokken. En hest som må stå alene, skadet over lenger tid har det mye, mye værre enn en hund som må ligge litt stille hjemme.

En annen grunn til at hunder takler bedre å være "sykemeldt" er at de ikke er ville dyr. Selvfølgelig har de instinkter de også, men de er mye mer tilpasset menneskeflokken sin. Hester derimot vil ikke ha samme støtte.

Dessuten innbiller jeg meg at innlærte skrekkmomenter hos hest er mye vanskeligere å trene bort enn hos hunder. sikkert fordi hesters instinkt allerede ber dem om å være på vakt. Vet ikke hvor mye sannhet det ligger i det, men hester blir fortere "ødelagt" mens hunder bare kalles "vanskelige" eller "skeptiske".

Hunder er nemlig mertilpasninsdyktige.. Hunder kan klare seg helt fint uten et eller til og med to ben, lan bakpart.. det er selvfølgelig en diskusjonssak om hvor mye en hund skal få leve på tross av, men de fleste er enige om at en hund klarer seg fint uten et ben, mens en hest er det utenkelig. Prøver ikke å si at hesten må ambutere et ben, men bare at hunder tåler mye mer fysiske, psykiske skader fordi de er tammere, mer tilpasningsdyktige og rovdyr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren uttalte i Tvedestrandsposten, som var den avisen som først bragte saken:

"Det er alltid en avveiing av hvilken verdi og nytteeffekt en hest vil ha etter et så alvorlig skadeomfang".

Høres ut som en bruktbil, hva? Uttalte den dyrlegen seg noe utover det - om det var et greit sår å sy, selv om det var stort, om smerte, helingstid eller lignende? Nei... KUN verdi og nytteeffekt.

Da synes jeg hesteeieren, som kjenner sin egen hest, har gjort et langt mer sympatisk standpunkt - og uansett: Og det er jo hennes hest, som familien kjenner? De har jo pleiet den frem til å bli en god travhest før, brukt akupunktur, gitt den solid hvile, så kanskje man skal la være å dømme helt uten noe som helst grunnlag annet enn på et "skrekkelig" bilde?

Skulle man bruke deres argumenter, som mener hun bare skulle slaktet i vei, så burde man jo knapt gidde å gjøre NOE for å helbrede hester - siden de ikke "tåler" det.

Pussig gitt, at slaktekandidaten vår som var skadd og knapt kunne stå, faktisk restituerte seg helt glitrende - på relativt kort tid - uten å være et skjelvende vrak - og hadde et godt liv etter det, selv om det ble kort av helt andre årsaker.

Og "flokkdyr" og "dårlig tilpasningsevne"? Ja jøss, hvor mange hester i endel miljøer får faktisk oppleve å gå i flokk? Det er sjelden kost mange steder, fordi man ikke TØR å slippe flere sammen av frykt for skader. Og vi tvinger jo så mye på hestene, at de jo MÅ være tilpasningsdyktige... de også.

Men som sagt: En travhesteier som ikke slakter ved første anledning... hyggelig lesning. Og jeg noterer meg at ingen på hest.no hylte opp om at hesten burde bli slaktet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...