Jump to content
Hundesonen.no

"å ta hunden"- hva betyr det?


Shilamon

Recommended Posts

Som følge av at et annet emne kom ut av kurs og inn på debatten rundt straff lagde jeg et eget emne om det, det er debattert mang en gang før men noe tilsier at emnet ikke er ferdig diskutert...

Jeg sitter på et inntrykk av at mange er imot det "å ta hunden", eller også bare det å ta i hunden som en straff/ korrigering/ rettelse av adferd.

Men som en spurte i den andre diskusjonen her, hva legges egentlig i det "å ta hunden"?

Hva vil det egentlig si, og innebære, både for hund og fører?

Er all fysisk korreksjon feil?

Hvor går grensen mellom dyremishandling og en korreksjon?

Hva med den naturlige fremferden hunder i mellom?

Mange som er imot fysisk korreksjon er veldig for de dempede signalene hundene sender ut, hvorfor er man ikke da for den andre halvdelen av hunden språk- den fysiske korreksjonen?

Og hvordan skal man konkurrere mot hundens medfødte innstinkter (eks: hindre en fuglehund i å fly etter fugl)? De naturlige driftene kan være sterke...

Link to comment
Share on other sites

Dyremishandling er jo noe helt annet, og alle er jo enig i at sånt er fælt.

Når det gjelder læring, og treningsmetoder, så er jo korrigering/straffe en atferd veldig effektivt hvis det blir gjort riktig. Derfor syns jeg ikke at jeg kan sitte å si at det er GALT å korrigere og trene på den måten... Men ser jeg noen på andre siden av gata som står og rister hunden etter ørene mens hunden piper og hyler etter hjelp, da blir det helt galt. Det har jeg sett, og selv ble jeg målløs: men samboeren min han fant ordene; og gjett om det mennesket fikk høre. Samboeren min tente på alle pluggene, han var flynings! :) Iallefall. Og gjett hva? Mennesket presterte å komme med at vi ikke hadde peiling på hund og trening og at vi bare hadde å holde kjeft. Både jeg og samboeren veit jo at i det tilfellet så var det nok ikke vi som var uten peiling. Men iallefall.

Men som en spurte i den andre diskusjonen her, hva legges egentlig i det "å ta hunden"?

Hva vil det egentlig si, og innebære, både for hund og fører?

Som jeg sa i den andre tråden, så betyr å "ta en hund" for meg at eier straffer/korrigerer hunden med fysisk makt. Rykk i båndet, napp i øret, klip i nakkeskinnet osv. Hva det egentlig vil si, og innebærer for både hund og fører? Vel, hvis korrigeringen ble utført riktig og VAR en korrigering - så vil den korrigeringen forandre atferden som man straffer. F.eks, man trener på fvf. Hunden bryter øvelsen, og du korrigerer. Hvis korrigeringen ikke gjorde noe utslag i øvelsen, altså at hunden ikke ble bedre i øvelsen og fortsatte å bryte - så var det ikke noe korrigering/straff. Hvis hunden derimot skjerper seg og oppfatter korrigeringen som en korrigering og den uønskede atferden slutter - så var det en straff/korrigering.

VRÆL så komplisert jeg skriver... Lurer på om det ble logisk i det hele tatt..

Og hvordan skal man konkurrere mot hundens medfødte innstinkter (eks: hindre en fuglehund i å fly etter fugl)? De naturlige driftene kan være sterke...

Uten å straffe denne uønskede atferden? Man kan bruke langline i alle mulige situasjoner og lære inn en absolutt stopp-kommando som man generaliserer så mye at det nesten ikke skulle vært lov, og trene i vanskeligere og vanskeligere situasjoner. Søke opp steder med fugl, passe på at man har kontroll over hunden og trene trene trene. Man kan bruke fugler som forsterkning av og til hvis man finner mulighetene. Jeg har brukt fugler som belønning for at terrierfrøkna mi la seg ned i noen pene dekker på tur. Hun la seg i dekk, ble roset og fikk gå litt mot fuglene som spratt litt og litt unna. Dette fikk vi holde på med i 5-10min. før fuglene ble lei og fly sin vei.

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Link to comment
Share on other sites

Ingen i miljøet jeg trener i som trener positivt og uten positiv straff snakker noen gang om å "ta hunden". De jeg hører snakker om det, er de som bruker helt andre metoder, og derfor legger også jeg fysisk korrigering i uttrykket "å ta" hunden...

Personlig bruker jeg ikke dette mest fordi jeg er elendig til å utføre det. Jeg nøler, og dermed blir timingen helt malplassert og jeg kan ende opp med å straffe noe helt annet enn det som var målet. Jeg ser helt klart at fysisk korrigering mange ganger er veldig effektivt, og gir kjappe resultater, men altså; man skal vite hva man holder på med...

Jeg bruker selv ikke dempende signaler for å kommunisere med hunden min, men jeg belønner han for å bruke språket sitt for å dempe seg selv eller andre hunder.

Det at hunder seg i mellom bruker postitiv straff har du jo forsåvidt rett i, men på en helt annen måte enn det vi evt. gjør. Hunder vrir ikke ører eller rykker i halsbådet til hverandre, og de påfører ikke hverandre smerte. Dessuten sier de fra der og da, og er ferdig med saken, noe sjelden vi tobente klarer. Vi er ikke kjappe nok til å treffe med korreksjonen og vi er heller ikke like kjappe nok til å gi oss (de fleste)

Jeg observerte faktisk en episode i dag. Vi møtte en hannhund som kom med tenna føre for å hilse på oss. Takk for en kjapp eier som fikk dratt han inn i båndet, ellers hadde den antakelig sitti over ryggen på min hund. Det som skjedde videre var at mannen la denne store hunden (rottman-sak) i bakken ved å ta tak i øret og vri. Hunden viste en hel haug av signaler om at den ønsket godt vær (der hadde de fleste hunder gitt seg for lenge siden sant?) men eieren fortsatte, og tok etter en for meg laaang stund, tak rundt snuten på hunden mens han lå nede og stirret hardt og sa strengt NEI!! (hva straffet han EGENTLIG ved det neiet? At hunden hadde "gitt seg" eller at den for lenge siden hadde forsøkt å ta en hund?)

Hva som skjedde videre, og hva som evt. ville ha skjedd om min hund fortsatt var der, vet jeg ikke. Vi tuslet avgårde mens denne "neiingen" pågikk og det tok ennå en stund før hunden slapp opp igjen...

Og dette er ikke en enestående episode liksom, lignende ting ser man stadig vekk...

Link to comment
Share on other sites

Men ser jeg noen på andre siden av gata som står og rister hunden etter ørene mens hunden piper og hyler etter hjelp, da blir det helt galt. Det har jeg sett, og selv ble jeg målløs: men samboeren min han fant ordene; og gjett om det mennesket fikk høre. Samboeren min tente på alle pluggene, han var flynings! :) Iallefall. Og gjett hva? Mennesket presterte å komme med at vi ikke hadde peiling på hund og trening og at vi bare hadde å holde kjeft. Både jeg og samboeren veit jo at i det tilfellet så var det nok ikke vi som var uten peiling. Men iallefall.

Vet ikke hvor fornøyd jeg heller hadde vært dersom jeg hadde kløpet hunden min i øret, og et fremmed menneske hadde kommet løpende bort og skulle fortelle meg en ting eller to om hundetrening. Hunder har veldig ulike terskler når det gjelder å hyle eller "rope om hjelp" som du kaller det. Har selv hatt en hund som hylte til ved uventet fysisk berøring. Så det irriterer meg litt å høre om slike hendelser kun sett fra den ene siden.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skrev at dette mennesket sto på andre siden av gata og løftet en hund på kanskje 15-17kg rett opp i lufta etter ØRENE. Og der sto han og ristet hunden, minst 1m over bakken... Og jeg gjentar: etter ØRENE! Jeg var glad samboeren min fikk ut en lyd siden jeg ikke gjorde det.

For bare noen dager siden kom det en kjempe lykkelig liten miniatyr løpende mot meg og min hund. Bjeffende, og med et hylende kvinnfolk etter seg... Hunden dreit jo såklart en lang **** i kjerringa som kom løpende bak, han ville jo bare hilse på tispa mi. Når han kom bort hilste han pent på hunden min og de sto og snusa litt på hverandre... Så kom dette kvinnfolket, og begynte jakten på hunden sin igjen. Hun løp i ring og i ring rundt og rundt der vi sto. Jeg prøvde å hjelpe henne å få tak i hunden, men han ville tydeligvis IKKE bli tatt igjen. Så plutselig spør dama: "er det ei tispe?" og jeg svarer ja, og med det samme jeg fikk sagt ja så KASTER hun seg etter hunden sin, tar tak i pelsen på RYGGEN og løfter hunden opp mens den hyler! Hun tar den i armene, unnskylder seg, og går! Jeg sto igjen sånn: :ph34r: :) Slike eiere hadde nok fått til et mye bedre hundehold hvis de hadde brukt positive metoder, for der kunne de kanskje fått NOE riktig gjort iallefall.. Dette var bare trist altså..

Link to comment
Share on other sites

Jeg skrev at dette mennesket sto på andre siden av gata og løftet en hund på kanskje 15-17kg rett opp i lufta etter ØRENE. Og der sto han og ristet hunden, minst 1m over bakken... Og jeg gjentar: etter ØRENE! Jeg var glad samboeren min fikk ut en lyd siden jeg ikke gjorde det.

Nei, det skrev du ikke i innlegget jeg svarte på:

Men ser jeg noen på andre siden av gata som står og rister hunden etter ørene mens hunden piper og hyler etter hjelp, da blir det helt galt.
Link to comment
Share on other sites

Jeg deler " å ta hunden " i to deler. Den ene er en normal del og den andre er å banke hunden.

Jeg vet fra før her inne at mange skiller mellom trening og hverdags dressur. At de altså ikke tar hunden i trening ( der forsterker man osv ) men på hjemme dressur ( ikke hoppe på bord, stjele mat etc ) så tar de i hunden uten å tvile. ( herunder å brøle nei )

Da blir man fort forvirret ...så husk å skille i hvilke settinger man snakker om.

Jeg stiller meg skeptisk til at man klarer å trene en hund uten å aldri - i alle situasjoner, trening & hjemme - uten å måtte korrigere hunden i form av nei, knurring og fysisk ta hunden.

Men det er sikkert mulig, hva vet jeg.

Tilbake til å "ta hunden"

Å banke hunden ( løfte i nakkeskinnet og riste, løfte i halsbåndet og henge, slenge på ryggen osv ) er noe jeg synes er totalt unødvendig !

At man derimot sier/brøler nei eller knurrer og tar hunden i nakken ( men ikke løfter ) ser jeg ikke på som dyeplaging.

Selv så tar jeg min hund i nakken på fjellet når hun ramper. Hjemme holder det med nei/knurr.

Men det er en myk lett dressert hund.

Jeg har alltid ment at på en normal hund ( unntak finnes jo ) så holder det å ta hunden i nakken og fortelle at man ikke er fornøyd når den løper etter. Jeg ser ikke poenget med å bære hunden tilbake - jeg mener at hunden likevel skjønner tegninga . Jeg har aldri bært min hund tilbake, men har tatt henne i nakken når hun kommer og brummet, deretter leid henne bestemt tilbake til sitt stedet og der sitter vi noen minutter. Vet at det er mange som er uenig, men så er jeg en "snillist" i fuglehund sammenheng ..... :)

Når det gjelder fugl så er mine tips:

1. Aldri ta med hunden i fjellet/fugl når dressuren ikke er 100% i orden. Det straffer seg. Vet at det er vanskelig å overholde, men du verden så mye ekstra jobb du får ( snakker av erfaring )

2. Bruk lanline / sett på line når hunden tar stand og sørg for kontrollerte situasjoner. Skyting av fugl får noen andre gjøre. Om man klarer å ha kontroll de første årene skaper man et godt grunnlag. Bedre å ikke skyte fugl de 2 første årene og heller ha de neste 10 årene med en god hund, enn å slite mange år med en rampe hund !

Link to comment
Share on other sites

QUOTE(Anniken&rotta @ 22:18 - 12.05.2007) *

Jeg skrev at dette mennesket sto på andre siden av gata og løftet en hund på kanskje 15-17kg rett opp i lufta etter ØRENE. Og der sto han og ristet hunden, minst 1m over bakken... Og jeg gjentar: etter ØRENE! Jeg var glad samboeren min fikk ut en lyd siden jeg ikke gjorde det.

QUOTE

Men ser jeg noen på andre siden av gata som står og rister hunden etter ørene mens hunden piper og hyler etter hjelp, da blir det helt galt.

Eneste forskjellen på de to quotene der er at jeg skrev at han løftet hunden 1m over bakken etter ørene. Jeg skrev som sagt at det sto en mann og ristet en hund etter ørene så den hylte. Så siden jeg la til 1m over bakken så ble det "greiere" .. Skulle samboeren min holdt kjeft så lenge hunden ikke var 1m over bakken? Var helt greit at mennesket sto og fillerista hunden sin i ørene hvis hunden hadde 3 føtter på bakken eller "bare" var 20cm i været liksom? Bare lurer.

Link to comment
Share on other sites

Jeg stiller meg skeptisk til at man klarer å trene en hund uten å aldri - i alle situasjoner, trening & hjemme - uten å måtte korrigere hunden i form av nei, knurring og fysisk ta hunden.

Men det er sikkert mulig, hva vet jeg.

Man kan jo bruke nei eller andre kommandoer for å få hunden til å unngå/forlate situasjoner vi ikke ønsker den i, selv om man trener med postitive metoder...

Min hund har lært inn Nei på samme måte som alle andre kommandoer, altså ved positiv forsterkning... Jeg skal ikke påstå at han alltid lystrer nei'et mitt (men det gjør vel de færreste som har lært det via positiv straff og...?), men som regel. Han vet at om han ikke lystrer, blir han allikevel tatt ut av situasjonen, så å lystre og oppnå et gode er jo tross alt bedre...

Var det i det hele tatt logisk??

Link to comment
Share on other sites

Man kan jo bruke nei eller andre kommandoer for å få hunden til å unngå/forlate situasjoner vi ikke ønsker den i, selv om man trener med postitive metoder...

Min hund har lært inn Nei på samme måte som alle andre kommandoer, altså ved positiv forsterkning... Jeg skal ikke påstå at han alltid lystrer nei'et mitt (men det gjør vel de færreste som har lært det via positiv straff og...?), men som regel. Han vet at om han ikke lystrer, blir han allikevel tatt ut av situasjonen, så å lystre og oppnå et gode er jo tross alt bedre...

Var det i det hele tatt logisk??

Ja det syns jeg det var! Helt enig med deg, og her i huset er det på samme måte. :)

Link to comment
Share on other sites

Guest Vicky
Min hund har lært inn Nei på samme måte som alle andre kommandoer, altså ved positiv forsterkning... Jeg skal ikke påstå at han alltid lystrer nei'et mitt (men det gjør vel de færreste som har lært det via positiv straff og...?), men som regel. Han vet at om han ikke lystrer, blir han allikevel tatt ut av situasjonen, så å lystre og oppnå et gode er jo tross alt bedre...

Har man korrigert den uønskede adferden rett(f.eks jage katten) vil det aldri gjenta seg igjen. Enkelt og greit. Men et positivt nei kan funke vel og bra det. Med begge veiene kan man få en absolutt kommando ved rett innlæring. Men det er ofte vanskeligere med positiv innlæring når det å jage katten er den største belønningen som eksisterer for Fido.

Link to comment
Share on other sites

det var fint og logisk molly:) Også bra innlegg monicaT:)

For meg handler korrigering om en kjapp forsterkning. Min egne Rex er en fløyelsmyk hund som i vanlige sammenhenger legger seg omtrent bare ved et strengt nei. På han har jeg vel bare et par ganger tatt i litt mer. F.eks når han har krysset dørstokken uten min kommando (han vet at han ikke skal, for et lite kremt er vanligvis nok til å få rumpa ned igjen..), for meg er dette en regel som ikke skal bøyes da forrige hunden min endte sitt liv ved å løpe uten en åpen dør. Men ellers er det litt fysiske tiltak på Rex da han er såpass myk.

Men med en del av de andre hundene jeg har vært borti har det vært på sin plass med en fysisk korreksjon. Her bruker jeg vel stort sett å ta dem litt i nakken. Et vennlig, men bestemt tak sammen med nei (det er jo den kommandoen som skal gjelde...). Filleristning av nakker og biting i ører blir for min del for mye, da dette faller unaturlig for en hund slik jeg har opplevd dem.

Jeg er for bruk av både de positive forsterkerne, spesielt i innlæring, men mener at når hunden vet hva som kreves av den er det lov å korrigere når den ikke hører etter. her økes styren etterhvert. Først kanksje overse den uønskede adferden, deretter nei og så evt kommer den kjappe, milde og bestemte fysiske kontakten. Jeg har også vansligheter for å se hvordan man kan få full kontroll på en jakthund kun ved bruk av positive metoder, men det kan bero på min manglende erfaring.

Link to comment
Share on other sites

Syns jeg fikk en mail hos Canis for ikke så lenge siden hvor de snakket om en jakthundbok som går ut på bruk av positive metoder. Kanskje vært interessant å tittet i?

Men du. Når du da skal lære en helt normal hund, en med nokså sterk psyke å ikke krysse dørstokken - hvordan straffer du/korrigerer du det egentlig? Sitter du rett ved siden av døra og venter til hunden finner det for godt å nærme seg dørstokken? Altså.. Hvis du skal korrigere at hunden gikk over dørstokken, må du ikke være himla rask for å "ta hunden" AKKURAT når den uønskede atferden gjøres, nemlig å krysse dørstokken?

Ser lett for meg som Astrid sier, at hvis man korrigerer riktig (og kraftig nok for den hunden det er snakk om) så skal aldri hunden bevege seg over dørstokken igjen uten å ha fått klarsignal fra deg først. Er det tilfelle, eller har du måttet ta hunden(e) for dette flere ganger? Er bare nysgjerrig.

Link to comment
Share on other sites

Guest Vicky
Syns jeg fikk en mail hos Canis for ikke så lenge siden hvor de snakket om en jakthundbok som går ut på bruk av positive metoder. Kanskje vært interessant å tittet i?

Det kunne nok vært veldig interessant å se på! :)

Men du. Når du da skal lære en helt normal hund, en med nokså sterk psyke å ikke krysse dørstokken - hvordan straffer du/korrigerer du det egentlig? Sitter du rett ved siden av døra og venter til hunden finner det for godt å nærme seg dørstokken? Altså.. Hvis du skal korrigere at hunden gikk over dørstokken, må du ikke være himla rask for å "ta hunden" AKKURAT når den uønskede atferden gjøres, nemlig å krysse dørstokken?

Ser lett for meg som Astrid sier, at hvis man korrigerer riktig (og kraftig nok for den hunden det er snakk om) så skal aldri hunden bevege seg over dørstokken igjen uten å ha fått klarsignal fra deg først. Er det tilfelle, eller har du måttet ta hunden(e) for dette flere ganger? Er bare nysgjerrig.

Det er en veldig god tanke du kommer med der. For at korrigering skal være effektivt må det gjøres akkurat i det hunden skal til å gjøre det, ikke når hunden er godt i gang eller etterpå, så jeg vil tro det kan være nokså vanskelig. Dere har kanskje hørt historien om hunden som skulle strømmes for sau, men strømmingen resulterte i at den ble redd for smørblomstene i grasset isteden. Så lite skal til for at det blir helt feil.

Link to comment
Share on other sites

M'm, hørt mange variasjoner av den historien

Mange roper jo og skriker om at det nesten er umulig å drive med 100% positive metoder, men faktisk høres det omså vanskeligere ut å skulle gjøre korrigering 100% riktig gang etter gang, og passe på at det aldri slår feil. For SLÅR det feil, så får det som oftest mye værre følger enn om man klikker feil en gang innimellom. Klikker man når hunden ser på smørblomster så er jo det "værste som skjer" at hunden kanskje får et bedre forhold til smørblomster. Hehe. :)

Link to comment
Share on other sites

Mine hunder har to forskjellige "nei". Loke har et "positivt" nei. Dvs, jeg har aldri straffet han men jeg har nok sagt det i en smule irritert og forbannet tone til tider. Loke blir klikkertrent så rent som jeg overhodet klarer, men da jeg er et følelses menneske er det ikke alltid like klikkersk det som kommer fra min kant. Jeg kaller det allikevel ikke å "ta han" å si nei til han. Sånn med mindre jeg brøler.Det er ikke noe redsel eller frykt for konsekvenser i reaksjonen hans, "nei" er lært inn helt positivt. Og den sitter sånn ca.

Lyra derimot har ikke et positivt "nei". Oppdretterene lærte inn nei i valpekassen og det var "nei" og et klyp i barten. Jeg har brukt "nei" for å lære henne å ikke bite seg fast i Loke hele tiden når jeg går med begge i bånd og jeg bruker nå "nei" for å få henne til å ikke vokte på folk. Hører hun ikke så "tar jeg" henne dvs jeg tar stort sett bare et raskt tak i henne uten å gjøre hverken det ene eller det andre. 2 ganger har jeg påført henne direkte ubehag som følge av at hun ikke hørte på "nei", begge gangene var det et raskt tak i barten og en kraftigere gjentagelse av komandoen. Dette vil jeg kalle å "ta henne"

Grunnen til to forskjellige taktikker er at jeg har to vidt forskjellige hunder. Jeg er ikke dyktig nok til å klikkertrene en skarp, voktende hund med mye tyngde, selv om jeg vet at andre muligens hadde klart det uten problemer.

Når det kommer til hunder som hyler bare eieren nærmer seg øret omtrent så må jeg le litt. Eierene sier da alltid at hunden er så pysete, det er den ikke, det er eierene som har driti seg ut. Har sett innlæringen av ørehyl veldig godt i praksis og dette er et mest vanlig fenomen hos de som mener at hunden skal komme med lyd for å underkaste seg (altså stort sett nordenstammere av de jeg har møtt/kjent). Det som skjer er at man holder tak i ørene til hunden hyler og når hunden hyler så slipper man... da har den "gitt seg" liksom :rolleyes:

De aller fleste hunder vil etterhvert - uavhengig av smerteterskel- hyle omtrent før eieren når ørene for å få eieren til å slutte fsf. Så kan man spørre seg da..om hunden i det hele tatt lærer noe annet fornuftig av denne treningen :)

Link to comment
Share on other sites

Hundene lærer seg noe veldig naturlig... noen gang sett hvor kjapt valpene hyler når de blir satt på plass av aeldre hunder? De voksne trenger så vidt å komme bort før valpnene hyler som en stukken gris:P

Men jeg vet ikke helt om det å klype til den hyler er rett...

Jeg tror ikke det finnes en eneste hundetreningsmetode, utenom kanksje de som påfører hunden store smerter, som er så effektiv at den ved en gangs bruk har fått på plass et poeng for hunden. Det være seg positiv eller negative teknikker.

Om hunden f.eks skal slutte å gå ut døra etter den ene gangen du korrigerte det, må man også forvente at hunden etter 3 ganger med klikker skal gjøre det samme. Det blir feil og blankøyd og tro.

Jeg har trent med flere metoder opp igjenom og min erfaring tilsier at presisjonen ikke er så himla viktig for at hunden skal vite hva den får korreksjon for. Her føler jeg større fallhøyde på ros enn ris.

Jeg har vel en to ganger tatt Rex i nakken og vennlig, men bestemt plassert han innenfor dørstokken igjen. Alle 4 bein var i bakken, ingen fysisk smerte, men et klart signal om at han hadde trosset mine grenser. Ellers holder stort sett et nei, et knurr, et kremt eller et blikk (alt ettersom) for å hindre han i å gå ut døra på eget initiativ. Stort sett sitter han pent med dådyrøynene sine og venter på signal:)

Link to comment
Share on other sites

Loke lærte seg å sitte og ta kontakt med meg før han får "fri" etter en eneste repitisjon. Belønningen var så ekstremt høy (få løpe å hilse på hunder) at det satt som et skudd siden. Når Loke vil noe nå så vil han alltid først og fremst prøve å sette seg og kikke på meg. Er belønningen eller straffen sterk nok så sitter det etter en repitisjon :) Nei, jeg har aldri sett mine valper hyle som en stukken gris bare en voksen hund kommer borti. Tispevalpen jeg har nå har tisset på seg ved et par anledninger når eldstehunden har korrigerte henne, men da har han til gjengjeld vært særdeles streng i forhold til vanlig. Dvs han har knurret og tatt en rask "pinning" på henne når hun har vært uvøren og hoppet på han når han sover etc. Ellers går det stort sett i ignorering og ignorering og ignorering og ignorering her i gården. Han har begynt å knøvle henne "for morro skyld" ute på tur, men det ser det ikke ut til at hun bryr seg det minste om så det er nok lek. Jenta her er ikke den enkleste hunden å ha med å gjøre, hverken for mennesker eller andre hunder, men hun har (fortsatt) en ekstrem respekt for eldstemannen til tross for hans myke oppdragelse. Et blikk fra han er stort sett nok til at hun kutter tvert hva enn det er hun driver med. Den respekten har han ikke fått ved å "ta henne" de få gangene han har gjort det, det er jeg overbevist om! Jeg ville faktisk ikke tilatt at han var noe strengere enn det han er.

Link to comment
Share on other sites

Men du. Når du da skal lære en helt normal hund, en med nokså sterk psyke å ikke krysse dørstokken - hvordan straffer du/korrigerer du det egentlig? Sitter du rett ved siden av døra og venter til hunden finner det for godt å nærme seg dørstokken? Altså.. Hvis du skal korrigere at hunden gikk over dørstokken, må du ikke være himla rask for å "ta hunden" AKKURAT når den uønskede atferden gjøres, nemlig å krysse dørstokken?

Jeg har lært hunden min nettopp dette, fordi hun ikke får lov til å være i stua. Hver gang hun gikk inn stua så bad jeg henne gå ut igjen og legge seg. Hun gikk mer og mer sjeldent over dørstokken, og etter et par uker gadd hun ikke prøve engang. Jeg trener i utgangspunktet med positiv straff, men jeg så ikke helt nødvendigheten med å sitte klar og vente på å få tatt henne med labben på dørstokken :)

Link to comment
Share on other sites

Eneste forskjellen på de to quotene der er at jeg skrev at han løftet hunden 1m over bakken etter ørene. Jeg skrev som sagt at det sto en mann og ristet en hund etter ørene så den hylte. Så siden jeg la til 1m over bakken så ble det "greiere" .. Skulle samboeren min holdt kjeft så lenge hunden ikke var 1m over bakken? Var helt greit at mennesket sto og fillerista hunden sin i ørene hvis hunden hadde 3 føtter på bakken eller "bare" var 20cm i været liksom? Bare lurer.

Ja, nå mener jeg at det er ganske stor forskjell å bare ta tak i og riste hunden etter ørene, og det og løfte den opp en meter og ta det derfra. Og det stod det ingenting om i det innlegget jeg svarte på, der stod det kun at den ble ristet etter ørene. Og ja, om folk tar hunden sin så er det eiers sak, det kommer kanskje litt an på situasjonen, men du vet ikke hva som var årsaken til at han ristet hunden. Og slik jeg forstod det, igjen ut i fra ditt første innlegg, så var ikke situasjonen alvorlig nok til å gripe inn på den måten.

Link to comment
Share on other sites

Og ja, om folk tar hunden sin så er det eiers sak, det kommer kanskje litt an på situasjonen, men du vet ikke hva som var årsaken til at han ristet hunden.

Jeg synes faktisk ikke det jeg. Jeg synes ikke det er eiers sak når de straffer hunden slik at enhver idiot som kan litt om hund ser at det har gått forbi læringsstadiet. Jeg blander meg svært sjelden inn når folk straffer hundene sine jeg også, men bruker de eviglang tid (som de fleste bruker) så kan jeg komme med en komentarer om at det holder sikkert nå. Som Vicky er inne på, hvis du rister, stirrer i øynene, kjefter etc når du skal straffe så bruker du faktisk for lang tid og har gått over til å drive mishandling istedet for trening. Korrigering skal skje raskt og presist og ikke over så lang tid som eier bruker for å få ut frustrasjonen sin (som det stort sett EGENTLIG handler om)

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes faktisk ikke det jeg. Jeg synes ikke det er eiers sak når de straffer hunden slik at enhver idiot som kan litt om hund ser at det har gått forbi læringsstadiet. Jeg blander meg svært sjelden inn når folk straffer hundene sine jeg også, men bruker de eviglang tid (som de fleste bruker) så kan jeg komme med en komentarer om at det holder sikkert nå. Som Vicky er inne på, hvis du rister, stirrer i øynene, kjefter etc når du skal straffe så bruker du faktisk for lang tid og har gått over til å drive mishandling istedet for trening. Korrigering skal skje raskt og presist og ikke over så lang tid som eier bruker for å få ut frustrasjonen sin (som det stort sett EGENTLIG handler om)

Ja, mishandling er en ting, men denne saken er kun sett fra en side. Det står ingen ting i det innlegget jeg stilte meg kristisk til, om hvor lang tid, og hvor vidt hunden lettet fra bakken eller ikke. Jeg tar mine hunder om de stiller spørsmålstegn til de kommandoene de kan (og nei, straffer ikke mer enn 3 sekunder), og jeg er ikke interessert i å få en vilt fremmed, utenforstående fyr brølende opp i trynet dersom hunden skulle finne på å gi lyd fra seg.

Poenget mitt er at jeg tolket det første innlegget som om dette ikke skulle vært en stor sak, spesielt ikke når en hund ikke en gang trenger å kjenne fysisk smerte for å hyle. Når situasjonen bare blir sett fra en side og den andre parten ikke har mulighet til å forsvare seg så føler jeg også for å gi et lite hint om at det var kanskje en grunn til at eieren gjorde som h*n gjorde.

Jeg er ikke for å ta hunder i ørene så de letter fra bakken, men så var det heller ikke det jeg svarte på i utgangspunktet, det var noe det blir opplyst om etterpå.

EDIT: jeg tar heller ikke hundene mine i sinne, frustrasjon eller lignenede, bare så det er helt klart.

Link to comment
Share on other sites

Guest Vicky
Jeg synes faktisk ikke det jeg. Jeg synes ikke det er eiers sak når de straffer hunden slik at enhver idiot som kan litt om hund ser at det har gått forbi læringsstadiet. Jeg blander meg svært sjelden inn når folk straffer hundene sine jeg også, men bruker de eviglang tid (som de fleste bruker) så kan jeg komme med en komentarer om at det holder sikkert nå. Som Vicky er inne på, hvis du rister, stirrer i øynene, kjefter etc når du skal straffe så bruker du faktisk for lang tid og har gått over til å drive mishandling istedet for trening. Korrigering skal skje raskt og presist og ikke over så lang tid som eier bruker for å få ut frustrasjonen sin (som det stort sett EGENTLIG handler om)

Godt å se noen skjønner hva jeg mener! :)

Grunnen til at jeg sier det her riste/stirre greiene er dyremisshandling er ikke fordi det innebærer positiv straff. Det er nemlig måten det gjøres på. Som jeg sa i et tidligere innlegg; i det Ola Nordmann skal sette igang med å stirre Fido i senk eller begynne å riste har som oftest Fido glemt hele greia og er mer opptatt av å komme seg vekk. Og jeg syns ikke vi trenger å påføre hunden mer ubehag enn det som faktisk er nødvendig. Man trenger ikke å ta hunden til den hyler. De fleste hunder forstår et napp i øret uten at de trenger å måtte hyle. For at korreksjon skal være effektfullt må det være riktig timet, og det blir det sjelden(eller aldri?) når eier skal styre med å stirre i øyne og riste.

Det er en grunn til at man ALDRI skal ta en hund som følge av egne følelser, som sinne, osv... Da blir ofte timingen elendig og det hele blir en impulshandling. Er man sinna kan man like greit la vær å korrigere, og vente til man er i et litt mer stabilt humør. Korrigering skal kun brukes til å fjerne uønsket adferd, ikke som et smuttrom til å ta bikkja fordi man selv er sint.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har lært hunden min nettopp dette, fordi hun ikke får lov til å være i stua. Hver gang hun gikk inn stua så bad jeg henne gå ut igjen og legge seg. Hun gikk mer og mer sjeldent over dørstokken, og etter et par uker gadd hun ikke prøve engang. Jeg trener i utgangspunktet med positiv straff, men jeg så ikke helt nødvendigheten med å sitte klar og vente på å få tatt henne med labben på dørstokken :)

Det hørtes mer logisk ut for meg. Jeg ber Emma gå å legge seg når hun maser, plager gjester o.l. Så får hun komme bort til oss igjen når hun oppfører seg skikkelig. :)

Jeg synes faktisk ikke det jeg. Jeg synes ikke det er eiers sak når de straffer hunden slik at enhver idiot som kan litt om hund ser at det har gått forbi læringsstadiet. Jeg blander meg svært sjelden inn når folk straffer hundene sine jeg også, men bruker de eviglang tid (som de fleste bruker) så kan jeg komme med en komentarer om at det holder sikkert nå. Som Vicky er inne på, hvis du rister, stirrer i øynene, kjefter etc når du skal straffe så bruker du faktisk for lang tid og har gått over til å drive mishandling istedet for trening. Korrigering skal skje raskt og presist og ikke over så lang tid som eier bruker for å få ut frustrasjonen sin (som det stort sett EGENTLIG handler om)

Amen!

Jeg tar mine hunder om de stiller spørsmålstegn til de kommandoene de kan (og nei, straffer ikke mer enn 3 sekunder), og jeg er ikke interessert i å få en vilt fremmed, utenforstående fyr brølende opp i trynet dersom hunden skulle finne på å gi lyd fra seg.

Jeg skjønner hva du mener, men det slipper jo du - for du sier jo at du ikke straffer hundene dine på en såppass grusom måte. Jeg hadde aldri beveget meg bort til et fremmed menneske og gitt dem en brøler for å nappe hunden litt i øret! Da har du misforstått veldig.. :closedeyes:

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei,  Jeg fikk en omplasseringshund hos meg forrige søndag. Hun er en tispe på 6 år på 35 kg. Hun er en blanding av presa og engelsk staff. Hun er glad og fornøyd med et godt temperament. Kontaktsøkende, kosete, rolig inne og hører på de fleste kommandoer (litt sta til tider). Hun går godt overens med alle, og reagerer kun på hunder.  Utfordringen min ligger i passering av andre hunder. Jeg fikk beskjed fra forrige eier at hun strever litt med andre tisper. Hun har også løpetid nå, noe som ikke gjør det lettere. Hun kan stirre, låse seg og plutselig bykse mot de. Det er ingen knurring, bjeffing, flekking med tenner eller noe annet. Hun har aldri bitt, men det blir litt voldsomt når en stor hund bykser mot en Mittelspitz, eller chihuahua. Den bjeffingen deres virker å være noe hun reagerer på. Hun hadde en lignende reaksjon mot en katt. Kan det være at det trigger noe jaktinstinkt i henne? Det er ganske flaut på tur. Nå har det skjedd to ganger denne uka. Vi passerte forøvrig en boxer bak et gjerde også som bjeffet heftig på henne. Da var hun helt rolig og ignorerte han.  Slik det er nå tenker jeg bare at jeg får holde henne nære meg, og kanskje få henne til å fokusere på meg med godbit. Hun har vist at hun kan holde konsentrasjonen over lenger tid. Kunne passeringskurs vært noe?  På forhånd takk for tips. 
    • Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk.  Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi. 
    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...