Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes du om klær på hunder?


QUEST

Recommended Posts

OT: Hva i alle dager betyr den tittelen der??

De er kanadiske/amerikanske.

Noen av dem:

OTCh: Obedience Trial Champion

CDX: Companion Dog Excellent

UD: Utility Dog

HIC: Herding Instinct Certificate

Også er det masse agilitygreier som jeg ikke helt husker i øyeblikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 191
  • Created
  • Siste svar
Guest Vicky
Så hun fryser liksom fordi hun er blitt en skjør blomst? Fordi att..? Nei reis.

Eh? Ikke få deg til å le? Veeel..

Viser til sitat.

Dessuten er de små og "spinkle"

I rasestandarden står det også: Livlig og elegant, men likevel robust. Og det er min erfaring med rasen. En robust liten hund som står på i all slags vær.

Selv om DIN papillon ikke trenger klær betyr det ikke at ingen andre her i landet gjør det. Hvor bor du? Det kan jo MULIGENS ha noe å si det også, da vi bor i et nokså landstrakt land - hvor den ene delen ligger laaaangt nord og den andre laaaaaangt sør.

En Papillon skal ikke trenge klær så lenge den holder seg i bevegelse. dessuten er ikke klær noe særlig bra for pelsen.

En papillon er liten og spinkel i forhold til en newfoundlandshund f.eks. Ikke gjør alt så vanskelig.

I forhold til sin størrelse er den nokså robust.

Så heldig dere er som slipper å kle på hundene deres. Men hold nå igjen om hva andre gjør med sine fordiom! Skjønner ikke HVA som får dere til å tro at dere kan så ****** mye bedre enn eierne av de aktuelle hundene? Nei, en papillon trenger ikke ditt og datt, en papillon er slik og sånn, en dalmatiner er prikkete og en rottweiler er sort og brun. :rolleyes: Jeg HATER når bedrevitere skal komme og fortelle meg om min egen hund, og jeg tipper det er flere som føler det på samme måte... Folk som aldri har sett bikkja mi engang... Folk som ikke aner hvor vi bor... Neida, men det har jo ingenting å si, for de har jo rett uansett.

Jeg sier ikke at din hund er sånn, jeg snakker om Papillon. Det er en rase som skal tåle kulde, så lenge den er i bevegelse.

Og når det gjelder denne signaleffekten igjen, så gir jeg blanke hvilken effekt jeg sender ut ved å ha på bikkja mi genser om vinteren. Jeg gir blanke hva folk tror om meg når jeg kommer tuslende i mine hullete og mindre vakre slapp-bukser (treningsbukser jeg går rundt i ofte når jeg ikke gidder "kle meg ordentlig" noe som er ofte) .. Signaleffekten deres handler altså alt i alt om at man må tenke på andre og tenke grundig over hvordan man "presenterer" seg for omverdenen slik at de oppfatter deg på best mulig måte. Bullshit er det. Man skal gi f i hva andre synser.

Det er greit det, men nå tenker jeg på skikkelig oppkledning. Når de 14 år gamle jentene går på byen med sin chihuahua, kledd i alvedrakt, osv. Da sender det ut signaler. Da vil gjerne andre 14 år gamle jenter også ha sånn veskehund som kan ha på alvedrakt. Og hvem slår det ut mot? Jo, de med miniatyrhunder blir fort sett på som sånne som kler opp hundene og har dem i veska.... Skrev litt om det i bloggen min på 17. mai. Ganske slitsomt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Tenkte bare å poste et lite bidrag i den delen av denne diskusjonen (diskusjonen har gått litt frem og tilbake) som omhandler at nødvendig bekledning av hunder ikke behøver å være kjedelig...... For cirka to år siden bodde jeg i et studentkollektiv sammen med bla 2 hundekjørere. De hadde Alaskahuskier og noen av disse var meget tynnpelset. Jeg hadde hverken sett eller hørt om ballevarmere (sheath guard), eller ant at slikt utsyr var nødvendig på noen hunder før jeg flyttet inn i det kollektivet.

Ta en titt på denne linken (håper den funker) og se at nødvendig bekledning ikke behøver å komme i kjedelige farger..

:o

http://www.coldspotfeeds.com/products.asp?...=&idDept=20

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida LinKr - de MÅ ikke fryse (men har sikkert godt av det).. :o

Men hvis man absolutt MÅ ta på dem noe for å holde varmen, eller for gamle og syke hunder, må det for guds skyld ikke være verken pent, morsomt eller i "fancy" farger!

Så lenge det bare er grønt eller mørkeblått - og ikke heter dekken (ikke regnfrakk, jakke, kappe, bunad, genser, e.l.) - så er det nok helt greit. ;)

Nei, hadde jeg trodd at et forbud mot klær til hunden skulle forandret det forskrudde motebildet for unge, ja da skulle jeg orket å engasjert meg i dette. Men av alle ting som påvirker folk til dumme valg i forhold til sine hunder så anser jeg dette ganske langt nede på listen.

Neida, ikke noe argument at "annet er værre" osv, men jeg synes fremdeles hele diskusjonen her er litt skivebom da vi alle er enige om det meste bortsett fra fargen og mønsteret på klærne...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinterstid kan det faktisk bli mildt sagt ****** kalt her i Norge, og når vi mennesker - med våre trelags goretex-jakker, ullundertøy og boblebukser - hutrer og fryser, hvordan må det da være for små firfotinger som har veldig lite eller ingen pels?

Joda, kanskje de klarer seg. Det gjør de sikkert. De dør sikkert ikke av å gå en tur i stiv kuling og tre minusgrader (tjuefem effektive liksom...), men som hundeeiere vil vi jo alltid hundens beste, vil vi ikke? Og det er jo definitivt bedre for hunden å føle seg passe varm enn å "fryse til is"? Så da kan man gå til innkjøp av et plagg som varmer hunden litt på sure vinterdager - og selv om vinterdagene ikke er like sure overalt her i landet, kan det faktisk bli utrolig kaldt. Her i Trondheim er det ikke uvanlig å ha 1-2 uker i strekk med nesten konstant snøfall, vind og fem-ti minusgrader (hvor mange effektive grader det er da tør jeg ikke å spekulere i). Tispa mi trenger ikke klær i sånt vær, ikke engang når hun har vært og badet i fjorden (pelsen hennes er jo avlet for nettopp å takle bading i surt vintervær), men til og med hun hadde sikkert trivdes i et dekken på den halvtimes lange turen hjem fra sjøen igjen.

I alle fall. Som hundeeier vil man som sagt det beste for sin hund, og når den virkelig fryser så er det godt med noe som varmer litt. Så kjøper man kanskje et sånt dekken:

dekken1.JPG

Hunden blir god og varm, men du syns kanskje det ser litt kjedelig ut? Hvorfor ikke gjøre noe mer utav det med det samme hunden må ha dekken liksom?

E_turkis-tweed_stort.jpg

Det varmer like godt, sitter like fint og har samme funksjon. Hva er problemet, egentlig? Det er litt finere å se på, definitivt. Hunden merker jo ikke noen forskjell, og jeg tror virkelig ikke det spiller noen rolle om man bruker et sånt dekken eller et Kennel-dekken på whippeten sin om den fryser.

Allikevel - det er stor forskjell på å kjøpe et litt stiligere dekken og på å kjøpe ting (og bruke det til daglig, mer enn til å avbilde hunden i i tre minutter!) som er totalt unødvendig. Klær som ikke har noen funksjon overhodet, bortsett fra å dolle opp hunden.

166-poochoutfitters01.jpg

ER-D-festivaloflights_s.jpg

Men jeg må ærlig talt innrømme at jeg aldri har sett slike hunder. Ja, jeg har sett hunder i funksjonable dekken. Jeg har sett hunder som har et stilig halsbånd i stedet for et helt vanlig lærhalsbånd (hunden merker jo ingen forskjell!), og jeg har såvidt sett hunder som har et dekken i en stilig farge eller med et tøft mønster. Men jeg har aldri sett hunder som har på seg klær det ikke er noe poeng i å ha på seg.

Min mening kort sagt: Ja, bruk klær på hunden om den fryser. Og kjøp gjerne noe som ser litt kult ut samtidig om du vil det, så lenge det ikke går utover funksjonaliteten og hundens bevegelsesfrihet mer enn et ordinært dekken ville ha gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mening kort sagt: Ja, bruk klær på hunden om den fryser. Og kjøp gjerne noe som ser litt kult ut samtidig om du vil det, så lenge det ikke går utover funksjonaliteten og hundens bevegelsesfrihet mer enn et ordinært dekken ville ha gjort.

Den støtter jeg faktisk helt og holdent. Man må gjerne bruke dekken som er stæsjet både med diamanter og strutsefjær så lenge det fungerer som varmedekken OG gir hunden den bevegelsesfriheten den trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det da?? :o Nå er jeg skikkelig forvirra her! ;)

Kan bare snakke for meg selv, men et dekken går under hundeutstyr, en nytteting og er ikke noe klesplagg i den forstand. Hester bruker også dekken, men du ser aldri en hettegenser på en traver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har ett kjempe fint dekken/jakke hvorfor skal det være så inni hapen stykt?hvorfor ikke kjøpe noe som er fin å se på? skjelden jeg bruker det men syns hun er fin med det på jeg...må jo og bare få med at ja jeg har rosa genser til hunden min,og ja jeg har en hette genser,bruker det skjeldent for jeg glemmer at jeg har det,syns hun er søt med det jeg å er anledningen der å jeg husker at jeg har det,ja så bruker vi det;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er alle disse hundene med klær på egentlig? Må innrømme at jeg aldri har sett de annet enn på bilder i disse nettbutikkene... Er det virkelig så mange som kler på hundene sine diverse rare ting til at det er et seriøst problem? Utfra hvordan enkelte reagerer, så skulle man jo tro at dette var et digert problem, og grov misshandling egentlig...

Hva er skille mellom klær og dekken? Det sistnevnte er nyttig, det første nevnte tull visst, men hvor går grensa på hva som er hva? Er det fargen? Prisen? Merket? Snittet? Tilbehøret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Veldig enig med Wesminster sitt innlegg! :o Jeg syns det er helt ok med et dekken hvis hunden fryser, men de herre alvedraktene, osv er jeg ikke helt begeistret for. Og klærne i seg selv er ikke farlige, men det er signalene de sender ut. Jeg blir nærmest sjokkert over hva folk rundt meg tror hvis jeg er ute på tur med papillonen i byen. :Laugh: Blir møtt av mange mange rare blikk og kommentarer, og det er det jeg syns er unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Neida LinKr - de MÅ ikke fryse (men har sikkert godt av det).. :o

Men hvis man absolutt MÅ ta på dem noe for å holde varmen, eller for gamle og syke hunder, må det for guds skyld ikke være verken pent, morsomt eller i "fancy" farger!

Så lenge det bare er grønt eller mørkeblått - og ikke heter dekken (ikke regnfrakk, jakke, kappe, bunad, genser, e.l.) - så er det nok helt greit. ;)

Nei, hadde jeg trodd at et forbud mot klær til hunden skulle forandret det forskrudde motebildet for unge, ja da skulle jeg orket å engasjert meg i dette. Men av alle ting som påvirker folk til dumme valg i forhold til sine hunder så anser jeg dette ganske langt nede på listen.

Neida, ikke noe argument at "annet er værre" osv, men jeg synes fremdeles hele diskusjonen her er litt skivebom da vi alle er enige om det meste bortsett fra fargen og mønsteret på klærne...

Susanne

Bra sagt... *ler*

Vel, rottisen vår har dekken - camodekken faktisk, ikke spesielt fancy, men i goretex - i vinter når gradestokken viste nesten 20 blå viste hun med hele seg at hun satte pris på å få dekkenet på før man skulle ut i kalda.

Terrierdyret - vel, hun har beige boblefrakk med fleecefôr som hun får på når gradestokken blir for blå, og det er ingen som helst tvil om at bikkjedyret elsker jakken sin, hun vil gjerne ha den på hele tiden. Regnfrakk har hun også - den burde selvsagt vært blå, grønn eller noe - men den er råååååsa - men den er da for søren en regnfrakk forde eller??

Jada, jeg har rååååsa halsbånd med hjerter og diamanter på til både rottisen og terrierdyret jeg.......... halsbånd må jo bikkjedyra ha og da spiller det vel fint liten rolle om det er sort uten dill eller rååååsa med dill? Det er ett halsbånd - og det VIRKER. Hva er feil med det?

Jovisst, rottisen har ett sånt fleecefora halvstrupgreisus fra Kennel også - med refleks, det virker akkurat på samme måte som det rååååsa - det gjør at jeg kan feste lina på hunden liksom........ Hvorfor er det ene feil og det andre riktig?

Neida, jeg synes kanskje det er litt overkill å kle på hunden bare for å kle på den - men når behovet for dekken (for varme) er der - hvorfor er det da feil å velge noe med farge på?

Joda, vi kan godt diskutere behovet for påkledning, men det er ikke det som er sakens kjerne er det det?

Saken gjelder om det er legitimt med "bling bling" eller om alt nødvendig stajs burde være blått eller grønt og se drita kjedelig ut.

Jeg blåser en lang mars i om greyhoundene til Lotta trenger dekken eller ei, eller om papillonene noen har hatt ikke trengte dekken......... Faktum er at jeg velger å beskytte mine tynnpelsede hunder mot kulde og drittvær og jeg forbeholder meg retten til å velge dekken som i tillegg til å gjøre nytten sin også ser litt småkule ut uten at noen skal beskylde meg for å "ødelegge" hundene av den grunn.

Bikkja bryr seg ikke ..... og ad signaleffekt........ det er ingen som helst tvil om at frøken rottis blir en smule ufarliggjort når hun kommer traltende med sitt råååååsa halsbånd med hjerter på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg har rååååsa halsbånd med hjerter og diamanter på til både rottisen og terrierdyret jeg.......... halsbånd må jo bikkjedyra ha og da spiller det vel fint liten rolle om det er sort uten dill eller rååååsa med dill? Det er ett halsbånd - og det VIRKER. Hva er feil med det?

Jovisst, rottisen har ett sånt fleecefora halvstrupgreisus fra Kennel også - med refleks, det virker akkurat på samme måte som det rååååsa - det gjør at jeg kan feste lina på hunden liksom........ Hvorfor er det ene feil og det andre riktig?

Neida, jeg synes kanskje det er litt overkill å kle på hunden bare for å kle på den - men når behovet for dekken (for varme) er der - hvorfor er det da feil å velge noe med farge på?

Joda, vi kan godt diskutere behovet for påkledning, men det er ikke det som er sakens kjerne er det det?

Saken gjelder om det er legitimt med "bling bling" eller om alt nødvendig stajs burde være blått eller grønt og se drita kjedelig ut.

Jeg blåser en lang mars i om greyhoundene til Lotta trenger dekken eller ei, eller om papillonene noen har hatt ikke trengte dekken......... Faktum er at jeg velger å beskytte mine tynnpelsede hunder mot kulde og drittvær og jeg forbeholder meg retten til å velge dekken som i tillegg til å gjøre nytten sin også ser litt småkule ut uten at noen skal beskylde meg for å "ødelegge" hundene av den grunn.

Bikkja bryr seg ikke ..... og ad signaleffekt........ det er ingen som helst tvil om at frøken rottis blir en smule ufarliggjort når hun kommer traltende med sitt råååååsa halsbånd med hjerter på...

Som sagt - personlig synes jeg det er vulgært og en avsindig misbruk av ressurser å stæsje opp hunder som folk (og hvis noen driter i hva jeg gjør med egne hunder så er det kanskje litt rart å bruke tid på å kommentere det?)...

Forøvrig svarer jo BP helt selv på hvorfor det er galt å gjøre slikt mot småhunder (det påvirker selvsagt imaget DERES like mye som det gjør med rottisen, åpenbart.). For rottweilere er det nok en fordel å få "myknet" bildet litt med bling og rosa slyfser - men at den gemene hop av chipahuaer, papiljotter og bostonterriere skal ha særlig glede av å bli trilla rundt i rosa bagvogner, bli utstyrt med bleier og mata med skje - vel, DET tillater jeg meg å stille meg særdeles tvilende til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig svarer jo BP helt selv på hvorfor det er galt å gjøre slikt mot småhunder (det påvirker selvsagt imaget DERES like mye som det gjør med rottisen, åpenbart.). For rottweilere er det nok en fordel å få "myknet" bildet litt med bling og rosa slyfser - men at den gemene hop av chipahuaer, papiljotter og bostonterriere skal ha særlig glede av å bli trilla rundt i rosa bagvogner, bli utstyrt med bleier og mata med skje - vel, DET tillater jeg meg å stille meg særdeles tvilende til.

Så egentlig så burde alle som har små hunder ha lærhalsbånd med pigger på og kjettinglenke, og helst gå i fjellrevenbukse og ordentlige tursko, sånn at ikke man signaliserte annet enn.. Ja, hva da?

Jeg skjønner forøvrig ikke helt sammenhengen mellom å ha på de klær (ja, for dekken er klær i min verden) og å utstyre hunden med bleier og mate den med skje.. Men du kan vel opplyse meg du, sikkert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så egentlig så burde alle som har små hunder ha lærhalsbånd med pigger på og kjettinglenke, og helst gå i fjellrevenbukse og ordentlige tursko, sånn at ikke man signaliserte annet enn.. Ja, hva da?

Ja, det hadde sikkert vært det enkleste, siden mange her synes å leve i en verden der det ikke er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet.

Jeg skjønner forøvrig ikke helt sammenhengen mellom å ha på de klær (ja, for dekken er klær i min verden) og å utstyre hunden med bleier og mate den med skje.. Men du kan vel opplyse meg du, sikkert?

Jeg tror ikke at vi (for vi er visst flere her?) som har innvendinger mot "klær" (typ tyllskjørt, bunader, bukser og caps, prinsessekroner og harley davidsson-jakker) har noen generelle motforestillinger mot dekken og det å ta vare på hunden sin. For meg handler idiotiet om at hunder (gjerne små) blir "menneskeliggjort", utkledd og fratatt muligheten til å bli behandlet - og oppfattet - som det de er - nemlig bikkjer, på godt og vondt.

Med denne utviklingen har også fulgt bærenett/vogner, bleier og tissekasser, tåteflasker og en haug med forkastelige måter å "tenke" hund på (som at de ikke kan spise selv, og trenger menneskemat, f eks.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så glad for at jeg har hatt og har såpass smukke hunder at de kler alt - til og med 20 år gamle, meget pent brukte, hjemmesydde dekken i grønn bevernylon.

Jeg synes heller ikke jeg ser så mange hunder med tåpelige klær (annet enn på bilder på Internett), men tilbudet virker å være enormt, så noen kunder må det da finnes?

Det meste er vel sagt når det gjelder dette. En mulig positiv bi-effekt av denne idiotiske oppdollinga, er at jeg og andre med hunder som av og til trenger klær, ikke kvier oss fullt så mye for å slenge den grønne nylon-"kåpa" på dyret. Det er andre som ser enda tåpeligere ut enn oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så glad for at jeg har hatt og har såpass smukke hunder at de kler alt - til og med 20 år gamle, meget pent brukte, hjemmesydde dekken i grønn bevernylon.

Mmmm ;) Kjenner følelsen!

Jeg synes heller ikke jeg ser så mange hunder med tåpelige klær (annet enn på bilder på Internett), men tilbudet virker å være enormt, så noen kunder må det da finnes?

Utvilsomt. (Men skal vi tro det vi leser her så bruker de bare kostymene i 15 minutter om gangen, eller lenge nok til å ta bilder av "dokkene" sine :rolleyes: )

Det meste er vel sagt når det gjelder dette. En mulig positiv bi-effekt av denne idiotiske oppdollinga, er at jeg og andre med hunder som av og til trenger klær, ikke kvier oss fullt så mye for å slenge den grønne nylon-"kåpa" på dyret. Det er andre som ser enda tåpeligere ut enn oss.

Hi, hi! Nemlig! Flink du Bardmand, til å tenke positivt! ;) (*Legge meg på minnet* "Tenk positivt" :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia og Loke i siste innlegg har sagt det meste som jeg kunne tenkt meg å skrive...

For pussig, så sterke motforestillinger man har mot "de andre" som er så dumme/umoralske/annerledes/jålete/dukkefikserte (?) at de faktisk bruker penger på hundene sine, som kjøper litt stash og greier istedenfor å tenke SÅ mye på hva ANDRE kunne tenke.. at de "må" kjøpe kjedelige, funksjonelle greier?

Hvis jeg har råd, så kjøper jeg liksågodt de kuleste selene jeg finner - heller enn å kjøpe noen kjipe, billige, kjedelige noen som jeg ikke liker fargen på en gang. Jeg er ikke glad i blått og grønt og lilla, jeg bruker ikke allværsjakker i de fargene heller fordi jeg synes det er stygt, og velger produkter i farger jeg liker - men jeg gjør da alt dette på grunn av mine egne preferanser, og blåser vel helt ærlig talt i "signaleffekten"?

Uansett hadde jeg neppe gitt mer penger til gode formål enn jeg gjør... så moralen i hva jeg bruker mine hardt opptjente penger på, har neppe NOEN noe med.

Da jeg var aktiv i bruks, så gikk jeg ikke i grilldresser med klubblogo på heller - aldri. Siden vi trente hver helg vinteren gjennom også, så var det dekken på i pauser og god oppvarming. Skal man hjelpe andre, slik det er ganske pent og nødvendig å gjøre (for ellers hjelper ikke de deg, og det ER faktisk litt vanskelig å rundere alene....), så blir ikke all tid til egen hund. Jeg har forlengst bytta ut det kjedelige og ikke så veldig varme gamle grønne dekkenet til den store, med noe atskilligere kulere utseende - som er til "ligge i bilen"-bruk når det er kaldt og det må ventes litt. Og minsten har trendy ullgenser, som til slik ventebruk er mer komfortabelt for ham enn et stivere dekken. Den sitter tettere, men også mykere, rundt kroppen - og utrolig kul er den også.

Har jeg med ekstra jakke fordi det er kaldt å sitte stille, så får bikkja få på seg noe når det er snø og kaldt - akkurat som jeg har med vann om sommeren. So what? Jeg har da ikke behov for å "bevise" at lille hunden er minst like barsk som de store gjennom å la den muligens fryse?

At mange kanskje ikke helt gadd å bruke dekken i pauser... dem om det, jeg vet hva jeg fikk råd om, og igjen; se på hestefolk, betydningen av å ta fysiske hensyn når dyrene har ytet/skal yte.

Har forøvrig vanket såpass i hestemiljøer at når jeg ser hva DE gjerne kan bruke på utstyr, hva de kan "stashe" hestene med - selv om det ikke blir synlig på samme måte - så synes jeg det er hånd i hanske. Også der diskuteres "nødvendigheten" av dekken meg her og der, og også der er det ulike raser, ulike filosofier, så hvem som har "rett"... Tja, jeg gir vel blanke f.... i andres forsøk på å presse egen MORAL - for det er dét det er snakk om - ned over hodet på andre.

At et titalls chihuahuaer i dette land muligens lever et liv på armen, dollet opp som dukker, MULIGENS - for det vet jo ingen her, hva ANNET disse hundene kanskje gjør når de ikke synes der? - tror jeg er så marginalt, at det er lite vits i å bruke det som noe "skrekkeksempel" for de hundretusener av andre hunder som FORTSATT og UANSETT lever "normale hundeliv".

Jeg tror den BESTE signaleffekten er at hunder uansett størrelse lever bra liv. Jeg bor da i den byen der de mest "utskjelte" stashbutikkene holder til, og er innom de fleste steder, og utenom en gang hvert jubelår - når det er en tilstelning, en halloweenfeiring eller noe annet, så ser man knapt en hund som er påkledd noe mer enn nødvendig. Kan ikke huske sist jeg så en "påkledd" hund i parken - hvis vi snakker om "unødvendig" påkledning - men at noen kan være litt overforsiktige selv med dekken, det kan så være. Men det tror jeg da ikke er noe nytt; husker da at jeg for 20-30 år siden flirte litt over folk som gikk med dekken og regnfrakk på hunder som ikke trengte det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia og Loke i siste innlegg har sagt det meste som jeg kunne tenkt meg å skrive...

For pussig, så sterke motforestillinger man har mot "de andre" som er så dumme/umoralske/annerledes/jålete/dukkefikserte (?) at de faktisk bruker penger på hundene sine, som kjøper litt stash og greier istedenfor å tenke SÅ mye på hva ANDRE kunne tenke.. at de "må" kjøpe kjedelige, funksjonelle greier?

"Litt stash"? Hundeseng til 8000 kroner og strutteskjørt? Oki - vi har helt klart veldig forskjellig oppfatning av hva som er "litt", for å si det sånn.

Hvis jeg har råd, så kjøper jeg liksågodt de kuleste selene jeg finner - heller enn å kjøpe noen kjipe, billige, kjedelige noen som jeg ikke liker fargen på en gang. Jeg er ikke glad i blått og grønt og lilla, jeg bruker ikke allværsjakker i de fargene heller fordi jeg synes det er stygt, og velger produkter i farger jeg liker - men jeg gjør da alt dette på grunn av mine egne preferanser, og blåser vel helt ærlig talt i "signaleffekten"?

Det hadde jeg faktisk ikke ventet av deg, men. Jeg ville helt ærlig ha forventet at du som har så mange meninger om så mye av det hundefolk gjør og ikke gjør med hundene sine ville ha gjort deg noen tanker og kommet til noen konklusjoner om hva som bidrar til fornuftig, sunt og godt hundehold her til lands. Så feil kan man ta.

Uansett hadde jeg neppe gitt mer penger til gode formål enn jeg gjør... så moralen i hva jeg bruker mine hardt opptjente penger på, har neppe NOEN noe med.

Åh? I den grad noen har noe med hva andre gjør i det hele tatt så har vi vel like mye "rett" til å mene noe om å kaste bort penger på "hundebling" som vi har på å mene noe om Røkkes "Celina" eller familien Henriksens skatteeksil i England?

Da jeg var aktiv i bruks, så gikk jeg ikke i grilldresser med klubblogo på heller - aldri. Siden vi trente hver helg vinteren gjennom også, så var det dekken på i pauser og god oppvarming. Skal man hjelpe andre, slik det er ganske pent og nødvendig å gjøre (for ellers hjelper ikke de deg, og det ER faktisk litt vanskelig å rundere alene....), så blir ikke all tid til egen hund. Jeg har forlengst bytta ut det kjedelige og ikke så veldig varme gamle grønne dekkenet til den store, med noe atskilligere kulere utseende - som er til "ligge i bilen"-bruk når det er kaldt og det må ventes litt. Og minsten har trendy ullgenser, som til slik ventebruk er mer komfortabelt for ham enn et stivere dekken. Den sitter tettere, men også mykere, rundt kroppen - og utrolig kul er den også.

Så fint at du har funnet utstyr som fungerer etter hensikten.

Har jeg med ekstra jakke fordi det er kaldt å sitte stille, så får bikkja få på seg noe når det er snø og kaldt - akkurat som jeg har med vann om sommeren. So what? Jeg har da ikke behov for å "bevise" at lille hunden er minst like barsk som de store gjennom å la den muligens fryse?

Du ser ingen forskjell på ballkjole til småhunden og et varmedekken, altså? Neinei.

At mange kanskje ikke helt gadd å bruke dekken i pauser... dem om det, jeg vet hva jeg fikk råd om, og igjen; se på hestefolk, betydningen av å ta fysiske hensyn når dyrene har ytet/skal yte.

Har forøvrig vanket såpass i hestemiljøer at når jeg ser hva DE gjerne kan bruke på utstyr, hva de kan "stashe" hestene med - selv om det ikke blir synlig på samme måte - så synes jeg det er hånd i hanske. Også der diskuteres "nødvendigheten" av dekken meg her og der, og også der er det ulike raser, ulike filosofier, så hvem som har "rett"... Tja, jeg gir vel blanke f.... i andres forsøk på å presse egen MORAL - for det er dét det er snakk om - ned over hodet på andre.

Visst er det snakk om moral - og umoral. Og signaleffekt og virkning for hunders kår generelt både her til lands og i resten av den vestlige verden...

At et titalls chihuahuaer i dette land muligens lever et liv på armen, dollet opp som dukker, MULIGENS - for det vet jo ingen her, hva ANNET disse hundene kanskje gjør når de ikke synes der? - tror jeg er så marginalt, at det er lite vits i å bruke det som noe "skrekkeksempel" for de hundretusener av andre hunder som FORTSATT og UANSETT lever "normale hundeliv".

Du tuller? Du mener ikke på ramme revolver at du ikke ser sammenhengen mellom Paris Hilton, hundesmuglere og -svindlere, fjortisjenter i ulike aldre og "mote"trendene for hunder i Norge, p.t ledet an av petshopgirls og andre smarte forretningsfolk?

Jeg tror den BESTE signaleffekten er at hunder uansett størrelse lever bra liv. Jeg bor da i den byen der de mest "utskjelte" stashbutikkene holder til, og er innom de fleste steder, og utenom en gang hvert jubelår - når det er en tilstelning, en halloweenfeiring eller noe annet, så ser man knapt en hund som er påkledd noe mer enn nødvendig. Kan ikke huske sist jeg så en "påkledd" hund i parken - hvis vi snakker om "unødvendig" påkledning - men at noen kan være litt overforsiktige selv med dekken, det kan så være.

Kanskje ikke disse påkledde hundene får komme i parken å leke - de kan jo like gjerne tisse i bleia eller tissekassen inne, ikke sant?

Men det tror jeg da ikke er noe nytt; husker da at jeg for 20-30 år siden flirte litt over folk som gikk med dekken og regnfrakk på hunder som ikke trengte det?

Så du synes utviklingen går i riktig retning da? For du sier jo selv at det har vært en utvikling her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel jeg ikke akkurat "for" så rå forenklinger som det at noen tar klær som er unødvendige på hundene, automatisk fører til et elendig hundehold over hele fjøla.

Det har nok LANGT mer kompliserte årsakssammenhenger enn som så, samtidig som at dette heller ikke er noe nytt - Audrey Hepburn hadde yorkshireterrier som hadde omtrent samme status som Tinkerbelle for... er det femti år siden? Og siden har jo alskens berømte hunder før til kortvarig popularitet, fra Lassie collie (første film hadde premiere i 1943, så det er jo en viss tid siden) til Båtsmann den kjente St Bernhard her hjemme i Skandinavia fra 1964 av) og så videre.

Chihuahuamoten er vel bare NOK en parallell til den, og jeg tror det har langt mindre å gjøre med "bare"klærne å gjøre - enn det har med et generelt fokus på utseende, kjendisstatus og drømmen om berømmelse, og den etterapingen det fører til, der yngre og yngre jenter hiver seg med.

Men botemiddelet er jo fornuftige oppdrettere såvel som fornuftige valpekjøpere - disse småjentene på fjorten som det hevdes skaffer seg chihuahua spar neppe opp 20.000 helt uten at foreldrene merker det, akkurat som foreldrene vel merker at det er en levende hund på armen til barnet sitt?

At folk er idioter og kjøper smuglerhunder... vel, det har vel igjen noe med mer kompliserte ting å gjøre:

At vi lever i et "quick fix"-samfunn der færre gidder å vente noen måneder på å anskaffe seg drømmen, men vil ha den NÅ, NÅ, NÅ, at pengene rår i den grad at noen finner et marked (som nå later til å være litt synkende), og at hundekjøp GENERELT har endret seg i visse grupper på grunn av internett - der hunder kan shoppes på en helt annen måte enn før, og der folk av en eller annen mystisk grunn tar langt lettere på det å skaffe hund enn det å kjøpe seg ny vaskemaskin.

De som kjøper dyre hundesenger, har kanskje råd til det - det er vel snakk om de samme som uten å blunke kjøper sofa til 30-50.000 kroner også? Sånn er verden, noen har mer enn andre, og misunnelsen rår nedenfra - moralister og andre pekefingerviftere som synes det er ille at andre bruker pengene sine på en måte de selv ikke liker.

At pekefingervifterne praktiserer det selv, det de synes er rett, gir dem INGEN rett til å gjøre noe annet enn å SYNSE om andres valg - det er og blir synsing over mot surmuling og moralisering, særlig når man trekker inn hundenes "ønsker" inn i det, noe som igjen kun blir synsing når det ikke er snakk om at utstyret blir ubehagelig fysisk eller mentalt eller skaper ubehagelige situasjoner for hundene (at halsbånd enten skaper frykt eller latter, noe som hunder kan reagere på). Og da bør man kanskje ha et visst underlag - hvor er atferdsforskerne her? Kanskje fordi det er så MARGINALT, at det ikke er særskilt interessant eller relevant?

Å begynne å trekke inn "krig og fred og sånn" og hva andre mennesker burde gjøre på nødhjelpsfronten eller whatever... det blir like søkt og grinete og Jantete misunnelig, særlig i en slik mikrodebatt som dette. For hva med alle pengene vi kaster bort på hobbyen, enten det er utstilling eller andre ting? Hva med all bilkjøringen til og fra, som vi forurenser med, der vi kunne ruslet rundt der vi bor istedet? Hva med det at vi i det hele tatt HAR hund - egentlig burde vi jo kvitte oss med de grusomme kjøtteterne, som spiser av matressurser som kunne vært brukt bedre?

Nei, jeg tror veien til godt hundehold langt fra er å synse surt og grinete over andres måter å ha hund på, eller om de har et finere halsbånd enn man selv ville kjøpt - og kanskje se ting i et langt større bilde. Og at endel menneskers "dilling" med hunden for eksempel kan tenkes å skrive seg fra et samfunn som også kanskje er blitt kaldere eller mer ensomt.

Hvis man vil gjøre mer enn denne sursynsingen, kan boken "Pack of Two" av Caroline Knapp virkelig anbefales - den tar for seg båndene mellom mennesker og hunder, og HVORFOR det skjer, på en vettug og intelligent måte.

http://www.amazon.com/Pack-Two-Intricate-B...e/dp/0385317018

http://www.nytimes.com/books/first/k/knapp...amp;oref=slogin

Et utdrag:

"Dog love, popular wisdom suggests, should be limited love. Let on the depth of your true feelings about a dog--how attached you are, how vital the relationship feels--and you risk being accused of any number of neuroses: you're displacing human love onto the animal, which is perverse; you're anthropomorphizing, which is naive and unsophisticated; you're sublimating your unconscious wish for a baby or a spouse or a family into the dog, which is sad and pathetic. Children are allowed to harbor deep affection for dogs: that's seen not only as cute and normal but as morally acceptable, as caring for a pet can teach a child about compassion and responsibility, even about loss, given a dog's relatively short life span. The elderly and the infirm are permitted some degree of attachment, too, thanks in recent years to widescale acceptance of the use of therapy dogs in settings like nursing homes and hospitals. But the rest of us are expected to keep our feelings about dogs somehow contained and compartmentalized, in the box labeled "Just a Dog." And if we don't--well, as my friend Lisa said, we're a little scary."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt - personlig synes jeg det er vulgært og en avsindig misbruk av ressurser å stæsje opp hunder som folk (og hvis noen driter i hva jeg gjør med egne hunder så er det kanskje litt rart å bruke tid på å kommentere det?)...

Hvordan kan det være avsindig misbruk av ressurser å kjøpe stasj til hundene? Vi er vel herre over våre egne penger når staten har robbet oss for det som kalles skatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...