"å ta hunden"- hva betyr det?

[Shilamon]

Som følge av at et annet emne kom ut av kurs og inn på debatten rundt straff lagde jeg et eget emne om det, det er debattert mang en gang før men noe tilsier at emnet ikke er ferdig diskutert...

Jeg sitter på et inntrykk av at mange er imot det "å ta hunden", eller også bare det å ta i hunden som en straff/ korrigering/ rettelse av adferd.

Men som en spurte i den andre diskusjonen her, hva legges egentlig i det "å ta hunden"?

Hva vil det egentlig si, og innebære, både for hund og fører?

Er all fysisk korreksjon feil?

Hvor går grensen mellom dyremishandling og en korreksjon?

Hva med den naturlige fremferden hunder i mellom?

Mange som er imot fysisk korreksjon er veldig for de dempede signalene hundene sender ut, hvorfor er man ikke da for den andre halvdelen av hunden språk- den fysiske korreksjonen?

Og hvordan skal man konkurrere mot hundens medfødte innstinkter (eks: hindre en fuglehund i å fly etter fugl)? De naturlige driftene kan være sterke...

[Aussieglis]

Dyremishandling er jo noe helt annet, og alle er jo enig i at sånt er fælt.

Når det gjelder læring, og treningsmetoder, så er jo korrigering/straffe en atferd veldig effektivt hvis det blir gjort riktig. Derfor syns jeg ikke at jeg kan sitte å si at det er GALT å korrigere og trene på den måten... Men ser jeg noen på andre siden av gata som står og rister hunden etter ørene mens hunden piper og hyler etter hjelp, da blir det helt galt. Det har jeg sett, og selv ble jeg målløs: men samboeren min han fant ordene; og gjett om det mennesket fikk høre. Samboeren min tente på alle pluggene, han var flynings! Iallefall. Og gjett hva? Mennesket presterte å komme med at vi ikke hadde peiling på hund og trening og at vi bare hadde å holde kjeft. Både jeg og samboeren veit jo at i det tilfellet så var det nok ikke vi som var uten peiling. Men iallefall.

Men som en spurte i den andre diskusjonen her, hva legges egentlig i det "å ta hunden"?

Hva vil det egentlig si, og innebære, både for hund og fører?

Som jeg sa i den andre tråden, så betyr å "ta en hund" for meg at eier straffer/korrigerer hunden med fysisk makt. Rykk i båndet, napp i øret, klip i nakkeskinnet osv. Hva det egentlig vil si, og innebærer for både hund og fører? Vel, hvis korrigeringen ble utført riktig og VAR en korrigering - så vil den korrigeringen forandre atferden som man straffer. F.eks, man trener på fvf. Hunden bryter øvelsen, og du korrigerer. Hvis korrigeringen ikke gjorde noe utslag i øvelsen, altså at hunden ikke ble bedre i øvelsen og fortsatte å bryte - så var det ikke noe korrigering/straff. Hvis hunden derimot skjerper seg og oppfatter korrigeringen som en korrigering og den uønskede atferden slutter - så var det en straff/korrigering.

VRÆL så komplisert jeg skriver... Lurer på om det ble logisk i det hele tatt..

Og hvordan skal man konkurrere mot hundens medfødte innstinkter (eks: hindre en fuglehund i å fly etter fugl)? De naturlige driftene kan være sterke...

Uten å straffe denne uønskede atferden? Man kan bruke langline i alle mulige situasjoner og lære inn en absolutt stopp-kommando som man generaliserer så mye at det nesten ikke skulle vært lov, og trene i vanskeligere og vanskeligere situasjoner. Søke opp steder med fugl, passe på at man har kontroll over hunden og trene trene trene. Man kan bruke fugler som forsterkning av og til hvis man finner mulighetene. Jeg har brukt fugler som belønning for at terrierfrøkna mi la seg ned i noen pene dekker på tur. Hun la seg i dekk, ble roset og fikk gå litt mot fuglene som spratt litt og litt unna. Dette fikk vi holde på med i 5-10min. før fuglene ble lei og fly sin vei.

*Dobbelpost, mod Crizpo*

[molly]

Ingen i miljøet jeg trener i som trener positivt og uten positiv straff snakker noen gang om å "ta hunden". De jeg hører snakker om det, er de som bruker helt andre metoder, og derfor legger også jeg fysisk korrigering i uttrykket "å ta" hunden...

Personlig bruker jeg ikke dette mest fordi jeg er elendig til å utføre det. Jeg nøler, og dermed blir timingen helt malplassert og jeg kan ende opp med å straffe noe helt annet enn det som var målet. Jeg ser helt klart at fysisk korrigering mange ganger er veldig effektivt, og gir kjappe resultater, men altså; man skal vite hva man holder på med...

Jeg bruker selv ikke dempende signaler for å kommunisere med hunden min, men jeg belønner han for å bruke språket sitt for å dempe seg selv eller andre hunder.

Det at hunder seg i mellom bruker postitiv straff har du jo forsåvidt rett i, men på en helt annen måte enn det vi evt. gjør. Hunder vrir ikke ører eller rykker i halsbådet til hverandre, og de påfører ikke hverandre smerte. Dessuten sier de fra der og da, og er ferdig med saken, noe sjelden vi tobente klarer. Vi er ikke kjappe nok til å treffe med korreksjonen og vi er heller ikke like kjappe nok til å gi oss (de fleste)

Jeg observerte faktisk en episode i dag. Vi møtte en hannhund som kom med tenna føre for å hilse på oss. Takk for en kjapp eier som fikk dratt han inn i båndet, ellers hadde den antakelig sitti over ryggen på min hund. Det som skjedde videre var at mannen la denne store hunden (rottman-sak) i bakken ved å ta tak i øret og vri. Hunden viste en hel haug av signaler om at den ønsket godt vær (der hadde de fleste hunder gitt seg for lenge siden sant?) men eieren fortsatte, og tok etter en for meg laaang stund, tak rundt snuten på hunden mens han lå nede og stirret hardt og sa strengt NEI!! (hva straffet han EGENTLIG ved det neiet? At hunden hadde "gitt seg" eller at den for lenge siden hadde forsøkt å ta en hund?)

Hva som skjedde videre, og hva som evt. ville ha skjedd om min hund fortsatt var der, vet jeg ikke. Vi tuslet avgårde mens denne "neiingen" pågikk og det tok ennå en stund før hunden slapp opp igjen...

Og dette er ikke en enestående episode liksom, lignende ting ser man stadig vekk...

[Emilie]

Men ser jeg noen på andre siden av gata som står og rister hunden etter ørene mens hunden piper og hyler etter hjelp, da blir det helt galt. Det har jeg sett, og selv ble jeg målløs: men samboeren min han fant ordene; og gjett om det mennesket fikk høre. Samboeren min tente på alle pluggene, han var flynings! Iallefall. Og gjett hva? Mennesket presterte å komme med at vi ikke hadde peiling på hund og trening og at vi bare hadde å holde kjeft. Både jeg og samboeren veit jo at i det tilfellet så var det nok ikke vi som var uten peiling. Men iallefall.

Vet ikke hvor fornøyd jeg heller hadde vært dersom jeg hadde kløpet hunden min i øret, og et fremmed menneske hadde kommet løpende bort og skulle fortelle meg en ting eller to om hundetrening. Hunder har veldig ulike terskler når det gjelder å hyle eller "rope om hjelp" som du kaller det. Har selv hatt en hund som hylte til ved uventet fysisk berøring. Så det irriterer meg litt å høre om slike hendelser kun sett fra den ene siden.

[Aussieglis]

Jeg skrev at dette mennesket sto på andre siden av gata og løftet en hund på kanskje 15-17kg rett opp i lufta etter ØRENE. Og der sto han og ristet hunden, minst 1m over bakken... Og jeg gjentar: etter ØRENE! Jeg var glad samboeren min fikk ut en lyd siden jeg ikke gjorde det.

For bare noen dager siden kom det en kjempe lykkelig liten miniatyr løpende mot meg og min hund. Bjeffende, og med et hylende kvinnfolk etter seg... Hunden dreit jo såklart en lang **** i kjerringa som kom løpende bak, han ville jo bare hilse på tispa mi. Når han kom bort hilste han pent på hunden min og de sto og snusa litt på hverandre... Så kom dette kvinnfolket, og begynte jakten på hunden sin igjen. Hun løp i ring og i ring rundt og rundt der vi sto. Jeg prøvde å hjelpe henne å få tak i hunden, men han ville tydeligvis IKKE bli tatt igjen. Så plutselig spør dama: "er det ei tispe?" og jeg svarer ja, og med det samme jeg fikk sagt ja så KASTER hun seg etter hunden sin, tar tak i pelsen på RYGGEN og løfter hunden opp mens den hyler! Hun tar den i armene, unnskylder seg, og går! Jeg sto igjen sånn: :ph34r: Slike eiere hadde nok fått til et mye bedre hundehold hvis de hadde brukt positive metoder, for der kunne de kanskje fått NOE riktig gjort iallefall.. Dette var bare trist altså..

[Emilie]

Jeg skrev at dette mennesket sto på andre siden av gata og løftet en hund på kanskje 15-17kg rett opp i lufta etter ØRENE. Og der sto han og ristet hunden, minst 1m over bakken... Og jeg gjentar: etter ØRENE! Jeg var glad samboeren min fikk ut en lyd siden jeg ikke gjorde det.

Nei, det skrev du ikke i innlegget jeg svarte på:

Men ser jeg noen på andre siden av gata som står og rister hunden etter ørene mens hunden piper og hyler etter hjelp, da blir det helt galt.

[MonicaT]

Jeg deler " å ta hunden " i to deler. Den ene er en normal del og den andre er å banke hunden.

Jeg vet fra før her inne at mange skiller mellom trening og hverdags dressur. At de altså ikke tar hunden i trening ( der forsterker man osv ) men på hjemme dressur ( ikke hoppe på bord, stjele mat etc ) så tar de i hunden uten å tvile. ( herunder å brøle nei )

Da blir man fort forvirret ...så husk å skille i hvilke settinger man snakker om.

Jeg stiller meg skeptisk til at man klarer å trene en hund uten å aldri - i alle situasjoner, trening & hjemme - uten å måtte korrigere hunden i form av nei, knurring og fysisk ta hunden.

Men det er sikkert mulig, hva vet jeg.

Tilbake til å "ta hunden"

Å banke hunden ( løfte i nakkeskinnet og riste, løfte i halsbåndet og henge, slenge på ryggen osv ) er noe jeg synes er totalt unødvendig !

At man derimot sier/brøler nei eller knurrer og tar hunden i nakken ( men ikke løfter ) ser jeg ikke på som dyeplaging.

Selv så tar jeg min hund i nakken på fjellet når hun ramper. Hjemme holder det med nei/knurr.

Men det er en myk lett dressert hund.

Jeg har alltid ment at på en normal hund ( unntak finnes jo ) så holder det å ta hunden i nakken og fortelle at man ikke er fornøyd når den løper etter. Jeg ser ikke poenget med å bære hunden tilbake - jeg mener at hunden likevel skjønner tegninga . Jeg har aldri bært min hund tilbake, men har tatt henne i nakken når hun kommer og brummet, deretter leid henne bestemt tilbake til sitt stedet og der sitter vi noen minutter. Vet at det er mange som er uenig, men så er jeg en "snillist" i fuglehund sammenheng .....

Når det gjelder fugl så er mine tips:

1. Aldri ta med hunden i fjellet/fugl når dressuren ikke er 100% i orden. Det straffer seg. Vet at det er vanskelig å overholde, men du verden så mye ekstra jobb du får ( snakker av erfaring )

2. Bruk lanline / sett på line når hunden tar stand og sørg for kontrollerte situasjoner. Skyting av fugl får noen andre gjøre. Om man klarer å ha kontroll de første årene skaper man et godt grunnlag. Bedre å ikke skyte fugl de 2 første årene og heller ha de neste 10 årene med en god hund, enn å slite mange år med en rampe hund !

[Aussieglis]

QUOTE(Anniken&rotta @ 22:18 - 12.05.2007) *

Jeg skrev at dette mennesket sto på andre siden av gata og løftet en hund på kanskje 15-17kg rett opp i lufta etter ØRENE. Og der sto han og ristet hunden, minst 1m over bakken... Og jeg gjentar: etter ØRENE! Jeg var glad samboeren min fikk ut en lyd siden jeg ikke gjorde det.

QUOTE

Men ser jeg noen på andre siden av gata som står og rister hunden etter ørene mens hunden piper og hyler etter hjelp, da blir det helt galt.

Eneste forskjellen på de to quotene der er at jeg skrev at han løftet hunden 1m over bakken etter ørene. Jeg skrev som sagt at det sto en mann og ristet en hund etter ørene så den hylte. Så siden jeg la til 1m over bakken så ble det "greiere" .. Skulle samboeren min holdt kjeft så lenge hunden ikke var 1m over bakken? Var helt greit at mennesket sto og fillerista hunden sin i ørene hvis hunden hadde 3 føtter på bakken eller "bare" var 20cm i været liksom? Bare lurer.

[molly]

Jeg stiller meg skeptisk til at man klarer å trene en hund uten å aldri - i alle situasjoner, trening & hjemme - uten å måtte korrigere hunden i form av nei, knurring og fysisk ta hunden.

Men det er sikkert mulig, hva vet jeg.

Man kan jo bruke nei eller andre kommandoer for å få hunden til å unngå/forlate situasjoner vi ikke ønsker den i, selv om man trener med postitive metoder...

Min hund har lært inn Nei på samme måte som alle andre kommandoer, altså ved positiv forsterkning... Jeg skal ikke påstå at han alltid lystrer nei'et mitt (men det gjør vel de færreste som har lært det via positiv straff og...?), men som regel. Han vet at om han ikke lystrer, blir han allikevel tatt ut av situasjonen, så å lystre og oppnå et gode er jo tross alt bedre...

Var det i det hele tatt logisk??

[Aussieglis]

Man kan jo bruke nei eller andre kommandoer for å få hunden til å unngå/forlate situasjoner vi ikke ønsker den i, selv om man trener med postitive metoder...

Min hund har lært inn Nei på samme måte som alle andre kommandoer, altså ved positiv forsterkning... Jeg skal ikke påstå at han alltid lystrer nei'et mitt (men det gjør vel de færreste som har lært det via positiv straff og...?), men som regel. Han vet at om han ikke lystrer, blir han allikevel tatt ut av situasjonen, så å lystre og oppnå et gode er jo tross alt bedre...

Var det i det hele tatt logisk??

Ja det syns jeg det var! Helt enig med deg, og her i huset er det på samme måte.

[Guest Vicky]

Min hund har lært inn Nei på samme måte som alle andre kommandoer, altså ved positiv forsterkning... Jeg skal ikke påstå at han alltid lystrer nei'et mitt (men det gjør vel de færreste som har lært det via positiv straff og...?), men som regel. Han vet at om han ikke lystrer, blir han allikevel tatt ut av situasjonen, så å lystre og oppnå et gode er jo tross alt bedre...

Har man korrigert den uønskede adferden rett(f.eks jage katten) vil det aldri gjenta seg igjen. Enkelt og greit. Men et positivt nei kan funke vel og bra det. Med begge veiene kan man få en absolutt kommando ved rett innlæring. Men det er ofte vanskeligere med positiv innlæring når det å jage katten er den største belønningen som eksisterer for Fido.

[Shilamon]

det var fint og logisk molly:) Også bra innlegg monicaT:)

For meg handler korrigering om en kjapp forsterkning. Min egne Rex er en fløyelsmyk hund som i vanlige sammenhenger legger seg omtrent bare ved et strengt nei. På han har jeg vel bare et par ganger tatt i litt mer. F.eks når han har krysset dørstokken uten min kommando (han vet at han ikke skal, for et lite kremt er vanligvis nok til å få rumpa ned igjen..), for meg er dette en regel som ikke skal bøyes da forrige hunden min endte sitt liv ved å løpe uten en åpen dør. Men ellers er det litt fysiske tiltak på Rex da han er såpass myk.

Men med en del av de andre hundene jeg har vært borti har det vært på sin plass med en fysisk korreksjon. Her bruker jeg vel stort sett å ta dem litt i nakken. Et vennlig, men bestemt tak sammen med nei (det er jo den kommandoen som skal gjelde...). Filleristning av nakker og biting i ører blir for min del for mye, da dette faller unaturlig for en hund slik jeg har opplevd dem.

Jeg er for bruk av både de positive forsterkerne, spesielt i innlæring, men mener at når hunden vet hva som kreves av den er det lov å korrigere når den ikke hører etter. her økes styren etterhvert. Først kanksje overse den uønskede adferden, deretter nei og så evt kommer den kjappe, milde og bestemte fysiske kontakten. Jeg har også vansligheter for å se hvordan man kan få full kontroll på en jakthund kun ved bruk av positive metoder, men det kan bero på min manglende erfaring.

[Aussieglis]

Syns jeg fikk en mail hos Canis for ikke så lenge siden hvor de snakket om en jakthundbok som går ut på bruk av positive metoder. Kanskje vært interessant å tittet i?

Men du. Når du da skal lære en helt normal hund, en med nokså sterk psyke å ikke krysse dørstokken - hvordan straffer du/korrigerer du det egentlig? Sitter du rett ved siden av døra og venter til hunden finner det for godt å nærme seg dørstokken? Altså.. Hvis du skal korrigere at hunden gikk over dørstokken, må du ikke være himla rask for å "ta hunden" AKKURAT når den uønskede atferden gjøres, nemlig å krysse dørstokken?

Ser lett for meg som Astrid sier, at hvis man korrigerer riktig (og kraftig nok for den hunden det er snakk om) så skal aldri hunden bevege seg over dørstokken igjen uten å ha fått klarsignal fra deg først. Er det tilfelle, eller har du måttet ta hunden(e) for dette flere ganger? Er bare nysgjerrig.

[Guest Vicky]

Syns jeg fikk en mail hos Canis for ikke så lenge siden hvor de snakket om en jakthundbok som går ut på bruk av positive metoder. Kanskje vært interessant å tittet i?

Det kunne nok vært veldig interessant å se på!

Men du. Når du da skal lære en helt normal hund, en med nokså sterk psyke å ikke krysse dørstokken - hvordan straffer du/korrigerer du det egentlig? Sitter du rett ved siden av døra og venter til hunden finner det for godt å nærme seg dørstokken? Altså.. Hvis du skal korrigere at hunden gikk over dørstokken, må du ikke være himla rask for å "ta hunden" AKKURAT når den uønskede atferden gjøres, nemlig å krysse dørstokken?

Ser lett for meg som Astrid sier, at hvis man korrigerer riktig (og kraftig nok for den hunden det er snakk om) så skal aldri hunden bevege seg over dørstokken igjen uten å ha fått klarsignal fra deg først. Er det tilfelle, eller har du måttet ta hunden(e) for dette flere ganger? Er bare nysgjerrig.

Det er en veldig god tanke du kommer med der. For at korrigering skal være effektivt må det gjøres akkurat i det hunden skal til å gjøre det, ikke når hunden er godt i gang eller etterpå, så jeg vil tro det kan være nokså vanskelig. Dere har kanskje hørt historien om hunden som skulle strømmes for sau, men strømmingen resulterte i at den ble redd for smørblomstene i grasset isteden. Så lite skal til for at det blir helt feil.

[Aussieglis]

M'm, hørt mange variasjoner av den historien

Mange roper jo og skriker om at det nesten er umulig å drive med 100% positive metoder, men faktisk høres det omså vanskeligere ut å skulle gjøre korrigering 100% riktig gang etter gang, og passe på at det aldri slår feil. For SLÅR det feil, så får det som oftest mye værre følger enn om man klikker feil en gang innimellom. Klikker man når hunden ser på smørblomster så er jo det "værste som skjer" at hunden kanskje får et bedre forhold til smørblomster. Hehe.

[Guest Vicky]

Jepp. Konsekvensene av feil klikk har nokså små konsekvenser i forhold. Så man skal vite hva man gjør.

[Mud]

Mine hunder har to forskjellige "nei". Loke har et "positivt" nei. Dvs, jeg har aldri straffet han men jeg har nok sagt det i en smule irritert og forbannet tone til tider. Loke blir klikkertrent så rent som jeg overhodet klarer, men da jeg er et følelses menneske er det ikke alltid like klikkersk det som kommer fra min kant. Jeg kaller det allikevel ikke å "ta han" å si nei til han. Sånn med mindre jeg brøler.Det er ikke noe redsel eller frykt for konsekvenser i reaksjonen hans, "nei" er lært inn helt positivt. Og den sitter sånn ca.

Lyra derimot har ikke et positivt "nei". Oppdretterene lærte inn nei i valpekassen og det var "nei" og et klyp i barten. Jeg har brukt "nei" for å lære henne å ikke bite seg fast i Loke hele tiden når jeg går med begge i bånd og jeg bruker nå "nei" for å få henne til å ikke vokte på folk. Hører hun ikke så "tar jeg" henne dvs jeg tar stort sett bare et raskt tak i henne uten å gjøre hverken det ene eller det andre. 2 ganger har jeg påført henne direkte ubehag som følge av at hun ikke hørte på "nei", begge gangene var det et raskt tak i barten og en kraftigere gjentagelse av komandoen. Dette vil jeg kalle å "ta henne"

Grunnen til to forskjellige taktikker er at jeg har to vidt forskjellige hunder. Jeg er ikke dyktig nok til å klikkertrene en skarp, voktende hund med mye tyngde, selv om jeg vet at andre muligens hadde klart det uten problemer.

Når det kommer til hunder som hyler bare eieren nærmer seg øret omtrent så må jeg le litt. Eierene sier da alltid at hunden er så pysete, det er den ikke, det er eierene som har driti seg ut. Har sett innlæringen av ørehyl veldig godt i praksis og dette er et mest vanlig fenomen hos de som mener at hunden skal komme med lyd for å underkaste seg (altså stort sett nordenstammere av de jeg har møtt/kjent). Det som skjer er at man holder tak i ørene til hunden hyler og når hunden hyler så slipper man... da har den "gitt seg" liksom

De aller fleste hunder vil etterhvert - uavhengig av smerteterskel- hyle omtrent før eieren når ørene for å få eieren til å slutte fsf. Så kan man spørre seg da..om hunden i det hele tatt lærer noe annet fornuftig av denne treningen

[Shilamon]

Hundene lærer seg noe veldig naturlig... noen gang sett hvor kjapt valpene hyler når de blir satt på plass av aeldre hunder? De voksne trenger så vidt å komme bort før valpnene hyler som en stukken gris:P

Men jeg vet ikke helt om det å klype til den hyler er rett...

Jeg tror ikke det finnes en eneste hundetreningsmetode, utenom kanksje de som påfører hunden store smerter, som er så effektiv at den ved en gangs bruk har fått på plass et poeng for hunden. Det være seg positiv eller negative teknikker.

Om hunden f.eks skal slutte å gå ut døra etter den ene gangen du korrigerte det, må man også forvente at hunden etter 3 ganger med klikker skal gjøre det samme. Det blir feil og blankøyd og tro.

Jeg har trent med flere metoder opp igjenom og min erfaring tilsier at presisjonen ikke er så himla viktig for at hunden skal vite hva den får korreksjon for. Her føler jeg større fallhøyde på ros enn ris.

Jeg har vel en to ganger tatt Rex i nakken og vennlig, men bestemt plassert han innenfor dørstokken igjen. Alle 4 bein var i bakken, ingen fysisk smerte, men et klart signal om at han hadde trosset mine grenser. Ellers holder stort sett et nei, et knurr, et kremt eller et blikk (alt ettersom) for å hindre han i å gå ut døra på eget initiativ. Stort sett sitter han pent med dådyrøynene sine og venter på signal:)

[Mud]

Loke lærte seg å sitte og ta kontakt med meg før han får "fri" etter en eneste repitisjon. Belønningen var så ekstremt høy (få løpe å hilse på hunder) at det satt som et skudd siden. Når Loke vil noe nå så vil han alltid først og fremst prøve å sette seg og kikke på meg. Er belønningen eller straffen sterk nok så sitter det etter en repitisjon Nei, jeg har aldri sett mine valper hyle som en stukken gris bare en voksen hund kommer borti. Tispevalpen jeg har nå har tisset på seg ved et par anledninger når eldstehunden har korrigerte henne, men da har han til gjengjeld vært særdeles streng i forhold til vanlig. Dvs han har knurret og tatt en rask "pinning" på henne når hun har vært uvøren og hoppet på han når han sover etc. Ellers går det stort sett i ignorering og ignorering og ignorering og ignorering her i gården. Han har begynt å knøvle henne "for morro skyld" ute på tur, men det ser det ikke ut til at hun bryr seg det minste om så det er nok lek. Jenta her er ikke den enkleste hunden å ha med å gjøre, hverken for mennesker eller andre hunder, men hun har (fortsatt) en ekstrem respekt for eldstemannen til tross for hans myke oppdragelse. Et blikk fra han er stort sett nok til at hun kutter tvert hva enn det er hun driver med. Den respekten har han ikke fått ved å "ta henne" de få gangene han har gjort det, det er jeg overbevist om! Jeg ville faktisk ikke tilatt at han var noe strengere enn det han er.

[charlotte]

Men du. Når du da skal lære en helt normal hund, en med nokså sterk psyke å ikke krysse dørstokken - hvordan straffer du/korrigerer du det egentlig? Sitter du rett ved siden av døra og venter til hunden finner det for godt å nærme seg dørstokken? Altså.. Hvis du skal korrigere at hunden gikk over dørstokken, må du ikke være himla rask for å "ta hunden" AKKURAT når den uønskede atferden gjøres, nemlig å krysse dørstokken?

Jeg har lært hunden min nettopp dette, fordi hun ikke får lov til å være i stua. Hver gang hun gikk inn stua så bad jeg henne gå ut igjen og legge seg. Hun gikk mer og mer sjeldent over dørstokken, og etter et par uker gadd hun ikke prøve engang. Jeg trener i utgangspunktet med positiv straff, men jeg så ikke helt nødvendigheten med å sitte klar og vente på å få tatt henne med labben på dørstokken

[Emilie]

Eneste forskjellen på de to quotene der er at jeg skrev at han løftet hunden 1m over bakken etter ørene. Jeg skrev som sagt at det sto en mann og ristet en hund etter ørene så den hylte. Så siden jeg la til 1m over bakken så ble det "greiere" .. Skulle samboeren min holdt kjeft så lenge hunden ikke var 1m over bakken? Var helt greit at mennesket sto og fillerista hunden sin i ørene hvis hunden hadde 3 føtter på bakken eller "bare" var 20cm i været liksom? Bare lurer.

Ja, nå mener jeg at det er ganske stor forskjell å bare ta tak i og riste hunden etter ørene, og det og løfte den opp en meter og ta det derfra. Og det stod det ingenting om i det innlegget jeg svarte på, der stod det kun at den ble ristet etter ørene. Og ja, om folk tar hunden sin så er det eiers sak, det kommer kanskje litt an på situasjonen, men du vet ikke hva som var årsaken til at han ristet hunden. Og slik jeg forstod det, igjen ut i fra ditt første innlegg, så var ikke situasjonen alvorlig nok til å gripe inn på den måten.

[Mud]

Og ja, om folk tar hunden sin så er det eiers sak, det kommer kanskje litt an på situasjonen, men du vet ikke hva som var årsaken til at han ristet hunden.

Jeg synes faktisk ikke det jeg. Jeg synes ikke det er eiers sak når de straffer hunden slik at enhver idiot som kan litt om hund ser at det har gått forbi læringsstadiet. Jeg blander meg svært sjelden inn når folk straffer hundene sine jeg også, men bruker de eviglang tid (som de fleste bruker) så kan jeg komme med en komentarer om at det holder sikkert nå. Som Vicky er inne på, hvis du rister, stirrer i øynene, kjefter etc når du skal straffe så bruker du faktisk for lang tid og har gått over til å drive mishandling istedet for trening. Korrigering skal skje raskt og presist og ikke over så lang tid som eier bruker for å få ut frustrasjonen sin (som det stort sett EGENTLIG handler om)

[Emilie]

Jeg synes faktisk ikke det jeg. Jeg synes ikke det er eiers sak når de straffer hunden slik at enhver idiot som kan litt om hund ser at det har gått forbi læringsstadiet. Jeg blander meg svært sjelden inn når folk straffer hundene sine jeg også, men bruker de eviglang tid (som de fleste bruker) så kan jeg komme med en komentarer om at det holder sikkert nå. Som Vicky er inne på, hvis du rister, stirrer i øynene, kjefter etc når du skal straffe så bruker du faktisk for lang tid og har gått over til å drive mishandling istedet for trening. Korrigering skal skje raskt og presist og ikke over så lang tid som eier bruker for å få ut frustrasjonen sin (som det stort sett EGENTLIG handler om)

Ja, mishandling er en ting, men denne saken er kun sett fra en side. Det står ingen ting i det innlegget jeg stilte meg kristisk til, om hvor lang tid, og hvor vidt hunden lettet fra bakken eller ikke. Jeg tar mine hunder om de stiller spørsmålstegn til de kommandoene de kan (og nei, straffer ikke mer enn 3 sekunder), og jeg er ikke interessert i å få en vilt fremmed, utenforstående fyr brølende opp i trynet dersom hunden skulle finne på å gi lyd fra seg.

Poenget mitt er at jeg tolket det første innlegget som om dette ikke skulle vært en stor sak, spesielt ikke når en hund ikke en gang trenger å kjenne fysisk smerte for å hyle. Når situasjonen bare blir sett fra en side og den andre parten ikke har mulighet til å forsvare seg så føler jeg også for å gi et lite hint om at det var kanskje en grunn til at eieren gjorde som h*n gjorde.

Jeg er ikke for å ta hunder i ørene så de letter fra bakken, men så var det heller ikke det jeg svarte på i utgangspunktet, det var noe det blir opplyst om etterpå.

EDIT: jeg tar heller ikke hundene mine i sinne, frustrasjon eller lignenede, bare så det er helt klart.

[Guest Vicky]

Jeg synes faktisk ikke det jeg. Jeg synes ikke det er eiers sak når de straffer hunden slik at enhver idiot som kan litt om hund ser at det har gått forbi læringsstadiet. Jeg blander meg svært sjelden inn når folk straffer hundene sine jeg også, men bruker de eviglang tid (som de fleste bruker) så kan jeg komme med en komentarer om at det holder sikkert nå. Som Vicky er inne på, hvis du rister, stirrer i øynene, kjefter etc når du skal straffe så bruker du faktisk for lang tid og har gått over til å drive mishandling istedet for trening. Korrigering skal skje raskt og presist og ikke over så lang tid som eier bruker for å få ut frustrasjonen sin (som det stort sett EGENTLIG handler om)

Godt å se noen skjønner hva jeg mener!

Grunnen til at jeg sier det her riste/stirre greiene er dyremisshandling er ikke fordi det innebærer positiv straff. Det er nemlig måten det gjøres på. Som jeg sa i et tidligere innlegg; i det Ola Nordmann skal sette igang med å stirre Fido i senk eller begynne å riste har som oftest Fido glemt hele greia og er mer opptatt av å komme seg vekk. Og jeg syns ikke vi trenger å påføre hunden mer ubehag enn det som faktisk er nødvendig. Man trenger ikke å ta hunden til den hyler. De fleste hunder forstår et napp i øret uten at de trenger å måtte hyle. For at korreksjon skal være effektfullt må det være riktig timet, og det blir det sjelden(eller aldri?) når eier skal styre med å stirre i øyne og riste.

Det er en grunn til at man ALDRI skal ta en hund som følge av egne følelser, som sinne, osv... Da blir ofte timingen elendig og det hele blir en impulshandling. Er man sinna kan man like greit la vær å korrigere, og vente til man er i et litt mer stabilt humør. Korrigering skal kun brukes til å fjerne uønsket adferd, ikke som et smuttrom til å ta bikkja fordi man selv er sint.

[Aussieglis]

Jeg har lært hunden min nettopp dette, fordi hun ikke får lov til å være i stua. Hver gang hun gikk inn stua så bad jeg henne gå ut igjen og legge seg. Hun gikk mer og mer sjeldent over dørstokken, og etter et par uker gadd hun ikke prøve engang. Jeg trener i utgangspunktet med positiv straff, men jeg så ikke helt nødvendigheten med å sitte klar og vente på å få tatt henne med labben på dørstokken

Det hørtes mer logisk ut for meg. Jeg ber Emma gå å legge seg når hun maser, plager gjester o.l. Så får hun komme bort til oss igjen når hun oppfører seg skikkelig.

Jeg synes faktisk ikke det jeg. Jeg synes ikke det er eiers sak når de straffer hunden slik at enhver idiot som kan litt om hund ser at det har gått forbi læringsstadiet. Jeg blander meg svært sjelden inn når folk straffer hundene sine jeg også, men bruker de eviglang tid (som de fleste bruker) så kan jeg komme med en komentarer om at det holder sikkert nå. Som Vicky er inne på, hvis du rister, stirrer i øynene, kjefter etc når du skal straffe så bruker du faktisk for lang tid og har gått over til å drive mishandling istedet for trening. Korrigering skal skje raskt og presist og ikke over så lang tid som eier bruker for å få ut frustrasjonen sin (som det stort sett EGENTLIG handler om)

Amen!

Jeg tar mine hunder om de stiller spørsmålstegn til de kommandoene de kan (og nei, straffer ikke mer enn 3 sekunder), og jeg er ikke interessert i å få en vilt fremmed, utenforstående fyr brølende opp i trynet dersom hunden skulle finne på å gi lyd fra seg.

Jeg skjønner hva du mener, men det slipper jo du - for du sier jo at du ikke straffer hundene dine på en såppass grusom måte. Jeg hadde aldri beveget meg bort til et fremmed menneske og gitt dem en brøler for å nappe hunden litt i øret! Da har du misforstått veldig.. :closedeyes:

*Dobbelpost, mod Crizpo*