Gå til innhold
Hundesonen.no

På fredag skal lillegutt under kniven


Recommended Posts

Skrevet

Etter mye om og men i 7 måneder, har jeg tatt avgjørelsen med å kasterere Mike, han har de siste 2 månedene sliti mye med tisper med løpetid og stor agresjon mot hannhunder, stresset på seg magesår, så nå fant vi alle ut at dette er det beste for han. Mye trening gjenstår etter kastereringen, men tror og vil håpe at ting blir litt lettere i hverdagen hans.

Jeg gruer meg litt til dette her, og håper inngrepet går bra uten komplikasjoner. Spent på hvordan det skal gå med at han skal ha på seg skjerm, pga han har hatt det før, og det gikk ikke akkurat så veldig bra. Men hørt at det finnes alterative ting som kan erstatte skjermen. Så håper på det beste for lillegutt nå, og at han slipper å stresse så mye i hverdagen.

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

lykke til!

Det går nok bra med operasjonen skal du se, og så håper jeg ting blir litt lettere for han (og deg) i hverdagen etterpå :innocent:

Skrevet

Lykke til, det går sikkert bra!

Håper kastreringen hjelper på problemene deres :innocent: Hvordan går det forresten med spyingen hans?

Skrevet

Han kaster opp innimellom enda, noe fordi han sluker maten sin siden han får fiskeboller, men nå gir jeg han bit for bit og han har holdt på det i hele dag. Han er i knallform og like glad som alltid.

Må si jeg gruer meg no utrolig til å kasterere han... det å se at han har det vondt.. Det værste blir vel å gå fra han hos veterinæren... men jeg må siden jeg skal til tannlegen, han kommer til å flippe helt når han ser jeg går ut døra.. Håper han får noe å sove på ganske fort etter jeg har levert han, for han er ikke glad i veterinærer.

Skrevet
Han kaster opp innimellom enda, noe fordi han sluker maten sin siden han får fiskeboller, men nå gir jeg han bit for bit og han har holdt på det i hele dag. Han er i knallform og like glad som alltid.

Må si jeg gruer meg no utrolig til å kasterere han... det å se at han har det vondt.. Det værste blir vel å gå fra han hos veterinæren... men jeg må siden jeg skal til tannlegen, han kommer til å flippe helt når han ser jeg går ut døra.. Håper han får noe å sove på ganske fort etter jeg har levert han, for han er ikke glad i veterinærer.

Du får sikkert lov til å bli der til han har sovnet også... Det er kanskje det greieste om du tror han flipper helt ut.

Guest lijenta
Skrevet

Da jeg kastrerte hunden min så var jeg med til han hadde sovnet og lå godt til rette. Litt tufs så klart den første dagen. Så i grunnen ikke noen tegn til smerter hos min hund. Etterpå så var det hans størst hobby å kræsje skjermen. Den gikk også i stykker når det hadde gått syv dager og da var i grunnen såret grod. Selv om han skulle hatt det på i ti dager. Har hørt at det finnes en dress til å trekke over dyret så den ikke kommer til såret.

Skrevet

Lykke til!

Det går helt sikkert bra! :D

Jeg måtte også forlate hunden min hos dyrlegen da hun skulle røntges, og jeg gikk fra henne før de dopet henne. Advarte de om at hun sikkert kom til å bli helt på styr når jeg gikk. Hun er ikke redd dyrlegen, men hun elsker de ikke mer enn meg heller, hehe.. Men jeg tok skammelig feil ja! Trodde hun kom til å bjeffe som en tulling når jeg gikk, men hørte ingenting da jeg dro. :innocent: Da jeg kom tilbake, fortalte de at hun hadde vært såå snill, og ikke brydd seg det døyt om at jeg gikk. Hun hadde tuslet litt rundt på kontoret før hun hadde lagt seg ned for å sove.. :rolleyes: Så det går nok helt fint dette. Men det lureste er kanskje å være der til de har dopet han, hvis du takler å se det da.. (Selv var jeg med på hele operasjonen (kastreringen) av min forrige hund. Holdt på å besvime et par ganger.. ) :ahappy:

Skrevet

Han kommer garantert til å klikke hvis han ser at jeg går hvis han er våken, han gjør det til dagli hvis han ser at jeg forlater han. Må alltid hive noen godbiter rundt i leiligheten når jeg går, eller så blir det harabalder :ahappy:

Jeg har ikke nok psyke til å være med på operasjon hvertfall, jeg holdte på å svime av da Mike blødde da han kuttet seg i poten for en tid tilbake, så jeg tåler svært lite av sånne ting på hunden min :D:innocent:

Skrevet
Jeg har ikke nok psyke til å være med på operasjon hvertfall, jeg holdte på å svime av da Mike blødde da han kuttet seg i poten for en tid tilbake, så jeg tåler svært lite av sånne ting på hunden min :ahappy::innocent:

Det er - så sant det ikke oppstår komplikasjoner - veldig lite blod under en kastrering :D

Skrevet
Uff... ikke nevn ordet komplikasjoner... får helt hetta her... får så vidt sove om natta pga er redd han ikke skal våkne etter narkosen og alt..

Jeg regner med at han er sjekket så han er sunn og frisk sånn utenom dette hormonelle, og da skal det ikke være stor fare ved å bedøve han ned. Har han ikke blitt lagt i narkose før?

Det er som sagt en veldig ryddig operasjon, det skjæres to snitt hvor de tar ut testiklene, og det er i det hele tatt veldig lite blod. Hunden min blødde nesten ikke i det hele tatt, jeg assisterte da han ble kastrert og tok bilder (fordi jeg ba meg fri fra skolen for å få han operert, så det skulle egentlig være en skoleoppgave) og de kan du se her, om du tror det hjelper å se sånt når det ikke er din hund? :innocent:

Skrevet

Jeg har ikke helt turt å se på bildene enda jeg :innocent: men får opp motet i løpet av dagen.

Han er frisk ja, eneste som har vært litt de siste 3 ukene er oppkast pga han spiste av søpla. men dette vet veterinæren om da det er den som skal kasterere han. Men han har ikke kastet opp på flere dager nå, og sist gang så var det en uke siden sist, grunnen til sist oppkast var fordi han skulle få 3 små måltider om dagen (fiskeboller og ris) og det kaster han i seg, og kastet opp like etterpå, men har begynt å gi han bit for bit nå, og da holder han på det.

---

Nå tok jeg motet fatt og så på bildene, det var jo ganske pent alt sammen! Så får meg masse blod og alt jeg :ahappy: Ble ikke svimmel her jeg satt heller :D

men hvor mange sting syr de? Skal man tilbake til veterinær etter 10 dager får å ta stingene? Uff... føler meg litt uvitende her, man har bare hatt katter og hest som er blitt kasterert.

*dobbelpost, endret av mod.Charleen*

Skrevet

Ok, fint :innocent:

Husker før i tiden, så måtte vi tilbake til klinikken for å ta stingene, men sist gang jeg sterliserte den siste hukatten min, så ble stingene bare borte :ahappy:

Skrevet
Nå tok jeg motet fatt og så på bildene, det var jo ganske pent alt sammen! Så får meg masse blod og alt jeg :ahappy: Ble ikke svimmel her jeg satt heller :innocent:

men hvor mange sting syr de? Skal man tilbake til veterinær etter 10 dager får å ta stingene? Uff... føler meg litt uvitende her, man har bare hatt katter og hest som er blitt kasterert.

Nei, det er en veldig ryddig operasjon, som sagt :D

Han på bildene ble sydd med sånne innvendige sting - veldig flink til akkurat det, hun veterinæren - så der løste tråden seg opp selv. Kan være at du må tilbake å fjerne stingene, det kommer an på hvordan veterinæren syr det, men det er uansett greit å ta en sjekk hos veterinær 10-14 dager etter operasjonen, syns jeg :)

Skrevet

Så veldig fint ut ja, eneste som bekymrer meg litt etter operasjonen er at han skal holdes i ro, ikke noe hopp og sprett, for om natta så hopper han opp og ned av senga, og jeg kan ikke nekte han adgang til soverommet, for da er det et stykk hund som kommer til å gaule hele natta og klore opp døra... Og ikke lett å våkne hver gang han skal opp eller ned... Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette... Er ikke høyt opp til sengen, men han må hoppe opp et lite sprang..

Skrevet
Så veldig fint ut ja, eneste som bekymrer meg litt etter operasjonen er at han skal holdes i ro, ikke noe hopp og sprett, for om natta så hopper han opp og ned av senga, og jeg kan ikke nekte han adgang til soverommet, for da er det et stykk hund som kommer til å gaule hele natta og klore opp døra... Og ikke lett å våkne hver gang han skal opp eller ned... Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette... Er ikke høyt opp til sengen, men han må hoppe opp et lite sprang..

Vel, man skal selvsagt begrense det så godt man kan, og man skal passe på at såret ikke revner - det er jo det man er redd for, at det skal oppstå komplikasjoner etterpå.. Men, Zarten var en Tigergutt-hund, han bompa mer enn han gikk, liksom, og selv om vi begrenset han så godt vi kunne, så var han neppe HELT i ro (vi dro på påskeferie 4 dager etter operasjonen og vi). Pass på at han ikke har tilgang til såret bare - du får kjøpt body hos veterinæren, antar jeg - og begrens han så godt du kan, så tåler han nok å gå ut og inn av senga deres.. Du har ikke en liten krakk eller noe han kan bruke da? Så han slipper å hoppe mye?

Skrevet

Huff... har tenkt på å bygge opp kanten på senga med masse puter og blader, men senga står midt i rommet, og er veldig variert hvor han hopper opp og ned fra... Kanskje jeg skal legge en madrass på gulvet og sove sammen han om natta der... men har likevel mistanker om at han vil oppi senga, han har sovet der siden dagen vi fikk han. Håper veterinæren har en body, så slipper han skjerm om natta, for den blir kræsjet fort har jeg mistanker om.. Gikk ikke så bra sist gang hvertfall

Skrevet

Pratet med veterinæren nå og hun anbfelate ikke body pga såret burde ikke tildekkes. har hørt om en sånn gummiring man kan ha rundt halsen dems, men vet ikke hvor jeg kan få tak i dette.

Begynner å få nerver nå... Har pratet masse med Mike om dette (ikke at han skjønner stort) men, har hvertfall lovet han kyllingfilet på kvelden, så tror han syns det er ok da :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...