Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

Skrevet

Etter mye om og men i 7 måneder, har jeg tatt avgjørelsen med å kasterere Mike, han har de siste 2 månedene sliti mye med tisper med løpetid og stor agresjon mot hannhunder, stresset på seg magesår, så nå fant vi alle ut at dette er det beste for han. Mye trening gjenstår etter kastereringen, men tror og vil håpe at ting blir litt lettere i hverdagen hans.

Jeg gruer meg litt til dette her, og håper inngrepet går bra uten komplikasjoner. Spent på hvordan det skal gå med at han skal ha på seg skjerm, pga han har hatt det før, og det gikk ikke akkurat så veldig bra. Men hørt at det finnes alterative ting som kan erstatte skjermen. Så håper på det beste for lillegutt nå, og at han slipper å stresse så mye i hverdagen.

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

lykke til!

Det går nok bra med operasjonen skal du se, og så håper jeg ting blir litt lettere for han (og deg) i hverdagen etterpå :innocent:

Skrevet

Lykke til, det går sikkert bra!

Håper kastreringen hjelper på problemene deres :innocent: Hvordan går det forresten med spyingen hans?

Skrevet

Han kaster opp innimellom enda, noe fordi han sluker maten sin siden han får fiskeboller, men nå gir jeg han bit for bit og han har holdt på det i hele dag. Han er i knallform og like glad som alltid.

Må si jeg gruer meg no utrolig til å kasterere han... det å se at han har det vondt.. Det værste blir vel å gå fra han hos veterinæren... men jeg må siden jeg skal til tannlegen, han kommer til å flippe helt når han ser jeg går ut døra.. Håper han får noe å sove på ganske fort etter jeg har levert han, for han er ikke glad i veterinærer.

Skrevet
Han kaster opp innimellom enda, noe fordi han sluker maten sin siden han får fiskeboller, men nå gir jeg han bit for bit og han har holdt på det i hele dag. Han er i knallform og like glad som alltid.

Må si jeg gruer meg no utrolig til å kasterere han... det å se at han har det vondt.. Det værste blir vel å gå fra han hos veterinæren... men jeg må siden jeg skal til tannlegen, han kommer til å flippe helt når han ser jeg går ut døra.. Håper han får noe å sove på ganske fort etter jeg har levert han, for han er ikke glad i veterinærer.

Du får sikkert lov til å bli der til han har sovnet også... Det er kanskje det greieste om du tror han flipper helt ut.

Guest lijenta
Skrevet

Da jeg kastrerte hunden min så var jeg med til han hadde sovnet og lå godt til rette. Litt tufs så klart den første dagen. Så i grunnen ikke noen tegn til smerter hos min hund. Etterpå så var det hans størst hobby å kræsje skjermen. Den gikk også i stykker når det hadde gått syv dager og da var i grunnen såret grod. Selv om han skulle hatt det på i ti dager. Har hørt at det finnes en dress til å trekke over dyret så den ikke kommer til såret.

Skrevet

Lykke til!

Det går helt sikkert bra! :D

Jeg måtte også forlate hunden min hos dyrlegen da hun skulle røntges, og jeg gikk fra henne før de dopet henne. Advarte de om at hun sikkert kom til å bli helt på styr når jeg gikk. Hun er ikke redd dyrlegen, men hun elsker de ikke mer enn meg heller, hehe.. Men jeg tok skammelig feil ja! Trodde hun kom til å bjeffe som en tulling når jeg gikk, men hørte ingenting da jeg dro. :innocent: Da jeg kom tilbake, fortalte de at hun hadde vært såå snill, og ikke brydd seg det døyt om at jeg gikk. Hun hadde tuslet litt rundt på kontoret før hun hadde lagt seg ned for å sove.. :rolleyes: Så det går nok helt fint dette. Men det lureste er kanskje å være der til de har dopet han, hvis du takler å se det da.. (Selv var jeg med på hele operasjonen (kastreringen) av min forrige hund. Holdt på å besvime et par ganger.. ) :ahappy:

Skrevet

Han kommer garantert til å klikke hvis han ser at jeg går hvis han er våken, han gjør det til dagli hvis han ser at jeg forlater han. Må alltid hive noen godbiter rundt i leiligheten når jeg går, eller så blir det harabalder :ahappy:

Jeg har ikke nok psyke til å være med på operasjon hvertfall, jeg holdte på å svime av da Mike blødde da han kuttet seg i poten for en tid tilbake, så jeg tåler svært lite av sånne ting på hunden min :D:innocent:

Skrevet
Jeg har ikke nok psyke til å være med på operasjon hvertfall, jeg holdte på å svime av da Mike blødde da han kuttet seg i poten for en tid tilbake, så jeg tåler svært lite av sånne ting på hunden min :ahappy::innocent:

Det er - så sant det ikke oppstår komplikasjoner - veldig lite blod under en kastrering :D

Skrevet
Uff... ikke nevn ordet komplikasjoner... får helt hetta her... får så vidt sove om natta pga er redd han ikke skal våkne etter narkosen og alt..

Jeg regner med at han er sjekket så han er sunn og frisk sånn utenom dette hormonelle, og da skal det ikke være stor fare ved å bedøve han ned. Har han ikke blitt lagt i narkose før?

Det er som sagt en veldig ryddig operasjon, det skjæres to snitt hvor de tar ut testiklene, og det er i det hele tatt veldig lite blod. Hunden min blødde nesten ikke i det hele tatt, jeg assisterte da han ble kastrert og tok bilder (fordi jeg ba meg fri fra skolen for å få han operert, så det skulle egentlig være en skoleoppgave) og de kan du se her, om du tror det hjelper å se sånt når det ikke er din hund? :innocent:

Skrevet

Jeg har ikke helt turt å se på bildene enda jeg :innocent: men får opp motet i løpet av dagen.

Han er frisk ja, eneste som har vært litt de siste 3 ukene er oppkast pga han spiste av søpla. men dette vet veterinæren om da det er den som skal kasterere han. Men han har ikke kastet opp på flere dager nå, og sist gang så var det en uke siden sist, grunnen til sist oppkast var fordi han skulle få 3 små måltider om dagen (fiskeboller og ris) og det kaster han i seg, og kastet opp like etterpå, men har begynt å gi han bit for bit nå, og da holder han på det.

---

Nå tok jeg motet fatt og så på bildene, det var jo ganske pent alt sammen! Så får meg masse blod og alt jeg :ahappy: Ble ikke svimmel her jeg satt heller :D

men hvor mange sting syr de? Skal man tilbake til veterinær etter 10 dager får å ta stingene? Uff... føler meg litt uvitende her, man har bare hatt katter og hest som er blitt kasterert.

*dobbelpost, endret av mod.Charleen*

Skrevet

Ok, fint :innocent:

Husker før i tiden, så måtte vi tilbake til klinikken for å ta stingene, men sist gang jeg sterliserte den siste hukatten min, så ble stingene bare borte :ahappy:

Skrevet
Nå tok jeg motet fatt og så på bildene, det var jo ganske pent alt sammen! Så får meg masse blod og alt jeg :ahappy: Ble ikke svimmel her jeg satt heller :innocent:

men hvor mange sting syr de? Skal man tilbake til veterinær etter 10 dager får å ta stingene? Uff... føler meg litt uvitende her, man har bare hatt katter og hest som er blitt kasterert.

Nei, det er en veldig ryddig operasjon, som sagt :D

Han på bildene ble sydd med sånne innvendige sting - veldig flink til akkurat det, hun veterinæren - så der løste tråden seg opp selv. Kan være at du må tilbake å fjerne stingene, det kommer an på hvordan veterinæren syr det, men det er uansett greit å ta en sjekk hos veterinær 10-14 dager etter operasjonen, syns jeg :)

Skrevet

Så veldig fint ut ja, eneste som bekymrer meg litt etter operasjonen er at han skal holdes i ro, ikke noe hopp og sprett, for om natta så hopper han opp og ned av senga, og jeg kan ikke nekte han adgang til soverommet, for da er det et stykk hund som kommer til å gaule hele natta og klore opp døra... Og ikke lett å våkne hver gang han skal opp eller ned... Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette... Er ikke høyt opp til sengen, men han må hoppe opp et lite sprang..

Skrevet
Så veldig fint ut ja, eneste som bekymrer meg litt etter operasjonen er at han skal holdes i ro, ikke noe hopp og sprett, for om natta så hopper han opp og ned av senga, og jeg kan ikke nekte han adgang til soverommet, for da er det et stykk hund som kommer til å gaule hele natta og klore opp døra... Og ikke lett å våkne hver gang han skal opp eller ned... Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette... Er ikke høyt opp til sengen, men han må hoppe opp et lite sprang..

Vel, man skal selvsagt begrense det så godt man kan, og man skal passe på at såret ikke revner - det er jo det man er redd for, at det skal oppstå komplikasjoner etterpå.. Men, Zarten var en Tigergutt-hund, han bompa mer enn han gikk, liksom, og selv om vi begrenset han så godt vi kunne, så var han neppe HELT i ro (vi dro på påskeferie 4 dager etter operasjonen og vi). Pass på at han ikke har tilgang til såret bare - du får kjøpt body hos veterinæren, antar jeg - og begrens han så godt du kan, så tåler han nok å gå ut og inn av senga deres.. Du har ikke en liten krakk eller noe han kan bruke da? Så han slipper å hoppe mye?

Skrevet

Huff... har tenkt på å bygge opp kanten på senga med masse puter og blader, men senga står midt i rommet, og er veldig variert hvor han hopper opp og ned fra... Kanskje jeg skal legge en madrass på gulvet og sove sammen han om natta der... men har likevel mistanker om at han vil oppi senga, han har sovet der siden dagen vi fikk han. Håper veterinæren har en body, så slipper han skjerm om natta, for den blir kræsjet fort har jeg mistanker om.. Gikk ikke så bra sist gang hvertfall

Skrevet

Pratet med veterinæren nå og hun anbfelate ikke body pga såret burde ikke tildekkes. har hørt om en sånn gummiring man kan ha rundt halsen dems, men vet ikke hvor jeg kan få tak i dette.

Begynner å få nerver nå... Har pratet masse med Mike om dette (ikke at han skjønner stort) men, har hvertfall lovet han kyllingfilet på kvelden, så tror han syns det er ok da :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...