Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og Groenendael


Toller

Recommended Posts

Nå ble jeg i skikkelig schäfer humør :)

Jeg tviler litt på at jeg kommer til å ha noen av rasene, men liker dem veldig godt så gøy å høre :)

Hvordan er Schäferen og Groenendaelen som gjeterhunder? Noen erfaringer?

Og har Schäferen virkelig så mye agresjonsproblemer som ryktene sier?

Nå er jeg ikke veldig kjent med hvilke problemer som ofte oppstår med Groenendael, derfor så spør jeg. Hva er mest utbredt eller "vanlige" problemer hos denne rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min helt personlige og uvitenskapelige mening?

Det mest utbredte problemet til Groenendaelen er eierene... Ofte er dette problemet nært knyttet opp mot det andre problemet: utseendet. De er for vakre for sitt eget beste...

Ellers så er rasen velsignet frisk. De har rykte på seg for å være nervøse, men det tror jeg ikke stemmer lengre. Jeg har selv hatt et nervøst individ tidligere, men alle groenendaelene jeg kjenner nå er svært svært stabile og sosiale. Ryktet skal liksom ha det til at svartingene sliter mer mentalt enn de røde, men min ringe erfaring er stikk motsatt. Skuddredsel derimot er det litt av, noe som ikke er utypisk for gjeterhunder generellt, men selvfølgelig må taes hensyn til.

Groenendaelen som gjeterhund kan jeg ikke uttale meg om. Min sorte har gjeterinstinkter, han gjeter kattene liksom, men bra gjeterhund tror jeg ikke at han er. hadde planer å å prøve et kurs men det ble aldri noe av. Vet det er flere som fortsatt gjeter nede på kontinentet, men de gjeter ikke på samme måte som border collies og er derfor "ubrukelige" på norsk lettskremt sau *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke så himlende mange i Norge med erfaring med schäfer som gjeterhund. Jeg veit om to, men det finnes sikkert noen til. De gjeter på en helt annen måte en BC. I Tyskland har de egne gjeterhundprøver for schäfere (HGH). Google litt etter hunder fra kennel Kirschental, så finner du sikkert noen bilder av schäfere som gjeter.

Her er forøvrig mi gamle tøtto:

Santi04.JPG

Det gikk utmerket å bruke henne. Men jeg ville ikke anbefalt noen å kjøpe schäfer om man hadde planer om å gjete aktivt (jobb eller konkurranse). Etter norske forhold og norske sau, så er nok BC og kelpie det beste. Husk at selv om veldig mange land har sine gjeterhundraser, er det forskjeller mellom dyrene de blir brukt på. En sau er faktisk ikke bare en sau...

Vil ikke uttale meg for mye om aggresjonsproblemen i rasen, siden jeg kjenner for det meste bare den ene "leiren" av rasen nå. Der synes jeg det er mest trivelige hunder egentlig. Store delen av problemet er kanskje eierne? Litt for dårlig sosialisering på andre raser bl.a. Men jeg ble ikke imponert da jeg traff en bekjent på sykkel med en hannhund jeg veit er tatt i avl, der dama må hoppe av sykkelen, springe ut i skogen og tjore han fast i et tre slik at vi kunne passere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min helt personlige og uvitenskapelige mening?

Det mest utbredte problemet til Groenendaelen er eierene... Ofte er dette problemet nært knyttet opp mot det andre problemet: utseendet. De er for vakre for sitt eget beste...

Ellers så er rasen velsignet frisk. De har rykte på seg for å være nervøse, men det tror jeg ikke stemmer lengre. Jeg har selv hatt et nervøst individ tidligere, men alle groenendaelene jeg kjenner nå er svært svært stabile og sosiale. Ryktet skal liksom ha det til at svartingene sliter mer mentalt enn de røde, men min ringe erfaring er stikk motsatt. Skuddredsel derimot er det litt av, noe som ikke er utypisk for gjeterhunder generellt, men selvfølgelig må taes hensyn til.

Groenendaelen som gjeterhund kan jeg ikke uttale meg om. Min sorte har gjeterinstinkter, han gjeter kattene liksom, men bra gjeterhund tror jeg ikke at han er. hadde planer å å prøve et kurs men det ble aldri noe av. Vet det er flere som fortsatt gjeter nede på kontinentet, men de gjeter ikke på samme måte som border collies og er derfor "ubrukelige" på norsk lettskremt sau *ler*

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)?

Er det mange oppdrettere av Groenendael i norge?

Litt merkelig spm.. men dog.. Hvis du skulle samenlignet Groenendael med en annen rase, hvilken rase ville det vært (gemytt ol.)?

Det er vel ikke så himlende mange i Norge med erfaring med schäfer som gjeterhund. Jeg veit om to, men det finnes sikkert noen til. De gjeter på en helt annen måte en BC. I Tyskland har de egne gjeterhundprøver for schäfere (HGH). Google litt etter hunder fra kennel Kirschental, så finner du sikkert noen bilder av schäfere som gjeter.

Her er forøvrig mi gamle tøtto:

Santi04.JPG

Det gikk utmerket å bruke henne. Men jeg ville ikke anbefalt noen å kjøpe schäfer om man hadde planer om å gjete aktivt (jobb eller konkurranse). Etter norske forhold og norske sau, så er nok BC og kelpie det beste. Husk at selv om veldig mange land har sine gjeterhundraser, er det forskjeller mellom dyrene de blir brukt på. En sau er faktisk ikke bare en sau...

Vil ikke uttale meg for mye om aggresjonsproblemen i rasen, siden jeg kjenner for det meste bare den ene "leiren" av rasen nå. Der synes jeg det er mest trivelige hunder egentlig. Store delen av problemet er kanskje eierne? Litt for dårlig sosialisering på andre raser bl.a. Men jeg ble ikke imponert da jeg traff en bekjent på sykkel med en hannhund jeg veit er tatt i avl, der dama må hoppe av sykkelen, springe ut i skogen og tjore han fast i et tre slik at vi kunne passere...

Stilig bilde! :)

Men er det dyr den egner seg bedre til å gjete enn sau?

Jeg har desverre møtt mye dårlige schäfere, så det gjelder vel å støte på de flinke oppdretterne. Vi hadde en schäfer da jeg var liten, meget flott hund, men den måtte avlives pga en magesykdom. Hvilke sykdommer er det ofte å finne (vet det er/var mye sykdoms problemer med schäferen før :) )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)?

Rød as in terv...

Edit: Forøvrig tror jeg eierproblemene hos gronnisen er oppskrytt. Det ER ikke så vanskelig å ha en belger. De aller fleste belgerne i Norge er familiehunder, og klarer seg helt fint på det. Så lenge man holder seg unna de verste bruksretta linjene tror jeg ikke det skal fryktelig mye til for å takle en belger. Når jeg klarer klarer alle..

Ellers har jeg også møtt flere nervøse, stressa og/eller agressive gronniser, men jeg lever fortsatt i troen om at dersom man kveler sånt ved roten så får man en relativt grei hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)

Tervueren :)

Belgisk Fårehund er delt i fire,

sort langhår (groenendael)

rød langhår (tervueren)

rød korthår (malinois)

rød krølle (laeken)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tervueren :)

Belgisk Fårehund er delt i fire,

sort langhår (groenendael)

rød langhår (tervueren)

rød korthår (malinois)

rød krølle (laeken)

I know.. :):P men trodde de var mye mer adskildt enn det de kanskje er? Sånn at den ene rasen (f.eks tervuren) hadde sine farger osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know.. :) :) men trodde de var mye mer adskildt enn det de kanskje er? Sånn at den ene rasen (f.eks tervuren) hadde sine farger osv.

Den har jo sine farger, det er det som skiller variantene fra hverandre ;p Men det kan bli født terv i groenkull osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har jo sine farger, det er det som skiller variantene fra hverandre ;p Men det kan bli født terv i groenkull osv osv.

Hmm.. Så det er bare fargene? Aaaaaa! Trodde det var fire forskjellige raser jeg :) Ja ja, man lærer så lenge man lever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilig bilde! :)

Men er det dyr den egner seg bedre til å gjete enn sau?

Jeg har desverre møtt mye dårlige schäfere, så det gjelder vel å støte på de flinke oppdretterne. Vi hadde en schäfer da jeg var liten, meget flott hund, men den måtte avlives pga en magesykdom. Hvilke sykdommer er det ofte å finne (vet det er/var mye sykdoms problemer med schäferen før :) )?

Det er mye dritt i schäferen. Mye helseplager, og mye dårlig mentalitet. Så det er å velge oppdretter og linjer med omhu. Noen oppdrettere er mer seriøs enn andre på dette med helse og mentalitet, men det gjelder jo alle raser. Man finner HD/AA, immunsvikt, allergier (de jeg kommer på i farta, sikkert noen til...).

Er selv på min tredje schäfer nå, der de to første ikke ble eldre enn 2 og 4 år pga sykdom (den som ble 2 fikk hjernesvulst, så det var ikke noe arvelig i det minste...). Den andre hadde HD-D med forkalkninger og epilepsi.

En del schäfere er veldig "böse". Det er mye lyd, mye signaler mm i møte med andre hunder, men jeg tolker det som usikkerhet og ikke aggresjon. Samt dårlig sosialisering...

Schäferen er gjeterhund på sau. Aner ikke hvordan de er på ku eller andre dyr. Jeg forsøkte bare sau med min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rød as in terv...

Edit: Forøvrig tror jeg eierproblemene hos gronnisen er oppskrytt. Det ER ikke så vanskelig å ha en belger. De aller fleste belgerne i Norge er familiehunder, og klarer seg helt fint på det. Så lenge man holder seg unna de verste bruksretta linjene tror jeg ikke det skal fryktelig mye til for å takle en belger. Når jeg klarer klarer alle..

Jeg skjønner at det er veldig populært å markedsføre belgere som gode familiehunder for tiden, men motsier du ikke deg selv her? :

Ellers har jeg også møtt flere nervøse, stressa og/eller agressive gronniser, men jeg lever fortsatt i troen om at dersom man kveler sånt ved roten så får man en relativt grei hund.

Ikke at jeg er helt enig der heller forsåvidt, er et hundematriale skikkelig dårlig så er det dårlig. Når noen av de flinkeste og mest erfarne belgermenneskene jeg vet om går på en smell med terven sin til tross for at ting ble "tatt ved roten" når hunden var ung (og alt så ut til å gå over all forventing), så sier det meg noe om at arv er en sterk faktor det er vanskelig å komme unna. Synd du har møtt flere stressede, aggresive og nervøse svartinger, jeg har heldigvis ikke møtt en eneste en siden fine Tellus vandret heden :D Alle fortalte meg at de fleste belgere "var sånn" på den tiden og jeg trodde på det helt til jeg ble aktiv i belgerklubben og oppdaget at ikke en eneste svarting var "skrudd". Hundegagresivitet synes jeg det er mer enn jeg liker av, men ikke blandt de hundene vi trener med. Den har vi møtt mest rundt utstillingsringen, om det er miljøet som stresser opp hundene så det smeller aner jeg ikke.

Forøvrig tror jeg ikke jeg vet om en mer egnet belgereier enn deg, du trener og styrer 3 dobbelt så mye som meg og jeg har en gronnis etter "bruks"linjer + en belger til *ler*

Ellers er jeg enig i at de aller fleste belgere ikke trenger mer enn det en vanlig aktiv familie kan gi de av aktiviteter, men det er ikke særlig rom for feil hos belgerene. De er ikke runde slik som schæfere og du må hele tiden ligge i forkant av hunden og ha litt styring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få skyte inn til det Tuppetroll sier at jeg vet om 4 (!) småbarnsfamilier med belger som familiehund. Disse hundene går tur, that's it. De fungerer utmerket til det. Nå har jeg null erfaring med belger selv, men pga. det jeg har observert har jeg til tider hatt problemer med å se at det kan være såå stor forskjell på belgerne til "hundemennesker" og på belgerne til småbarnsfamilier. Det jeg mener er altså at jeg har sett det tuppetroll skriver i flere tilfeller, altså at belgere kan fungere veldig bra som familiehunder selv om de ikke brukes aktivt i hundesport.

Dere vet jo at jeg ikke kan noe om belger så dette blir vel mer som et spørsmål. Er det virkelig så vanskelig å holde belgere (og de fleste andre raser) som hundefolk ofte fremstiller det som? Jeg merker på meg selv at jeg har en tendens til å overdrive for folk hvor vanskelig det er å ha en portis også. Jeg forstår forøvrig at det er store forskjeller på utstillings- og brukslinjer når det gjelder belgere.

En liten digresjon fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes belgere som fungerer utmerket som kun familiehunder, men jeg vil likevel ikke si at rasen egner seg som kun familiehunder. Belgere som kjeder seg kan bli destruktive pøbler. Jeg har sett og hørt om litt for mange kun familiebelgere, der eierne har problemer med hundene sine. Det vanligste problemet hos kun familiebelgere er stress.

Jeg er derfor enig med Loke, det er ofte eierne som er problemet. De skaffer seg en pen hund, uten å ta høyde for det som finnes bak det vakre ytre.

Det finnes forskjeller mellom de 4 variantene. Dette skyldes at avlsmålene har vært litt forskjellig. Mallen har vært avlet mest i mot bruks, mens de langhårete variantene i større grad har vært avlet mot eksteriør. men for å gjøre forvirringen komplett: det finnes utstillingsmaller og langhårsbelgere etter brukslinjer. Det finnes også mange groendaler og terver etter utstillingslinjer som er dugelige brukshunder.

Når det gjelder gjeteregenskapene til belgerne så finnes de fortsatt selv om det ikke har vært avlet bevisst for å ta vare på disse egenskapene, ihvertfall ikke i Norge. Terven min gjeter. Hun gjeter andre hunder og interessen for sau har våknet. Vi har flyttet til en gård med sau. I går gjetet hun 5 lam. Jeg tør ikke slippe henne, men hun la seg ned og stirret på lammene som var cirka 4-5 meter foran henne. Hun lå å skalv av opphissselse. Så reiste hun seg, senket hode, slik som jeg har sett BC- er gjøre, krøp noen steg fremover i denne possisjonen og la seg ned på nytt. Jeg har lyst til å prøve henne på sau, sau som er vant til hunder. Vi får se. Jeg har muligheten til å få prøvd henne på hundevant sau, men jeg blir ikke helt enig med meg selv om jeg vil/bør. Belgere finner fort ut av ting.........

Belgere er kroppsgjetere, de stirrer ikke sauen i senk slik som BC.

Hundeaggresjon hos belgere har jeg knapt vær borti. Det er lite utbredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg er derfor enig med Loke, det er ofte eierne som er problemet. De skaffer seg en pen hund, uten å ta høyde for det som finnes bak det vakre ytre.

Ja, skyld på eierne liksom.......

Min påstand er at feilen da i så fall ligger hos oppdrettere som ikke informerer om at dette er en rase som faktisk ikke helt passer som pynt på sofakanten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skyld på eierne liksom.......

Min påstand er at feilen da i så fall ligger hos oppdrettere som ikke informerer om at dette er en rase som faktisk ikke helt passer som pynt på sofakanten.

Joda, der har du absolutt et poeng, men jeg vil fortsatt påstå at kjøper også har et ansvar.

Er det ikke vanlig å undersøke hva rasen krever før man kjøper? Du skal ikke lete lenge etter informasjon om belgere før det opplyses om at det er en brukshund, at den er krevende osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...